IS Frukt og grønnsaker i skolen Beregning av samfunnsøkonomisk lønnsomhet

Transkript

1 IS-1281 Frukt og grønnsaker i skolen Beregning av samfunnsøkonomisk lønnsomhet

2 Heftets tittel: Frukt og grønnsaker i skolen Beregning av samfunnsøkonomisk lønnsomhet Utgitt: 06/2005 Bestillingsnummer: Utgitt av: Kontakt: Postadresse: Besøksadresse: IS-1281 Sosial- og helsedirektoratet Avdeling for helse- og velferdsøkonomi Pb St Olavs plass, 0130 Oslo Universitetsgata 2, Oslo Tlf.: Faks: Heftet kan bestilles hos: Forfattere: Sosial- og helsedirektoratet v/ Trykksakekspedisjonen e-post: trykksak@shdir.no Tlf.: Faks: Ved bestilling. Oppgi bestillingsnummer: IS-1281 Kjartan Sælensminde 2

3 Innhold Sammendrag 4 1 Sykdomskostnader og/eller sparte leveår 5 2 Diskonteringsrente og verdi på statistiske liv 6 3 Samfunnsøkonomisk vurdering av frukt og grønnsaker til norske grunnskolebarn Effekten av økt inntak av frukt og grønnsaker Tiltaket Omfang, kostnader og vurdering av effekt Fordelingen av effektene Verdi på leveår og justering av denne Hvordan skal diskonteringsrenten brukes? Konklusjoner mht samfunnsøkonomisk lønnsomhet Kort vurdering av tiltakets fordelingseffekter og omfang Et samfunnsøkonomisk bidrag i beslutningsprosessen 11 4 Konklusjoner 12 5 Referanser 13 3

4 Sammendrag Denne samfunnsøkonomiske analysen tar som utgangspunkt at det er dokumentert i en dansk studie at en kan oppnå en økning i folks gjennomsnittlige levetid på 1,5 år dersom frukt- og grønnsakinntaket øker fra 250 til 500 gram per person per dag. Dette resultatet er brukt for å vurdere den samfunnsøkonomiske lønnsomheten ved å tilby gratis frukt og grønnsaker i grunnskolen. Spørsmålet vi har forsøkt å belyse her er hvor stor andel av elevene som på permanent basis må øke sitt inntak av frukt og grønnsaker fra 250 gram til 500 gram for at gratis frukt og grønnsaker i grunnskolen skal være et samfunnsøkonomisk lønnsomt tiltak. Resultatet fra analysen viser at dersom vi legger til grunn en verdi på et spart leveår på 1,2 mill kr (tilsvarende verdi og årlig oppjustering som anvendes på forebygging av trafikkulykker i vegsektoren og 4 % diskonteringsrente), får vi som resultat at denne andelen er på bare 0,3 prosent. Den lineære sammenhengen som antas mellom inntak av frukt- og grønnsaker og effekten på økt levetid i den danske studien tilsier dessuten at tiltaket er samfunnsøkonomisk lønnsomt dersom 3 prosent av elevene øker sitt permanente inntak av frukt og grønnsaker med bare 25 gram. Verdien på sparte leveår som kan anvendes i denne typen samfunnsøkonomiske analyser av forebyggingstiltak er usikker. En enkel følsomhetsvurdering tilsier at dersom man bruker en lavere verdi pr sparte leveår, f eks kr som er foreslått brukt for behandlingstiltak i helsesektoren, får en at 1 prosent av elevene på permanent basis må øke sitt inntak av frukt og grønnsaker fra 250 gram til 500 gram for at tiltaket skal være samfunnsøkonomisk lønnsomt. Eller at 10 prosent av elevene øker sitt permanente inntak av frukt og grønnsaker med 25 gram. 4

