Helseøkonomiske aspekter ved kreftscreening Eline Aas Avdeling for helseledelse og helseøkonomi (HELED) Helseøkonomisk forskningsprogram ved UiO (HERO) Fagseminar, Helsedirektoratet, 28. oktober 2010
Helseøkonomers utgangspunkt Knappe ressurser Prioritering Mål for helsetjenesten Lav dødelighet (forventet levetid) Lav sykelighet Helserelatert livskvalitet Rettferdig fordeling Sosial utjevning Virkemidler for helsetjenesten Forebygging (under her screening) Behandling Rehabilitering Relative priser
Helseøkonomisk evaluering En simultan vurdering av helseeffekter og kostnader ved ulike virkemidler (som screening) Kost-nytteanalyser Helseeffekten måles i en monetær enhet, ved for eksempel betalingsvillighet (Betalingsvillighet > Kostnader) Kost-effektanalyser Helseeffekten måles i en fast enhet (Kostnader A/Helseeffekt A)
Helseeffekter Forventet levetid QALYs Inkluderer både forventet levetid og livskvalitet Måles som ofte på en skala mellom 0 og 1, hvor 0 referer til død og 1 til perfekt helse EQ-5d, 15D, SF-6D
Kostnader for samfunnet 1. Identifisering Omhandler hvilke kostnader som skal inkluderes i analysen Kan deles i to hovedkategorier: Medisinske kostnader og konsekvenser Intervensjonskostnader, screeningkostnader Behandlingskostnader (både relaterte og ikke-relaterte) Andre kostnader og konsekvenser Reiseutgifter Produksjonstap og gevinster 2. Kvantifisering Antall Bruk av registre, journaler og survey 3. Verdsetting Alternativkostnadsprinsippet: verdien av en ressurs i nest beste anvendelse Priser, DRG, takster, KPP osv
Kreftscreening Mammografi Livmorhalskreft Celleprøver HPV-vaksine Screening mot kolorektalkreft FOBT Sigmoidoskopi Koloskopi Screening mot prostatakreft PSA
Skal screening tilbys befolkningen? Hvilket screeningprogram er mest kostnadseffektivt? Ulike screeningmetoder Alderskohorter Screeningintervaller Sammenlikning mellom screeningprogram som er gjensidig utelukkende (ICER), kostnad per ekstra helseeffekt Kostnader (50-65) Kostnader (55-65) Helseeffekt (50-65) Helseeffekt (55-65)
Er screeningprogrammet kostnadseffektivt sammenliknet med andre tiltak i helsesektoren? Sammenlikning på tvers av helsetjenesten Er screeningprogrammet kostnadseffektivt sammenliknet med andre tiltak i offentlig sektor?
Evaluering av screening Modeller er utgangspunkt Modellerer ofte effekter og kostnader fra og med screening til død Effektsiden modelleres ofte med utgangspunkt i krefttypens biologiske utvikling Forstadier til kreft Stadium Frisk Død av kreft Død av andre årsaker Kostnadssiden tar utgangspunkt i behandlingsforløpet og påfølgende kostnader Screeningkostnader Behandlingskostnader Tidskostnader
Kreft Frisk Død (kreft) Død (annet) Pilene viser til bevegelser mellom ulike helsetilstander
Modellering av screening Screening kan påvike på flere måter Tidlig diagnose medfører endringer mht: Fordeling mellom stadium Sannsynlighet for død Behandlingskostnader m/komplikasjoner Fjerning av forstadier medfører endringer mht Sannsynlighet for å utvikle kreft Vaksine Sannsynligheten for å utvikle kreft
Muligheter ved modellering Mulig å sammenlikne mange ulike metoder og kohorter i en og samme modell Sensitivitetsanalyser Value of perfect information (VPI) Samspillet mellom forebygging, screening og behandling Mulig å modellere effekten av organisatoriske endringer (nye guidelines for eksempel medikamenter, cellegiftbehandling eller stråling) Effekten av ny diagnostikk
Utfordringer falske positive Positiv test Negativ test Kreft Sann positiv 9 Falsk negativ 1 Ikke kreft Falsk positiv 999 Sann negativ 8991 Anta en prevalens på 0,1% 10 000 skal vaksineres Sensitivitet på 90% Spesifisitet på 90%
Utfordringer Investeringskostnader ved innføring av screening (utstyr, personell, lokaler osv) Ofte inkluderes kostnader knyttet til behandlingen av den enkelte kreftformen Ikke relaterte helsetjenestekostnader risiko for annen sykdom Effekten av screening på livsstil Behandlingskostnader siste leveår Oppfølgingskostnader Screeningkostnader i dag, gevinster i fremtiden
Konklusjoner Resultater fra økonomiske evalueringer er viktig bakgrunnsinformasjon i en beslutning om screening skal innføres til befolkningen Det krever store forskningsmessige investeringer for å bygge opp modeller Men, de kan i etterkant brukes til mer enn å evaluere screening Modeller er en informasjonskilde, men kan ikke utelukke nødvendig informasjon fra andre kilder