Helse-/samfunnsøkonomi anvendelser innen forebygging og folkehelse
|
|
- Kaare Christoffer Nordli
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Helse-/samfunnsøkonomi anvendelser innen forebygging og folkehelse Kurs for samfunnsmedisinere 7. juni 2017 Kjartan Sælensminde
2 Dagens program Introduksjon til helse-/samfunnsøkonomi Helse-/samfunnsøkonomiske analyser - Problembeskrivelse og tilstandens alvorlighetsgrad - (Helse)tiltaks effekt/nyttevirkninger - (Helse)tiltaks kostnadseffektivitet Eksempler på anvendelse
3 Introduksjon til helse- /samfunnsøkonomi
4 Sentrale grunnlagsdokumenter Helse- og omsorgsdepartementet: «Prioriteringsmeldingen» (2016) «Folkehelsemeldinger» (2013, 2015, ) Finansdepartementet: Utredningsinstruksen (2016) Rundskriv R-109/2014 Direktoratet for økonomistyring: Veileder i samfunnsøkonomiske analyser (2015) Helsedirektoratet: Helseeffekter i samfunnsøkonomiske analyser (2007) Økonomisk evaluering av helsetiltak en veileder (2012) + Diverse NOU er/sektorveiledere/håndbøker
5 Tiltak i helsesektoren Tiltak i andre samfunnssektorer
6 Utredningsinstruksen Formålet med utredningsinstruksen er å legge et godt grunnlag for beslutninger om statlige tiltak. Utredningsinstruksen bør ses i sammenheng med Finansdepartementets rundskriv om samfunnsøkonomisk analyse (R-109). Rundskrivet fastsetter hvordan en samfunnsøkonomisk analyse skal gjennomføres, mens utredningsinstruksen definerer når en slik analyse er nødvendig.
7 R-109/14: Prinsipper og krav ved utarbeidelse av samfunnsøkonomiske analyser mv. Dette rundskrivet fastsetter prinsipper og krav som skal følges ved gjennomføringen av samfunnsøkonomiske analyser og andre økonomiske utredninger av statlige tiltak. Det omtaler hvordan man skal systematisere og sammenstille informasjon om ulike nytte- og kostnadsvirkninger av alternative tiltak. 1. Problembeskrivelse 2. Mål 3. Tiltak (analyse/tiltaksvurdering/ ) Veileder(e)
8 En parallell til prioriteringer i helsetjenesten (jf. Prioriteringsmeldingen) Alvorlighetsgrad / (Alvorlighetskriteriet) «Sykdomsbyrde», WHO/FHI - Tapte leveår - Tapt livskvalitet/helsetap Effekt / Nytte / (Nyttekriteriet) Kostnader / (Ressurskriteriet) Kostnadseffektivitet
9 Prioriteringsmeldingen Verdigrunnlaget og hovedkriterier: Konkret Tiltak i helsetjenesten skal vurderes ut fra tre prioriteringskriterier nyttekriteriet, ressurskriteriet og alvorlighetskriteriet. Nyttekriteriet og alvorlighetskriteriet gis en beskrivelse til bruk på klinisk nivå og en kvantitativ form til bruk i metodevurderinger på gruppenivå. Nytte skal måles som gode leveår. Alvorlighet skal kvantifiseres gjennom å måle hvor mange gode leveår som tapes ved fravær av den behandlingen som vurderes, dvs. absolutt prognosetap. Ved vurderinger av forebyggende tiltak skal alvorlighet som utgangspunkt beregnes for de som hadde fått sykdommen ved fravær av tiltaket. Kvalitetsjusterte leveår (QALY) skal i tråd med dagens praksis brukes som et uttrykk for gode leveår.
10 Prioriteringsmeldingen En kravspesifikasjon til hva som skal vektlegges ved prioriteringsbeslutninger av helsetiltak. All relevant ressursbruk i helsetjenesten skal så langt som mulig tas hensyn til. Effekter på ressursbruk i den kommunale helse- og omsorgtjenesten utløst av tiltak i spesialisthelsetjenesten skal tas hensyn til i vurderinger på gruppenivå. Pasientens tidsbruk knyttet til gjennomføring av helsehjelpen skal tas hensyn til. Helseforbedringer for pårørende kan i relevante tilfeller telles med i beregning av nytte. Konsekvenser av helsehjelp for pasientens framtidige produksjon skal ikke tillegges vekt. Konsekvenser av helsehjelp for pasienters fremtidige forbruk av offentlige tjenester og mottak av stønader/pensjoner skal ikke tillegges vekt. Skattefinansieringskostnader skal ikke tillegges vekt.
11 Samfunnsøkonomisk analyse Problembeskrivelse og vurdering av alvorlighetsgrad en naturlig start. men noen er kun her. og når vi vurderer tiltak, befinner vi oss ofte kun her.
12 Utredningsinstruksens minimumskrav til utredning i form av seks spørsmål som skal besvares i alle utredninger 1. Hva er problemet, og hva vil vi oppnå? 2. Hvilke tiltak er relevante? 3. Hvilke prinsipielle spørsmål reiser tiltakene? 4. Hva er de positive og negative virkningene av tiltakene, hvor varige er de, og hvem blir berørt? 5. Hvilket tiltak anbefales, og hvorfor? 6. Hva er forutsetningene for en vellykket gjennomføring?
13
14 Helseøkonomi Samfunnsøkonomi? Helseøkonomi er et fagområde innen samfunnsøkonomi. Her søkes svar på hvordan man innen helseområdet best kan utnytte samfunnets begrensede ressurser. Og samfunnets ressurser er alltid begrenset på et eller annet nivå Analyser av insentiver i helsetjenesten og økonomisk evaluering av intervensjoner i helsetjenesten er sentrale deler av «helseøkonomifaget». Analyser av helseeffekter av tiltak i andre samfunnssektorer er en del av «samfunnsøkonomifaget». - Samfunnsøkonomi har et klart og tydelig samfunnsperspektiv!
15 Samfunnskostnader Problembeskrivelse /Tilstandsbeskrivelse fordelt på diagnoser (og risikofaktorer)
16 Helsedirektoratets nettside om Samfunnsøkonomiske analyser
17 Sykdomskostnader (cost of illness, COI) Tradisjonelt: (I COI-studier) 1. En humankapitaltilnærming (mennesket som produksjonsfaktor) 2. Helsetjenestekostnader og produksjonstap 3. En bit av helheten, dvs. kun fokus på en og en sykdomsgruppe (en bottom-up tilnærming) Her: (I rapport IS-2436) 1. En velferdsøkonomisk tilnærming 2. Sykdomsbyrde («velferd»), helsetjenestekostnader og produksjonstap 3. Et totalbilde, dvs. simultant fokus på alle sykdomsgrupper (en top-down tilnærming) Uansett tilnærming, helsetap/sykdomsbyrde/sykdomskostnader gir ikke i seg selv nok informasjon til å foreta prioriteringer. Dette må sees i sammenheng med tiltaks effekt og kostnader og ALTERNATIV ressursbruk! => Viktig med forbehold om anvendelse! Misforståelser og/eller bevisst misbruk?