5 1 Sykdomskostnader og/eller sparte leveår En beregning av samfunnsøkonomisk lønnsomhet av forebyggingstiltak, som f eks endring av befolkningens kostholdsvaner ved å tilby elevene i grunnskolen gratis frukt/grønt, kan gjøres på ulike måter. En måte er å forsøke å beregne de kostnader sykdommer relatert til dagens kostholdsvaner påfører samfunnet og se hvilke besparelser en kan oppnå dersom inntaket at frukt/grønt økes. Dette krever at en tar hensyn til alle sykdommer som reduseres i omfang 1, men at en samtidig unngår dobbelttelling. Med utgangspunkt i sykdomskostnader må en imidlertid også ta med i betraktningen at både personer med dårlig kosthold og personer med godt kosthold blir syke. En må derfor også ta med kostnadene for de sykdommene som personer med godt kosthold pådrar seg i sine ekstra leveår. Noen vil også hevde at personer med dårlig kosthold i gjennomsnitt dør tidligere enn personer med godt kosthold og dermed kanskje ikke bidrar med så mange produktive år, men at de kanskje belaster samfunnet i mindre grad som pensjonister og pleietrengende. En samfunnsøkonomisk beregning med utgangspunkt i sykdomskostnader kan altså bli nokså omfattende og lett føre til diskusjon vedrørende hvilke komponenter som skal tas med og i tilfelle hvordan. En noe enklere måte å beregne samfunnsøkonomisk lønnsomhet av forebyggingstiltak på er å se på hvor mange leveår som kan spares dersom folk f eks bedrer sitt kosthold, er i mer fysisk aktivitet og røyker i mindre grad. Tiltakskostnadene kan dermed vurderes opp mot hvilken verdi slike sparte leveår har for samfunnet. Da kan en f eks vurdere kostnaden pr sparte leveår ved økt inntak av frukt og grønt opp mot kostnaden pr sparte leveår for andre typer medisinsk behandling i helsesektoren. Denne metoden er brukt i de analysene som presenteres på nettsiden relatert til røykeslutt-tiltak. Der har man også referert resultater fra studier som har beregnet kostnad på kvalitetsjusterte leveår (QALY) som spares ved røykeslutt-tiltak. Å trekke inn kvaliteten på leveår som spares og evt kvaliteten på leveårene som oppnås ved forebyggingstiltak gjør beregningene mer kompliserte, men samtidig mer treffsikre dersom gode kvalitetsvurderinger er tilgjengelig. Kostnaden pr sparte liv ved tiltak i helsesektoren kan også være relevant å sammenligne med den verdien på statistiske liv som brukes i samfunnsøkonomiske analyser i f eks transportsektoren. 1 Et utvalg av sykdommer kan likevel gi et minimumsanslag 5

6 2 Diskonteringsrente og verdi på statistiske liv Når vi i en samfunnsøkonomisk analyse skal vurdere om et bestemt prosjekt/tiltak skal gjennomføres, må vi ta hensyn til at kostnader og inntekter opptrer på ulike tidspunkter. Til slike vurderinger brukes nåverdikriteriet. Diskonteringsrenten som inngår i nåverdiberegningen sier noe om hvilken vekt vi skal tillegge fremtidige kostnader og inntekter. Jfr f eks NOU 1997:27 som gir en beskrivelse av metodikken og vurderinger omkring diskonteringsrenten. Diskonteringsrenten vil også ha betydning dersom en vil omregne verdien av statistiske liv som brukes i andre sektorer til en verdi pr sparte leveår. (Andre sektorer har i større grad brukt statistiske liv i samfunnsøkonomiske vurderinger, mens helsesektoren har brukt verdien av leveår og tildels hvilken kvalitet disse har.) En verdi på et statistisk liv kan f eks være 10 mill kr (1991 kr) som anbefalt i NOU 1997:27 eller 16,6 mill kr (1995 kr) som anbefalt i Statens vegvesen (1995). Dette er imidlertid ikke statiske verdier og det er i NOU 1997:27 kap anbefalt at kalkulasjonsprisene justeres over tid. Dette er med miljøgoder brukt som eksempel grunngitt slik: For de miljøgodene der vi akseptere bruk av betalingsvillighet i en nyttekostnadsanalyse, er det videre viktig med en korrekt behandling av relative priser i kalkylen. Dersom senere generasjoner blir rikere enn oss, vil den relative prisen på miljøgoder tendere til å gå opp. Dette følger av at miljøgoder i de fleste tilfeller trolig har en høy inntektselastisitet, samtidig som tilbudet vanskelig kan økes. I tillegg vil eventuell økt knapphet på miljøgoder føre til at den relative prisen på disse godene går opp. En slik økning i relativ pris bør håndteres gjennom de kalkulasjonsprisene for miljøgoder som benyttes i nytte- kostnadsanalysen, og ikke gjennom lavere diskonteringsrente. Høyere verdsetting av miljøgoder i senere perioder vil imidlertid motvirke effekten av diskonteringsrenten. Tilsvarende vurderinger som her er gjort for miljøgoder kan også gjøres for goder som omfatter liv og helse mer direkte. De sentrale spørsmålene blir dermed av typen: Hvordan skal kalkulasjonsprisene justeres? Hva er inntektselastisiteten for miljø- og helsegoder? I hvilke tilfeller kan en f eks bruke lønnsindekser eller andre indekser? Vi vil ikke besvare disse her, men kan illustrere hvordan de oppjusteringene som er gjort i vegsektoren vil påvirke denne typen analyser. Verdien som brukes for et statistisk liv i vegsektoren er oppjustert fra 16,6 mill kr i 1995 til 23,3 mill kr i 2004 og er i handlingsprogrammet for Nasjonal transportplan oppjustert til 24,7 mill (2006 kr). Oppjusteringen ble fra 1995 til 2001 gjort i takt med indeksen for gjennomsnittlig industriarbeiderlønn som i denne perioden varierte mellom 4.2 og 6.8 prosent. Dette virker logisk i forhold til vurderingen om at befolkningens inntekt har betydning for hvordan vi verdsetter goder med høy inntektselastisitet. Fra 2001 og fremskrevet til 2006 har imidlertid prisindeksen for anleggskostnader ved veginvesteringer vært benyttet til oppjustering av verdien av statistiske liv. Men uansett hva som er grunnlaget for justeringene, Statens 6

