ÅSNES KOMMUNE - KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL OG HANDLINGSDEL UTTALELSER TIL HØRINGSUTKAST

Like dokumenter
Høringsuttalelse planstrategi Sør-Odal kommune

Drangedal kommune. Fastsettelse av planprogram for Drangedal kommunes samfunnsplan

FOLLDAL KOMMUNE - KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL , UTTALELSE TIL HØRINGSUTKAST

Høring og offentlig ettersyn, Kommuneplanens samfunnsdel

Tolga kommune - offentlig ettersyn og høring - kommuneplanens samfunnsdel

Saksframlegg. Evje og Hornnes kommune

Høringsuttalelse Os kommune kommuneplanens samfunnsdel

Høringsuttalelse - planstrategi Kongsvinger kommune

Saksbehandler: Anne Hjelmstadstuen Jorde Arkiv: 141 Arkivsaksnr.: 13/951

Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden

Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot

Høringsuttalelser planprogram kommunedelplan klima og energi

Høringssvar - Kommunal planstrategi Grue kommune

FORSLAG TIL KOMMUNAL PLANSTRATEGI FOR VENNESLA UTLEGGING TIL HØRING

MØTEINNKALLING. Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: 15.30

KOM M U N EPLA N EN S SA M FU N N SDEL

Oppsummering og vurdering av innspill - planprogram kommunedelplan klima og energi

MØTEINNKALLING. Møtested: Politikerrommet, Heggin I Møtedato: Tid: 18.30

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

Arkivsaksnr.: 08/ Arkivnr.: 142. Saksbehandler: Tjenesteleder Arealforvaltning Gunn Elin Rudi Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold

Temaplan for boligutvikling og boligsosial virksomhet mot Vi vil bli bedre!

Det kommunale plansystemet og rammene i plan- og bygningsloven Bergen 21 november 2017

Kommuneplanens arealdel

Saksframlegg KOMMUNEDELPLAN LANDBRUK FOR LILLEHAMMER-REGIONEN

Hva er god planlegging?

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog

Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato Kommuneplanutvalget Formannskapet Kommunestyret

Regional og kommunal planstrategi

Plan- og bygningsloven som samordningslov

Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

Utvalg Utvalgssak Møtedato Plan og utviklingsstyre 16/ Eide kommunestyre 16/

Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune. Planstrategi

KOMMUNEPLANENS AREALDEL

Temaplan klima. Tjenestekomiteen 18. april 2017

Slik gjør vi det i Sør-Odal

Høringsuttalelse - Planprogram for Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland

Det gode liv på dei grøne øyane

Kommuneplanen som styringsinstrument og prosessen for ny plan

Planstrategi og Kommuneplanens samfunnsdel

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR

PLANSTRATEGI MARNARDAL KOMMUNE

R U N D T R E V I S J O N AV I G J Ø V I K K O M M U N E

KOMMUNEDELPLAN TINGVATN - SNARTEMO PLANPROGRAM

Ark.: 140 Lnr.: 3358/12 Arkivsaksnr.: 11/309-12


RENDALEN KOMMUNE - KOMMUNEPLANENS AREALDEL OFFENTLIG ETTERSYN

FORSLAG MÅL OG STRATEGIER KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

Planprogram for rullering av kommunedelplan landbruk for Lillehammer-regionen

ÅSNES KOMMUNE. Sakspapir. Saksnr. Utvalg Møtedato 031/17 Formannskap /17 Kommunestyre Arkiv: K1-100

ELVERUM KOMMUNE - KOMMUNEPLANENS AREALDEL REVIDERT FORSLAG TIL 2. GANGS OFFENTLIG ETTERSYN

Styrket kommunal kulturminnekompetanse - tilskudd og videreføring

KOMMUNEDELPLAN KOMMUNEORGANISASJON REVISJON

REGIONAL STRATEGI FOR SKOG- OG TRESEKTOREN I HEDMARK OG OPPLAND Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til

Kommuneplan for Færder kommune

INNSTILLING TIL HØRINGSUTTALELSE FRA RÅD FOR MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE - KOMMUNEDELPLAN OMSORG