18 Samfunnskostnader ved sykdom og ulykker 2013 Sykdomsbyrde (DALY) Helsetjenestekostnader Produksjonstap på grunn av sykdom, uførhet og død Totale samfunnskostnader Kostnader i mrd kr (andeler) 1400 (75 %) 274 (15 %) 186 (10 %) 1860 (100 %)
19 Økonomisk verdsetting av sykdomsbyrde DALY for Norge i 2013: (IHME 2016) Økonomisk verdi per DALY: ca. 1,12 mill kr (Helsedirektoratet 2014) Økonomisk verdi på sykdomsbyrden i 2013 (størrelsesorden) Antall DALY * verdi per DALY 1400 mrd. kr
20 To tusen milliarder kroner (nesten)
21 Samfunnskostnader ved sykdom og ulykker 2013 fordelt på sykdomsgrupper
22 Alvorlighetsgrad / Sykdomsbyrde Fordelt på diagnoser og risikofaktorer alvorlighetsgrad effekt/nytte kostnadseffektivitet
23 Samfunnskostnader ved sykdom og ulykker 2013 Sykdomsbyrde (DALY) Helsetjenestekostnader Produksjonstap på grunn av sykdom, uførhet og død Totale samfunnskostnader Kostnader i mrd kr (andeler) 1400 (75 %) 274 (15 %) 186 (10 %) 1860 (100 %)
24 «Sykdomsbyrde» Levetid, livskvalitet, DALY og QALY Helserelatert livskvalitet 1 Kvalitetsjusterte leveår (QALY) Tapte leveår og leveår med redusert livskvalitet, kalles helsetapsjusterte leveår (DALY) 0 86 Alder
25 Helsetapsjusterte leveår (DALY) i Norge 2013 fordelt på sykdomsgrupper Kilde: Institute for Health Metrics and Evaluation
26 Helsetapsjusterte leveår (DALY) i Norge 2013 fordelt på sykdomsgrupper Kilde: Institute for Health Metrics and Evaluation
27 Risikofaktorer som har betydning for helsetapsjusterte leveår (DALY) i Norge 2013 Kilde: Institute for Health Metrics and Evaluation
28 Eksempler på alvorlighetsgrad Her målt i forventet velferdstap i form av tapte leveår og tapt livskvalitet (QALY) per person som rammes Tilstand Tiltak Absolutt QALY-tap Relativt QALY-tap Nytte Kostnadseffektivitet Rotavirus 0,005 Hjerteflimmer 3,3 Heroinmisbruk 41 Tykktarmkreft 23 Storrøyker 10 Fysisk inaktiv 8
29 Vurdering av et helsetiltaks effekt/nytte alvorlighetsgrad effekt/nytte kostnadseffektivitet
30 Kliniske studier The University of Texas MD Anderson Cancer Center
31 Vurdering av et helsetiltaks effekt/nytte Endring av helsetilstand og/eller prognose Før og etter behandling/tiltak Sammenligne nytt helsetiltak med dagens behandling Effekt må måles Sykdomsspesifikke måleenheter Reduksjon i blodtrykk (mm/hg), blodsukker (mmol/l), anfallsfrekvens osv. Generiske måleenheter Statistiske liv Leveår Livskvalitet og overlevelse: Kvalitetsjusterte leveår (QALY) Unngåtte DALYs, healthy-years equivalents, saved-young-life equivalents osv. Presise målinger Harde og myke endepunkt Små endringer og usikkerhet
32 Direkte verdsetting vha. sykdsomsspesifikt instrument: Global Assessment of Functioning (GAF) Spørsmål Skåring (100-0) Symptom-GAF Hva har vært de største plagene dine den siste uka? Eksempelvis: Har du vært deprimert? Har du hatt angstanfall? Har du unngått ting pga angst? Har du ellers hatt mye angstplager? Har du vært hallusinert eller følt at du har mistet grepet på virkeligheten? Har du hatt søvnproblemer? Har du vært ustabil i humøret? Har du vært plaget med selvmordstanker? Evt. planer? Har du hatt spiseproblemer? Har du vært plaget med lav selvfølelse? Hvor mye har dette plaget deg? Har du vært helt satt ut, har det vært mer moderat, har plagene vært ganske lette eller i grunnen minimale? Har det ikke vært noen plager overhode, men heller glede, kreativitet og livslyst? Er det noe du vil legge til, som jeg ikke har spurt om, mht funksjon og plager sist uke? GAF-S blir satt til
33 Indirekte verdsetting av egen helsetilstand T 0 T 1 T 2 T... T... T n Behandling! Time 1 Kim Rand-Hendriksen. kim.rand-hendriksen@medisin.uio.no
34 Levetid, livskvalitet, DALY og QALY Effekt av tiltak Helserelatert livskvalitet 1 Kvalitetsjusterte leveår (QALY) Tapte leveår og leveår med redusert livskvalitet (DALY) 0 86 Alder
35 Eksempler på nytteberegninger målt i QALY Tilstand Tiltak Absolutt QALY-tap Relativt QALY-tap Nytte Rotavirus 0,005 0,00117 Hjerteflimmer 3,3 0,09 Heroinmisbruk 41 3 Tykktarmkreft 23 0,64 Storrøyker 10 Fysisk inaktiv 8 Kostnadseffektivitet (kr/qaly)
36 Vurdering av et helsetiltaks kostnadseffektivitet alvorlighetsgrad effekt/nytte kostnadseffektivitet
37 Kostnadseffektivitet Kostnadseffektivitet. Forholdet mellom kostnad og effekt. BÅDE KOSTNADER OG QALYs ER USIKRE STØRRELSER. kostnad nytt tiltak kostnad dagens praksis QALYs nytt tiltak QALYs dagens praksis = C E = Inkrementell kostnadseffektivitetsratio (IKER) Engelsk forkortelse: ICER Samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Forholdet mellom kostnader og den samlede nytten utrykker et tiltaks samfunnsøkonomiske lønnsomhet.
38 Kostnadseffektivitetsplanet (+) C Betalingsvilligheten i Kr/ vunnet QALY Redusert effekt og økt kostnad Nei takk! (-) E Økt kostnad og økt effekt Den økonomiske evalueringen befinner seg her. Sentralt spørsmål: Hvor mye er man villig til å betale for den ekstra gevinsten? (+) E Redusert kostnad og redusert effekt Også her kan den økonomiske evalueringen være til nytte. Men ikke vanlig. (-) C Redusert kostnad og økt effekt Dette vil vi ha mer av!
39 Kostnadseffektivitet av nye antikoagulerende legemidler Observasjoner: Usikre effektdata og usikre kostnadsdata fører til stor spredning i simuleringene av IKER. Vanskelig å konkludere sikkert mht kostnadseffektivitet. Kilde: Kunnskapssenteret rapport
40 Kostnadseffektivitet av rotavirusvaksine Observasjoner: Her rapporteres resultatene med (rød) og uten (blå) produksjonsvirkninger. Med produksjonsvirkninger er vaksinen kostnadseffektiv, delvis kostnadsbesparende. Kilde: Kunnskapssenteret rapport Uten produksjonsvirkninger er vaksinen ikke kostnadseffektiv.
