Arbeidsmiljø - Et undervurdert virkemiddel for å redusere sykefravær og fremme produktivitet? Pål Molander. Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI)

Transkript

1 Arbeidsmiljø - Et undervurdert virkemiddel for å redusere sykefravær og fremme produktivitet? Pål Molander Direktør Prof. Dr. Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) HMS-faglig forum midt- og nord-norge,

2 Nyere arbeidsforskning viser at..

3 Evaluering av all medisinsk/helsefaglig/biologisk forskning i Norge In a global context Norway is a very small country science-wise, with an overall publication share of 0.7% (all fields). However, in several health-related research subfields this proportion is significantly higher. For example, in the subfield occupational health the portion is twice as high Occupational health (arbeidshelse) ble identifisert og trukket frem som et av de spesielt sterke forskningsfeltene i Norge.

4 Norge i dag

5 Bare mørke skyer?

6 Nordmenns lykke

7 Likestilling

8 Menneskelig utviklingsindeks

9 Forretningsvennlighet

10 Norsk konkurransekraft og produktivitet

11 Arbeidsmiljø

12 Har vi noe egentlig noe forbedringspotensial? Arbeidsmiljøforhold trenger vi vel neppe å bekymre oss for i fremtidens arbeidsliv?

13 Jobbtilfredshet vs. arbeidsforhold/arbeidsmiljø?

14 Utvikling i arbeidsmiljøet? Psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø

15 Sykefravær i Norge personer % personer (ca. 40%) SSB (LKU)

16 Attribusjon? Beskrivelse av hvordan personer årsaksforklarer hendelser

17 Enkel modell for sykefravær 1 Jobbkrav 0,5 0 Arbeid Arbeidsforhold: Psykososiale Organisatoriske Mekaniske Kjemiske Biologiske Fysiske Arbeidsrelaterte helseproblemer Arbeidsevne Sykefravær Helsebringende Ikkearbeidsrelaterte helseproblemer Andre forhold

18 Hvordan vite hvor skoen trykker?

19 Hva er arbeidsmiljø?

20 Hva er arbeidshelse? Helse

21 Helse God ledelse God arbeidsorganisering Godt samarbeidsklima Gode arbeidsforhold Arbeidsmiljø

22 Hva er konsekvensene? Feil fokus? Dårlig avkastning på investeringer i tiltak?

23 Riktig medisin? De syke ( 5%) De nærværende ( 75%) De sunne og friske ( 20%) Kostnader Innsatsfaktorer Optimal for virksomheten overlapp? uhelse

24 Arbeidsmiljø: Eksponering vs. effekt

25 Hva vet vi virker? Reduksjon av rollekonflikter Samspill mellom krav og kontroll Sosial støtte fra leder Samspill innsats og belønning Rettferdig ledelse Bemyndigende ledelse God kultur og godt klima Jobbengasjement Jobbsikkerhet Samt reduksjon av mekaniske, biologiske, fysiske og kjemiske forhold der det er aktuelt Dette handler egentlig om hvordan arbeidet utføres!

26

27 Men hvorfor er det så få forskere, arbeidslivsrepresentanter og myndigheter som snakker om arbeidsmiljø som tiltak?

28 Drivere sykefravær - Porten til uførhet Helse Konjunkturer Helserelaterte trygdeytelser (sykelønn mm) Smitteeffekter (sosialt og geografisk) Kjønnsforskjeller Sykemelders rolle Arbeidsforhold og arbeidsmiljø

29 Hva «slags» sykefravær har arbeidsgivere størst forutsetninger for å kunne påvirke? Det arbeidsrelaterte sykefraværet

30 Frafall og lavthengende frukter Frafall fra skole Folkehelse Kjønnsforskjeller Sosiale forhold og arv Smitteeffekter Helserelaterte trygdeytelser Sykemelders rolle Forebyggende arbeidsmiljøarbeid

