Kapittel 5 Temaer og aktiviteter i planprosessen Arbeidet som skal gjennomføres i perioden 2010 2015 kan grovt deles inn i fem prosesser: 1. Gjennomføring og rullering av forvaltningsplan og tiltaksprogram for vannområde Ranfjorden. 2. Kunnskapsinnhenting og analyser i resterende vannområder. 3. Vesentlige vannforvaltningsspørsmål 4. Tiltaksanalyse i de resterende vannområdene. 5. Forvaltningsplan med sektorovergripende tiltaksprogram for vannregionen Nordland. Det skal i tillegg gjennomføres overvåking av vannforekomstene (kap 5.6). Kapittel 6 redegjør for framdriftsplanen for arbeidet. 5.1 Gjennomføring og rullering av forvaltningsplan og tiltaksprogram for vannområde Ranfjorden I perioden 2010 2012 skal det gjennomføres en sektorvis oppfølging og gjennomføring av tiltak i vannområde Ranfjorden. Dette skal skje på bakgrunn av forvaltningsplanen og tiltaksprogrammet. I tillegg skal det foretas en fortløpende tiltaksovervåking av vannforekomstene i vannområdet hvor det er innrettet tiltak. Samtidig skal den gjennomførte karakteriseringen og klassifiseringen i fra første planperiode (2007-2009) oppdateres (se kapittel 5.2 for mer informasjon om karakterisering og klassifisering). I perioden 2013 2015 skal forvaltningsplanen for vannområde Ranfjorden rulleres, slik at fylkestinget i 2015 vil vedta en samlet forvaltningsplan for hele vannregion Nordland. Grunnlaget for rulleringen vil være resultatene fra tiltaksovervåkningen og den oppdaterte karakteriseringen. Det vil i denne prosessen også utarbeides et nytt tiltaksprogram for vannområde Ranfjorden. Forvaltningsplanen og tiltaksprogrammet for vannområde Ranfjorden finner man på vannportalens regionale side for Nordland www.vannportalen.no/nordland. 5.2 Kunnskapsinnhenting og analyser i de resterende vannområder 5.2.1 Karakterisering Fram til våren 2012 skal det gjennomføres en karakterisering av alle vannforekomstene i de resterende ni vannområdene i Nordland. Hovedmålet med karakteriseringen er å identifisere de vannforekomstene som er i risiko for å ikke oppfylle målet om god miljøtilstand. Alle vannforekomstene skal beskrives geografisk og det skal foretas en karakterisering av de samme vannforekomstene. Med karakteriseringen dannes et faglig grunnlag for det videre arbeidet med å følge opp vannforskriften. Kort oppsummert innebærer karakteriseringen følgende oppgaver:! Avgrensning i håndterbare vannforekomster (elv, innsjø, kyst- og grunnvann).! Inndeling av vannforekomster med ensartet naturtilstand (overflatevann).! Identifisering av belastninger (eksisterende og forventede).! Forenklet vurdering av miljøvirkninger. Ifølge vannforskriftens 15 skal disse analysene og vurderingene revurderes og om nødvendig oppdateres senest innen to år før ny forvaltningsplan og nytt tiltaksprogram skal tre i kraft. Dette vil si innen 2013 for vannområde Ranfjorden. 24
5.2.2 Klassifisering av vannforekomstene I tillegg til å karakterisere vannforekomstene skal man gjennomføre en klassifisering. I klassifiseringen plasserer man vannforekomsten i svært god, god, moderat, dårlig eller svært dårlig tilstand basert på kunnskap om forholdet i vannforekomsten. Klassifiseringen skal hjelpe oss til å si noe om hvor langt unna man er målet om god miljøtilstand (se tabell 2). Tabell 2. Klassifiseringstabell Klasse Status miljømål Meget god God Moderat Dårlig Miljømål tilfredsstilt Tiltak nødvendig for å nå miljømål Meget dårlig Tilstandsklassene er intervall fra en grenseverdi til en annen. God tilstand er markert med grønt. God tilstand er altså