Ukerapport Makro & Renter 17. januar 2011 Økt tempo i Europa Utviklingen til nå Økende mat- og råvarepriser har ført til et økt fokus på inflasjonspress og i forrige uke hevet Sør-Korea og Thailand renten mens Kina på nytt økte bankenes reservekrav for å dempe inflasjonspresset. Trichet uttrykte bekymring for at inflasjonen nå er over deres inflasjonsmål og at risikoen er tilstede for en ytterligere økning. ECB uttalte også at de forventer sterkere vekst i euroområdet som helhet. De kriserammede eurolandene fikk låne penger i markedet til en rente under det kritiske 7% nivået for 10 års løpetid. Det ser dermed ut til at EU er i ferd med å få på plass en del tiltak for å håndtere problemene. Resultatet var at markedet nå venter at ECB vil heve renten i løpet av 2011. Euroen styrket seg nesten 4% mot USD, og renten på 10 års statsobligasjoner i de kriserammede landene falt tilbake mens den steg hele 0,18 %-poeng i Tyskland. Aksjemarkedet steg i USA på en del sterke resultatrapporter fra toneangivende bedrifter som Intel og JP Morgan m.fl. En del svake nøkkeltall fra USA peker mot fortsatt svak vekst, og renten på 10 års statsobligasjoner falt 0,05 %-poeng til 3,28%, det laveste nivået siden desember. Viktige begivenheter denne uken Denne ukens viktigste nøkkeltall her hjemme er tall for utenrikshandelen i dag og torsdagens fremleggelse av Norges Banks utlånsundersøkelse og en ekstra ringerunde til deres regionale nettverk. Trolig vil både regionalt nettverk og utlånsundersøkelsen underbygge den siste tids positive utsikter for norsk økonomi. Selskapsrapporteringen vil gradvis ta mye av markedets oppmerksomhet etter hvert som 4. kvartalsrapporteringen kommer i gang. Vi forventer sterk inntjeningsvekst i løpet av 4. kvartal. Fra USA kommer det flere boligmarkedstall. Fra Kina slippes det blant annet BNP- og inflasjonstall som vil få ekstra oppmerksomhet etter den siste tids innstramminger i Kina. I tillegg kommer den indikatoren som kanskje blir fulgt tettest i europeisk økonomi, nemlig Ifo indeksen. ECB vil gjerne heve renten men avventer pga gjeldskrisen Analytikere: Elisabeth Holvik Sjeføkonom +47 95 12 64 61 elisabeth.holvik@argosec.no Christian Frengstad Bjerknes Finansanalytiker +47 97 04 09 63 christian.bjerknes@argosec.no Kim Evjenth Analysesjef +47 24 14 74 29 kim.evjenth@argosec.no www.argosec.no Kilde: Argo Securities & Ecowin Se viktige opplysninger på siste side.
Økt tempo i Europa På rentemøtet i ECB i forrige uke la Trichet stor vekt på at inflasjonen nå var godt over inflasjonsmålet, samtidig som utsiktene for vekst hadde bedret seg betraktelig de siste månedene. I tillegg klarte både Portugal og Spania å låne penger til en rente under det som har blitt varslet som et kritisk nivå på 7% for 10 års løpetid. Dermed slapp angsten taket og markedet har begynt å prise inn at ECB vil heve renten i løpet av neste halvår. Den tyske sentralbanksjefen Axel Weber bekreftet bildet fredag da han i en tale uttalte at de økonomiske utsiktene hadde forbedret seg markert og at det var økende risiko for tiltagende inflasjon. Markedsrentene steg på uttalelsene og euroen styrket seg nesten 4% mot USD i løpet av uken. Økte forventninger til renteheving i euroområdet vil gjøre det lettere for Norges Bank å heve renten uten at det vil gi for sterk effekt på kronekursen. Bedre utsikter for vekst i Europa Etter en sterk vekst i tredje kvartal i euroområdet på 0,3% q/q har det kommet en lang rekke indikatorer og stemningsundersøkelser som peker mot en sterk vekst også i 2011. ECB trekker frem at eksportbedrifter vil nyte godt av økt global vekst i 2011. Samtidig vil privat etterspørsel i euroområdet gradvis bedre seg som følge av fortsatt lave renter og rikelig tilgang på likviditet. Men, i motsatt retning trekker behovet for å redusere gjeld særlig i de mest gjeldstyngede statene. Det er selvsagt en utfordring for ECB at veksten er så skjevt fordelt mellom de ulike medlemslandene. Tyskland vokste med hele 3,6% i fjor mens både Hellas, Irland og Spania hadde negativ vekst i fjor og Portugal er ventet å få negativ vekst i år. Så sent som i forrige måned nedjusterte ECB anslaget for vekst i euroområdet i 2011 til 1,4% - ned fra 1,7% i 2010. Både Trichet og Weber antyder dermed at ECB vil heve anslaget for vekst ved neste anledning. Mer penger og økende inflasjon Inflasjonen i euroområdet steg i desember til 2,2%, en økning fra 1,9% i november. Det var høye energipriser som trakk op prisveksten i desember. ECBs anslag er at