Ukerapport Makro & Renter 6. desember 2010

Transkript

1 Ukerapport Makro & Renter 6. desember 2010 Grei utsikt for norsk økonomi Utviklingen til nå Som ventet utsatte ECB avviklingen av ubegrenset likviditetslån til banker med løpetid 3 måneder i forbindelse med forrige ukes rentemøte. I tillegg trappet de kraftig opp kjøp av statsobligasjoner utstedt av Portugal, Irland og Spania, noe som fikk ned lånerenten for disse landene mot slutten av uken. Til tross for storkjøp og rikelig ECB likviditet til banker sprer uroen seg videre, og neste land i rekken etter de overnevnte er Italia og Belgia. Fredagens svake arbeidsmarkedstall fra USA og en økning i ledigheten til 9,8% satte et støkk i markedet og renten på amerikansk 10 års statsobligasjon falt umiddelbart 0,15 %-poeng etter tallene ble annonsert og sluttet uken på 2,96% mens tyske endte uken på 2,86%. Tiltakene fra ECB, i kombinasjon med de svake arbeidsmarkedstallene fra USA bidro til at euroen styrket seg noe på slutten av uken. Mot NOK er euroen nå under 8 kroner. Markedet virker avventende til nye signaler fra USA, og særlig julehandelen vil bli fulgt nøye. Mål på risikoaversjon holder seg på relativt lave nivåer og råvarepriser steg forrige uke. Oljeprisen steg over USD 90, kobber nærmer seg rekordnivåer og gullprisen steg på nytt over USD og nærmer seg novemberrekorden på USD Viktige begivenheter denne uken Fredag presenterer Norges Bank sitt eget regionale nettverk, samtidig kommer inflasjonstallene for november. Vi venter en om lag uendret prisvekst i KPI-JAE i november. Risikoen er etter vårt syn på nedsiden etter en høst preget av svak detaljomsetning og noe sterkere kronekurs. Internasjonalt er den kommende uken ganske lett på makrofronten. Følg likevel med på de amerikanske og kinesiske handelsbalansetallene. Begge rapporteres på fredag. I tillegg har den engelske sentralbanken rentemøte på torsdag. Det er ventet at renten holdes uendret, men finansmarkedene har reagert sterkt de siste ukene på kommentarer om kvantitative lettelser fra både Federal Reserve og ECB. Stigende trend i 10 års statsobligasjonsrenten Norge, Tyskland og USA Analytikere: Elisabeth Holvik Sjeføkonom elisabeth.holvik@argosec.no Christian Frengstad Bjerknes Finansanalytiker christian.bjerknes@argosec.no Kim Evjenth Analysesjef kim.evjenth@argosec.no Kilde: Argo Securities & Ecowin Se viktige opplysninger på siste side.