en tilstandsklasse som er et intervall mellom to grenseverdier. Naturtilstanden er et intervall i klassen svært god. Miljøtilstanden måles i forhold til naturtilstanden, som avvik fra naturtilstanden. Klassifiseringssystemet gir konkrete klassegrenser for en rekke kjemiske, fysiske og biologiske parametre av betydning for miljøforhold i innsjøer, elver, kystvann og grunnvann. Sammen med overvåkingsdata og ekspertvurderinger danner dette det kunnskapsbaserte grunnlag for å avklare den samlede økologiske og kjemiske tilstanden for en vannforekomst i en av de fem klassene fra meget god til meget dårlig. Når det gjelder klassifisering av flere kvalitetselement, så gjelder det verste styrer prinsippet. Dette betyr at det kvalitetselementet som har dårligst tilstand styrer klassen for hele vannforekomsten. 5.3 Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Innen 01.07.2012 skal det utarbeides et utkast til dokumentet Vesentlige vannforvaltningsspørsmål. Dette dokumentet skal si noe om:! Hva er de viktigste utfordringene i vannregionen, og i hvert vannområde?! Hva er de største påvirkningene på vannmiljøet i regionen, og i hvert vannområde?! Hvilke vannforekomster er i risiko for å ikke oppnå eller opprettholde god/svært god miljøtilstand innen 2021?! Hvilke tema og områder bør vi prioritere å jobbe med fram til 2021? Vannregionmyndigheten skal i samarbeid med vannregionutvalget og med innspill fra regional referansegruppe utarbeide dokumentet (se kap. 6 for informasjon om gruppene). Dokumentet skal brukes for å skape bred medvirkning og forankring av prioriteringen av utfordringer, i god tid før utkastet til endelig forvaltningsplan skal sendes på høring i 2014. 5.4 Lokale tiltaksanalyser I vannforekomster som har moderat eller dårligere miljøtilstand, må man innrette tiltak for å heve tilstanden. I perioden 2012 2013 skal det utarbeides lokale tiltaksanalyser i alle vannområdene i Nordland. I en tiltaksanalyse tar man utgangspunkt i de resultatene man har fra karakteriseringen av vannforekomstene. 25
De lokale tiltaksanalysene utformes av vannområdeutvalget (se kap. 6.7 for mer informasjon). Det skal også legges til rette for at ulike interesseorganisasjoner og brukergrupper skal kunne medvirke til prosessen. De lokale tiltaksanalysene anses som viktig for å sikre et godt eierskap i kommunene, og sørge for at sektormyndighetene tidlig kommer med sin kunnskap og deltar i de lokale prosessene. Målet med de lokale tiltaksanalysene er å finne fram til den kombinasjonen av tiltak ( tiltakspakken ) som mest kostnadseffektivt gjør det mulig å nå og opprettholde miljømålene for alle vannforekomstene i vannområdet. Tiltakene skal så langt det er mulig prioriteres ut fra kostnadseffektivitet, det vil si at de tiltakene som gir mest miljøforbedring per krone skal prioriteres først. Ved at alle tiltak innenfor hele nedbørfeltet til vannforekomstene vurderes samtidig og etter samme kriterier, ligger det til rette for å velge de mest effektive tiltakene slik at målene kan nås til en lavest mulig kostnad for samfunnet. Sektormyndigheter og andre som har virkemidler for å utløse miljøtiltak skal delta i alle trinn i prosessen, også på det lokale nivå. Den enkelte sektor har ansvar for å foreslå og utrede tiltak innenfor sitt ansvarsområde. De lokale tiltaksanalysene vil kort oppsummert gi en vurdering av: Miljøutfordringene i området Behov og ønsker for bruk og beskyttelse av spesifikke vannforekomster i vannområdet Hvilke tiltak som er gjennomført, igangsatt eller planlagt Oversikt over