31 Prioritere forbyggende innsats

32 Hva koster ikke-optimalt arbeidsmiljø oss?..eller rettere sagt: Hva kan vi spare på å forebygge?

33 Kostnader dårlig arbeidsmiljø 30 mrd pr. år

34 Tapte leveår Tap av livskvalitet Helsetjenes tekostnader Sykefravær Uførhet Hva vil samfunnet kunne spare på å forebygge arbeidsrelaterte helseplager? Samfunnskostnader fordelt på ulike sykdomsgrupper (GBD 2010, WHO) Totale samfunnskostnader (helsetap, Helsetjenestekostnader og produksjonstap) ved sykdom og ulykker for Norge i 2010 fordelt på sykdomsgrupper (Mrd. kroner) Hovedkapittel ICD-10 (utvalgt kap.) Svulster 103,4 4,7 13,6 2,1 2,1 Helsetapet er størst i sykdomsgruppene svulster, psykiske lidelser, sykdommer i sirkulasjonssystemet og muskelskjelettsykdommer. Psykiske lidelser og muskelskjelettsykdommer utgjør til sammen nesten 60% av produksjonstapet. Endokrine, ernærings- og metabolske sykdommer 5,5 18,4 3,7 1,2 1,5 Psykiske lidelser og adferdsforstyrrelser 24,4 96,8 23,8 13,0 26,8 Sykdommer i nervesystemet 16,4 21,9 4,4 2,9 6,2 Sykdommer i øyet og øret - 10,2 9,0 0,9 1,3 Sykdommer i sirkulasjonssystemet 87,9 13,4 15,9 3,1 5,7 Sykdommer i åndedrettssystemet 16,6 18,8 10,0 3,1 2,0 Sykdommer i fordøyelsessystemet 9,7 2,9 6,4 2,3 0,9 Sykdommer i hud og underhud 0,3 14,2 2,1 0,7 1,3 Sykdommer i muskel-skjelettsystemet 1,8 121,5 12,6 23,6 25,3 Skader, forgiftninger, og vold 19,2 30,6 8,1 4,3 4,2 I ALT 315,0 385,0 231,0 65,0 85,0

35 Hva vil samfunnet kunne spare på å forebygge arbeidsrelaterte helseplager? Et hypotetisk regneeksempel: Korsryggsmerter Korsryggsmerter utgjør om lag 10% av det legemeldte sykefraværet Ca. 35 % av korsryggsmerter blant yrkesaktive kan tilskrives potensielt helseskadelige faktorer i arbeidsmiljøet 40% selvrapportert LKU Totalsykefraværet koster Norge om lag 65 mrd kroner årlig Sykefravær grunnet korsryggsmerter koster 6,5 Mrd kroner årlig (10%) Ved et optimalt arbeidsmiljø vil man kunne redusere kostnadene ved sykefravær grunnet korsryggsmerter med 2,3 mrd kroner årlig (0,35*6,5) 58,5 Populasjonstilskrivbar risiko (PAR) (%) 11,5 Høye arbeidskrav Lav kontroll 5 11,5 Sterud and Tynes. Work-related psychosocial and mechanical risk factors for low back pain: a 3-year follow-up study of the general working population in Norway. Occup Environ Med 2013;70: ,5

36 Hva vil samfunnet kunne spare på å forebygge arbeidsrelaterte helseplager? Et hypotetisk regneeksempel: Psykiske plager Lettere psykiske lidelser utgjør om lag 10 % av det legemeldte sykefraværet Ca. 25 % av psykiske plager (litt plaget eller mer), blant yrkesaktive kan tilskrives potensielt helseskadelige faktorer i arbeidsmiljøet 50% selvrapportert LKU Totalsykefraværet koster Norge om lag 65 mrd kroner årlig Sykefravær grunnet lettere psykiske lidelser koster 6,5 mrd kroner årlig Ved et optimalt arbeidsmiljø vil man kunne redusere kostnadene ved sykefravær grunnet lettere psykiske lidelser med om lag 1.63 mrd kroner årlig (0,25*6,5) Populasjonstilskrivbar risiko % 5 % 7 % 6 % 4 % 4 % 74 % Lav jobbkontroll Emosjonelle krav Rollekonflikt Mobbing Jobbusikkerhet Annet Johannessen HA, Tynes T, Sterud T. Effects of occupational role conflict and emotional demands on subsequent psychological distress: a 3-year follow-up study of the general working population in Norway. Journal of occupational and environmental medicine 2013;55(6):605-13

37 Beregninger av arbeidsmiljøfaktorers betydning for helseutfall basert på levekårsdata

38 Mange synes å mene at det er så dyrt..

39

40

41

42 Men har de nødvendigvis rett?

43 Forebygging av: - Arbeidsrelatert sykdom - Skader og ulykker - Feilhandlinger Jobbengasjement Jobbtilhørighet Trivsel Rehabilitering Inkludering Helse Yrkesdeltagelse Produktivitet Arbeidsmiljøforhold Koster penger! Sparer penger! Tjener penger? Arbeidsrelatert sykdom Skader og ulykker Feilhandlinger Uengasjement Sykefravær Uførhet Produksjonstap Taper penger!

44 Data fra 300 virksomheter i 15 land: 1 kr investert i arbeidsmiljø gir 2,20 kr tilbake i økt lønnsomhet (avkastning på 220%)

45

46

47

48 Hva skal til for at det virker? Tiltakene må være: Behovsprøvde Kunnskapsbaserte Systematisk implementerte Det vil si at arbeidsmiljøarbeidet handler egentlig om «produksjonen»: Hvordan man jobber og hvordan dette er organisert!