2 Grei vekst i norsk økonomi fremover Forrige uke la SSB frem sine prognoser for norsk økonomi og som vanlig er de på den optimistiske siden. De venter en gradvis sterkere vekst, drevet av økt innenlandsk etterspørsel. Det er særlig økt investeringer og økt privat konsum som er ventet å dra opp veksten fremover. Etter en meget svak utvikling i privatkonsumet i første halvår i år steg privatkonsumet i Q3 med 5% omregnet som årlig rate. SSB venter at kombinasjonen av grei reallønnsvekst, lav prisvekst og lav rente vil øke privatkonsumet i årene fremover. De venter videre at spareraten vi dempes noe fra dagens 7%. Investeringene er ventet å ta seg opp etter to år med fall. Neste år er det ventet en vekst i oljeinvesteringer på 9%, og en vekst i boliginvesteringer på 8%. Norske eksportører sliter med et høyt kostnadsnivå, men kompenserer for dette ved å vri eksporten mot markeder med høy vekst. Samlet ventes det en moderat eksportvekst for tradisjonelle varer de neste årene på 3-4%. Samlet venter SSB at fastlandsøkonomien vil vokse med 3% neste år og med rundt 3,5% i 2012 og Renteøkning til sommeren om alt går bra Skulle SSB få rett i sitt syn på norsk økonomi vil Norges Bank kunne sette opp renten som planlangt til neste sommer. SSB var imidlertid tydelige på at de forutsetter at utviklingen i Europa gradvis bedrer seg med konjunkturoppgang i Skulle utviklingen i Europa bli svakere enn ventet vil det dempe eller utsette konjunkturoppgangen i Norge. Da vil også rentehevingene fra Norges Bank også bli skjøvet ut i tid. Det er tre forhold vi tror vil utsette første renteheving fra Norges Bank; 1. Uroen i Europas banksektor ser ut til å vedvare. ECB trappet som ventet opp tiltak for å bedre bankers likviditet i forrige uke. De valgte å utsette avviklingen av ubegrenset lån til banker med 3 måneders løpetid på ubestemt tid. ECB økte kjøp av obligasjoner fra de kriserammede landene, og særlig fra Irland og Portugal. Tiltakene fikk renten på 10 års statsobligasjoner til å falle noe tilbake fredag, men kriselån løser ikke de fundamentale problemene i de kriserammede landene. Utfordringen er at veksten er for svak til å få ned statsgjelden, og kutt i offentlig sektor kombinert med lønnskutt og skatteøkninger er et dårlig utgangspunkt for videre vekst. Norsk økonomi vil i første omgang bli smittet av uroen i Europa via høyere innlånskostnader for bankene. Norske banker er helt avhengig av å hente inn funding fra utlandet siden det er ubalanse i det norske sparemarkedet. I Norge er det i makro staten som sparer, og de sparer i hovedsak pengene i utlandet via oljefondet. Privat sektor er i sum i låneposisjon. Privat sektor får låne av bankene som igjen må låne pengene i utlandet(med unntak av noen store bedrifter som får låne direkte i obligasjonsmarkedet). Når risikoen i bankmarkedet øker vil prisen på norske bankers innlån stige, noe som igjen vil øke prisen på lån ut til bankenes kunder. På toppen vil nye og strengere reguleringer av bankene øke kostnaden ved å drive bank, noe som også reduserer bankenes utlånsevne. Resultatet av dyrere funding og mindre utlånsevne vil være at bankenes bidrag til vekst i økonomien svekkes. Kredittveksten har bunnet ut og er stigende men på moderate nivåer. Pengenes omløpshastighet, som for Norge har falt i flere år, har også bunnet ut på lave nivåer. 2. Veksten i USA ser ut til å være svakere enn ventet. Arbeidsledigheten steg overraskende fra 9,6% til 9,8% i november etter meget svak sysselsetningsvekst i privat sektor og nedgang i sysselsetningen i offentlig sektor ettersom staten nå må kutte i budsjettene for å få kontroll på budsjettunderskuddet. Det er også stor utsikkerhet om regjeringen greier å få vedtatt forlengelse av arbeidsledighetstrygden for de som har vært ledige i mer enn 2 år. Som vi har skrevet før så er det frykt for at ledigheten i USA er mer strukturell i den forstand at mange ikke kan flytte siden de ikke får solgt husene. Dermed blir de sittende fast i områder med meget høy ledighet. Om lag 2 millioner arbeidere er i ferd med å miste retten til ledighetstrygd siden de har vært ledige for lenge. Kongressen har trenert å vedta et forslag om en ytterligere utsettelse av tiden en kan være ledig. Vi tror de til slutt vil vedta en ytterligere forlengelse fordi alternativet er at mange av de 2 millionene vil måtte gå fra huset og ende på sosialstøtte i stedet for å få videreført ledighetstrygd. Forhåpentligvis vil de greie å få til et kompromiss om å forelenge ledighetstrygd mot å bevare en del skattekutt innført av Bush. Usikkerheten rundt det svake arbeidsmarkedet vil kunne legge en demper på den viktige julehandelen og dermed utsette oppgangen i USA. 3. Husholdningene i Norge kan bli preget av den usikkerheten som preger utviklingen globalt og dermed bli noe mer forsiktige i sitt konsum fremover. Vi ser heller ikke bort fra at den ekstremt Side 2 av desember 2010