41 Kostnadseffektivitet av rotavirusvaksine og nye antikoagulantia Tilstand Tiltak Absolutt QALY-tap Relativt QALY-tap Nytte (QALYs) Kostnadseffektivitet (kr/qaly) Rotavirus 0,005 0, Hjerteflimmer 3,3 0,
42 Kostnadseffektivitet - forebygging vs behandling Kilde: Cohen et al. (2008) Does preventive care save money? Health economics and the presidential candidates. NEJM Feb. 14, 2008.
43 Eksempler fra forebygging
44 Fokus på noen sentrale problemstillinger vha eksempler Uklarhet om hva som er målsettingen med tiltak. Eksempel 1: Frukt og grønt i skolen. Hopper man for fort på ett konkret tiltak? Eksempel 2: Beredskapstiltak mot pandemi. Effekten av forebygging - langt frem i tid og vanskelig å dokumentere? Eksempel 3: Gange og sykkeltiltak Effekt av fysisk aktivitet. Hvordan kan en håndtere stor usikkerhet om effekt av tiltak? Eksempel 4: Forskrift for forebygging av legionella-infeksjoner. Hvordan skal produksjonstap tas inn i analysen? Eksempel 5: Rotavirusvaksine. Lønner det seg å forebygge mot røyking i dag og i fremtiden? Eksempel 6: FRI-programmet
45
46 Kosthold med GBD 2013 Norge inntak TMREL intervall (middelverdi) DALY Middel (spredning) 1) Effektmål DALY per gram/e% 2) Lavt innhold av: Frukt og bær, g/d (300) ( ) 162 (78-258) Grønnsaker, g/d (400) ( ) 84 (67-104) Nøtter og frø, g/d 3, (16) ( ) 1457 ( ) Fullkorn, g/d (125) ( ) 349 ( ) Fiber, g/d (30) 9600 ( ) 1200 ( ) Melk, g/d (450) 3046 ( ) 15 (4,2-26,4) n-3 fs., sjømat, g/d 0,49 0,20-0,30 (0,25) 1373 ( ) - 3) Flerumettede fs. E% 3, (12,5) 8827 ( ) 1015 ( ) Suboptimalt innhold av 0,93 0-0,77 (0,39) 5163 ( ) - 3) kalsium, g/d Høyt innhold av: Bearbeidet kjøtt, g/d ,3 (7,2) ( ) 785 ( ) Rødt kjøtt, g/d 58 11,4-17,1 (14,3) 4276 ( ) 98 (49-156) Salt, g/d 9,74 2,5-12,5 (7,5) ( ) ( ) Sukkerholdig drikke, g/d ,3 (32,2) 2886 ( ) 30 (15-52) Trans fs., E% 0,8 0-0,8 (0, ( ) 8048 ( ) Sum av 14 kostfaktorer ( ) Usunt kosthold, tot 4) 4) ( ) 4)
47 Kosthold med Lavt innhold av: Norge Inntak GBD 2013 Norske kostråd Tap av DALY i forhold til norske kostråd Middel (spredning) GBD TMREL middel Tap av DALY i forhold til TMREL GBD Middel (spredning) Frukt, g/d 137 > ( ) ( ) Grønnsaker, g/d 118 > ( ) ( ) Nøtter og frø, g/d 3,8 ca ( ) 4) ( ) Fullkorn, g/d ( ) ( ) Fiber, g/d ( ) 4) ( ) Melk, g/d 248-1) - 5) ( ) n-3 fs., sjømat, g/d 0,49-1) 1373 ( ) 6) 0, ( ) Flerumettede fs., E% 3, ( ) 12, ( ) Suboptimalt innhold av kalsium, g/d 0,93 0,8-0,9-5) 0, ( ) Høyt innhold av: Bearbeidet kjøtt, g/d 33-1) - 5) 7, ( ) Rødt kjøtt, g/d 58-1) - 5) 14, ( ) Bearbeidet og rødt kjøtt, sum, 91 2) 71 3) 8830 ( ) 7) g/d Salt, g/d 9,74 < ( ) 4) 7, ( ) Sukkerholdig drikke, g/d 127-1) - 5) 32, ( ) Trans fs., E% 0,8 < ( ) 4) 0, ( ) Fjorten kostfaktorer, sum ( ) ( )
48 Samfunnskostnadene relatert til usunt kosthold for Kilde: Rapport IS-2451
49 Helsetapsjusterte leveår (DALY) som resultat av for lavt inntak av frukt i Norge i 2013.
50 Anslag på kostnadseffektivitet av tiltaket frukt og grønt i skolen Kilde: Rapport IS-2435 Alternativ 1 Alternativ 2 Alternativ 3 Effekt av tiltaket, anslått økt varig inntak av frukt per pers (g/d) Helseeffekt (årlig på befolkningsnivå) av økt varig daglig inntak av frukt (QALY/g) Helseeffekt (befolkningsnivå) av økt varig daglig inntak av frukt (QALY/år) Tiltakskostnad, gratis skolefrukt til alle grunnskoleelever (mill. kr/år) Kostnadseffektivitet (mill.kr/qaly) 0,099 0,240 1 Anslagene i alternativ 1, 2 og 3 er basert på hhv. Bere mfl (2007), Tak mfl (2007) og Ransley mfl (2007).
51 Tiltak i andre sektorer
52 Notatet ligger på Hdirs nettside
53
54 Økonomisk verdsetting av et QALY
55 Non-marked goods included in the CBAs conducted by the Norwegian Public Roads Administration (Sælensminde 2007) Disease, injury Annoyance? Travel time (WTP) Waiting, boarding time, etc (WTP) Insecurity cycling, walking (WTP) Disease, injury Life years lost Physical activity (COI/WTP)? CBA Noise (WTP)? Annoyance? Accident risk (WTP) Air pollution (WTP/COI) Annoyance Life (years) lost Disease, injury Life (years) lost Disease, injury Life years lost Disease, injury 55
56 QALYs as basis for inclusion and valuation of different health effects in CBAs of transport projects (Sælensminde 2007) QALYs Travel time (WTP) Waiting, boarding time etc (WTP) Insecurity cycling, walking (WTP pr QALY) CBA Accident risk (WTP pr QALY) QALYs QALYs Physical activity (WTP pr QALY) Noise (WTP pr QALY) Air pollution (WTP pr QALY) QALYs QALYs 56
57 QALY-metodikk vs WTP som i Håndbok V712
58 To veiledere kommer på høring til høsten Tiltak i helsesektoren Tiltak i andre sektorer
Helse-/samfunnsøkonomi anvendelser innen forebygging og folkehelse
Helse-/samfunnsøkonomi anvendelser innen forebygging og folkehelse Samfunnsmedisinsk grunnkurs C, 12. juni 2019 Kjartan Sælensminde Dagens program Introduksjon til helse-/samfunnsøkonomi Helse-/samfunnsøkonomiske
DetaljerHelse-/samfunnsøkonomi
Helse-/samfunnsøkonomi anvendelser innen forebygging og folkehelse Kurs for samfunnsmedisinere 5. juni 2018 Kjartan Sælensminde Dagens program Introduksjon til helse-/samfunnsøkonomi Helse-/samfunnsøkonomiske
DetaljerHelse- og samfunnsøkonomi anvendelser innen forebygging og folkehelse
Helse- og samfunnsøkonomi anvendelser innen forebygging og folkehelse Kurs for samfunnsmedisinere 27. april 2016 Kjartan Sælensminde Dagens program Introduksjon til helse-/samfunnsøkonomi Helse-/samfunnsøkonomiske
DetaljerSamfunnskostnader ved ulykker og vurdering av tiltak for å redusere disse Hvorfor er Finansdepartementets rundskriv R-109/14 nyttig?
