Samfunnskostnader ved ulykker og vurdering av tiltak for å redusere disse Hvorfor er Finansdepartementets rundskriv R-109/14 nyttig?

Transkript

1 Samfunnskostnader ved ulykker og vurdering av tiltak for å redusere disse Hvorfor er Finansdepartementets rundskriv R-109/14 nyttig? Kjartan Sælensminde Skadeforebyggende forums årskonferanse 20. april 2016

2 Tema: Ulykker Forebygging - Strategi 1. Hvorfor er Finansdepartementets rundskriv R-109/14 nyttig? 2. Samfunnskostnader ved ulykker 3. Vurdering av tiltak

3 Vedr. «ulykkesområdet» Først litt «banning i kjerka» - Er dette et viktig tema? - Er det viktige enn andre tema? - Hva gjør det viktig? - Har «noen» bestemt at det er viktig? - Politisk målsettinger? Veloverveid? Festtaler? - Stort samfunnsproblem? - Finnes det effektive tiltak? - Kostnadseffektive tiltak? (Sammenlignet med hva?) - Samfunnsøkonomisk lønnsomme tiltak? (Hva betyr det?)

4 Finansdepartementets rundskriv R-109/14

5 Hvorfor er Finansdepartementets rundskriv R-109/14 nyttig? Vedr. «ulykkesområdet» og «prioritering»: Oppleves det som «lett å nå frem med» og «iverksatt» alle de gode tiltakene? Svar:? - Ja (Er da alt OK på dette området?) - Nei (Hvorfor ikke? Og er det da i tilfelle et «samfunnsproblem»?) Kanskje FINs rundskriv kan bidra til å besvare slike spørsmål?

6 R-109/14: Prinsipper og krav ved utarbeidelse av samfunnsøkonomiske analyser mv. Dette rundskrivet fastsetter prinsipper og krav som skal følges ved gjennomføringen av samfunnsøkonomiske analyser og andre økonomiske utredninger av statlige tiltak. Det omtaler hvordan man skal systematisere og sammenstille informasjon om ulike nytte- og kostnadsvirkninger av alternative tiltak. 1. Problembeskrivelse 2. Mål 3. Tiltak (analyse/tiltaksvurdering/ ) Veileder(e)

7 Samfunnsøkonomisk analyse Problembeskrivelse og vurdering av alvorlighetsgrad en naturlig start. men noen er kun her. og når vi vurderer tiltak, befinner vi oss ofte kun her.

8 Samfunnskostnader Problembeskrivelse /Tilstandsbeskrivelse fordelt på diagnoser (og risikofaktorer)

9 Helsedirektoratets nettside om Samfunnsøkonomiske analyser

10 Presentasjon rapport IS Disposisjon 1. Hva er sykdomskostnader/«cost of illness» og hvordan blir det (mis)brukt? 2. Hovedresultatene fra rapporten Samfunnskostnadene 3. De tre datakildene for å anslå sykdomsbyrde, helsetjenestekostnader og produksjonstap 4. Et kritisk blikk - Hva er «driverne» for disse kostnadene? 5. Videreutvikling Gjennomgående: Hvilken relevans har dette for prioritering?

11 Sykdomskostnader (cost of illness, COI) Tradisjonelt: (I COI-studier) 1. En humankapitaltilnærming (mennesket som produksjonsfaktor) 2. Helsetjenestekostnader og produksjonstap 3. En bit av helheten, dvs. kun fokus på en og en sykdomsgruppe (en bottom-up tilnærming) Her: (I rapport IS-2436) 1. En velferdsøkonomisk tilnærming 2. Helsetap («velferd»), helsetjenestekostnader og produksjonstap 3. Et totalbilde, dvs. simultant fokus på alle sykdomsgrupper (en top-down tilnærming) Uansett tilnærming, helsetap/sykdomsbyrde/sykdomskostnader gir ikke i seg selv nok informasjon til å foreta prioriteringer. Dette må sees i sammenheng med tiltaks effekt og kostnader og ALTERNATIV ressursbruk! => Viktig med forbehold om anvendelse! Misforståelser og/eller bevisst misbruk?

12 Samfunnskostnader ved sykdom og ulykker 2013 Sykdomsbyrde (DALY) Helsetjenestekostnader Produksjonstap på grunn av sykdom, uførhet og død Totale samfunnskostnader Kostnader i mrd kr (andeler) 1400 (75 %) 274 (15 %) 186 (10 %) 1860 (100 %)