inflasjonen vil forbli godt over målet om below, but close to 2,0% en god del av 2011, men komme under målet mot slutten av året. De peker på at det først og fremst er høye priser globalt på råvarer som vil presse inflasjonen over målet. På litt lenger sikt er fortsatt inflasjonsforventningene godt forankret. ECB pekte i pressemeldingen på at det er en risko for at inflasjonen vil stige mer enn ventet som følge av høy prisvekst på energi og andre råvarer. Både penge- og kredittveksten har vært økende de siste månedene selv om kredittveksten fortsatt er marginalt negativ for bedrifter (-0,1% i november, en økning fra -0,5% i oktober) og lån til husholdninger steg 2,7% i november. Det brede målet på pengemengde, M3 steg i november til 1,9% etter en økning i oktober på 0,9%. Med stigende inflasjon faller realrenten, noe som gir en ekspansiv effekt. Dermed synliggjøres nok en gang det underliggende problemet med euroen; nemlig at en rente skal passe for land som har svært forskjellig økonomi og inflasjon. I de første årene med felles valuta og felles rente nytte de nå gjeldstyngede økonomiene godt av en lav rente og høy inflasjon, noe som for disse landene ga en rekordlav realrente. I tillegg ga en sterkere valutakurs lavere importpriser, noe som muliggjorde økt konsum og dermed økt aktivitet og vekst i økonomiene. Nå derimot opplever de fallende inflasjon og dermed økende realrente mens de økonomiene som nå vokser raskest opplever fallende realrente i og med at renten blir holdt lav på grunn av gjeldskrisen mens inflasjon og lønninger stiger. Dermed virker pengepolitikken medsyklisk og forsterker problemene i euroområdet. ECB antyder at renteheving nærmer seg Markedet tolket signalene fra ECB og Trichet som at de varslet at renten vil kunne bli satt opp tidligere enn det som før var varslet. Det var trolig formuleringen om at risikoen for inflasjonsutsiktene på mellomlang sikt fortsatt var balanserte, men at de kan bevege seg mot oppsiden som i størst grad dro opp forventningene. Oppsiderisikoen relaterer seg spesielt til energi- og andre råvarer. Uttalelsene fra den tyske sentalbanksjefen Axel Weber i en tale fredag om at utsiktene i Europa har bedret seg markert og at inflasjonsrisikoen kan stige forsterket markedets tro på at det var et bevist signal fra ECB om at rentehevinger rykker nærmere. I tillegg understreket Trichet at pengepolitikken og likviditetspolitikken var Side 2 av 15 17. januar 2011
to helt atskilte forhold. Som vi har vært inne på tidligere så har ECB ved hjelp av å avvikle likviditetstiltak de facto hevet renten i euroområdet ved å presse opp interbankrenten (se figur side 1). Problemene i de gjeldstyngede eurolandene fikk ECB til å tilføre ekstra likviditet på slutten av året, noe som bidro til et lite rentefall i pengemarkedsrenten. Vi ser ikke bort fra at ECB nå forsøker å snakke opp renten samtidig som de fortsetter med et mer målrettet likviditetsprogram overfor de gjeldstyngede landene. Den renteoppgangen som allerede har skjedd vil få effekt på utlånsrenter og dermed virke dempende på økonomien. Dermed kan ECB ta seg tid til å vurdere effekten av uttalelsene og se an økonomiske nøkkeltall fremover. Pause for PIGS landene Det at Portugal og Spania greide å låne penger på en rente under det som har blitt antydet som et kritisk nivå (rundt 7% for 10 års løpetid) ble tolket som positivt selv om de nok fikk god hjelp av sine nye venner i Asia for å komme i land. I tillegg kommer det daglig uttalelser fra eurohold som bekrefter at det jobbes intenst med å få på plass ulike ordninger for å hindre at krisen brer om seg blant annet er det nå klar at krisefondet blir utvidet til også å kunne dekke Spania. På toppen av klarere krisehåndtering fra EU hold har Japan lovet å bidra med 20% i den første emisjonen av et eget eurolån fra krisefondet (European Financial Stability Facility), noe også Kina har antydet at de vil. Trolig vil krisefondet bli brukt til å kjøpe statsgjeld i markedet for å unngå at renten på statslån til de kriserammede landene stiger for høyt. Dermed øker sannsynligheten for at en på kort sikt greier å håndtere de kommende emisjonene. Konsekvens for Norges Bank En tidligere renteheving fra ECB vil gjøre det lettere for Norges Bank å heve renten uten at det vil føre til en kronestyrkelse. Forrige ukes inflasjonstall viser at også i Norge bidrar energi og råvarer til en høyere inflasjon enn det som var ventet, hele 2,8% å/å for KPI, mens underliggende prisvekst er på beskjedne 1,0%. Det