Master i klinisk helsevitenskap

Master i klinisk helsevitenskap Studieretning: Fedme og helse Overlege, dr.med Bård Kulseng

Bakgrunn Fedme og helsekonsekvenser Hvorfor blir vi overvektig og feit Hjelper det å gjøre noe med vekten Hvorfor en master

Hvorfor studere fedme og helse?

BMI WHO KLASSIFIKASJON BMI = KMI = kg/m²

1985 (BMI 30) No Data <10% 10% 14% 15% 19% 20% 24% 25% 29% 30%

1995 (BMI 30) No Data <10% 10% 14% 15% 19% 20% 24% 25% 29% 30%

2009 (BMI 30) No Data <10% 10% 14% 15% 19% 20% 24% 25% 29% 30%

Hva med Norge?

Kvinner, 30-69 år, prevalens BMI>30 HUNT 1: 1984-1986 5-10% 10-15% 15-20% 20-25% 25-30% >30%

Menn, 30-69 år, prevalens BMI>30 HUNT 1: 1984-1986 5-10% 10-15% 15-20% 20-25% 25-30% >30%

5-10% 10-15% 15-20% 20-25% 25-30% >30%

BMI >=30 HUNT 2-3 WOMEN 35 30 25 HUNT 2 HUNT 3 Nå har ca 1 av 4 fedme i Norge! Per cent Per cent 20 15 10 5 0 35 30 25 20 15 10 13-15 16-19 20-29 30-39 40-49 50-59 60-69 70-79 80+ Age HUNT 2 HUNT 3 BMI >= 30 HUNT 2-3 MEN Age 20+ H2: 18.6% H3: 23.5% Age 20+ H2: 14.4% H3: 22.5% 5 0 13-15 16-19 20-29 30-39 40-49 50-59 60-69 70-79 80+ Age

PREMATUR DØD - BMI Sammenlignet med en normalvektig person har en 25år gammel mann med sykelig overvekt en 22% reduksjon i forventet gjenværende levetid, noe som svarer til ca 12 mistede livsår Buchwald H et al, JAMA, October 2004

Komplikasjoner til overvekt Emosjonelle og psykologiske problemer Sosiale effekter med mobbing Uføretrygd arbeidsledighet, fattigdom og osv

Age-adjusted Percentage of U.S. Adults Who Were Obese or Who Had Diagnosed Diabetes Obesity (BMI 30 kg/m 2 ) 1994 2000 2008 No Data <14.0% 14.0-17.9% 18.0-21.9% 22.0-25.9% >26.0% Diabetes 1994 2000 2008 No Data <4.5% 4.5-5.9% 6.0-7.4% 7.5-8.9% >9.0% CDC s Division of Diabetes Translation. National Diabetes Surveillance System available at http://www.cdc.gov/diabetes/statistics

Antall brukere av diabetesmedikamenter 150000 145000 140000 135000 130000 125000 2004 2007 2009 120000 115000 110000 105000 100000 1 reseptregisteret

Mothers with BMI > 30 before pregnancy spina bifida, neural-tube defects, heart problems, cleft palate or cleft lip abnormal rectum or anus development, hydrocephaly

Hvorfor har ikke alle overvekt eller fedme

The homeostatic pathway of energy balance Anorexigenic: α-melanocyte stimulating hormone, cocaine-amphetamine regulated transcript orexigenic (neuropeptide Y, agouti-related protein) signals to the melanocortin 4 receptor GLP-1 VMH; ventromediale hypotalamus PVL; paraventricular nucleus LHA; lateral hypotalamic area LC; locus coeruleus NTS; nucleus tractus solitarius DMV; dorsal motor nucleus of vagus Lustig RH (2006) Childhood obesity: behavioral aberration or biochemical drive? reinterpreting the first law of thermodynamics Nat Clin Pract Endocrino 2011 Metabol 2: Bård 447 458 doi:10.1038/ncpendmet0220 Kulseng

Leptin og insulin

Hjelper behandling

Weight loss at one year (ITA) in the different treatment groups 10 1 year Wt loss 1 year Wt loss adjusted for baseline weight 0 Weight loss (kg) -10-20 -30-40 -50 a b a, b, c -60 a, b, c Surgery Weight loss camp Residential intermittent programme Hospital outpatient programme Columns with the same letter represent sig. differences in 1 year weight loss between treatment groups

Table 2. Resolution of comorbidities at 1 year after different weight loss programs Surgery Residential intermittent program Weight loss camp Hospital outpatient program All lifestyle interventions Asthma 6 (40%) 1 (20%) 3 (38%) 3 (38%) 7 (33%) Arthritis 3 (33%) 4 (57%) 4 (80%) 3 (33%) 11 (61%) DM2 4 (67%) 4 (33%) 1 (33%) 2 (50%) 7 (37%) Hypertension 16 (84%) 8 (31%) 7 (54%) 7 (44%) 22 (40%)* Sleep apnea 9 (69%) 4 (50%) 0 (0%) 1 (50%) 5 (42%) Number (percentage) of patients diagnosed with the comorbidities at baseline that experienced resolution of the condition at 1 year. Significant differences between surgery and lifestyle (all combined) groups: * P<0.01