Planstrategi for Hurdal kommune ; 2.gangs behandling

OPPLEGG FOR UTREDNING AV NYE NÆRINGSAREALER I OMRÅDET OLRUD, NYDAL OG TREHØRNINGEN

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 891/16 Arkivsaksnr.: 16/194-1

Rullerende kommuneplanlegging og kommunal planstrategi

Det kommunale plansystemet i praksis. Samplan Bergen

Arkivsaksnr.: 16/296 Lnr.: 11000/16 Ark.: 144. Forslag til Kommunedelplan KIME , blir lagt ut på høring med disse endringene:

PLANPROGRAM DETALJREGULERINGSPLAN FOR GRANEISTØLEN OG BAKKOTJEDNET I ETNEDAL KOMMUNE

Kommuneplanens samfunnsdel

Kommunedelplan Samfunnsutvikling Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven. Saksbehandler: rådgiver politikk og samfunn Anne Grønvold

KREATIV OG RAUS KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv

Planstrategi for Kvitsøy kommune

OPPLEGG FOR UTREDNING AV NYE NÆRINGSAREALER I OMRÅDET OLRUD, NYDAL OG TREHØRNINGEN HØRINGSDOKUMENT

Revidering av Kommuneplanens samfunnsdel og Kommuneplanens arealdel

SVAR PÅ HØRING - REGIONAL PLANSTRATEGI - FYLKESKOMMUNEN

KOMMUNEPLAN SAMFUNNSDEL

Planene i Lillehammer. Er og blir universell utforming ivaretatt?

Saksbehandler: Anne Hjelmstadstuen Jorde Arkiv: Arkivsaksnr.: 15/2112 PLANSTRATEGI ØYER KOMMUNE

Fylkesmannens utarbeidelse av Regionalt bygdeutviklingsprogram for Hedmark Høringsinnspill

Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /18 2 Hovedutvalg Oppvekst /18 3 Hovedutvalg Helse og omsorg

1. Fylkestinget vedtar Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap for Hedmark. - Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap for Hedmark.

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG

Saksprotokoll i Komité for klima og miljø

Fylkesrådet Protokoll

Sør-Odal kommune Politisk sak

Saksframlegg. Saksb: Astrid Stensrud Arkiv: 17/ Dato:

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV Storfjord kommune

MØTEINNKALLING SAKLISTE GRATANGEN KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON

OPPDATERING AV MÅL OG STRATEGIER FRA KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

Forslag til. Planprogram for revisjon av kommuneplanens samfunnsdel

Nord-Aurdal kommune Utvalgssak

PLANPROGRAM for kommuneplanens samfunnsdel for perioden

Postadresse Telefon Telefaks Postboks 133, Sentrum RØRVIK E-post: SAKSFRAMLEGG

Etnedal kommune. Kommuneplanens arealdel Behandlet av Møtedato Saksnr. Kommunestyret /17

Planprogram: Kommunedelplan for Landbruk i Fredrikstad kommune

Innlegg om det forestående arbeidet med Kommuneplan for Hadsel kommune. v/ spesialrådgiver Hans Chr. Haakonsen v/ plan og utviklingsavdelingen

Balsfjord kommune for framtida

HASVIK KOMMUNE Et hav av muligheter for den som vil

Planstrategi sluttbehandling

Plansystemet - et effektivt verktøy for samarbeid og utvikling. Samplan Bergen

Kommunedelplan for kultur og idrettsanlegg, fysisk aktivitet og friluftsliv

KOMMUN KOMMUNAL PLANSTRATEGI ASKIM

Namdalseid kommune. Saksframlegg. Kommuneplan - planstrategi Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap Namdalseid kommunestyre

Den gode samfunnsdelen. - Tonje Rundbråten, kommuneplanlegger Nedre Eiker

Transkript:

Saknr. 09/7831-8 Ark.nr. 142 Saksbehandler: Janne Vikerødegården ÅSNES KOMMUNE - KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2010-2022 OG HANDLINGSDEL 2011-2014 - UTTALELSER TIL HØRINGSUTKAST Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet vedtar forslaget til vedlagte uttalelse til Åsnes kommunes kommuneplanens samfunnsdel og handlingsdel. Trykte vedlegg: - Høringsuttalelse til Åsnes Utrykte vedlegg: - Åsnes kommune kommuneplans samfunnsdel 2010-2022 - Åsnes kommune kommuneplans handlingsdel 2011-2014 Hamar, 08.02.2011 Svein Borkhus fylkesrådsleder