blir spennende å se effekten av de høye strømprisene på konsumet i første kvartal 2011, men de tallene tar det litt tid før vi får. Torsdag denne uken publiseres Norges Banks utlånsundersøkelse og regionale nettverk. Begge er meget viktige indikatorer for Norges Bank på stemningen blant bedrifter og banker. I forrige utlånsundersøkelse uttalte bankene at de ventet en uendret utlånspraksis og en økende etterspørsel etter lån. Vi tror både regionalt nettverk og utlånsundersøkelsen vil underbygge den siste tids lang rekke av positive tegn for norsk økonomi. Sterke nøkkeltall vil trolig bidra til at Norges Bank vil antyde i neste rentemøte at ting ser noe bedre ut enn de så for seg i forrige pengepolitiske rapport, men de har god tid til de skal legge frem neste rentebane i mars. Derfor vil nok uttalelsene i forbindelse med neste rentemøte være meget forsiktige. Vedvarer den stigende trenden i både penge og kredittvekst vil det helt klart trekke i retning av en tidligere renteheving enn det som nå ligger i Norges Bank anslag om en heving rundt sommeren. Fortsatt stor usikkerhet Det er fortsatt mye penger som skal lånes i Europa fremover, både til stater og til banker. Lånebehovet for Irland, Hellas, Italia, Spania, Bergia og Portugal i år er i underkant av USD 1000 i år. I tillegg skal banker hente inn betydelige beløpe i ny funding. Foreløpig ser det ut til at ECB og EUs krisefond vil være en viktig långiver, og at også andre lands sentralbanker og offentlige fond vil bistå. Eurolandene har da også gjort viktige grep for å bedre samarbeidet, og krisefondet er tilført nok midler til å kunne dekke Spania også. Vi tror det vil sitte langt inne å heve renten i euroområdet siden det vil øke fundingkosntadene for både banker og land som allerede i dag sliter. I tillegg vil det legge en demper på veksten via en sterkere valutakurs og øke risikoen for videre boligprisfall. Vi tror i det minste ECB vil avvente informasjon i første halvår og se om ikke strøm og råvareprisene kommer ned utover året. Side 3 av 15 17. januar 2011
Forrige uke Fortsatt sidelengs utvikling i markedet, som er preget av eurogjeld og mer blandede nøkkeltall fra USA. Orklas salg av Elkem og DuPonts bud på Danisco viser at det er god aktivitet innenfor fusjoner og oppkjøp. Fortsatt fravær av store profit-warnings i forkant av resultatsesongen. Oljeprisen flørter med 100-nivået. Kronekursen har svekket seg mot euroen fra 7,74 til 7,84, mens dollaren har svekket seg fra 5,96 til 5,85. Positivt - USA: Beige book melder om økende aktivitet - USA: Industriproduksjonen og kapasitetsutnyttelsen økte mer enn ventet. Industriproduksjonen vokste med 0,8% i desember, mens kapasitetsutnyttelsen vokste fra 75,4% til 76,0% - Eurosonen: Industriproduksjonen økte med hele 1,2% i november (forventningene lå rundt 0,5%, etter at tysk industriproduksjon falt). Blant de positive bidragsyterne finner vi Frankrike og Sverige - Kina: Det kinesiske handelsoverskuddet falt fra 22,9 til 13,1 mrd USD. Rapporten tilsier at kinesisk import og dermed konsum stiger, noe som bidrar til høyere vekst hos Kinas handelspartnere Nøytralt - Norge: Inflasjonen stiger hovedsakelig på grunn av høyere strømpriser. Inflasjonen er nå på 2,8%, men kjerneinflasjonen er fortsatt uendret på 1,0% - USA: Handelsunderskuddet falt fra 38,4 til 38,3 mrd USD, etter at eksport og import økte med hhv. 1,2 og 1,1 mrd USD - USA: Detaljhandelen økte med 0,5%, noe lavere enn ventet. Det betyr fortsatt at den annualiserte veksten i 4. kvartal var 3,8%, opp fra 2,4% i 3. kvartal - USA: Kjerneinflasjonen er uendret på 0,8%. - Eurosonen: Den europeiske sentralbanken holdt styringsrenten uendret på 1,0% - Storbritannia: Sentralbanken holdt styringsrenten og de kvantitative lettelsene uendret på hhv. 0,5% og 200 mrd pund Negativt - USA: Antall nye arbeidsledige brøt den positive treden og økte fra 410.000 til 445.000. Det hender innnimellom at det har vært enkelt uker som avviker negativt, men dersom antall nye arbeidsledige fortsetter å stige er det et surt signal - USA: Forbrukertilliten i USA, målt av University of Michigan, falt fra 74,5 til 72,7. Dette er skuffende med tanke på hvor viktig forbrukerne er for den videre gjeninnhentingen. Side 4 av 15 17. januar 2011