Samfunnskostnader ved ulykker og vurdering av tiltak for å redusere disse Hvorfor er Finansdepartementets rundskriv R-109/14 nyttig? Kjartan Sælensminde Skadeforebyggende forums årskonferanse 20. april
DetaljerForebygging lønner det seg?
Forebygging lønner det seg? Kjartan Sælensminde, Nasjonal konferanse, Friskliv Læring Mestring, Oslo 19. november 2015 Tittel «Forebygging lønner det seg?» Hva menes med «forebygging»? Alt fra: - Befolkningsrettede
DetaljerVerdier og helseøkonomi
Helse- og omsorgsdepartementet Verdier og helseøkonomi DM Arena 20. april 2017 Avdelingsdirektør Are Forbord, Agenda Formålet med prioriteringsmeldingen Noen refleksjoner om enkelte helseøkonomiske problemstillinger
DetaljerMeld St 34: Verdier i pasientens helsetjeneste (prioriteringsmeldingen)
Meld St 34: Verdier i pasientens helsetjeneste (prioriteringsmeldingen) Jon Magnussen Oktober 2016 Kunnskap for en bedre verden Kunnskap for en bedre verden 1987 Lønning I Kunnskap for en bedre verden
DetaljerStatus for system for nye metoder
Status for system for nye metoder Innlegg på helseforetakenes onkologiseminar Ålesund 31. januar 2018 Henrik A. Sandbu Fagdirektør, Helse Midt-Norge RHF Det norske helsevesenet I Norge har vi et offentlig,
DetaljerOppfølging av prioriteringsmeldingen
Helse- og omsorgsdepartementet Oppfølging av prioriteringsmeldingen Seminar Sykehusinnkjøp, Stavanger 29. august 2017 Avdelingsdirektør Are Forbord, Agenda Prioriteringsmeldingen hva var egentlig poenget?
DetaljerHva skal vi gjøre når vi ikke kan gjøre alt? Helseforetakenes onkologiseminar 31/1-18 Jon Magnussen
Hva skal vi gjøre når vi ikke kan gjøre alt? Helseforetakenes onkologiseminar 31/1-18 Jon Magnussen jon.magnussen@ntnu.no Overordnet om prioritering Innhold Alternativkostnad Betalingsvillighet og pris
DetaljerPrioriteringsmeldingen
Helse- og omsorgsdepartementet Prioriteringsmeldingen LIS fagråd for MS 18. januar 2017 Avdelingsdirektør Are Forbord, Disposisjon Hvorfor en stortingsmelding om prioritering? Forslag til prinsipper for
DetaljerDen vanskelige prioriteringen
Den vanskelige prioriteringen Nye metoder og dilemmaer i prioriteringsprosessen Trondheim seniorråd Fagseminar 15.3.2017 Henrik A. Sandbu Fung. fagdirektør, Helse Midt-Norge RHF «Vi finner det derfor
DetaljerFrukt og grønt i skolen
Rapport IS-2434 Frukt og grønt i skolen Samfunnsøkonomiske vurderinger 2015 Publikasjonens tittel: Frukt og grønt i skolen Samfunnsøkonomiske vurderinger 2015 Utgitt: 03/2016 Bestillingsnummer: Utgitt
DetaljerRapport IS Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd
Rapport IS-2451 Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd Publikasjonens tittel: Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd Utgitt: 03/2016 Bestillingsnummer: Utgitt av: Kontakt:
Detaljer1 NYE METODER OG PROSESS FOR INNFØRING AV LEGEMIDLER I SPESIALISTHELSETJENESTEN OG UNNTAKSBESTEMMELSER
1 NYE METODER OG PROSESS FOR INNFØRING AV LEGEMIDLER I SPESIALISTHELSETJENESTEN OG UNNTAKSBESTEMMELSER I Meld. St. 16 (2010-2011) Nasjonal helse- og omsorgsplan 2011-2015, Meld. St.10 (2012-2013) God kvalitet
DetaljerSvar på Statens legemiddelverks høring vedr. forslag til nye retningslinjer for dokumentasjonsgrunnlag for hurtig metodevurdering av legemidler
v4-29.07.2015 Returadresse: Helsedirektoratet, Pb. 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo, Norge HDIR Innland 24800331 Statens legemiddelverk Postboks 6167 Etterstad 0602 OSLO Deres ref.: 17/08011 Vår ref.: 17/19375-5
DetaljerMini-HTA som verktøy ved prioriteringer i helsetjenesten
Mini-HTA som verktøy ved prioriteringer i helsetjenesten Kommentarer sett i lys av veilederen Samfunnsøkonomiske analyser i helsesektoren Nasjonalt seminar om mini-hta Kunnskapssenteret 5. mai 2011 Kjartan
DetaljerInnspill fra Legemiddelindustrien (LMI) 15. September 2011 Helseøkonomiutvalget i LMI v/karianne Johansen
Innspill fra Legemiddelindustrien (LMI) 15. September 2011 Helseøkonomiutvalget i LMI v/karianne Johansen Hva er målet i dagens norske helsetjeneste? En effektiv, trygg, god og likeverdig helse- og omsorgstjeneste
DetaljerSamfunnsøkonomiske analyser i helsesektoren en veileder
Samfunnsøkonomiske analyser i helsesektoren en veileder Presentasjon for Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsesektoren 19. september 2011 Olav Slåttebrekk og Kjartan Sælensminde Divisjon helseøkonomi
DetaljerPlan. Innledning Prioriteringskriterier - hvorfor kostnadseffektivitet Hvordan måles og verdsettes kostnadseffektivitet, herunder
Plan Innledning Prioriteringskriterier - hvorfor kostnadseffektivitet Hvordan måles og verdsettes kostnadseffektivitet, herunder ICER dvs merkostnad per mereffekt Effekt QALYs, kvalitetsjusterte leveår
DetaljerPrioriteringsmeldingen
Helse- og omsorgsdepartementet Prioriteringsmeldingen Nasjonalt råd 22. september 2016 Avdelingsdirektør Are Forbord Disposisjon Hvorfor en stortingsmelding om prioritering? Forslag til prinsipper for
DetaljerPrioriteringskriterier ved vurdering av nye legemidler Notat
Prioriteringskriterier ved vurdering av nye legemidler Notat 09.04.2018 Dette notatet redegjør kort for rammene som er førende for beslutninger om hvilke metoder som skal tilbys som behandling til pasienter
DetaljerSykdomsbyrde i Norge og globalt resultater fra Global burden of disease 2015
Folkehelsearbeid kurs C Sem Gjestegård, Asker 7. juni 2017 Sykdomsbyrde i Norge og globalt resultater fra Global burden of disease 2015 Stein Emil Vollset, MD, DrPH Leder, Senter for sykdomsbyrde, Folkehelseinstituttet,
DetaljerEr det god samfunnsøkonomi i å forebygge arbeidsulykker? Rådgiver Nils Henning Anderssen Direktoratet for arbeidstilsynet 24.10.