3 kalde vinteren hittil gjør at økte fyringsutgifter vil redusere annet konsum. Det har vært tegn til forsiktighet så langt i år, med svak omsetning i varehandel og matbutikker. Priskrig og store salgskampanjer kan være et tegn på at husholdningene er noe mer forsiktige enn det vi er vant til. Selv om de aller fleste har jobb og kan forvente en grei lønnsvekst i årene fremover er det usikkerhet om hvordan svak konkurranseevne vil slå ut for norske bedrifter i konkurranse med andre land. Videre vil trolig det økte fokuset på den svake kommuneøkonomien bidra til å moderere lønnsforventningene i offentlig sektor. Vi utelukker heller ikke at både utsikter til økt boligbeskatning og lav avkastning på sparing kan bidra til at spareraten vil holde seg noe høyere enn det SSB legger til grunn. Og et forhold som kan gi renteheving selv før sommeren Det som på den andre siden kan bidra til at Norges Bank hever renten som planlagt til sommeren er at det kan bli en selvdrevet opptur i norsk økonomi der kredittveksten og boligprisene begynner å stige kraftig. I siste Finansiell Stabilitetsrapport fra Norges Bank som ble presentert forrige uke skriver de at Med en sterk vekst er det risiko for at boligprisene igjen begynner å stige fra høye nivåer og med tilhørende vekst i husholdningenes gjeld. Dette vil stille krav til vårt makrotilsyn av den finansielle sektor Vi tolker dette slik at om Norges Bank ser en tiltagende vekst i boligpriser og kredittvekst så vil det være et selvstendig argument for å sette opp renten. Som vi skrev om i fjor høst så har Norges Bank gradvis lagt mer vekt på boligprisvekst når de setter renten. Enn så lenge er det lite som tyder på noe sterk vekst i verken boligpriser eller kreditt. Kredittveksten til husholdninger var uendret fra september til oktober med en årsvekst på 6,3%. Boligprisene har så langt i år steget 8%. I følge lederne i novemberutgaven av OBOS-bladet ved konsernsjef Martin Mæland, mangler det en bevist politikk for å bygge boliger i Norge. Tvert imot oppleves byråkratiet å kun jobbe for å sjekke at alle boligprosjekter overholder hvert enkelt departements regelverk, og ingen har noe incentiv til å tilrettelegge for nybygging. All offentlig trenering, samt nye byggeforskrifter vil i følge Mæland resultere i at det vil bli bygget altfor få og altfor dyre boliger i årene som kommer. Så selv om Norges Bank har lagt noe mer vekt på boligprisene når de setter renten så må de fremover se meget nøye på årsakene til at boligprisene stiger. Er det tegn til at det skyldes lave renter og økt boligspekulasjon så bør de vektlegge dette og sette opp renten. Men, om det er slik som OBOS hevder at det skyldes en ubalanse i boligmarkedet med for lav bygging så vil ikke høyere renter hjelpe på den ubalansen. SSB legger til grunn en økt nybygging fremover, og Norges Bank bør om de også ser at boligprisoppgangen skyldes endret demografi og flyttemønster heller gi råd til politikere om at de bør legge til rette for en helhetlig boligpolitikk. Norges Bank har et selvstendig ansvar for å gi råd til regjeringen om forhold i den økonomiske politikk som de selv ikke har påvirkning på. Gjedrem har lenge advart om effekten av at det er så gunstig å investere i bolig i Norge. Kanskje Olsen kan overta stafettpinnen og peke på at sterk prisvekst på bolig også kan oppstå fordi boliger i de store byene er et knapphetsgode. Norge: kredittvekst Omløpshastighet for penger (BNP/M2) i Norge og USA Source: Bloomberg & Argo Securities Side 3 av desember 2010

4 Forrige uke Hovedindeksen på Oslo børs steg 3,7% den siste uken som følge av signaler fra ECB om kjøp av europeiske statsobligasjoner, i tillegg til fortsatt sterke makrotall. Dette førte også til en inngang i kredittspreader. Oljeprisen har steget fra 85 til 91 dollar fatet. Kronekursen har styrket seg slik at euroen har falt fra 8,15 til 7,98, mens dollaren falt fra 6,15 til 5,95. Positivt - Norge: Den norske PMI indeksen steg fra 54,4 til 56,0. Det var imidlertid lagerkomponenten som stod for oppgangen noe som enten kan bety at innkjøpssjefene forventer høyere salg og dermed øker lageret (noe som er positivt), alternativt kan det bety at lageret øker som følge av lavere etterspørsel. Ettersom ulike rapporteringer tyder på at konsumet har steget bra denne høsten har vi mest tro på at PMI stiger som følge av forventninger om høyere salg - USA: En av ukens mest positive nyheter var at Conference Board sin forbrukertillitsindeks steg fra 49,9 til 54,1. Det er det høyeste nivået på 5 måneder, selv om forbrukertilliten fortsatt er lav historisk sett er det positivt at den stiger. Det er spesielt komponenten som måler forventningene fremover som går opp i november - USA: Den regionale PMI indeksen Chicago steg fra 60,6 til 62,5 - Tyskland: Detaljhandelen vokste med 2,3% (forventet 1,3%) i oktober - Storbritannia: PMI steg fra 54,8 til 58,0 - Kina: PMI steg fra 54,7 til 55,2 Nøytralt - Norge: Gjeldsveksten i Norge stiger fra 5,1% til 5,4% i oktober. Økningen skyldes foretakene som øker fra 1,4% til 2,0%, mens veksten i husholdningene er uendret på 6,3%. Oppgangen skyldes først og fremst basiseffekter i foretakenes gjeldsvekst som var meget svak i oktober Norge: Endringen i detaljhandelen var liten i oktober og den steg med 0,2%. Vi tolker det som et positivt signal at det ikke kom en større korreksjon etter den sterke veksten i september, og forventer at den stigende trenden fra 3. kvartal vil fortsette i fremover. - Norge: Den registrerte ledigheten fra Nav var uendret på 2,7 prosent. Antall helt ledige økte marginalt fra til USA: Den viktige ISM indeksen (amerikansk PMI) gikk marginalt ned fra 56,9 til 56,6. Tall over 50 indikerer økt aktivitet, og ISM ligger fortsatt på et høyt nivå historisk sett. - Eurosonen: Arbeidsledigheten økte fra 10,0% til 10,1% Negativt - USA: Ukens viktigste makrotall, den amerikanske arbeidsmarkedsrapporten var skuffende. Se mer utfyllende kommentar på neste side - USA: Case-Shiller 20-city boligprisindeks falt med 0,7% fra august til september, noe som betyr at årsveksten i boligprisene nå har kommet ned til 0,6% - Japan: Det kom noen svake tall fra Japan blant annet detaljhandelen, boligbygging og inntektsvekst. I tillegg ligger PMI for industrien fortsatt langt bak andre lands, selv om den økte fra 47,2 til 47,3. På den positive siden falt industriproduksjonen mindre enn ventet. Side 4 av desember 2010