eksisterende rettigheter og tillatelser Hvilke tiltak innenfor de enkelte sektorene som er nødvendig for å oppnå miljømålene Hvilke kostnader som er knyttet til de enkelte tiltak Beskrivelse av om den samfunnsøkonomiske nytten av de foreslåtte tiltakene står i forhold til kostnadene 5.5 Forvaltningsplan og tiltaksprogram 5.5.1 Regional forvaltningsplan I løpet av våren 2013 skal arbeidet med å sammenfatte en forvaltningsplan for vannregionen Nordland for perioden 2016-2021 starte. Forvaltningsplanen skal være en sammenstilling og analyse av kunnskapen om vannforekomstene i de enkelte vannområdene. Den skal også si noe om hva som må gjøres for å nå forskriftens mål om god vannkvalitet. Prosessen med å utarbeide forvaltningsplanen, og likeså planen i seg selv, er det viktigste informasjons- og kommunikasjonsverktøyet mellom myndighetene og alle som berøres. Forvaltningsplanen skal rulleres hvert sjette år, og skal fungere som en virksomhetsredegjørelse og et vedtaksgrunnlag for myndighetene. Planen skal også fungere som informasjons- og planleggingskilde i tillegg til rapporteringsverktøy for vannstatusen i vannområdet og vannregionen. I planen skal man kunne danne seg et bilde av hvordan vanntilstanden er i vannregionen. Forvaltningsplanen skal gjenspeile helheten i tilstand, bruk, belastninger, miljømål og kvalitetskrav, samt tiltak og overvåking av vannet. 5.5.2 Regionalt tiltaksprogram Innen våren 2014 skal vannregionmyndigheten i samarbeid med vannregionutvalget ha utarbeidet et tiltaksprogram for hele vannregionen Nordland. Tiltaksprogrammet skal være sektorovergripende og skal inneholde en oppsummering av de lokale tiltaksanalysene utarbeidet i hvert vannområde. I tiltaksprogrammet skal det gjøres temamessige og 26
geografiske prioriteringer innenfor regionen, samt vurderinger av unntak fra miljømålene dersom kostnadene ved gjennomføring av tiltak er uforholdsmessig store sammenlignet med miljøeffekten og samfunnsnytten av dem. Tiltaksprogrammet vil kort oppsummert gi en oversikt over:! Alle eksisterende tiltak sektorene har iverksatt for å beskytte, forbedre eller restaurere vannmiljøet, basert på den respektive sektormyndighetens ansvarsområder, hjemler og virkemidler.! Nye tiltak som foreslås for å nå miljømålene som følger av dette arbeidet. 5.6 Overvåking På grunnlag av karakteriseringen og vurderingen av miljøvirkninger i de enkelte vannforekomstene skal det utarbeides basisovervåkingsprogram og et tiltaksorientert overvåkingsprogram. Det kan i enkelte tilfeller også være behov for å gjennomføre en problemkartlegging. Med bakgrunn i dette skal det lages et regionalt program som gir en helhetlig overvåking av tilstanden i vannforekomstene. Dette skal foreligge innen utgangen av 2012. Basisovervåkingen skal utføres med sikte på å:! Gi kunnskap om endringer i referanseverdier som følge av naturlige utvikling (implisitt klimaendringer) og omfattende menneskelig påvirkninger.! Etableres i alle risikoklasser, men med hovedvekt på de tre beste tilstandsklassene.! Det kan også være ønskelig å gjennomføre overvåkning i vannforekomster hvor det er risiko for ikke å oppnå miljømålene.! For grunnvann skal stasjoner for basisovervåking plasseres både i vannforekomster med ingen risiko og i mulig risikoklassen for å bidra til klassifiseringen. Tiltaksovervåkingen skal utføres med sikte på å:! Fastslå tilstanden til vannforekomster som anses å stå i fare for ikke å nå miljømålene.! Fastslå tilstanden til vannforekomster der det slippes ut prioriterte stoffer (miljøgifter og tungmetaller).! Vurdere eventuelle endringer i tilstanden til vannforekomstene som følge av gjennomførte tiltak. Problemkartlegging skal utføres:! I vannforekomster der man ikke har tilstrekkelig kunnskap om miljøtilstanden.! Dersom årsaken (påvirkningskilder) til eventuelle overskridelser er ukjent.! Dersom basisovervåkingen tyder på at miljømålene som er fastsatt for en vannforekomst ikke vil bli oppfylt.! For å fastslå omfanget og konsekvensene av forurensningsuhell. 