7 vegvesens oppjustering av verdien på et statistisk liv fra 16,6 mill kr i 1995 til 24,7 mill kr i 2006 tilsvarer en årlig oppjustering på 3,67 %. En slik oppjustering av kalkulasjonsprisene (her verdien av statistiske liv) vil dermed medvirke til å redusere effekten av diskontering. For å illustrere hvordan diskonteringsrenten påvirker verdien av leveår som kan beregnes ut fra anslag på verdien av statistiske liv er det i tabell 1 vist noen regneeksempler. Tabell 1. Regneeksempler for å vise hvordan diskonteringsrenten slår ut i en beregning av verdien på sparte leveår med utgangspunkt i foreslåtte verdier av statistiske liv. (Et gjennomsnitt på 37 tapte leveår pr dødsfall fra vegtrafikkulykker er brukt i eksempelet.) Foreslått verdi av et statistisk liv Diskonteringsrente Beregnet verdi av et statistisk leveår 0 % kr 10 mill. kr* 4 % kr 7 % kr 0 % kr 23,3 mill. kr** 4 % kr 7 % kr * NOU 1997:27, ** Anvendt av Statens vegvesen i 2004 Regneeksempelet i tabell 1 viser at med utgangspunkt i anslaget fra NOU 1997:27 på 10 mill kr på et statistisk liv og en diskonteringsrente på 4 %, får man en verdi pr sparte leveår på ca kr i transportsektoren (der gjennomsnittlig tap av leveår er 37,2 pr dødsfall). ( 4% diskonteringsrente er f eks som anbefalt i NOU 1998:16, der 3,5% er anbefalt risikofri rente og 0,5% er anbefalt risikotillegg for f eks investeringer i helse. Med diskonteringsrente på 7 % gir denne beregningen kr pr sparte leveår og med diskonteringsrente på 0 % kr pr sparte leveår.) Dersom en i regneeksempelet tar utgangspunkt i vegsektorens anslag på 23,3 mill kr på et statistisk liv og en diskonteringsrente på 4 %, fremgår det av tabell 1 at man får en beregnet verdi pr sparte leveår på ca kr i transportsektoren. (Med diskonteringsrente på 7 % gir denne beregningen kr og med diskonteringsrente på 0 % kr.) 7