FYLKESRÅDETS VURDERING OG KONKLUSJON: ÅSNES KOMMUNE - KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2010-2022 OG HANDLINGSDEL 2011-2014 - UTTALELSER TIL HØRINGSUTKAST Kommunedelplanen vil være et verktøy for å møte mange av de utfordringene Åsenes kommune står overfor. Forslaget til revidert samfunnsdel fremstår som gjennomarbeidet, kommentarene er forslag til mulig videreutvikling av et allerede godt dokument. Valgte strategier vil etter vår vurdering være realistiske og formålstjenelige for Åsnes kommune. Åsnes kommune kan vurdere å ta inn følgende i forslaget til kommuneplanens samfunnsdel: mer spesifikt om kommunens identitet spesifisering av begrepene inkludering, bolyst og grend flere strategier for likestilling, holdningsskapende arbeid og kulturelt mangfold Åsnes kommunes energi- og klimaplan tydeliggjøre innsatsen innen områdene arbeidsplasser og næringsutvikling utvikle arealpolitikken i arealdelen av kommuneplanen Handlingsdelen følger opp samfunnsdelen på en god måte. Åsnes kommune kan vurdere å ta inn følgende tillegg i forslaget til kommuneplanens handlingsdel: Kommunedelplan for arbeidsplasser og næringsutvikling Være miljøfyrtårnkommune Vi vil anbefale Åsnes kommune å benytte Regionalt planforum før plandokumenter blir sendt på høring i fremtidig planutvikling. Dette vil kunne gi kommunen nyttige innspill i en tidlig fase av prosessen. Fylkesrådets vedtakskompetanse Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 22/08.

S A K S U T R E D N I N G: ÅSNES KOMMUNE, KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2010-2022 OG HANDLINGSDEL 2011-2014 - UTTALELSER TIL HØRINGSUTKAST Innledning Åsnes kommunestyre har i møte 06.12.2010, sak 139/10, vedtatt å legge ut til høring forslag til samfunnsdel og handlingsdel i revidert kommuneplan for Åsnes kommune. Etter Fylkesrådets vurdering er forslagene til samfunnsdel og handlingsdel i kommuneplanen to gode plandeler for å møte de kjente overordnede utfordringene i Åsnes kommune i årene som kommer. Dette er første generasjon samfunnsdel til kommuneplanen i Åsnes. I lys av dette har kommunen gjort et forbilledlig arbeid. Kommentarene fra Hedmark fylkeskommune er forslag til mulig videreutvikling av plandokumentet. Utredning Følgende forhold trekkes frem som spesielt bra i samfunnsdelen: det er i hovedsak god sammenheng mellom planprogrammet, samfunnsdelen og handlingsdelen samfunnsdelen er godt strukturert Åsnes har gjennomført en god prosess for involvering der barn og ungdom er invitert til å medvirke i planprosessen. Kommunen søker også å involvere barn og unge i planarbeid fremover kommunen tar aktivt stilling til kulturminneverdiene og forholder seg til disse som en positiv ressurs Åsnes viser at de tar aktivt stilling til kulturminneverdiene og forholder seg til disse som en positiv ressurs kommunen ser sammenhengen mellom folkehelse og sosial ulikhet universell utforming er godt ivaretatt. Følgende forhold trekkes frem som spesielt bra i handlingsdelen: deler av årsbudsjettet, med hovedvekt på investeringsbudsjettet, er integrert i handlingsdelen. Generelle kommentarer til samfunnsdel og handlingsdel: Hvert kapittel beskriver på en ryddig og oversiktlig måte kommunens utfordringer, mål og strategier. Vi stiller spørsmål om enkelte av målsetningene og strategiene kan gjøres mer konkrete for å bedre kunne vurdere hvordan strategiene fungerer. Regionalt planforum har hatt planprogrammet, kommuneplanens samfunnsdel og handlingsdel etter at dokumentene var sendt på høring. Ved senere planarbeid vil vi anbefale drøfting i planforum forut for politisk behandling av plandokumentene, noe som vil kunne gi kommunen nyttige innspill i en tidlig fase av prosessen. Vurderinger etter kapittelinndelingen 1.0 Forord Identitet