5.7 Andre utredningstema 5.7.1 Beskytta områder Det skal innen utgangen av 2012 opprettes et register (med beskrivelse og kart) over beskytta områder i Nordland. Registret skal omfatte områder som er:! Utpekt eller tiltenkt for uttak av drikkevann.! Utpekt for vern av økonomisk betydelige akvatiske arter.! Utpekt til rekreasjonsformål.! Følsomme/sårbare for næringsstoffer og forurensing. 27
! Utpekt for beskyttelse av habitater (leveområder) eller arter, for eksempel nasjonale laksevassdrag, verna vassdrag, våtmarksområder og sjøfuglreservater. 5.7.2 Effekten av klimaendringer De sannsynlige endringene i klima vil kunne ha direkte følge for:! Hydrologiske forhold.! Hyppighet og intensitet (omfang) av ekstremsituasjoner.! Vanntemperatur.! Endringer i akvatiske økosystem.! Spredning av fremmede arter, ubalanse i økosystem.! Heving av havnivået. I forhold til slike endringer er det viktig at det blir gjort en vurdering av hvilke konsekvenser dette vil få for planarbeidet fremover, for eksempel i forhold til risikovurderinger og ved utforming av og prioritering av miljøtiltak. Konsekvensene av klimaendringene må med andre ord analysers og tas inn i denne planperioden og framtidige planperioder. 5.7.3 Økonomiske analyser av vannbruk Innen 1. juli 2012 skal det være gjennomført en økonomisk analyse for vannbruk og vanntjenester, og det skal foretas vurderinger av den mest kostnadseffektive kombinasjonen av tiltak med hensyn til vannbruk. Hvilke tiltak som inngår i det endelige tiltaksprogrammet velges på grunnlag av overslag over potensielle kostnader ved slike tiltak. Den økonomiske analysen skal inneholde tilstrekkelig detaljerte opplysninger til at det kan foretas:! Relevante beregninger som er nødvendige for å ta hensyn til prinsippet om kostnadsdekking for vanntjenester.! Vurdering av den mest kostnadseffektive kombinasjonen av tiltak med hensyn til vannbruk. Norge har kommet svært kort på dette feltet, og det finnes ikke nok kunnskap og bakgrunnsmateriale til å kunne utarbeide en økonomisk analyse slik EUs vannrammedirektiv beskriver. De viktigste formene for vannbruk i Norge er: o Vannkraft o Industri o Husholdninger o Landbruk o Akvakultur og fiske Disse påfører også betydelige belastninger på vannmiljøet. 5.8 Konsekvensutredninger (KU) Om en forvaltningsplan utløser krav om KU må avklares fra plan til plan. Krav om utarbeidelse av konsekvensutredning etter forskrift for konsekvensutredninger (KUforskriften) gjelder kun for regionale planer som legger føringer for arealbruk. Normalt må både utbyggingsformål og en konkret anvisning av det geografiske området for utbyggingsformålet være angitt for at planen skal omfattes av forskriften, fortrinnsvis gjennom et plankart. Planmyndigheten (VRM) har vurdert at planen ikke utløser krav til KU. 28
Likevel vil planen inneholde en så detaljert planbeskrivelse at den vil gi involverte beslutningstakere en god, overordnet oppsummering av både formål, miljøtilstand, overvåkning og tiltaksprogram, samt en beskrivelse av hvilken betydning planen vil ha. 29
Fotograf: Are Halse 30