Viktige nøkkeltall denne uken Norge Mens svake statsfinanser er et av de heteste temaene i store deler av Eurosonen og i USA, har Norge store overskudd på handelsbalansen på grunn av oljesektoren. Det er dermed ikke knyttet stor spenning til dagens handelsbalansetall. I november var handelsbalansen 31,1 mrd NOK, det er ventet at overskuddet kan være enda større denne gang på grunn av høyere oljepris. Nav publiserer arbeidsmarkedstall for desember, også disse kommer i dag. Sist var arbeidsledigheten 2,7%, og det er ikke ventet noen store endringer denne gang. På torsdag kommer det et par rapporter av interesse fra Norges Bank, nemlig Regionalt nettverk og Utlånsundersøkelsen for 4. kvartal. Spesielt vil Regionalt nettverk være av stor interesse, sett i lys av den siste tids nøkkeltall som indikerer en klar økning i aktiviteten i norsk økonomi. Regionalt nettverk er en av de rapportene Norges Bank legger mest vekt på i utformingen av pengepolitikken da den raskt gir informasjon om tilstanden i de ulike sektorene som deltar i undersøkelsen. I forbindelse med finanskrisen ble rapporten kalt Gjedrems kriseradar da den meldte om kraftig nedgang høsten 2008. Nå er derimot Olsens Boom-barometer kanskje en mer passende benevnelse. De siste ukene har det kommet flere nøkkeltall som tyder på at aktiviteten stiger raskere enn ventet. Vi har blant annet tiltagende vekst i boligmarkedet og gjeldsveksten. Nordmenn har også begynt å shoppe igjen (detaljhandelen stiger raskt) og inflasjonen (KPI og KPI-XE) stiger raskere enn ventet hovedsakelig på grunn av den meget høye strømprisen. Skulle også regionalt nettverk melde om høyere vekst enn ventet så kan det være det som får Olsen til å øke styringsrenten raskere enn planlagt. Grafen til venstre viser vekst i produksjonen siste 3 måneder og neste 6 måneder. Grafen viser en indeks fra -5 til 5, der -5 indikerer stort fall mens 5 indikerer kraftig vekst. Grafen til høyre viser andelen av kontaktbedrifter som vil ha noen eller betydelige problemer med å møte en (uventet/ventet) vekst i etterspørselen. I tillegg er det tatt med andelen av kontakter som svarer at tilgangen på arbeidskraft begrenser produksjonen. I 3. kvartal ventet bankene nær uendret kredittpraksis overfor husholdninger og foretak. De ventet også uendret låneetterspørsel fra husholdningene fremover, mens den var ventet å øke noe for foretakene. Sist uke så vi at kredittveksten var høyere enn ventet i november. Det er derfor en god mulighet for at lånevilligheten er i ferd med å ta seg opp, noe som i tilfelle burde gi seg utslag i Utlånsundersøkelsen. Grafer fra forrige Regionalt nettverk: Vekst i produksjonen (t.v.) og Kapasitetsproblemer (t.h.) 5,00 100 % 4,00 3,00 80 % 2,00 1,00 60 % 0,00-1,00 40 % -2,00-3,00 20 % -4,00-5,00 0 % okt. 02 mar. 03 aug. 03 jan. 04 jun. 04 nov. 04 apr. 05 sep. 05 feb. 06 jul. 06 des. 06 mai. 07 okt. 07 mar. 08 aug. 08 jan. 09 jun. 09 nov. 09 apr. 10 sep. 10 mar. 05 jul. 05 nov. 05 mar. 06 jul. 06 nov. 06 mar. 07 jul. 07 nov. 07 mar. 08 jul. 08 nov. 08 mar. 09 jul. 09 nov. 09 mar. 10 jul. 10 nov. 10 Siste tre måneder Neste 6 måneder Kapasitetsproblemer Problemer med tilgang på arbeidskraft Kilde: Argo Securities, Bloomberg Side 5 av 15 17. januar 2011
USA - Er det fare for en dobbeldipp i det amerikanske boligmarkedet? Det er mange tegn i den amerikanske økonomien som tilsier at gjeninnhentingen etter finanskrisen bare skal fortsette. Boligmarkedet er imidlertid et område der gjeninnhentingen har vært svak. Etter en viss bedring i etterkant av finanskrisen har prisene igjen begynt å falle tilbake den siste delen av 2010, noe som har skapt en viss frykt for en dobbeldipp. Boligsalget er relativt lavt historisk sett. Det viktigste er imidlertid ikke hvor mange boliger som selges, men hvordan boligprisen utvikler seg. Stigende boligpriser skaper mange positive ringvirkninger i økonomien, så sant det ikke skapes en boligboble. Grafen til venstre under viser hvordan medianprisen på bruktboligsalget har utviklet seg på 2000-tallet. Som grafen viser har det ikke vært noen gjeninnhenting i etterkant fallet i forbindelse med finanskrisen. Det er derfor viktig å se hvordan medianprisen har utviklet seg da eksisterende boligsalg publiseres på torsdag. Medianprisen på solgte bruktboliger 250 Lav aktivitet vil gi støtte til prisnivået 2500 220 2000 190 1500 160 1000 130 500 100 0 mai. 00 okt. 00 mar. 01 aug. 01 jan. 02 jun. 02 nov. 02 apr. 03 sep. 03 feb. 04 jul. 04 des. 04 mai. 05 okt. 05 mar. 06 aug. 06 jan. 07 jun. 07 nov. 07 apr. 08 sep. 08 feb. 09 jul. 09 des. 09 mai. 10 okt. 10 mar. 80 jul. 81 nov. 82 mar. 84 jul. 85 nov. 86 mar. 88 jul. 89 nov. 90 mar. 92 jul. 93 nov. 94 mar. 96 jul. 97 nov. 98 mar. 00 jul. 01 nov. 02 mar. 04 jul. 05 nov. 06 