8 3 Samfunnsøkonomisk vurdering av frukt og grønnsaker til norske grunnskolebarn I det følgende gis en samfunnsøkonomisk vurdering av gratis frukt og grønnsaker til norske grunnskolebarn. Beregningen tar utgangspunkt i en dansk studie om helseeffekten av varige kostholdsendringer og er ment som en illustrasjon av hvordan ulike forutsetninger kan slå ut. 3.1 Effekten av økt inntak av frukt og grønnsaker Regneeksempelet er basert på resultatene fra en dansk studie som viser effekten i form av redusert risiko for kreft og hjerte- karsykdommer ved økt inntak av frukt- og grønnsaker (Gundsgaard m fl 2002). Den danske studien har konkludert med at dersom frukt- og grønnsakinntaket øker fra 250 til 500 gram per danske per dag, vil en oppnå en økning på 1,5 år i danskenes gjennomsnittlige levetid. Denne effekten forutsetter en varig endring av danskenes kosthold. I den videre bruk av dette resultatet er det viktig å ha in mente at anslaget på 1,5 år lengre levetid er udiskontert. Men en kan diskutere hvorvidt en faktisk skal diskontere fremtidige generasjoners levetidsgevinster og i tilfelle hvordan (se foran). Redusert risiko for alvorlig sykdom medfører f eks ikke at de sparte leveårene fordeler seg jevnt ut over alle dansker, men at enkelte gjennom livslangt høyere inntak av frukt og grønnsaker kan oppnå flere titalls ekstra leveår ved å unngå å bli rammet av de alvorlige sykdommene kreft og hjerte- kar. Et annet moment en må ta med er at det trolig finnes andre positive effekter av økt inntak av frukt og grønnsaker som ikke er tatt med i den danske studien. Dette gjelder f eks dersom økt inntak av frukt og grønt også har effekt på overvekt og livsstilssykdommer som diabetes 2. Eventuelle andre positive effekter av frukt og grønnsaker, eller endog negative effekter som går i motsatt retning, er imidlertid ikke vurdert i det konkrete regneeksempelet som her presenteres. 3.2 Tiltaket Omfang, kostnader og vurdering av effekt Det konkrete tiltaket det her dreier seg om, er å tilby gratis frukt og grønnsaker til norske grunnskolebarn (1. til 10. klasse). Antall elever i grunnskole utgjør ca Mengden frukt og grønnsaker som tilbys er 1 porsjon (ca 100 gram) hver skoledag (ca 180 dager pr år). Og kostnaden av dette tiltaket er beregnet til ca 350 mill. kr. Den umiddelbare konsekvensen av tiltaket er altså ca 580 kroner i årlige merkostnader pr elev i grunnskolen og at frukt- og grønnsaksinntaket pr elev blir maksimalt 100 gram høyere pr skoledag. Når vi skal vurdere den langsiktige effekten av et slikt tiltak, er det sentrale spørsmålet hvor vidt vi kan anta at gratis frukt i grunnskoletiden påvirker elevenes kosthold utenom skoletiden og deres fremtidige og varige kosthold. (Jfr 8