Hva er Åsnes kommunes særegenhet og fortrinn? I flere av kapitlene i samfunnsdelen omtales faktorer som påvirker identitet i Åsnes: det skogfinske, jord- og skogbruksdrift, aktivt kulturliv og folkehelseutfordringer. Planen kan sammenfatte kommunens identitet noe nærmere. Identitet er oppfatningen av hvem man er i relasjon til andre. Å skape en omforent forståelse av identitet i Åsnes kan være nyttig for å gjøre kommunen attraktiv, med tanke på tilflytting og turisme. En mer bevisst egenforståelse kan også øke stoltheten over å være innbygger i kommunen og bidra til trivsel og folkehelse. 3.0 Åsnes Inkluderende og miljøbevisst Planen har som overskrift Åsnes inkluderende og miljøbevisst. Et fokus på inkludering kan bidra til økt solidaritet, sosial tilhørighet og toleranse. Tittelen skaper forventning om en nærmere definisjon av begrepet inkludering. Fylkesrådet vil her anbefale en definisjon som både rommer etnisitet og sosiokultur. Kommunen må vurdere om det er tilstrekkelige mål og strategier knyttet til kulturelt mangfold, likestilling og holdningsskapende arbeid i samfunnsdelen sett i lys av overskriften til samfunnsdelen. Som følge av visjonen om å være miljøbevisst setter kommunen seg mål om å ta vare på naturverdier. Fylkesrådet forventer at dette forplikter kommunen framover til gode prosesser i videre planlegging og saksbehandling, spesielt der det oppstår konflikter mellom ulike målsetninger. Fylkesrådet vil anbefale at Energi- og klimaplan innlemmes som en strategi i samfunnsdelen, eller henvises til på annet sted i plandelen. 4.0 Folketallsutvikling og bosetting Statistikken og analysen knyttet til samfunnsdelen er i stor grad samlet i planprogrammet. Det kan gjerne lages en henvisning i samfunnsdelen til planprogrammet, eller at planprogrammet gjøres til et vedlegg til samfunnsdelen. Bosetting av nye innvandrere kan bidra til å øke innbyggertallet. Et mer flerkulturelt lokalsamfunn kan også bidra til å sette barn og ungdom i bedre stand til å fungere i internasjonale, multikulturelle samhandlingssituasjoner. Velger man å bosette nye innvandrere fordrer det en offensiv strategi for integrering. 6.0 Jord, skog- og utmarksbruk Fylkesrådet merker seg som positivt at kommunen har stort fokus på landbrukets betydning og vil satse videre på jord- og skogbruk i planperioden. I arbeid med kommuneplanens arealdel vil Fylkesrådet anbefale kommunen å kartlegge/utpeke kjerneområde for landbruk. Fylkesrådet ber kommunen om å ha fokus på å bevare store sammenhengende jordbruksområder og tilstrebe tydelig avgrensning mellom jordbruksområder og bebyggelse. 7.0 Satsningsområde 1: Skole, oppvekt og ungdom I høringen av planprogrammet anbefalte fylkeskommunen å konkretisere følgende problemstillinger innen området barn/ungdom og oppvekst: Fokus på kvalitet i tilbudene, tidlig innsats, tverrfaglig samarbeid og å forebygge drop-out i videregående skole. Disse merknadene anses som tatt hensyn til i kommuneplanen. Det er svært positivt at Åsnes kommune understreker betydningen av at flere fullfører videregående opplæring, og at kommunen vil utrede tiltak for å unngå drop-out i videregående skole. Forskning viser