mar. 08 jul. 09 nov. 10 Medianpris Boligbygging Gjennomsnitt 1980-2010 Kilde: Argo Securities, Bloomberg I tillegg til boligsalget kommer det også tall på byggetillatelser og i gangsatte boliger på onsdag. Som grafen til høyre viser er boligbyggingen ekstremt lav i USA. Det store fallet i boligbyggingen var naturligvis en konsekvens av finanskrisen. Grunnen til at boligbyggingen ikke har kommet opp igjen skyldes at aktiviteten var altfor høy i årene opp mot finanskrisen. Dermed har tilbudet av boliger vært høyere enn etterspørselen, noe som også har bidratt til å holde prisveksten nede. Det gir imidlertid en stor oppside for både for BNP og boligprisene. Dagens lave boligbygging er allerede inkludert i BNP-tallene. Da boligbyggingen igjen begynner å stige, vil det gi et positivt bidrag til BNP-veksten. De siste årene har det vært en befolkningsvekst på omtrent 3 millioner årlig i USA, da må det bygges flere enn 500.000-600.000 boliger i året. Som grafen viser har gjennomsnittlig boligbygging ligget i underkant av 1,5 millioner de siste 30 årene. Dagens lave boligbygging vil dermed føre til at tilbudssiden av boliger faller og gi støtte til boligprisene. Andre interessant amerikanske nøkkeltall denne uken blir blant annet de ukentlige antall nye arbeidsledige som ga et foruroligende signal da de steg relativt kraftig forrige uke, de bør falle igjen denne uken. Eller så er det også verdt å merke seg at de første regionale PMI indeksene, Empire State og Philly Fed, publisere hhv. tirsdag og torsdag. Side 6 av 15 17. januar 2011
Eurosonen Ifo er på all-time-high, mens den ikke fult så viktige ZEW har begynt å stige De tyske stemningsindikatorene Ifo og ZEW indikerer begge at dagens tilstand i den tyske økonomien er meget sterk. Ifo indeksen er selskapenes egen vurdering av dagens situasjon og deres forventninger de kommende seks månedene. ZEW er en lignende undersøkelse gjort blant analytikere og investorer. Historisk sett har Ifo indeksen fungert best som ledende indikator det er derfor denne indeksen som det blir lagt mest vekt på. Som grafene under viser har utviklingen i indeksene til tider vært avvikende. Det siste året har begge indeksene meldt om en meget solid dagens tilstand, mens ZEW har vært mer skeptisk til kommende seks måneder. I ettertid har det vist seg at det er Ifo indeksen som har truffet best og det er tegn til at ZEW nå begynner å komme etter Ifo og indikerer bedrede forhold de neste seks månedene. ZEW og Ifo publiseres hhv. på tirsdag og fredag denne uken. Ifo indeksen er på all-time-high 120 115 110 105 100 95 90 85 80 75 ZEW begynner å justere forventningene etter 100 80 60 40 20 0-20 -40-60 -80-100 okt. 95 mai. 96 des. 96 jul. 97 feb. 98 sep. 98 apr. 99 nov. 99 jun. 00 jan. 01 aug. 01 mar. 02 okt. 02 mai. 03 des. 03 jul. 04 feb. 05 sep. 05 apr. 06 nov. 06 jun. 07 jan. 08 aug. 08 mar. 09 okt. 09 mai. 10 des. 10 jan. 92 sep. 92 mai. 93 jan. 94 sep. 94 mai. 95 jan. 96 sep. 96 mai. 97 jan. 98 sep. 98 mai. 99 jan. 00 sep. 00 mai. 01 jan. 02 sep. 02 mai. 03 jan. 04 sep. 04 mai. 05 jan. 06 sep. 06 mai. 07 jan. 08 sep. 08 mai. 09 jan. 10 sep. 10 Ifo indeks Ifo dagens tilstand Ifo forventninger ZEW forventninger ZEW dagens situasjon Kilde: Argo Securities, Bloomberg Side 7 av 15 17. januar 2011
Full pakke fra Kina: Fortsatt er inflasjonen i høysetet I skrivende stund forventes den månedlige kinesiske rapporteringspakken natt til torsdag. Kineserne rapporterer som kjent de mest interessante nøkkeltallene for den økonomiske veksten samlet en gang per måned. Dato og tidspunkt er derimot varierende og endres stadig. De nøkkeltallene som ventes å publiseres denne uken er BNP, industriproduksjonen, investeringer, detaljhandel og ikke minst inflasjonen. Inflasjonen har tiltrukket seg mye oppmerksomhet på grunn den kraftige prisstigningen de siste månedene. Det har fått investorer til å frykte at myndighetene i Kina kan bli tvunget til en pengepolitisk innstramming som igjen vil hemme den kinesiske veksten. Vi har i tidligere rapporter indikert at vi synes markedets frykt for en pengepolitisk innstramming i Kina er overdreven, blant annet basert på det historiske handlingsmønsteret til de kinesiske myndighetene. Som grafen under viser er det ikke første gang inflasjonen stiger som følge av høyere matvarepriser. Så sent som i 2007/2008 gikk matvareprisene i været og dro med seg den totale inflasjonen som nådde en topp i februar 2008. Den gang var den totale inflasjonen 8,7%, mens matvareprisene vokste med 