9 effektanslagene i den danske studien omtalt over som er basert på varige kostholdsvaner.) Tiltaket kan tenkes både å påvirke andelen av elevene som får varig endring av kostholdsvanene og hvor stor økningen i konsumet av frukt og grønnsaker blir for disse. (Tiltaket antas ikke å påvirke det fremtidige konsumet i negativ retning.) I den danske studien er det antatt en lineær sammenheng mellom økt inntak av frukt og grønnsaker og økt levealder. (Dvs at en økning fra 250 gram til 500 gram gir 1,5 leveår ekstra og altså at hver 50-grams økning fra 250 gram til 500 gram gir 1,5år*50g/250g=0,3år.) Dette betyr at det ikke gjør noe forskjell om vi i den samfunnsøkonomiske analysen regner med at effekten av tiltaket f eks blir at 10 prosent av elevene endrer kostholdsvaner og spiser 250 gram mer eller at 100 prosent av elevene endrer kostholdet og spiser 25 gram mer. Begge eksemplene gir i gjennomsnitt 0,15 års økt levealder. I den samfunnsøkonomiske analysen vil vi bruke det danske anslaget på 1,5 års økt gjennomsnittlig levealder for en daglig økning på 250 gram frukt og grønnsaker. Analysen vil da innebære å anslå hvor stor andel av elevene som må foreta en kostholdsendring for at tiltaket skal kunne sies å være samfunnsøkonomisk lønnsomt. Resultatene fra analysen vil være avhengig av: Hvordan den gjennomsnittlige økte levealder antas å være fordelt i befolkningen. Hvilken verdi som brukes på sparte leveår og hvordan denne årlig justeres opp. Hvilken diskonteringsrente som brukes. Her diskuteres først de ulike punktene mht hvordan det blir mest riktig å gjøre denne typen analyser. Et viktig kriterium i diskusjonen er at det bør være mest mulig samsvar mellom hvilken verdsetting som brukes på sparte leveår i ulike sektorer Fordelingen av effektene. Et spørsmål er om 30 år økt levealder for 5 % av befolkningen er mer sannsynlig enn 1,5 år økt levealder for alle. Dersom alle i gjennomsnitt får en økt levealder på 1,5 år og disse årene kommer 65 år frem i tid, vil de ha en verdi tilsvarende bare 0,21 år dersom vi bruker en diskonteringsrente på 3 % (som f eks anbefalt av WHO). Dersom de vunne leveårene ikke er jevnt fordelt i befolkningen, men er fordelt slik at 10 prosent av befolkningen får gjennomsnittlig 15 ekstra leveår, da vil de ha en verdi tilsvarende 0,27 år med en diskonteringsrente på 3 %. Dersom de vunne leveårene er fordelt slik at 5 prosent av befolkningen får gjennomsnittlig 30 ekstra leveår, da vil disse ha en verdi tilsvarende 0,35 år med en diskonteringsrente på 3 %. Det er altså ikke likegyldig hvordan den økte levealderen er fordelt i befolkningen når en diskonterer den fremtidige verdien av økt levealder. Dette er illustrert vha en overlevelsesmodell i den danske rapporten om effekten av frukt og grønnsaker (Gundsgaard 2002). Dersom en oppjustering av kalkulasjonsprisene oppveier effekten av diskontering, slik som det argumenteres for under, har fordelingen av de sparte leveårene ikke betydning for samfunnsøkonomien i prosjektet. Men fordelingseffekter er selvsagt 9

10 ikke uinteressant dersom et tiltak f eks kan bidra til å rette opp eksisterende sosiale ulikheter i helse og kan derfor være viktige som en del av beslutningsgrunnlaget for om tiltaket skal iverksettes eller ikke Verdi på leveår og justering av denne Dersom det spares 30 år for dem som får nytte av forebyggingstiltakene av frukt og grønt, er dette i samme størrelsesorden som de ca 37 årene som spares ved forebyggende trafikksikkerhetstiltak. Ved å ta utgangspunkt i den verdi som anvendes i vegsektorens samfunnsøkonomiske analyser for å forebygge tap av menneskeliv (23,3 mill kr i 2004), kan vi beregne en verdi på hvert leveår som unngås tapt. Denne vil avhenge av diskonteringsrenten som vist i kapittel 2, men gir altså 1,2 mill kr pr spart leveår ved en diskonteringsrente på 4 %. Hvor vidt en skal anvende transportsektorens verdsetting av statistiske liv også i helsesektoren kan selvsagt diskuteres. Kristiansen (2003a, b) har f eks foreslått å anvende kr pr spart leveår i helsesektoren. Før man har på plass empiriske studier som f eks pga ulike kontekster eller andre forhold som påvirker folks preferanser tilsier at ulike sektorer skal ha ulik verdsetting av statistiske liv og sparte leveår, kan det vanskelig argumenteres for at det av prinsipielle eller teoretiske grunner skal brukes ulike verdier på statistiske liv og sparte leveår i ulike sektorer. Konsistens med hensyn til hva som brukes i ulike sektorer kan derfor være en målsetting å tilstrebe mens man venter på empiriske studier som kan gi mulighet for å oppnå konsistens mht folks preferanser for redusert risiko i ulike kontekster Hvordan skal diskonteringsrenten brukes? Som vist i kapittel 2 kan en oppjustering av kalkulasjonsprisen (verdien av statistiske liv) oppveie effekten av diskontering for investeringer i helse. Ved å ta utgangspunkt i den verdi vegsektoren brukte i 1995 (16,6 mill kr) og den verdi som anvendes i investeringsanalyser fra 2006 (24,7 mill kr), kan vi beregne at dette tilsvarer en årlig oppjustering på 3,67 %. Denne er altså i samme størrelsesorden som diskonteringsrenten på 4 % som foreslås i NOU 1998:16 for prosjekter med lav risiko (som f eks investeringer i helse), og som nylig er foreslått nedjustert til 3 % (Hervik 2004). Momentene over gir altså argumenter i retning av at oppjustering av kalkulasjonsprisen (verdien av statistiske liv) kan oppveie effekten av diskontering for investeringer i helse. I vurderingen av hvilken langsiktig effekt tiltaket med gratis frukt og grønnsaker må ha på elevenes fremtidige kostholdsvaner for at tiltaket skal anses som samfunnsøkonomisk lønnsomt, er dette valgt som utgangspunkt. I denne forenklede beregningsmåten inngår altså fortsatt både diskontering og justering av kalkulasjonsprisene i nåverdiberegningen, men at disse er av samme størrelsesorden og dermed oppveier hverandre. 3.3 Konklusjoner mht samfunnsøkonomisk lønnsomhet Med en verdi på et spart leveår på 1,2 mill kr (23,3 mill kr pr statistisk liv, 37 sparte leveår og en diskonteringsrente på 4 %), får vi at andelen elever som på permanent basis må øke sitt inntak av frukt og grønnsaker fra 250 gram til 500 gram bare må 10