5 Tilbakeslag i arbeidsmarkedet Sysselsettingen utenfor jordbrukssektoren i USA steg med i november. På forhånd var det ventet en vekst omkring Rapporten gir dermed støtte til Federal reserve sine antagelser og begrunnelse for å innføre andre runde med kvantitative lettelser (QE2), nemlig at arbeidsledigheten kommer til å være høy lenger enn først antatt. Også når vi ser bak tallene var rapporten skuffende siden både lengden på arbeidsuken og arbeidernes inntektsvekst stagnerte. Det er imidlertid ingen grunn til å miste motet helt. Arbeidsmarkedet er en etterslepende indikator, dvs. det bedres først etter at realøkonomien bedres. Den øverste grafen viser litt forenklet rekkefølgen på hendelsene som skal til før arbeidsledigheten faller. Satt på spissen er det ikke avgjørende om det er 8,0% eller 10,0% arbeidsledighet, men derimot hvordan situasjonen er for de 90% som har jobb. Dersom de ikke frykter for jobben sin og forventer at tidene bedrer seg vil de øke etterspørselen, noe som igjen får en positiv effekt på arbeidsmarkedet. En annen positiv ting å ta med seg er grafen til høyre nederst, som gir grunn til å spørre er det virkelig annerledes denne gangen? Rekkefølgen på hendelsene som skal til før arbeidsledigheten faller Source: Bloomberg & Argo Securities USA: Skuffende sysselsettingsvekst i november USA: Resesjoner og arbeidsledighetsraten jan. 09 feb. 09 mar. 09 apr. 09 mai. 09 jun. 09 jul. 09 aug. 09 sep. 09 okt. 09 nov. 09 des. 09 jan. 10 feb. 10 mar. 10 apr. 10 mai. 10 jun. 10 jul. 10 aug. 10 sep. 10 okt. 10 nov. 10 Total sysselsetting 1000' - nov. 50 nov. 52 nov. 54 nov. 56 nov. 58 nov. 60 nov. 62 nov. 64 nov. 66 nov. 68 nov. 70 nov. 72 nov. 74 nov. 76 nov. 78 nov. 80 nov. 82 nov. 84 nov. 86 nov. 88 nov. 90 nov. 92 nov. 94 nov. 96 nov. 98 nov. 00 nov. 02 nov. 04 nov. 06 nov. 08 nov. 10 Resesjoner datert av NBER Arbeidsledighet Source: Bloomberg & Argo Securities Side 5 av desember 2010