23,3% i året. Som grafen viser strammet kineserne inn pengepolitikken, men noen voldsom innstramming var det ikke snakk om, i 2004 økte man ikke renten engang da inflasjonen nådde tilsvarende nivåer som dagens. Og så fort man så tegn til at veksten ble svekket som følge av den internasjonale finanskrisen ble renten satt ned igjen, og man satte i gang omfattende tiltak for å unngå at veksten skulle falle. Når man ser på veksttall fra finanskrisen ser man nå at dette reddet Kina fra en nedtur under finanskrisen (forutsatt at man kan stole på kinesiske veksttall, noe som ikke er gitt). Det viktigste for de kinesiske myndighetene er stabilitet og fortsatt sterk økonomisk vekst er en av måtene for å sikre det. Derfor vil ikke de kinesiske myndighetene øke rentene med mindre de føler seg trygge på at dette ikke vil skade veksten i nevneverdig grad. Og hva vil det si for investorer eksponert mot det kinesiske markedet, nemlig at sannsynligheten for at en feilslått pengepolitisk innstramming som kveler veksten er overdreven. Utviklingen i det generelle prisnivået, matpriser og pengepolitiske innstramminger 25,0 12,00 11,00 20,0 10,00 9,00 15,0 8,00 7,00 10,0 6,00 5,00 5,0 4,00 3,00-2,00 1,00 (5,0) - jan. 02 mai. 02 sep. 02 jan. 03 mai. 03 sep. 03 jan. 04 mai. 04 sep. 04 jan. 05 mai. 05 sep. 05 jan. 06 mai. 06 sep. 06 jan. 07 mai. 07 sep. 07 jan. 08 mai. 08 sep. 08 jan. 09 mai. 09 sep. 09 jan. 10 mai. 10 sep. 10 KPI KPI matpriser 1 års utlånsrente (høyre akse) Kilde: Argo Securities, Bloomberg Et annet poeng er at inflasjonen ikke behøver å bli et stort problem for den kinesiske økonomien i det hele tatt. Rett nok har høy inflasjon en del negative effekter, spesielt når det er et nødvendig gode som økte matvarepriser som fører til dette. Likevel er det i Kina også enkelte positive effekter ved høyere matvarepriser. Mange av Kinas fattigste mennesker lever av jordbruk og er dermed selvforsynte med mat. Side 8 av 15 17. januar 2011
Ettersom de får sin inntekt gjennom salg av matvarer vil de faktisk komme godt ut av høyere matvarepriser og den høye inflasjonen. I myndighetenes 5-årsplan er et av de mest fremtredende målene at de dårligst stilte på landsbygda i Kina skal løftes ut av fattigdom og øke sitt konsum. Med stigende matvarepriser oppnår de nettopp dette, nemlig en velstands overføring fra byene til landsbygda, taperne blir da de fattige i byene. Som en illustrasjon på ulikhetene i Kina så er, ifølge en artikkel av Kalle Moene i DN lørdag 08. januar 2011, inntektene per innbygger i provinsene Beijing og Shanghai mellom seks og ti ganger høyere enn i provinsene Guizhou og Yunnan. Dersom stigende matvarepriser slår ut slik at de fattigste i Kina får en raskere inntektsvekst er dette positivt av flere grunner: For det første har lavinntektsgrupper en høyere konsumtilbøyelighet enn høyinntektsgrupper. Høyere kinesisk konsum vil også gi et bidrag til bedre balanse mellom produksjon og forbruk i fremvoksende og avanserte økonomier. For det andre antas en inntektsutjevning å redusere risikoen for opptøyer og politisk uro i Kina, noe som bringer oss tilbake til de kinesiske myndigheters hovedprioritering nemlig stabilitet. Høy vekst i Kina: BNP-vekst (t.v.) og diverse nøkkeltall (t.h.) 16 14 12 10 8 6 4 2 0 40 35 30 25 20 15 10 5 0 sep. 99 mar. 00 sep. 00 mar. 01 sep. 01 mar. 02 sep. 02 mar. 03 sep. 03 mar. 04 sep. 04 mar. 05 sep. 05 mar. 06 sep. 06 mar. 07 sep. 07 mar. 08 sep. 08 mar. 09 sep. 09 mar. 10 sep. 10 mai. 08 jul. 08 sep. 08 nov. 08 jan. 09 mar. 09 mai. 09 jul. 09 sep. 09 nov. 09 jan. 10 mar. 10 mai. 10 jul. 10 sep. 10 nov. 10 BNP kvartal/år Detaljhandel Industriproduksjon Investeringer Kilde: Argo Securities, Bloomberg Side 9 av 15 17. januar 2011
Neste ukes makrokalendere Makrokalender Norge Dag Region Tid Indikator Forrige Ventet Man NO 10.00 Handelsbalanse mrd NOK, desember 31,1 17/1 10.00 Månedsstatistikk arbeidsmarkedet (Nav), desember 2,7% 2,7% Fre NO 10.00 Norges Bank regionalt nettverk, ringerunde januar 20/1 10.00 Norges Bank utlånsundersøkelse, 4. Kvartal Makrokalender internasjonalt Day Region Time Indicator Previous Forecast Tue Ger 11.00 ZEW Economic Sentiment Index, January 4.3 5.8 18/1 US 14.30 Empire Manufacturing Index, January 10.6 12.00 16.00 NAHB Housing Market Index, January 16 17 Wed US 14.30 Housing Starts (MoM), December 3.9% -0.9% 19/1 Thu China 03.00 GDP (YoY), Q4 9.6% 9.4% 20/1 03.00 CPI, December 5.1% 4.6% US 14.30 Initial Jobless Claims, January 15 445,000 425,000 16.00 Existing Home Sales (MoM), December 5.6% 4.6% 16.00 Leading Indicators (MoM), December 1.1% 0.6% 16.00 Philadelphia Fed Index, January 24.3 22.0 Fri Ger 10.00 IFO Business Climate Index, January 109.9 109.8 21/1 UK 10.30 Retail Sales, December 0.3/1.1 0.1/1.4 Kilde: Bloomberg, Erik Penser Bankaktiebolag, Argo Securities Alle tider er norsk tid. Kilder for anslag: Bloomberg Side 10 av 15 17. januar 2011