Er det god samfunnsøkonomi i å forebygge arbeidsulykker? Rådgiver Nils Henning Anderssen Direktoratet for arbeidstilsynet 24.10.2006 Utgangspunkt hvorfor samfunnsøkonomiske vurderinger av forebygging?
DetaljerSystemet Nye metoder og Beslutningsforum. Cathrine M. Lofthus administrerende direktør Helse Sør-Øst RHF
Systemet Nye metoder og Beslutningsforum Cathrine M. Lofthus administrerende direktør Helse Sør-Øst RHF 06.02.19 1 Bakgrunn for etablering av Nye metoder Nasjonal helseog omsorgsplan (2011-2015) Stortingsmelding
DetaljerHøring Veileder fra Helsedirektoratet
Saksbehandler Deres dato Vår dato Arne Bjørdal Langan 22.06.2018 14.09.2018 Telefon Deres referanse Vår referanse 913 40 577 18/14989-1 18/288-2 Helsedirektoratet Postboks 7000 St. Olavs plass 0130 Oslo
DetaljerPrioriteringsdebatten i Norge utvikling og sentrale spørsmål
U N I V E R S I T Y O F B E R G E N Prioriteringsdebatten i Norge utvikling og sentrale spørsmål Bjarne Robberstad Atorvastatin 40 mg (AUP): Kr 149.40 39 % Pasient 61 % Folketrygd Zopiclone 7,5 mg (AUP):
DetaljerOppfølging av nye norske anbefalinger for kosthold, ernæring og fysisk aktivitet
Saksnr.: 2013/4609 Løpenr.: 32910/2014 Klassering: G10 Saksbehandler: Elsie Brenne Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Styret i Østfoldhelsa 26.05.2014 Opplæring, kultur og helsekomiteen
DetaljerNotat. Statens vegvesen Vegdirektoratet. Kopi:
Til: Kopi: Statens vegvesen Vegdirektoratet Dato: 29.01.2014 Saksnr: Fra: Helsedirektoratet, Avdeling finansiering og DRG Saksbehandler: Kjartan Sælensminde Notat Innspill til ny oppdatering av reduserte
DetaljerKurs i legemiddeløkonomi 20. mai 2015
Kurs i legemiddeløkonomi 20. mai 2015 Erik Sagdahl erik.sagdahl@legemiddelverket.no Morten Aaserud morten.aaserud@legemiddelverket.no Legemidler. Finansiering/betaling Blåresept Sykehus Forhåndsgodkjent
DetaljerHelseeffekter av fysisk aktivitet Eksempler på anvendelse av resultatene i rapport IS-1794
Til: Kopi: Helsedirektoratet avdeling nasjonalt folkehelsearbeid Statens vegvesen Vegdirektoratet Dato: 12.11.2010 Saksnr: 10/3962 Notat Fra: Helsedirektoratet avdeling finansiering og DRG Saksbehandler:
DetaljerBeregning av absolutt prognosetap i hurtig metodevurderinger av legemidler bruke beregningsprinsippet for behandling eller forebygging?
Beregning av absolutt prognosetap i hurtig metodevurderinger av legemidler bruke beregningsprinsippet for behandling eller forebygging? Notat fra en tverretatlig arbeidsgruppe 1 31.01.2019 1 Bestående
DetaljerPrioritering etter Prioriteringsmeldingen hva nå? Kristin Svanqvist Enhetsleder Metodevurdering og refusjon
Prioritering etter Prioriteringsmeldingen hva nå? Kristin Svanqvist Enhetsleder Metodevurdering og refusjon Hva jeg skal snakke om Prioriteringsmeldingen hva og hvordan Hva sier Prioriteringsmeldingen
DetaljerGlobal sykdomsbyrde. Trygve Ottersen
Global sykdomsbyrde Trygve Ottersen MD, PhD Associate Professor, Oslo Group on Global Health Policy, University of Oslo (from 1 March 2016) Research Fellow, Department of Global Public Health and Primary
DetaljerHøringsuttalelse - endringer i legemiddelforskriften og blåreseptforskriften mv.
HOD - Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres referanse: Vår referanse: 17/10793/3 Brevdato: 05.07.2017 Høringsuttalelse - endringer i legemiddelforskriften og blåreseptforskriften
DetaljerHøring om retningslinjer for dokumentasjonsgrunnlag for metodevurderinger
Saksbehandler Deres dato Vår dato Elisabeth Aarseth 29.09.2017 Telefon Deres referanse Vår referanse 480 39 706 17/08011 17/552-1 Statens legemiddelverk Postboks 6167 Etterstad 0602 OSLO Høring om retningslinjer
DetaljerDeres ref.: 15/ Vår ref.: 27506/CQ/kb Oslo, 18. desember 2015
Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Deres ref.: 15/3922 1 Vår ref.: 27506/CQ/kb Oslo, 18. desember 2015 Innspill til høring: På ramme alvor alvorlighet og prioritering fra Legemiddelindustrien
DetaljerNotat. Høring «På ramme alvor alvorlighet og prioritering»: Utdyping av høringssvar fra Helsedirektoratet. Helse- og omsorgsdepartementet
Til: Kopi: Helse- og omsorgsdepartementet [Kopi] Dato: 17.12.2015 Saksnr: 15/10099 Notat Fra: Avdeling finansiering og DRG Saksbehandler: Kjartan Sælensminde Ansvarlig: Fredrik A.S.R. Hanssen Høring «På
DetaljerFrisklivssentraler. Ellen Eimhjellen Blom Seniorrådgiver, avd. grupperettet folkehelsearbeid ebl@helsedir.no
Frisklivssentraler Ellen Eimhjellen Blom Seniorrådgiver, avd. grupperettet folkehelsearbeid ebl@helsedir.no 11.10.2012 1 Om Helsedirektoratet Fagdirektorat og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet
DetaljerInnføring av nye metoder basert på en misforstått økonomisk «terskelverdi» kan gi samfunnsøkonomisk tap
Til: Kopi: Prioriteringsutvalget Dato: 11.03.2014 Saksnr: Fra: Helsedirektoratet, Avdeling finansiering og DRG Ansvarlig: Leena Kiviluoto Saksbehandler: Kjartan Sælensminde Notat Innføring av nye metoder
DetaljerOffentlig finansiering av legemidler i Norge. Kristin Svanqvist Enhetsleder Metodevurdering og refusjon
Offentlig finansiering av legemidler i Norge Kristin Svanqvist Enhetsleder Metodevurdering og refusjon Godkjenning av legemidler hva er hva? Markedsføringstillatelse Europeisk tillatelse for å markedsføre
Detaljer«Sundhedsøkonomi» (Helsegevinst av mosjon som syklist) Henrik Duus Senioringeniør (Sykkelkoordinator) Statens vegvesen, Region Sør, Norge
«Sundhedsøkonomi» (Helsegevinst av mosjon som syklist) Henrik Duus Senioringeniør (Sykkelkoordinator) Statens vegvesen, Region Sør, Norge Tema.. Statens vegvesen, www.vegvesen.no Sykkelbynettverket, www.sykkelby.no
DetaljerHøringsbrev for høring om veileder for helseeffekter i samfunnsøkonomisk analyse
Helsedirektoratet PB 7000 St. Olavs plass 0130 OSLO Deres ref Vår ref Dato 18/14989-1 18/2645-2 15.10.2018 Høringsbrev for høring om veileder for helseeffekter i samfunnsøkonomisk analyse Vi viser til
DetaljerStener Kvinnsland Adm. dir.