6 Andre interessante grafer fra forrige uke Norge: Selskapene drar opp gjeldsveksten Norge: Detaljhandelen har tatt seg opp igjen jun. 04 okt. 04 feb. 05 jun. 05 okt. 05 feb. 06 jun. 06 okt. 06 feb. 07 jun. 07 okt. 07 feb. 08 jun. 08 okt. 08 feb. 09 jun. 09 okt. 09 feb. 10 jun. 10 okt jun. 07 aug. 07 okt. 07 des. 07 feb. 08 apr. 08 jun. 08 aug. 08 okt. 08 des. 08 feb. 09 apr. 09 jun. 09 aug. 09 okt. 09 des. 09 feb. 10 apr. 10 jun. 10 aug. 10 okt. 10 Husholdningene Ikke finansielle foretak Total Detaljhandel eklsklusiv motorvogner og drivstoff til motorvogner Source: Bloomberg & Argo Securities PMI/ISM: Viser stigende aktivitet mar. 07 mai. 07 jul. 07 sep. 07 nov. 07 jan. 08 mar. 08 mai. 08 jul. 08 sep. 08 nov. 08 jan. 09 mar. 09 mai. 09 jul. 09 sep. 09 nov. 09 jan. 10 mar. 10 mai. 10 jul. 10 sep. 10 nov. 10 UK Kina Norge USA Sverige USA: Stigende aktivitet i boligmarkedet feb. 07 apr. 07 jun. 07 aug. 07 okt. 07 des. 07 feb. 08 apr. 08 jun. 08 aug. 08 okt. 08 des. 08 feb. 09 apr. 09 jun. 09 aug. 09 okt. 09 des. 09 feb. 10 apr. 10 jun. 10 aug. 10 okt. 10 Avtalte boligsalg indeks Source: Bloomberg & Argo Securities Side 6 av desember 2010

7 Viktige nøkkeltall denne uken Norge Forventningsbarometer viser at forbrukertilliten er stigende Forventningsbarometeret fra FNO viser at husholdningenes tillit til landets og egen økonomi er stigende og nivået er nå tilbake på nivåene vi så i forkant av finanskrisen. Vi forventer at den positive trenden vil fortsette og at forventningsbarometeret vil stige videre i 4. kvartal. Indeksen lå sist på 22,0. Industriproduksjon Norsk industriproduksjon har vokst med moderat tempo, noe som er naturlig ettersom industriproduksjonen falt mindre her enn i andre utviklede økonomier. Den norske PMI indeksen steg videre forrige uke og har nå kommet opp på et høyt nivå tilsvarende flere av landene vi pleier å sammenligne oss med. Indeksen indikerer dermed økende aktivitet og dette samsvarer også med våre forventninger om at økt etterspørsel vil bidra til vekst i den norske økonomien. Gradvis økning i industriproduksjonen Lav prisstigning bidrar til å holde renten nede 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 Mar-99 Sep-99 Mar-00 Sep-00 Mar-01 Sep-01 Mar-02 Sep-02 Mar-03 Sep-03 Mar-04 Sep-04 Mar-05 Sep-05 Mar-06 Sep-06 Mar-07 Sep-07 Mar-08 Sep-08 Mar-09 Sep-09 Mar-10 Sep-10 jan. 05 apr. 05 jul. 05 okt. 05 jan. 06 apr. 06 jul. 06 okt. 06 jan. 07 apr. 07 jul. 07 okt. 07 jan. 08 apr. 08 jul. 08 okt. 08 jan. 09 apr. 09 jul. 09 okt. 09 jan. 10 apr. 10 jul. 10 okt. 10 Tremåneders glidende gjennomsnitt, sesongjustert. Industri Kjerneinflasjon 12-måneders endring Inflasjonsmålet Kilde: Argo Securities, Bloomberg Regionalt nettverk På fredag kommer det to viktige nyheter som begge kan påvirke Norges Banks pengepolitikk, nemlig regionalt nettverk og inflasjonstall. Regionalt nettverk er en kvartalsvis undersøkelse der Norges Bank er i kontakt med bedrifter, organisasjoner og kommuner i hele landet. Rapporten gir et viktig bidrag til Norges Bank sin vurdering av nåsituasjonen i økonomien. Forrige rapport meldte om markert vekst i produksjonen og moderat oppgang i industrien. Investeringene antas å være uendret. På tross av lav arbeidsledighet oppfattes ikke arbeidsmarkedet som stramt og kapasitetsutnyttelsen er stigende, men ennå nokså moderat. Inflasjonstall Årsveksten i kjerneinflasjonen KPI-JAE er kun 1,0 prosent. Det er langt under Norges Bank sitt inflasjonsmål på 2,5 prosent. Total inflasjonen ligger nå på 2,0 prosent og ventes å stige noe ut året. Det er imidlertid kjerneinflasjonen som Norges Bank legger mest vekt på i utformingen av pengepolitikken. En stor del av den lave inflasjonen skyldes at vi importerer lave priser fra utlandet. Det er ventet at KPI-JAE vil forbli lav også i 2011, noe som underbygger vår forventning om at Norges Bank nok en gang må utsette de ventede renteøkningene helt til slutten av I november er det kun ventet en moderat endring i KPI-JAE, og vi regner med at årsveksten blir uendret eller stiger til 1,1 prosent. Side 7 av desember 2010