Prognoser Norge - Økonomiske indikatorer 2008-2012E (%) Estimater 2008 2009 2010E 2011E 2012E BNP 2,0-1,4 0,0 2,3 2,5 BNP for Fastlands-Norge 2,4-1,4 2,0 3,0 3,2 Årlig lønnsvekst 6,0 4,2 3,5 3,8 4,5 KPI 3,8 2,1 2,3 1,3 2,0 KPI-JAE 2,6 2,6 1,0 1,3 2,0 AKU-ledighet 2,6 3,2 3,5 3,5 3,3 Registrert ledighet (nav) 1,7 2,7 2,7 2,7 2,5 Styringsrente ved årsslutt 4,75 1,50 2,00 2,25 3,25 3 måneder NIBOR-påslag basispunkter 31.12 78,0 68,0 60,0 40,0 35,0 Importveid valutakurs (I-44) indeksverdi 90,8 93,8 90,3 90,8 90,5 Kilde: Norges Bank, SSB & Argo Securities Internasjonale - Økonomiske indikatorer 2008-2012E (%) Estimater BNP 2008 2009 2010 2011 2012 USA 0,0-2,6 2,7 3,3 4,0 Eurosonen 0,5-4,1 1,7 1,5 1,8 Tyskland 1,0-4,7 3,3 2,0 2,0 Japan -1,2-5,2 2,8 1,5 2,0 Kina 9,6 9,1 10,5 9,6 9,5 Inflasjon 2008 2009 2010E 2011E 2012E USA 3,8-0,3 1,1 1,3 1,5 Eurosonen 3,3 0,3 1,9 1,5 1,5 Tyskland 2,8 0,2 1,8 1,4 1,4 Japan 1,4-1,4 0,0-0,3 0,2 Kina 5,9-0,7 5,3 4,0 3,0 Arbeidsledighet 2008 2009 2010E 2011E 2012E USA 5,8 9,3 9,7 9,0 7,9 Eurosonen 7,6 9,4 10,0 9,7 9,2 Tyskland 7,3 7,5 7,5 7,1 6,9 Japan 4,0 5,1 4,2 5,0 4,7 Kina 4,2 4,3 4,1 4,0 4,0 Styringsrente ved årets slutt 2008 2009 2010E 2011E 2012E USA 0-0,25 0-0,25 0-0,25 0-0,25 0,75 Eurosonen 2,50 1,00 1,00 1,00 1,00 Valutakurs mot NOK ved årets slutt 2008 2009 2010E 2011E 2012E US dollar 6,97 5,78 5,9 5,8 5,9 Euro 9,72 8,3 7,9 7,8 7,6 Britisk Pund 10,17 9,37 9,3 9,0 9,4 Kilde: IMF & Argo Securities Side 11 av 15 17. januar 2011
Rentemarkedet Norge NIBOR renter, nivå og endring Norge swaprenter, nivå og endring Percent 3,5 3 2,5 2 1,5 1 2,42 0,02 2,51 0,03 2,61 0,03 2,69 2,75 0,01 0,06 2,83 0,04 3,05 0,13 3,23 0,16 0,6 0,4 0,2-1E-15-0,2 Change Percent 6,00 5,00 4,00 3,00 2,00 0,10 2,89 0,12 3,33 0,15 0,12 3,58 3,76 0,11 3,93 0,10 0,08 4,07 4,18 4,27 4,35 4,43 0,04 0,02 0,02 0,25 0,20 0,15 0,10 0,05 0,00-0,05-0,10 Change 0,5-0,4 1,00-0,15-0,20 0 1M 2M 3M 4M 5M 6M 9M 12M -0,6-1 2 3 4 5 6 7 8 9 10-0,25 Forrige ukes endring Fredag, kl. 12:00 Forrige ukes endring Close, fredag Swaprenter Norge, Euro, USA, endring 3M FRA-renter 0,3 6 0,80 Change 0,25 0,2 0,15 0,1 0,05 0-0,05-0,1 0,24 0,22 0,15 0,14 0,11 0,02 3 år 5 år 10 år 0,00-0,04-0,04 Percent 5 4 3 2 1 0 0,01 0,06 0,07 2,81 2,63 2,96 0,11 3,16 0,13 3,32 0,14 3,47 jun.10 sep.10 des.10 mar.11 jun.11 sep.11 0,60 0,40 0,20 0,00-0,20-0,40-0,60-0,80 Change NOK EUR USD Forrige ukes endring Close, fredag 10 års statsobligasjonsrenter Norge 2 og 10 års swaprente og spread Norge 2 og 10 års statsobligasjonsrente 10 års statsobligasjonsrentespread og EUR/NOK Kilde: Argo Securities, FactSet og Reuters Ecowin Side 12 av 15 17. januar 2011
Valutakurser Euro/NOK USD/NOK Euro/USD SEK/NOK Kilde: Reuters EcoWin Aksjemarkeder Oslo Børs USA og Europa Index Kilde: Reuters Ecowin Side 13 av 15 17. januar 2011
Råvarer Olje, Brent Blend Gull Kobber Metallpriser og fraktrater Kilde: Reuters EcoWin Mål på risiko VIX indeks for aksjevolatilitet S&P500 TED spread; spread mellom 3m interbank rente og 3m statssertifikatsrente Kilde: Reuters EcoWin Side 14 av 15 17. januar 2011
IMPORTANT DISCLOSURES Analyst disclosures Shares held by the analyst(s) and/or close associate in the Company/companies herein: 0 Other material interest (if any): None This report has not been presented to the Company/companies before publication. Argo Securities interests and the Company/Companies herein For important disclosures relating to the companies in this document, please refer to the latest report on each company, available on the Argo Securities equity research website (login required): http://www.argosec.no Supervisory authorities The lead analyst (see front page) is employed by Argo Securities, which is legally responsible for this report and is regulated by: The Financial Supervisory Authority of Norway (Kredittilsynet). Argo Securities operates a system of Chinese Walls in order to control the flow of information within the firm; the Research Department is part of this system. The Research Analysts of Argo Securities receive salary, and are members of the Argo Securities bonus pool. Analysts do