NOU 2014: 12. PRIORITERINGSUTVALGET KONSEKVENSER FOR SAMHANDLING Stener Kvinnsland Adm. dir. NOU 2014: 12 Åpent og rettferdig prioriteringer i helsetjenesten PRIORITERINGSUTVALGET Et offentlig utvalg oppnevnt
DetaljerKvalitetsjusterte leveår (QALYs) og måling av helserelatert livskvalitet the devil is in the details
Kvalitetsjusterte leveår (QALYs) og måling av helserelatert livskvalitet the devil is in the details «Til lags aat alle kann ingen gjera» LHLs Helsekonferanse 27.01.2015 Liv Ariane Augestad, PhD. Cand.
Detaljerkols et sykdomsbyrdeperspektiv
DM Arena 20 november 2014: kols Diakonhjemmet sykehus, Oslo kols et sykdomsbyrdeperspektiv Professor Stein Emil Vollset, MD, DrPH Nasjonalt sykdomsbyrdeprosjekt, Folkehelseinstituttet, Bergen/Oslo, Universitetet
DetaljerLEGEMIDDELINDUSTRIENS SYN PÅ HELSEØKONOMI
LEGEMIDDELINDUSTRIENS SYN PÅ HELSEØKONOMI Petter Foss, Leder av helseøkonomiske utvalg i LMI og Head of Market Access Oncology, Norvatis Oslo, 3 mai 2016 Interesse(konflikter) & Disclaimer Leder for LMI
DetaljerHva koster et ikke-optimalt arbeidsmiljø?
Hva koster et ikke-optimalt arbeidsmiljø? Seminar: Fakta om arbeidsmiljø 1. juni 2018 Christoffer Bugge, Kine Pedersen og Erik Magnus Sæther Behov for kunnskap om konsekvensene av ikke-optimale arbeidsmiljø
DetaljerFinansiering av legemidler Endringer i legemiddelforskriften og blåreseptforskriften fra Elisabeth Bryn enhetsleder
Finansiering av legemidler Endringer i legemiddelforskriften og blåreseptforskriften fra 01-01-2018 Elisabeth Bryn enhetsleder Prinsipper for prioritering Tre kriterier som grunnlag for alle prioriteringer:
DetaljerV e d. e r. Helseeffekter i samfunnsøkonomiske analyser V eileder H Ø RI N G SU TG AVE
IS -X X V e ile d e r Helseeffekter i samfunnsøkonomiske analyser V eileder H Ø RI N G SU TG AVE Publikasjonens tittel: Utgitt: Publikasjonsnummer: Tittel måned/år, eks. xx/xxxx IS-xxxx [fås av Trykksaksteamet,
DetaljerHøringsbrev for høring om veileder for helseeffekter i samfunnsøkonomisk analyse
v4-29.07.2015 Returadresse: Helsedirektoratet, Postboks 220 Skøyen, 0213 Oslo, Norge HDIR Innland 28382749 Den norske legeforening Postboks 1152 Sentrum 0107 OSLO Deres ref.: Vår ref.: 18/14989-1 Saksbehandler:
DetaljerNOU 2018:16 Det viktigste først
NOU 2018:16 Det viktigste først Helseøkonomikonferansen Solstrand 27/5-2019 Jon Magnussen Utvalgets mandat Beskrive utfordringsbildet og belyse behov for å prioritere Drøfte og foreslå prinsipper for prioritering
DetaljerGrenseverdi og kvalitetsjusterte leveår (QALY)
Grenseverdi og kvalitetsjusterte leveår (QALY) Orientering for rådet 15. april 2013 Olav Slåttebrekk og Kjartan Sælensminde Divisjon helseøkonomi og finansiering Innledning Fra rådsmøtet 3. desember: «bruken
DetaljerHvor dyrt kan et tiltak være før kostnadene ikke lenger står i rimelig forhold til tiltakets effekt?
Helse i Utvikling, 06.11.2013 Hvor dyrt kan et tiltak være før kostnadene ikke lenger står i rimelig forhold til tiltakets effekt? Jan Abel Olsen Universitetet i Tromsø og Nasjonalt kunnskapssenter for
Detaljer4 HVORFOR FRISKLIVSSENTRALER
4 HVORFOR FRISKLIVSSENTRALER Helsetilstanden i Norges befolkning er god. Samtidig er det store sosiale ulikheter i helse. Dagens helseutfordringer krever systematisk folkehelsearbeid i alle sektorer og
DetaljerHelseøkonomiske aspekter ved kreftscreening
Helseøkonomiske aspekter ved kreftscreening Eline Aas Avdeling for helseledelse og helseøkonomi (HELED) Helseøkonomisk forskningsprogram ved UiO (HERO) Fagseminar, Helsedirektoratet, 28. oktober 2010 Helseøkonomers
Detaljer(klinisk) Helsepsykologi - Befolkningshelse
NPF Helsepsykologi Det norske sykdomsbyrdeprosjektet Simon Øverland Avdelingsdirektør, FHI Professor, UiB (klinisk) Helsepsykologi - Befolkningshelse 1 Ulike folkehelseproblem ifølge google(og media )
DetaljerMøtedato: 22. november 2017 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Geir Tollåli/ Bodø,
Møtedato: 22. november 2017 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Geir Tollåli/90945509 Bodø, 10.11.2017 Styresak 125-2017 Nasjonalt system for innføring av nye metoder oppdatering etter Stortingets behandling
DetaljerInnføring av nye kreftlegemidler Et likeverdig tilbud i Norge
Innføring av nye kreftlegemidler Et likeverdig tilbud i Norge Stein Kaasa, prosjektdirektør Kjell M Tveit,avdelingsleder OUS Figur 1. Antall krefttilfeller i Norge, 2000-2009. Med kreftregisterets fremskrivning
DetaljerHelsetjenesten - del IV: Prioritering. Jon Magnussen IIIC: Høst 2014
Helsetjenesten - del IV: Prioritering Jon Magnussen IIIC: Høst 2014 Prioritering Spml 1: Må vi prioritere? Spml 2: Etter hvilke kriterier skal vi prioritere? Spml 3: Hvordan skal kriteriene operasjonaliseres?