klar sammenheng mellom utdanningsnivå og helse senere i livet. Elevenes karakterer i ungdomsskolen har stor betydning for gjennomføring av videregående opplæring. Tidlig innsats har stort fokus hos statlige utdanningsmyndigheter, og en foreldre-/foresatteskole vil være et godt tiltak i riktig retning. Fylkeskommunen har flere prosjekter rettet mot drop-out i Åsnes og ber kommunen ta kontakt for mer utfyllende informasjon om dette. En forutsetning for reell medvirkning er at de unge kjenner rettighetene sine. Kommunen har tidligere gjennomført en årlig skolering av ungdom. Åsnes kommune må vurdere om de ønsker å videreføre dette gode arbeidet også i perioden som kommer. 8.0 Satsingsområde 2: Kultur 8.1-3 Fylkesrådet merker seg som positivt at kommunen vil utarbeide en kommunedelplan for kulturliv, idrett og friluftsliv, jf. handlingsdelen punkt 11. 8.4-6 Kulturminnevern Åsnes er et godt eksempel fordi kommunen tar aktivt ansvar for og stilling til egne kulturminneverdier. Fylkesrådet vurderer det som positivt at kommunen vil utarbeide en egen kulturvernplan, jf. handlingsdelen punkt 12. Fylkesdelplan for kulturminner trekker fram en rekke temaer som kommunen kan gripe fatt i. Temakart kan utvikles som et ledd i arbeidet med en kulturvernplan. Et temakart bør vise alle registrerte kulturminner i kommunen, både automatisk fredete og nyere tids kulturminner. Kartet kan eksempelvis definere hva som menes med arkeologiske kulturminner i kommunen, andre typer kulturminner og bebyggelse/bygningsmiljøer. Det kan også pekes ut enkelte områder som kommunen mener har høy prioritet, slik som skogfinske miljøer, fløtningsanlegg, møller, setermiljøer, fangstanlegg og kulturminner knyttet til jern- og kullframstilling. Å framstille registrerte kulturminner på et temakart, synliggjør områder kommunen bør være spesielt oppmerksom på, og hvilke som har mindre konfliktpotensial i forhold til utbygging. Det er satt opp noen konkrete punkter i kapittelet om kulturminnevern som bør drøftes nærmere når det gjelder vinkling i videre oppfølging. For eksempel vil vi oppfordre til å tenke samarbeid med andre instanser som et strategisk grep for å oppnå mest mulig med en tilskuddsordning for skogfinske kulturminner. Kulturminnevern dreier seg i mange henseender om gjenbruk og å ivareta eksisterende ressurser. I den nasjonale politikken er kulturminnevern definert som et tverrsektorielt ansvar og del av miljøvernet. Det tverrsektorielle kan gjerne underbygges i kommuneplanen ved at kulturminner trekkes inn som en ressurs på flere satsningsområder 9.0 Satsningsområde 3: Arbeidsplasser og næringsutvikling Tilgang på arbeidsplasser er en av flere forutsetninger for vekst i innbyggertallet og i kommuneøkonomien. Arbeidsplasser og næringsutvikling omtales i planen som et satsningsområde. Dette avspeiles imidlertid i liten grad i samfunnsdelen og enda mindre i handlingsdelen. Innen de andre satsingsområdene ser vi en klar sammenheng mellom strategiene i handlingsdelen og handlingsprogrammet.

En egen kommunedelplan for Arbeidsplasser og næringsutvikling kunne omtale temaet nærmere. Det forutsetter at nevnte kommunedelplan blir prioritert i handlingsprogrammet. Åsnes kommune blir herved utfordret til å tydeliggjøre innsatsen innen områdene arbeidsplasser og næringsutvikling.