49 Utfordringer for arbeidslivet i dag og fremover

50 Utfordringer for arbeidslivet Teknologi-paradigmeskifte Automatisering/robotisering/kunstig intelligens Elektroniske kommunikasjonsformer Nye tilknytningsformer grunnet nye teknologiske muligheter Arbeidsinnvandring Arbeidslivskriminalitet (grå økonomi) Internasjonalisering og mobilitet Grønt skifte Flyktningtilstrømning Hvordan få disse i arbeid? Fremtidig pensjonsutfordring Hvordan få folk til å stå lenger i arbeid? Sykefravær og uførhet Kompetansen til de unge (frafall fra videregående)? Utfordringer i petroleumsnæringen Rammer også andre næringer

51 Kjennetegn norsk arbeidsliv Høy yrkesdeltagelse Også blant kvinner/unge/eldre Likestilling (samfunnsbestemt) Har betydning for arbeidsmiljøforhold Spesielt når vi sammenligner med andre land Mange har færre i arbeid og dårligere likestilling Høykostland Må ha høy produktivitet (produksjon/innsats) Høye krav Satt av arbeidsgiver Satt av oss selv

52 Norden vs. Europa: Krav og kontroll

53

54 Viktig budskap I endringstider og i en presset arbeidsmarkedssituasjon er det viktig at vi opprettholder vårt konkurransefortrinn Høye krav balansert av høy grad av kontroll Bieffekt av «den norske modellen» Det er fristende å svekke autonomien (eks. arbeidsforhold, partssamarbeid, jobbsikkerhet, organisatoriske faktorer, arbeidstidsregimer etc.) Redusere arbeidsmiljøstandarden Bærekraftig endring tilsier da at vi også må redusere på kravene Produktivitetstap Krever oppdatert kunnskap om arbeidsmiljøforhold Lett å ta for gitt

55 Men alle snakker om at arbeidslivet er i stor endring.....er det ikke helt annen medisin vi må bruke fremover?..må det ikke skje på teknologiens premisser fremover?

56

57 Hvorfor virker fremtiden truende?

58 Er det noe nytt at yrker blir borte? IsskjærerRadarører Likrøver Oppleser Kjegleguttene Vekker Melkemann

59 Gammel kjenning i ny forkledning? Melkemann

60 Ludittene ( i England) Protesterte mot automatiseringen i spesielt tekstilindustrien som truet deres jobber

61 Er det noe annet enn teknologien som endrer seg?

62 Generasjonene Tradisjonalistene Baby boomers Generasjon X Generasjon Y Generasjon Z Generasjon alfa 2005-?

63 Menneskets evolusjon

64 Hjernen har endret seg lite de siste årene Er det gitt at «alt» skal bli så annerledes? Er vi biologisk rustet til å tilpasse oss endringene?

65 This is your future, USA 1956

66 Hvorfor snakker fremtidsforskerne om futures?

67 Fremtidens arbeidsmiljø Endringer: Arbeidsinnhold Arbeidsforhold Arbeidsorganisering Tilknytningsformer? Arbeidstakernes forventninger og holdninger Mye av det samme gamle? Gamle eksponeringer i nye forkledninger?

68 Hva betyr dette da? Er teknologiendringene drevet frem av arbeidsmiljøhensyn? Neppe i særlig grad.. Er teknologien utviklet med tanke på arbeidsmiljøforhold? Tja.. Har vi tilpasset oss teknologien på en måte som fremmer arbeidsmiljøet? Noen ganger, men kommer ofte etterhvert..

69 Konklusjon Godt arbeidsmiljø er et norsk konkurransefortrinn Forebygger sykefravær og frafall Produktivitetsfremmende God butikk hvis du gjør det riktig! Selv om vi er internasjonalt langt fremme på arbeidsmiljøområdet er det fortsatt mye å hente og lære Mange virksomheter i Norge har manglende kunnskap om arbeidsmiljøforhold og sammenhengen med helse (og produktivitet) Hva virker og hva virker ikke? Med høy endringstakt vil denne kunnskapsmangelen kunne bli mer alvorlig Arbeid og derfor arbeidsforhold vil endre seg i fremtidens arbeidsliv Hvordan skal vi i Norge opprettholde arbeidsmiljø som et konkurransefortrinn? I et hurtig skiftende arbeidsliv må vi passe på å ikke skylle babyen ut med vaskevannet Vi må utvikle og bruke ny kunnskap om arbeidsmiljø og helse i takt med endringene i arbeidslivet Arbeidsmiljøarbeidet må være integrert i arbeidsprosessene

70