11 være på 0,3 prosent for at tiltaket skal være samfunnsøkonomisk lønnsomt 2. Eller sagt på en litt annen måte; mht å oppnå et tilsvarende antall økte leveår og samfunnsøkonomisk lønnsomhet kreves det at tiltaket medfører at 3 prosent av elevene øker sitt permanente inntak av frukt og grønnsaker med bare 25 gram. En enkel følsomhetsvurdering tilsier at dersom man bruker en lavere verdi pr sparte leveår som f eks kr, som er et mer ad hoc preget anslag foreslått av Kristiansen (2003) brukt i helsesektoren, får en at 1 prosent av elevene på permanent basis må øke sitt inntak av frukt og grønnsaker fra 250 gram til 500 gram for at tiltaket skal være samfunnsøkonomisk lønnsomt. Eller at 10 prosent av elevene øker sitt permanente inntak av frukt og grønnsaker med 25 gram. 3.4 Kort vurdering av tiltakets fordelingseffekter og omfang Sammenlignet med dagens abonnementsordning med egenandel på frukt og grønt synes en ordning med gratis frukt og grønnsaker for alle elever i grunnskolen å ha positive fordelingseffekter som kan redusere sosiale ulikheter i helse. Bere m fl (2005), som har vurdert den norske ordningen med frukt og grønt i grunnskolen, konkluderer f eks med at A paid subscription programme had a positive effect for the subscribers, but may increase differences in fruit and vegetable intake among subscribers and non-subscribers. A free programme seems to increase fruit and vegetable intake for all groups of school children, including children of families with lower socio-economic status and those with low baseline intakes. Tiltakets omfang er ikke vurdert her. En kan imidlertid ikke se bort i fra at den samfunnsøkonomiske lønnsomheten kan være god også for barn i barnehager og videregående skoler. For å kunne si noe kvalifisert om dette trengs det kunnskap om hvilke faser av oppveksten varige kostholdsvaner i størst grad lar seg påvirke. 3.5 Et samfunnsøkonomisk bidrag i beslutningsprosessen Beregningen over er et samfunnsøkonomisk bidrag til beslutningsgrunnlaget mht om en skal innføre gratis frukt og grønnsaker i grunnskolen. Det er imidlertid ikke grunn til å legge skjul på at det er usikkerhet i analysen mht hvilken verdi som skal brukes på vunne leveår som ligger langt frem i tid. Forutsetningen som her er valgt om at helsesektoren bruker samme verdsetting av statistiske liv som transportsektoren og at oppjustering av verdien av statistiske liv oppveier effekten av diskonteringsrenten, kan diskuteres. Men analysen har samtidig fått frem at forebyggingstiltak som kan gi helsegevinster kan ha stor samfunnsøkonomisk lønnsomhet enten tiltaket er relatert til livsstil eller er transportulykkesforebyggende. En grunnleggende forutsetning for samfunnsøkonomisk lønnsomhet er at tiltaket har effekter i form av endrede kostholdsvaner over tid. Hvor vidt det kan godtgjøres at gratis frukt og grønnsaker i grunnskolen vil gi permanente kostholdsendringene i nødvendig størrelsesorden er en egen vurdering. 2 [(583kr*10år)/(1.2 mill kr*1,5år)=0,003, der 583 kr er årlig kostnad i 10 år]. 11