8 Internasjonalt Global: Handelsbalansetall Denne uken kommer det handelsbalansetall fra en rekke land. Det vil naturligvis bli størst fokus på handelsbalansene til Kina og USA, men også Tyskland får kritikk for å kjøre en stram finanspolitisk linje som bidrar til å dempe veksten hos deres handelspartnere. Den tyske økonomien har som kjent hatt en meget sterk gjeninnhenting etter finanskrisen. I dag fremstår de som meget konkurransedyktige og har dratt nytte av at de perifere eurolandene holder euroen svak. USA: Når bedres forbrukertilliten? Conference Board sin forbrukertillit indikerte forrige uke at forbrukertilliten er stigende da den økte fra 49,9 til 54,1. På fredag kommer den andre viktige forbrukertillitsindeksen fra USA, nemlig forbrukertillitsundersøkelsen fra Michigan University. I november steg Michigan indeksen fra 67,7 til 71,6. Selv om indeksen fortsatt er på et lavt nivå historisk sett så vil en fortsatt stigende forbrukertillit være et meget positivt signal for veksten i den amerikanske økonomien. Som vist under avsnittet som omhandler forrige ukes svake arbeidsmarkedsrapport så er den amerikanske forbrukeren avgjørende for at også arbeidsledigheten skal komme ned mot et nivå de amerikanske myndighetene er mer komfortable med. Med bakgrunn av den stigende forbrukertilliten i Conference Board og positive konsumtall den siste perioden er det forventet at også Michigan indeksen vil indikere en høyere forbrukertillit i desember. Michigan forbrukertillit Conference Board forbrukertillit jun. 87 apr. 88 feb. 89 des. 89 okt. 90 aug. 91 jun. 92 apr. 93 feb. 94 des. 94 okt. 95 aug. 96 jun. 97 apr. 98 feb. 99 des. 99 okt. 00 aug. 01 jun. 02 apr. 03 feb. 04 des. 04 okt. 05 aug. 06 jun. 07 apr. 08 feb. 09 des. 09 okt. 10 des. 87 nov. 88 okt. 89 sep. 90 aug. 91 jul. 92 jun. 93 mai. 94 apr. 95 mar. 96 feb. 97 jan. 98 des. 98 nov. 99 okt. 00 sep. 01 aug. 02 jul. 03 jun. 04 mai. 05 apr. 06 mar. 07 feb. 08 jan. 09 des. 09 nov. 10 Michigan Forbrukertillit Gjennomsnitt ( ) Conference Board forbrukertillit Gjennomsnitt ( ) Kilde: Argo Securities, Bloomberg Storbritannia: Rentemøte i Bank of England Veksten i 3. kvartal var overraskende sterk, og det ser ut til at veksten i 2010 blir noe over trend. Inflasjonen har vært høyere enn ventet og er over målet på 2 prosent per år. Samtidig må britiske myndigheter stramme inn finanspolitikken kraftig, noe som vil kunne dempe veksten betydelig. Det er derfor sprikende meninger i sentralbanken i forhold til hvordan de skal innrette pengepolitikken. Av de 9 medlemmene i rentekomiteen ønsket sist 7 av medlemmene å holde både renten og de kvantitative lettelsene uendret. Det var to medlemmer som stemte mot denne avgjørelsen. Adam Posen ønsket å øke de kvantitative lettelsene og dermed stimulere økonomien, mens Andrew Sentance vil stramme inn øke styringsrenten med 0,25 prosent. Vi forventer at sentralbanken nok en gang lar pengepolitikken forbli uendret. Det vil imidlertid likevel være interessant å se om de kommer med nye signaler. Side 8 av desember 2010

9 Neste ukes makrokalendere Makrokalender Norge Day Region Time Indicator Previous Forecast Tue NO Forventningsbarometeret fra FNO, 4. kvartal 22,7 24,0 7/ Industriproduksjon måned/måned, oktober 1,6 % Thu NO K3, oktober 3,8 % 9/12 Fri NO Konsumprisindeksen KPI-JAE år/år, november 1,0 % 1,1 % 10/ Regionalt nettverk 4/10 Makrokalender internasjonalt Day Region Time Indicator Previous Forecast Tue Ger Factory Orders, October -4.0/ /18.6 7/12 Wed Ger Industrial Production, October -0.8/7.9 n/a 8/12 Thu Jap Revised GDP (Annualized), Q3 3.9% 4.1% 9/12 Swe CPI, November 0.3/ / CPIF, November 0.3/ /1.9 UK Monetary Policy 0.50% 0.50% US Initial Jobless Claims, December 4 436, ,000 Fri Ch Export (YoY), November 22.9% 23.0% 10/12 Import (YoY), November 25.3% 25.3% Trade Balance (USD), November 27.1Bn 21.0Bn US Trade Balance (USD), October -44.0Bn -44.0Bn Import Price Index, November 0.9/ / Michigan CCI, December Kilde: Bloomberg, Erik Penser Bankaktiebolag, Argo Securities Alle tider er norsk tid. Kilder for anslag: Bloomberg Side 9 av desember 2010