10 Satsningsområde 4: Velferd, levekår og folkehelse I alle sektorer vil det være forhold som påvirker fysisk/psykisk helse. Kommuneplanens samfunnsdel tar i flere kapitler opp i seg folkehelseperspektivet og fokuserer aktivt på å snu en negativ trend. Fylkesrådet viser til forslag til ny lov om folkehelse som ansvarliggjør kommunenes folkehelsearbeid på tvers av sektorer. Det er svært positivt at kommunen ønsker å utvikle indikatorer på folkehelse lokalt. Nasjonalt indikatorsett for folkehelsen er under utvikling, men er ennå ikke operativt. Fylkeskommunen bistår gjerne i arbeidet med å finne indikatorer for folkehelse tilpasset Åsnes kommune. I kapitlet om velferd, levekår og folkehelse er en strategi å planlegge universelt utformede bomiljøer som fremmer aktivitet og trivsel. I kapittel 11. Boligområder, sentrums- og grendeutvikling er det et mål å skape økt bevissthet om estetikk og universell utforming, men målet følges ikke opp med en strategi for hvordan dette skal gjennomføres. Samfunnsdelen er litt utydelig på valg av strategi for å oppnå et universelt utformet kommunesenter, men det er gledelig at det i kapittel 12 Omdømme står at kommunen vil avsette tilstrekkelige ressurser til å opprettholde et ryddig, universelt utformet og trygt kommunesenter. 11 Satsingsområde 5: Boligområder, sentrums- og grendeutvikling Kommunen vil legge til rette for nye boliger på Flisa og i alle grender. Etter det Fylkesrådet kan se er det ikke definert hva kommunen mener med grendene. Er det bygde-sentrum eller hele grenda som menes? Innenfor satsningsområde 5 i planprogrammet er flere av spørsmålene ikke besvart i samfunnsdelen. Fylkesrådet forutsetter at disse spørsmålene blir tatt opp igjen og blir nærmere beskrevet i forbindelse med revisjon av kommuneplanens arealdel. Fylkesrådet minner om at nasjonale føringer om bl.a. samordnet areal- og transportplanlegging og klimahensyn i planlegging må ligge til grunn. Utlegging av nye boligområder må stå i forhold til behov. Hva er anslag av behov for ulike typer nye boenheter i kommunen fram mot 2022? Nyttig grunnlag kan være hvor mange nye boliger som er bygget i ulike deler av Åsnes siste periode. Det er noe uklart hva kommunen legger i begrepet bolyst. Kommunal- og regionaldepartementet bruker begrepet på en svært vid og omfattende nasjonal satsing. Kommunen kan lage sin egen definisjon med utgangspunkt i egne utfordringer og strategier, gjerne basert på egne erfaringer fra stedsutviklingsarbeid og andre involverende prosesser. Kommunen har ikke valgt å utvikle en arealstrategi som en del av samfunnsdelen. Fylkesrådet forutsetter at kommunen da utvikler sin arealpolitikk i tråd med målsettingene i satsingsområde 5 i arbeidet med arealdelen. Her bør også en strategi for hyttebebyggelse i kommunen inngå. Å tilrettelegge for vekst i kommunesenteret på Flisa har en miljødimensjon, i den grad man kan redusere transportbehovet. Imidlertid må dette veies opp mot bl.a. nedbygging av dyrket mark. Fylkesrådet forventer at kommunen i det videre arbeidet med kommuneplanens arealdel ser på mulighetene for fortetting før det tas hull på nye områder, jf. også vår merknad til kap. 6.0. 14. Samfunnssikkerhet og beredskap

I det foreliggende plandokumentet er det tatt med redegjørelser om utfordringer, mål og strategier for området. Videre oppfølging vil skje gjennom årlige rulleringer av risiko- og sårbarhetsanalyser og beredskapsplaner. Det blir satt fokus på samfunnssikkerhet innen folkehelse, klimaendringer, trafikk og flom i kommunens arealplanlegging. Fylkesrådet anser hensynet til samfunnssikkerhet og beredskap ivaretatt i kommuneplanen. Fylkesrådets drøfting Kommuneplanen vil være et godt verktøy for å møte mange av de utfordringene Åsenes kommune står overfor. Valgte strategier vil etter Fylkesrådets vurdering være realistiske og formålstjenlige for Åsnes kommune. Åsnes kommune kan vurdere å ta inn følgende i forslaget til kommuneplanens samfunnsdel: flere strategier for likestilling, holdningsskapende arbeid og kulturelt mangfold spesifisere begrepene inkludering, bolyst og grend utvikle arealpolitikken i arealdelen av kommuneplanen; Boligområder, sentrums- og grendeutvikling Åsnes kommunes energi- og klimaplan tydeliggjøre innsatsen innen områdene arbeidsplasser og næringsutvikling Åsnes kommune kan vurdere å ta inn følgende tillegg i forslaget til kommuneplanens handlingsdel: Kommunedelplan for arbeidsplasser og næringsutvikling Bli miljøfyrtårnkommune Fylkesrådet anbefaler Åsnes kommune å benytte Regionalt planforum før plandokumenter blir sendt på høring i fremtidig planutvikling. Dette vil kunne gi kommunen nyttige innspill i en tidlig fase av prosessen