13 To tusen milliarder kroner (nesten)

14 Samfunnskostnader ved sykdom og ulykker 2013 fordelt på sykdomsgrupper

15 Hovedkapittel ICD Sykdomsbyrde (Mrd kr) Tapte leveår Helsetap Helsetjeneste kostnader (Mrd kr) Produksjonstap (Mrd kr) Sykefravær Uførhet Død Infeksjons- og parasittsykdommer 27,4 5,2 1,9-0,6 0,2 Kreft 217,7 14,4 16,6 2,5 2,5 4,8 Sykdommer i blod og bloddannende organer 1,2 22,8 1,8 0,2-0,0 Endokrine, ernærings- og metabolske sykdommer 10,8 29,1 4,9 1,3 1,7 0,4 Psykiske lidelser og adferdsforstyrrelser 51,3 156,9 31,7 13,9 33,5 2,7 Sykdommer i nervesystemet 50,3 59,7 5,5 3,2 7,5 0,6 Sykdommer i øyet og øret - 36,7 11,3 1,1 1,4 Sykdommer i sirkulasjonssystemet 169,3 25,3 17,8 3,2 5,1 2,0 Sykdommer i åndedrettssystemet 34,9 30,2 11,1 3,8 1,9 0,4 Sykdommer i fordøyelsessystemet 20,2 13,2 8,1 2,8 1,2 0,4 Sykdommer i hud og underhud 1,3 41,4 2,4 0,8 1,5 0,0 Sykdommer i muskel-skjelettsystemet og bindevev 2,6 185,0 14,5 24,2 29,4 0,1 Sykdommer i urin- og kjønnsorganene 11,0 35,9 6,7 0,9 0,3 0,1 Svangerskap, fødsel og barseltid 6,3 7,6 3,8 3,9-0,0 Visse tilstander som oppstår i perinatalperioden - - 3, ,0 Medfødte misdannelser og kromosomavvik 9,2 10,3 1,1 0,1 2,0 0,2 Symptomer, tegn 1,4-3,3-1,0 0,6 Skader, forgiftninger, og vold 38,7 44,7 9,9 4,9 4,9 2,9 Alle andre diagnoser 4,0 23,9 5,1-0,9 Ikke fordelt på diagnoser ,4 3,4 4,4 0,6 I ALT

16 Oppsummert: Hva viser tallene? 1.Hva er det vi dør av? Svulster og sykdommer i sirkulasjonssystemet 2.Hva er det vi «lider av»? Psykiske lidelser og muskel-skjelettsykdommer 3.Hva er det vi bruker mest helsetjenestekostnader på? Svulster, psykiske lidelser, sykdommer i sirkulasjonssystemet og muskel-skjelettsykdommer. (De fire nevnt over!) 4.Hva gir oss størst produksjonstap pga sykefravær og uførhet? Psykiske lidelser og muskel-skjelettsykdommer. (Samme som vi lider av, naturlig nok )

17 Sykdomsbyrde Fordelt på diagnoser og risikofaktorer

18 Samfunnskostnader ved sykdom og ulykker 2013 Sykdomsbyrde (DALY) Helsetjenestekostnader Produksjonstap på grunn av sykdom, uførhet og død Totale samfunnskostnader Kostnader i mrd kr (andeler) 1400 (75 %) 274 (15 %) 186 (10 %) 1860 (100 %)

19 En parallell til prioriteringer i helsetjenesten (Norheimutvalget) Helsegevinstkriteriet Ressurskriteriet Helsetapkriteriet («Sykdomsbyrde», WHO/FHI) - Tapte leveår - Tapt livskvalitet

20 «Sykdomsbyrde» Levetid, livskvalitet, DALY og QALY Helserelatert livskvalitet 1 Kvalitetsjusterte leveår (QALY) Tapte leveår og leveår med redusert livskvalitet, kalles helsetapsjusterte leveår (DALY) 0 86 Alder

21 Helsetapsjusterte leveår (DALY) i Norge 2013 fordelt på sykdomsgrupper Kilde: Institute for Health Metrics and Evaluation

22 Helsetapsjusterte leveår (DALY) i Norge 2013 fordelt på sykdomsgrupper Kilde: Institute for Health Metrics and Evaluation

23 Risikofaktorer som har betydning for helsetapsjusterte leveår (DALY) i Norge 2013 Kilde: Institute for Health Metrics and Evaluation

24 Økonomisk verdsetting av sykdomsbyrde DALY for Norge i 2013: (IHME 2016) Økonomisk verdi per DALY: ca. 1,12 mill kr (Helsedirektoratet 2014) Økonomisk verdi på sykdomsbyrden i 2013 (størrelsesorden) Antall DALY * verdi per DALY 1400 mrd. kr

25 Tiltak (alternative tiltak på bred front) - Litt høyttenkning

26 Eks. 1 «Sand versus nøtter» 1. Er det bedre å strø når det er glatt (ulykkestiltak) enn å dele ut nøtter (ernæringstiltak)? 2. Blir det feil å sette tiltak på ulike områder opp mot hverandre? 3. Hva er målsettingen? 4. Kan/bør man gjøre begge deler? 5. Når må man velge mellom tiltak? 6. Kan tiltak ha «bivirkninger»? (Kan sand gjøre det glattere?) 7. Hvordan skal man tenke dersom målsettingen er å «redusere fallulykker med 10%»? (Be om en mer presis målsetting?)

27 Eks. 2 - Trafikkskade pga. utforkjøring Aktuelle alternative/ supplerende tiltak: a) unngå utforkjøringen, b) redusere skadeomfanget gitt utforkjøring, c) redusere ambulansens responstid, d) bedre ambulansens utrustning/bemanning, e) bedre sykehusets utrustning/bemanning, f) bedre rehabiliteringstilbudet. Noen spørsmål: 1. Er det «riktig» ressursbruk fra a til f? 2. Kan alt dette anses som «forebygging»? Eller er det bare a), dvs. å unngå at det skjer ulykker? 3. Skadeomfang (og mulighet til behandling og rehabilitering) bør vel ha betydning for hvor mye ressurser man setter inn på a) og b)? 4. Lik verdsetting av liv og helse i a til f? 5. «Helsetjenesteperspektiv» (c til f) versus «samfunnsperspektiv» (a til f). 6. Hvis man ikke tar med produksjonsgevinst (og kostnader i vunne leveår) i c til f, men i a til b, hva da? (jf. pkt. 4 over).

28 Kostnadseffektivitet - forebygging vs behandling Kilde: Cohen et al. (2008) Does preventive care save money? Health economics and the presidential candidates. NEJM Feb. 14,