10 Prognoser Norge - Økonomiske indikatorer E (%) Estimater E 2011E 2012E BNP 2,0-1,4 0,0 2,3 2,5 BNP for Fastlands-Norge 2,4-1,4 2,0 3,0 3,2 Årlig lønnsvekst 6,0 4,2 3,5 3,8 4,5 KPI 3,8 2,1 2,3 1,3 2,0 KPI-JAE 2,6 2,6 1,1 1,3 2,0 AKU-ledighet 2,6 3,2 3,5 3,5 3,3 Registrert ledighet (nav) 1,7 2,7 2,7 2,8 2,5 Styringsrente ved årsslutt 4,75 1,50 2,00 2,25 3,25 3 måneder NIBOR-påslag basispunkter ,0 68,0 50,0 40,0 35,0 Importveid valutakurs (I-44) indeksverdi 90,8 93,8 90,3 90,8 90,5 Kilde: Norges Bank, SSB & Argo Securities Internasjonale - Økonomiske indikatorer E (%) Estimater BNP USA 0,0-2,6 2,6 2,3 3,0 Eurosonen 0,5-4,1 1,7 1,5 1,8 Tyskland 1,0-4,7 3,3 2,0 2,0 Sverige -0,2-4,4 1,2 2,5 3,0 Japan -1,2-5,2 2,8 1,5 2,0 Kina 9,6 9,1 10,5 9,6 9,5 India 6,4 5,7 9,7 8,4 8,0 Inflasjon E 2011E 2012E USA 3,8-0,3 1,4 0,9 1,2 Eurosonen 3,3 0,3 1,6 1,5 1,5 Tyskland 2,8 0,2 1,3 1,4 1,4 Japan 1,4-1,4-1,0-0,3 0,2 Kina 5,9-0,7 3,5 2,7 2,0 Arbeidsledighet E 2011E 2012E USA 5,8 9,3 9,7 9,6 8,8 Eurosonen 7,6 9,4 10,1 10,0 9,7 Tyskland 7,3 7,5 7,1 7,1 7,0 Japan 4,0 5,1 5,1 5,0 4,7 Kina 4,2 4,3 4,1 4,0 4,0 Styringsrente ved årets slutt E 2011E 2012E USA 0-0,25 0-0,25 0-0,25 0-0,25 0,75 Eurosonen 2,50 1,00 1,00 1,00 1,00 Valutakurs mot NOK ved årets slutt E 2011E 2012E US dollar 6,97 5,78 5,9 5,5 5,9 Euro 9,72 8,3 8 7,8 7,6 Britisk Pund 10,17 9,37 9,4 9 9,4 Kilde: IMF & Argo Securities Side 10 av desember 2010

11 Rentemarkedet Norge NIBOR renter, nivå og endring Norge swaprenter, nivå og endring Percent 3 2,9 2,8 2,7 2,6 2,5 2,4 2,3 0,07 2,44 0,03 2,47 0,03 2,55 2,60 2,64 0,02 2,67 0 2,78 0,08 2,90 0,03 0,6 0,4 0,2-1E-15-0,2-0,4 Change Percent 6,00 5,00 4,00 3,00 2,00 1,00 0,01 2,65 0,03 2,96 3,17 3,38 0,06 0,06 0,06 0,07 3,58 3,76 3,91 4,04 4,14 4,23 0,25 0,20 0,15 0,10 0, ,10-0,15-0,20 Change 2,2 1M 2M 3M 4M 5M 6M 9M 12M -0, ,25 Forrige ukes endring Fredag, kl. 12:00 Forrige ukes endring Close, fredag Swaprenter Norge, Euro, USA, endring 3M FRA-renter 0,2 6 0,80 0,15 0,14 0,15 5 0,60 Change 0,1 0-0,08 0,07 0,06-0,01 3 år 5 år 10 år -0,02 Percent ,01-0,01-0,01-2,53 2,53 2,56 2,66 0,03 2,79 2,91 0,40 0,20 0,00-0,20 Change -0,1-0,15 1-0,40-0,60-0,2 0 jun.10 sep.10 des.10 mar.11 jun.11 sep.11-0,80 NOK EUR USD Forrige ukes endring Close, fredag 10 års statsobligasjonsrenter Norge 2 og 10 års swaprente og spread Norge 2 og 10 års statsobligasjonsrente 10 års statsobligasjonsrentespread og EUR/NOK Kilde: Argo Securities, FactSet og Reuters Ecowin Side 11 av desember 2010