DetaljerStyremedlemmer. Helse Vest RHF
GÅR TIL: Styremedlemmer FØRETAK: Helse Vest RHF DATO: 31.10.2017 SAKSHANDSAMAR: Baard-Christian Schem og Ingrid Dirdal SAKA GJELD: Nasjonalt system for innføring av nye metoder oppdatering etter Stortingets
DetaljerIS-1281. Frukt og grønnsaker i skolen Beregning av samfunnsøkonomisk lønnsomhet
IS-1281 Frukt og grønnsaker i skolen Beregning av samfunnsøkonomisk lønnsomhet Heftets tittel: Frukt og grønnsaker i skolen Beregning av samfunnsøkonomisk lønnsomhet Utgitt: 06/2005 Bestillingsnummer:
DetaljerHelse i utvikling. Fra kunnskap om helsetilstanden til nye prioriteringer
Helse i utvikling Fra kunnskap om helsetilstanden til nye prioriteringer Camilla Stoltenberg Direktør, Folkehelseinstituttet Torsdag 13. oktober 2016 Kunnskap for de tre kriteriene Nytte Ressursbruk Alvorlighet
DetaljerPå ramme alvor? 1 Merk for øvrig at Øe typisk vil være diskontert med en faktor på 0.04 per år, mens B2 ikke vil være diskontert.
På ramme alvor? Introduksjon Her i Norge liker vi å tenke at vi er et land som ligger i front, så også på prioriteringsfeltet med blant annet Lønning I fra 1987 som et tydelig bevis på at Norge var tidlig
DetaljerNår er tilstanden alvorlig nok til at den skal prioriteres?
Når er tilstanden alvorlig nok til at den skal prioriteres? Erik Nord, seniorforsker ved Nasjonalt folkehelseinstitutt, professor i helseøkonomi ved Universitetet i Oslo Bakgrunn for spørsmålet Lønning
DetaljerKunnskapsbasert HPV vaksinering Kan motstanden lenger forsvares? Ingvil Sæterdal, forsker
Kunnskapsbasert HPV vaksinering Kan motstanden lenger forsvares? Ingvil Sæterdal, forsker Nytt tiltak Ikke nyttig Metodevurdering Entusiasme Overbevisning Press Nyttig Helsetjenestetilbud 31. august 2015
Detaljer2 spørsmål og 2 svar. Hva menes? 24/04/2015. Forhistorien
Kreftonferansen, Radiumhospitalet, 23.4.215 va er begrunnelsen for Prioriteringsutvalgets foreslåtte kriterier, og hva betyr de i praksis for prioritering av kreftbehandlinger? 2 spørsmål og 2 svar Begrunnelsen
DetaljerStatus for prioriteringer i norsk helsetjeneste
U N I V E R S I T Y O F B E R G E N Status for prioriteringer i norsk helsetjeneste Ole Frithjof Norheim Professor, Institutt for global helse og samfunnsmedisin ole.norheim@uib.no @GHPriorities Plan I.
Detaljer5. Eksempel på økonomisk verdsetting av helseeffekter av fysisk aktivitet basert på QALYmetodikk
Til: Kopi: Direktoratet for økonomistyring og Statens vegvesen Vegdirektoratet Dato: 04.05.2017 Saksnr: Fra: Helsedirektoratet, Avdeling finansiering og DRG Kjartan Sælensminde og Kristine Dahle Bryde-Erichsen
DetaljerFASE 4: TALLFESTE OG VERDSETTE VIRKNINGER
FASE 4: TALLFESTE OG VERDSETTE VIRKNINGER 4. Tallfeste og verdsette virkninger Fase 4 vi skal se på hvordan vi kan vurdere virkningene, ved å: Tallfeste og verdsette virkninger Kvalitativ vurdering av
DetaljerGODE BESLUTNINGER HVILER PÅ GODT FORARBEID. Hilde Singsaas, Direktør DFØ 30. November 2017
GODE BESLUTNINGER HVILER PÅ GODT FORARBEID Hilde Singsaas, Direktør DFØ 30. November 2017 Effektiv ressursbruk krever at vi finner de viktige tiltakene Knappe ressurser og så mange gode formål Få mest
DetaljerBlankholmutvalget PRIORITERING I DEN KOMMUNALE HELSE- OG OMSORGSTJENESTEN
Blankholmutvalget PRIORITERING I DEN KOMMUNALE HELSE- OG OMSORGSTJENESTEN UTVALGETS MANDAT Kort oppsummering Gi en bred beskrivelse av utfordringsbildet og belyse behovene for å prioritere i den kommunale
DetaljerForebyggende helsearbeid; kosthold og helse
1 Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse Undervisning IIIC Pål Jørgensen Fastlege Møllenberg legesenter Stipendiat ISM 2 WHO vedtok i mai 2012 et mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme
DetaljerStatus, fremdrift og mål for Prioriteringsutvalget
PRIORITERINGSUTVALGET Et offentlig utvalg oppnevnt av Helse- og omsorgsdepartementet for å vurdere spørsmål knyttet til prioritering i helsesektoren Status, fremdrift og mål for Prioriteringsutvalget Ole
DetaljerDM Arena Prioritering og beslutninger 21.Mars 2019 Aud Blankholm
NOU 2018:16 Det viktigste først DM Arena Prioritering og beslutninger 21.Mars 2019 Aud Blankholm Utvalgets mandat Beskrive utfordringsbildet og belyse behov for å prioritere Drøfte og foreslå prinsipper
DetaljerNasjonal metodevurdering i spesialisthelsetjenetsen. Geir Tollåli Fagdirektør Helse Nord RHF
Nasjonal metodevurdering i spesialisthelsetjenetsen Geir Tollåli Fagdirektør Helse Nord RHF Nasjonalt system for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten Etablere metodevurdering som praksis
DetaljerKort vurdering. Vurdering av innsendt dokumentasjon Statens legemiddelverk
Kort vurdering ID-nr 2015_019: Bruk av bevacizumab (Avastin) ved avansert livmorhalskreft og ved tilbakefall av livmorhalskreft». Vurdering av innsendt dokumentasjon 29-08-2016 Statens legemiddelverk Brev
DetaljerNY UTREDNINGSINSTRUKS - HVA SÅ?
NY UTREDNINGSINSTRUKS - HVA SÅ? Gry Hamarsland Direktoratet for økonomistyring Formål med utredningsinstruksen Instruksen skal legge til rette for gode beslutningsgrunnlag: Identifisere alternative tiltak
DetaljerFotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv
Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Lørdagsseminar 8.november 2014 Kampen mot kreft Velkommen ved prodekan Kristin Heggen og professor Marit Bragelien Veierød Kulturelt
DetaljerBakgrunn for folkehelsearbeidet, hva er de nasjonale folkehelseutfordringene?