not receive remuneration linked to the performance of their recommendations. Furthermore their remuneration is not linked to specific Investment Banking projects. Argo Securities Research Department Recommendation definition Our recommendations are based on a twelve-month horizon, and on absolute performance. We apply a three-stage recommendation structure where Buy indicates an expected annualised return of greater than +15%; Neutral, from 0% to +15%; Reduce, less than 0%. Current recommendations of the Research Department: (refers to recommendations published prior to this report) Argo Securities Percent Buy 36% Neutral 27% Reduce 36% Total 100% SRO Equivalent Percent Buy 36% Hold 27% Sell 36% Total 100% Generally, investments in financial instruments involve risks. For specific risks related to our various recommendations, please see the latest relevant reports. The target prices on companies in the Argo Securities Research universe reflect the subjective view of the analyst about the absolute price that shares should trade at, within our twelve-month recommendation horizon. The target price is based on an absolute valuation approach, which is detailed in our research reports. The target price can differ from the absolute valuation, in accordance with the analyst's subjective view on the trading or cyclical patterns for a particular stock, or a possible discount/premium to reflect factors such as market capitalisation, ownership structure and/or changes in the same, and company-specific issues. Standard research disclaimer This report or summary has been prepared by Argo Securities from information obtained from different sources not all of which are controlled by Argo Securities. Such information is believed to be reliable, and although it has not been independently verified Argo Securities has taken all reasonable care to ensure that the information is true and not misleading. Notwithstanding such reasonable efforts, Argo Securities can not guarantee that the information contained in this report or summary is accurate or complete, and Argo Securities assumes no obligation for, and makes no representations with respect to, the accuracy or completeness of the information contained in this report or summary. Argo Securities assumes no obligation to update the information contained in this report or summary to the extent that it is subsequently determined to be false or inaccurate. The analyst(s) who prepared this report or summary certify that: (1) the views expressed accurately reflect the analysts personal views about any and all of the subject securities or issuers; and (2) no part of the research analysts compensation was, is, or will be, directly or indirectly, related to the specific recommendations or views expressed in this report or summary. This report or summary is provided for informational purposes only and under no circumstances is it to be used or considered as an offer to sell, or a solicitation of any offer to buy any securities. This report or summary is prepared for general circulation and general information only. It does not have regard to the specific investment objectives, financial situation or the particular needs of any person who may receive this report or summary. Investors should seek financial advice regarding the appropriateness of investing in any securities or investment strategies discussed or recommended in this report or summary and should understand that statements regarding future prospects may not be realized. Argo Securities may have positions or other interests in the securities that are directly or indirectly subject to this publication. Further information on the securities referred to herein may be obtained from Argo Securities. Performance in the past is not a guide to future performance. Argo Securities accepts no liability whatsoever for any direct or consequential loss arising from the use of this publication or its contents. Investors in the US should be aware that investing in non-us securities involves certain risks. The securities of non-us issuers may not be registered with, or subject to, the current informational reporting and audit standards of the US Securities and Exchange Commission. ) for, or solicit investment banking or other business from, companies mentioned in this publication for investment banking services in the next three months. Argo Securities Olav V's gate 5, Boks 1398 Vika 0114 Oslo, Norway tel: +47 24 14 74 00 Side 15 av 15 17. januar 2011