BARIATRISK KIRURGI LEVEUTSIKTER The New England Journal of Medicine, august 23, 2007; 2 studier som viser forlenget overlevelse etter bariatrisk kirurgi Sjöström L et al: SOSstudien 1987 2001 I kirurgigruppen betyr dette en reduksjon i justert hazard ratio for død på 29% Forskjellen synes særlig å gjelde AMI og cancer Adams TD et al: 1984 2002 (Utah, USA) 2,7% døde i kirurgigruppen og 4,1% i kontrollgruppen Sykdomsspesifikk mortalitet i kirurgigruppen red. med Coronarsykdom 56% Diabetes 92% Cancer 60%

Regionalt senter for behandling av sykelig overvekt (fra 2006) Utvikle forebygging og behandling av pasientgruppen Forskning og FOU prosjekter

Regionalt senter for behandling av sykelig overvekt (RSSO) Oversikt av noen av aktivitetene og samarbeidspartnere Regionalt samarbeid for å utvikle tverrfaglig utredningspoliklinikker og kirurgisk behandling av fedme og komplikasjoner til fedme Samhandling med primærhelsetjenesten Frisklivssentraler - kompetansebygging Forskningsprogramer: FamilY, Family and friends, folkehelse programmer. Idrettsdirigenten. Trening og sult/metthetsregulering. Fedme og osteoporose. Eksperimentell kirurgi- dyremodeller IKT utvikling Røros Rehabiliteringssenter og Muritun Rehabiliteringssenter Toppidrettssenteret Fylkeskommune og Fylkesmannen Institutt for biolog (miljøgifter) Institutt for bevegelsesvitenskap Norsk senter for barneforskning Samfunnsforskning (studio Apertura) HUNT: Forebygge diabetes Vend Risk Norsk senter for avansert lapraskopi Framtidens Operasjonsrom NTNU- St.Olavs Hospital-Medisinsk fakultet Internasjonale samarbeidspartnere EU-prosjekt: Neuvro-endokrin regulering CNS og mage tarm

Master i klinisk helsevitenskap Består av to studieretninger: Anvendt klinisk forskning Fedme og helse Første semester har felles undervisning Fra og med andre semester deles de to studieretningene

Studieretning: Fedme og helse 250 søkere på 10 plasser Første i Norge Fellesemner Innføring i helseøkonomi Epidemiologi Anvent klinisk forskning Studieretningsemner Fedme og helse I: definisjoner, årsaker og konsekvenser Fedme og helse II: forebygging Fedmebehandling I: atferdsterapi, kostholds- og treningsintervensjon Fedmebehandling II: farmakoterapi og kirurgi Barnefedme Eksperter i team - tverrfaglig prosjekt Masteroppgaven

Lecture title Lecturer 08:15-9:00 Historical perspective and definition of obesity Catia Martins 9:15-10:00 Prevalence of obesity in Norway Kristian Midthjell (?) 10:15-11:00 Prevalence of obesity in the world. Future trends Catia Martins 11:15-12:00 Health hazards of obesity (morbidity and mortality): An overview Bård Kulseng 12:15-13.00 Lunch break 13:15-14:00 Costs of obesity to society Vidar Helsteinli 14:15-15.00 How should we address obese patients: a terminology study in Norway Magnus Strømmen 15:15:16:00 Lecture title Lecturer 08:15-9:00 Metabolic complications of obesity: type 2 diabetes and the metabolic syndrome Bård Kulseng 9:15-10:00 Cardiovascular disease and obesity Charlotte Ingul 10:15-11:00 Liver disease and obesity Tom Martinsen (?) 11:15-12:00 Eating disorders and obesity. Are they a cause or a consequence? Mette Steinan 12:15-13.00 Lunch 13:15-14:00 Obesity and asthma/ allergy Xiao Mei 14:15-15:00 Obesity and other diseases Catia Martins 15:15-16:00 Stereotyping of obesity, social disadvantage and psychological wellbeing (anxiety/depression). Obesity and quality of life Magnus Strømmen

Konklusjon: Fedme øker raskt i befolkningen Fedme fører til økt sykelighet Dette vil ha konsekvenser for helsevesenet men også for det samfunn vi skal leve i Forebygging og behandlingsstrategier er mangelfulle Stort behov for forskning og kunnskapsløft Innarbeide forståelse for at endring i befolkningen krever en samfunnsendring.

Individuell plan Arbeid, attføring og samordning av behandling forpliktende avtaler Henvisning/samarbeid med andrelinjetjenesten Primærhelsetjenesten Medisinsk ansvar Henvisning Samarbeid Frisklivssentral (sted for grønn resept) Trening, motivasjon, pasientmedvirkning, gruppe behandling, Formål 1) Forebygge vektøkning hos overvektige pasienter. 2) Forebygge residiv av overvekt hos pasienter etter kirurgisk eller medisinsk behandling Forskning og evaluering Pasientgrupper likemann brukermedvirkning