12 4 Konklusjoner Det er dokumentert i en dansk studie at en kan oppnå en økning i folks gjennomsnittlige levetid på 1,5 år dersom frukt- og grønnsakinntaket øker fra 250 til 500 gram per person per dag. I den danske studien er det antatt en lineær sammenheng mellom økt inntak av frukt og grønnsaker og økt levealder. (Effekten av tiltaket er brukt som en forutsetning i den samfunnsøkonomiske analysen, men er ikke gjort til gjenstand for vurdering.) Hvilken verdi man skal tillegge sparte leveår som ligger langt frem i tid i en samfunnsøkonomisk analyse kan imidlertid diskuteres. Det er usikkert hvordan en skal vurdere samfunnsnytten av f eks å gi norske skolebarn gratis frukt og grønnsaker både fordi den varige kostholdsendringen pga tiltaket er usikker, men også fordi diskontering av fremtidig nytte av denne typen forebyggingstiltak har gjort at nytten som kommer langt frem i tid blir tillagt liten vekt i en nåverdiberegning. Her argumenteres det imidlertid for at en oppjustering av verdien på de sparte leveårene kan oppveie effekten av diskontering i nåverdiberegningen. Som grunnlag for de beregningene som er foretatt her ligger en forutsetning om at det vanskelig kan argumenteres for å bruke ulik verdsetting av statistiske leveår i nytte- kostnadsanalyser av forebyggingstiltak i ulike samfunnssektorer. Siden samferdselssektoren er den sektoren i Norge som har kommet lengst med bruk av nytte- kostnadsanalyser der liv, helse og trivsel verdsettes, er det her valgt å anvende tilsvarende verdsettinger som et utgangspunkt. Med en verdi på et spart leveår på 1,2 mill kr (basert på 23,3 mill kr pr statistisk liv, gjennomsnittlig 37 tapte leveår pr dødsfall i vegtrafikkulykker og en diskonteringsrente på 4%), får vi at andelen elever som på permanent basis må øke sitt inntak av frukt og grønnsaker fra 250 gram til 500 gram bare må være på 0,3 prosent for at tiltaket skal være samfunnsøkonomisk lønnsomt. Eller sagt på en litt annen måte; mht å oppnå et tilsvarende antall økte leveår og samfunnsøkonomisk lønnsomhet kreves det at tiltaket medfører at 3 prosent av elevene øker sitt permanente inntak av frukt og grønnsaker med bare 25 gram. En enkel følsomhetsvurdering tilsier at dersom man bruker en lavere verdi pr sparte leveår som f eks kr, som er et mer ad hoc preget anslag foreslått av Kristiansen (2003) brukt i helsesektoren, får en at 1 prosent av elevene på permanent basis må øke sitt inntak av frukt og grønnsaker fra 250 gram til 500 gram for at tiltaket skal være samfunnsøkonomisk lønnsomt. 12

13 5 Referanser Bere E, Veierød MB, Klepp K-I. (2005) The Norwegian Scool Fruit Programme: evaluating paid vs. no-cost subscribtions. Preventive Medicine, 41: Gundsgaard J et al. (2002) Vurdering af de sundhedsøkonomiske konsekvenser ved et øget indtag af frukt og grøntsager. Teknisk rapport. Syddansk Universitet. Hervik, A (2004) Justering av diskonteringsrenten. Økonomisk forum, nr Kristiansen I S (2003a) Hvor mye bør samfunnet være villig til å betale for helseforbedringer? Konferanseinnlegg i: Bringedal B, Iversen T og Kristiansen I S (2003) (red.) Verdien av liv og helse. Hvor mye bør samfunnet være villig til å betale for helseforbedringer. Skriftserie 2003:6. Helseøkonomisk forskningsprogram HERO. Universitetet i Oslo. Kristiansen I S (2003b) Lær dere å prioritere! Intervju i Dagens medisin 03/03 NOU 1997:27 Nytte- kostnadsanalyser. Prinsipper for lønnsomhetsvurderinger i offentlig sektor. NOU 1998:16 Nytte. Kostnadsanalyser. Veiledning i bruk av lønnsomhetsvurderinger i offentlig sektor. Statens vegvesen (1995) Håndbok 140 Konsekvensanalyser. Del I Prinsipper og metodegrunnlag. Statens vegvesen, Vegdirektoratet. 13

14 14