12 Valutakurser Euro/NOK USD/NOK Euro/USD SEK/NOK Kilde: Reuters EcoWin Aksjemarkeder Oslo Børs USA og Europa Index Kilde: Reuters Ecowin Side 12 av desember 2010

13 Råvarer Olje, Brent Blend Gull Kobber Metallpriser og fraktrater Kilde: Reuters EcoWin Mål på risiko VIX indeks for aksjevolatilitet S&P500 TED spread; spread mellom 3m interbank rente og 3m statssertifikatsrente Kilde: Reuters EcoWin Side 13 av desember 2010

14 IMPORTANT DISCLOSURES Analyst disclosures Shares held by the analyst(s) and/or close associate in the Company/companies herein: 0 Other material interest (if any): None This report has not been presented to the Company/companies before publication. Argo Securities interests and the Company/Companies herein For important disclosures relating to the companies in this document, please refer to the latest report on each company, available on the Argo Securities equity research website (login required): Supervisory authorities The lead analyst (see front page) is employed by Argo Securities, which is legally responsible for this report and is regulated by: The Financial Supervisory Authority of Norway (Kredittilsynet). Argo Securities operates a system of Chinese Walls in order to control the flow of information within the firm; the Research Department is part of this system. The Research Analysts of Argo Securities receive salary, and are members of the Argo Securities bonus pool. Analysts do not receive remuneration linked to the performance of their recommendations. Furthermore their remuneration is not linked to specific Investment Banking projects. Argo Securities Research Department Recommendation definition Our recommendations are based on a twelve-month horizon, and on absolute performance. We apply a three-stage recommendation structure where Buy indicates an expected annualised return of greater than +15%; Neutral, from 0% to +15%; Reduce, less than 0%. Current recommendations of the Research Department: (refers to recommendations published prior to this report) Argo Securities Percent Buy 36% Neutral 27% Reduce 36% Total 100% SRO Equivalent Percent Buy 36% Hold 27% Sell 36% Total 100% Generally, investments in financial instruments involve risks. For specific risks related to our various recommendations, please see the latest relevant reports. The target prices on companies in the Argo Securities Research universe reflect the subjective view of the analyst about the absolute price that shares should trade at, within our twelve-month recommendation horizon. The target price is based on an absolute valuation approach, which is detailed in our research reports. The target price can differ from the absolute valuation, in accordance with the analyst's subjective view on the trading or cyclical patterns for a particular stock, or a possible discount/premium to reflect factors such as market capitalisation, ownership structure and/or changes in the same, and company-specific issues. Standard research disclaimer This report or summary has been prepared by Argo Securities from information obtained from different sources not all of which are controlled by Argo Securities. Such information is believed to be reliable, and although it has not been independently verified Argo Securities has taken all reasonable care to ensure that the information is true and not misleading. Notwithstanding such reasonable efforts, Argo Securities can not guarantee that the information contained in this report or summary is accurate or complete, and Argo Securities assumes no obligation for, and makes no representations with respect to, the accuracy or completeness of the information contained in this report or summary. Argo Securities assumes no obligation to update the information contained in this report or summary to the extent that it is subsequently determined to be false or inaccurate. The analyst(s) who prepared this report or summary certify that: (1) the views expressed accurately reflect the analysts personal views about any and all of the subject securities or issuers; and (2) no part of the research analysts compensation was, is, or will be, directly or indirectly, related to the specific recommendations or views expressed in this report or summary. This report or summary is provided for informational purposes only and under no circumstances is it to be used or considered as an offer to sell, or a solicitation of any offer to buy any securities. This report or summary is prepared for general circulation and general information only. It does not have regard to the specific investment objectives, financial situation or the particular needs of any person who may receive this report or summary. Investors should seek financial advice regarding the appropriateness of investing in any securities or investment strategies discussed or recommended in this report or summary and should understand that statements regarding future prospects may not be realized. Argo Securities may have positions or other interests in the securities that are directly or indirectly subject to this publication. Further information on the securities referred to herein may be obtained from Argo Securities. Performance in the past is not a guide to future performance. Argo Securities accepts no liability whatsoever for any direct or consequential loss arising from the use of this publication or its contents. Investors in the US should be aware that investing in non-us securities involves certain risks. The securities of non-us issuers may not be registered with, or subject to, the current informational reporting and audit standards of the US Securities and Exchange Commission. ) for, or solicit investment banking or other business from, companies mentioned in this publication for investment banking services in the next three months. Argo Securities Olav V's gate 5, Boks 1398 Vika 0114 Oslo, Norway tel: Side 14 av desember 2010