Bakgrunn for folkehelsearbeidet, hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Else Karin Grøholt Kurs C: Forebyggende medisin, helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid. Sem i Asker, 27.4.2016 Disposisjon
DetaljerØKONOMISKE ANALYSER I MEDTEK-BRANSJEN. Medtek Norge 8. juni 2017 Erland Skogli
ØKONOMISKE ANALYSER I MEDTEK-BRANSJEN Medtek Norge 8. juni 2017 Erland Skogli Menon og helse Innovative offentlige anskaffelser Klinisk utprøving, forskning og innovasjon Helseindustri som verdiskaper
DetaljerNy veileder i samfunnsøkonomiske analyser. Gry Hamarsland Seksjonssjef analyse og evaluering
Ny veileder i samfunnsøkonomiske analyser Gry Hamarsland Seksjonssjef analyse og evaluering Hvorfor samfunnsøkonomiske analyser? Samfunnets ressurser er knappe Fatte beslutninger til det beste for samfunnet
DetaljerSiste nytt om finansiering av legemidler
Siste nytt om finansiering av legemidler Konsekvenser av forskriftsendring v/anne Kjersti Røise Oslo, 6. september 2017 Prioriteringsmeldingen - prinsipper for prioritering i helsetjenesten Tiltak skal
DetaljerDeres ref.: Dato: Vår ref.: Seksjon/saksbehandler: 15/ / Seksjon for legemiddelrefusjon/ Fredrik Holmboe
Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref.: Dato: Vår ref.: Seksjon/saksbehandler: 15/3922 18.12.2015 15/14386-2 Seksjon for legemiddelrefusjon/ Fredrik Holmboe LEGEMIDDELVERKETS
DetaljerRapport IS-2264. Samfunnskostnader ved sykdom og ulykker Helsetap, helsetjenestekostnader og produksjonstap fordelt på diagnoser og risikofaktorer
Rapport IS-2264 Samfunnskostnader ved sykdom og ulykker Helsetap, helsetjenestekostnader og produksjonstap fordelt på diagnoser og risikofaktorer Publikasjonens tittel: Samfunnskostnader ved sykdom og
DetaljerPrioritering i helsetjenesten
Sundheds- og Ældreudvalget 2015-16 SUU Alm.del Bilag 406 Offentligt 07.01.2016 Helse- og omsorgsdepartementet Prioritering i helsetjenesten Avdelingsdirektør Are Forbord, 7. januar 2016 Lang tradisjon
DetaljerMelding om prioritering. Noen tanker fra brukersiden John Normann Melheim Leder Brukerrådet i Helsedirektoratet
Melding om prioritering Noen tanker fra brukersiden John Normann Melheim Leder Brukerrådet i Helsedirektoratet Innledende tanker Viktig med et helsevesen som er rettferdig og demokratisk Behov må være
DetaljerNokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no
Nokkel rad for et sunt kosthold www.helsedirektoratet.no Det du spiser og drikker påvirker helsen din. Helsedirektoratet anbefaler et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter
DetaljerInnføring av ny og kostbar teknologi i helsetjenesten Kunnskapssenterets rolle. Marianne Klemp, Forskningsleder
Innføring av ny og kostbar teknologi i helsetjenesten Kunnskapssenterets rolle Marianne Klemp, Forskningsleder Metodevurdering Health Technology Assessment Politikk Klinisk forskning Vurdere dokumentasjon
DetaljerIntroduksjon av nye legemidler i spesialisthelsetjenesten
Introduksjon av nye legemidler i spesialisthelsetjenesten Gardermoen 10.mars 2016 Kristin Svanqvist Seksjonssjef, Metodevurdering og refusjon Statens legemiddelverk Innhold i presentasjonen Tilgang til
DetaljerKosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling
1 Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling Undervisning IIIC Pål Jørgensen Fastlege Møllenberg legesenter Stipendiat ISM 2 WHO vedtok i mai 2012 et mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme
DetaljerNytt system for vurdering av nye metoder i spesialisthelsetjenesten
Nytt system for vurdering av nye metoder i spesialisthelsetjenesten Møte med LFH 30. november 2012 Møte med LFH - 30. november 2012 1 Nasjonal helseog omsorgsplan (2011-2015) Oppdrag til aktørene 2011
DetaljerIntensjonsavtale om tilrettelegging for et sunnere kosthold. mellom
Intensjonsavtale om tilrettelegging for et sunnere kosthold mellom næringsorganisasjoner, mat- og drikkeprodusenter og dagligvarehandel heretter omtalt som matbransjen og Helse- og omsorgsdepartementet
DetaljerGODE BESLUTNINGSGRUNNLAG I EN OMSKIFTELIG TID. Elisabeth Aarseth, DFØ
GODE BESLUTNINGSGRUNNLAG I EN OMSKIFTELIG TID Elisabeth Aarseth, DFØ Samfunnsoppdraget Som statens ekspertorgan skal DFØ, med utgangspunkt i regelverket for økonomistyring, legge til rette for god styring
DetaljerSpørsmålet om innføring av HPV 16/18-vaksinasjon ble første gang behandlet saken 26. november Rådet fattet da følgende vedtak:
Saksfremlegg Administrative opplysninger: Møtesaksnummer: 18/08 Saksnummer: 07/576 Dato: 26. mars 2008 Forslagsstiller: Kontaktperson sekretariatet: Bjørn-Inge Larsen Karianne Johansen HPV vaksine videre
DetaljerSamfunnskostnader ved sykdom og ulykker 2015
Samfunnskostnader ved sykdom og ulykker 2015 Sykdomsbyrde, helsetjenestekostnader og produksjonstap fordelt på sykdomsgrupper Rapport IS-2839 Innhold Forord 2 Sammendrag 4 Innledning 7 Sykdomsbyrde fordelt
DetaljerNotat Ordning for hurtig metodevurdering av legemidler for særskilt små pasientgrupper med svært alvorlig tilstand
Notat 13.12.2017 Ordning for hurtig metodevurdering av legemidler for særskilt små pasientgrupper med svært alvorlig tilstand Gyldig fra 01.01.2018 Innledning Dette notatet beskriver en ordning for hurtig
DetaljerDet viktigste først Prinsipper for prioritering i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og for offentlig finansierte tannhelsetjenester NOU 2018:16
Det viktigste først Prinsipper for prioritering i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og for offentlig finansierte tannhelsetjenester NOU 2018:16 Kort oppsummering av NOU Det viktigste først Prinsipper
DetaljerFolkehelsemeldingen God helse- felles ansvar
Folkehelsemeldingen God helse- felles ansvar med ernæringsblikk Folkehelsekonferansen Stiklestad Seniorrådgiver Eli Strande Folkehelsekonferanse Stiklestad 1 Bakgrunn for folkehelsemeldingen Samhandlingsreformen
DetaljerHepatitt C - Metodevurderinger av nye legemidler. Kristin Svanqvist Enhetsleder Metodevurderinger
Hepatitt C - Metodevurderinger av nye legemidler Kristin Svanqvist Enhetsleder Metodevurderinger Bakgrunn 2014 nye legemidler til behandling av hepatitt C kommer på det norske markedet Pris per pakning
Detaljer