Informasjonsmøte for kommunale og fylkeskommunale barnehage- og skoleeiere Fredag 23 november 2012 Kunnskapsløftet som styringsreform et løft eller et løfte? Petter Aasen
Evalueringen av Kunnskapsløftet Informasjonsmøte for kommunale og fylkeskommunale barnehage- og skoleeiere Reformens begrunnelse Styringsreformen Sentrale myndigheters håndtering av reformen Reformimplementeringen på skoleeier- og skolenivå Spenninger og brytninger i grunnopplæringen
Reformens begrunnelse Kulturelt mangfold Endringer i arbeidslivet Underyting Sviktende grunnleggende ferdigheter
Evalueringen av Kunnskapsløftet Avslutningskonferansen 31. oktober 2012 Forvaltningsnivåenes og institusjonenes rolle i implementeringen av reformen Reformens begrunnelse Styringsreformen Sentrale myndigheters håndtering av reformen Reformimplementeringen på skoleeier- og skolenivå Spenninger og brytninger i grunnopplæringen
Grunnopplæringen som fugl i bur
Krav til nytt styringssystem Vi må desentralisere ansvar, bedre kvalitetskontrollen og gi økt innflytelse til brukerne. Skolen skal styres nedenfra, ikke ovenfra, innenfor nasjonalt opptrukne mål. Sitat: Statsråd Kristin Clemet (2002).
Tre hovedmotiv for desentralisering av beslutnings- og forvaltningsmyndighet: Demokratimotviet Effektiviseringsmotivet Profesjonaliseringsmotivet
Sentralmakt - lokalmakt Fra nasjonal input- til nasjonal outputstyring. Fra regler og instrukser til kvalitetsindikatorer Staten skal stoppe ved kommunegrensen!
Politikk og profesjon Skape bedre balanse mellom politikk/forvaltning og pedagogisk/faglig profesjonalitet, herunder den profesjonelle skoleleder. Politikerne skal stoppe ved skoleporten!
Styringsreform som virkemiddel Kvalitetsutvikling gjennom nytt styringssystem Desentralisert beslutningsmyndighet og forvaltning; ny ansvarsplassering Større lokalt handlingsrom Organisasjonsendring; rollefordeling, ansvarsfordeling, rolleutøvelse Resultatansvar: Elevenes kompetanse/læringsutbytte (Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem) Mer og bedre læring for alle!
Styringsreformen Mål og resultatstyring Kunnskapsbasert skoleutvikling Myndiggjøring av profesjonen Ansvarliggjøring av skoleeier og skolen
Evalueringen av Kunnskapsløftet Avslutningskonferansen 31. oktober 2012 Forvaltningsnivåenes og institusjonenes rolle i implementeringen av reformen Reformens begrunnelse Styringsreformen Sentrale myndigheters håndtering av reformen Reformimplementeringen på skoleeier- og skolenivå Spenninger og brytninger i grunnopplæringen
Lokal versus sentral styring Vi må desentralisere ansvar, bedre kvalitetskontrollen og gi økt innflytelse til brukerne. Skolen skal styres nedenfra, ikke ovenfra, innenfor nasjonalt opptrukne mål. Statsråd Kristin Clemet 2002 Vi må stramme inn på den lokale handlefriheten, for skole og kunnskap er ikke et hvilket som helst lokalt spørsmål Statsråd Bård Vegar Solhjell 2009
Politikk - Forvaltning «De folkevalgte organer bestemmer gjennom sine vedtak hva som skal gjøres, mens administrasjonen gis stor grad av frihet til å bestemme hvordan (NOU 1990:13, S. 137)
Ingen helhetlig implementeringsstrategi
Systemiske forbindelseslinjer som forutsetning for vellykket reformimplementering Tilslutning til reformens målsettinger og tillit til reformens virkemidler på underliggende nivå, Dialog og partnerskap mellom nivåene Kompetanseutvikling på det operative nivået (rektorer, lærere), Finansiell og politisk oppfølging og insentiver Lokalt lederskap og engasjement fra skoleeiere, lærere og lokalpolitikere, Tillit mellom aktørene på og mellom de ulike nivåene, Kobling mellom nye tiltak og etablert praksis Fleksibilitet og åpenhet i forhold til lokale forutsetninger og løsninger Felles forståelse av reformen mellom aktører på ulike nivåer Et tydelig og gjennomgående ansvarsregime
Evalueringen av Kunnskapsløftet Avslutningskonferansen 31. oktober 2012 Forvaltningsnivåenes og institusjonenes rolle i implementeringen av reformen Reformens begrunnelse Styringsreformen Sentrale myndigheters håndtering av reformen Reformimplementeringen på skoleeier- og skolenivå Spenninger og brytninger i grunnopplæringen
Reformimplementeringen på skoleeier- og skolenivå Mottakelsen God mottakelse på skoleeier- og skolenivå Positivt implementeringsklima Fremdeles overveiende positive etter fem år
Skoleeiers håndtering av reformen Skoleeierne har opplevd Kunnskapsløftet som krevende. Skoleeierne er positive til at de har fått større tilgang til resultater og data for styring av skolene. Skoleeiere, skoleledere og lærere har etter 5 år med reformen, har fått en bedre forståelse av og tatt et sterkere grep om reformen slik den ble formulert i reformdokumentene. Det gjelder lokal politisk styring, bevisst prioritering, aktiv utnyttelse av handlingsrommet, rolleforståelse og ansvarstaking. Evaluering viser at på flere områder er reformens faglige ambisjoner i ferd med å bli innfridd. Spesielt på vurderingsfeltet har Kunnskapsløftet gitt grunnopplæringen et løft. Reformen har gitt betydelig bedre læringsresultater, bidratt til mindre spredning mellom elevene og gitt et kunnskapsløft for de svakeste.
The State Strikes Back! Sentrale myndigheter har gjennom ord og handling skjerpet den nasjonale styringen gjennom reformperioden. Den sentrale styringen har blitt mer aktivitets- og tiltaksorientert enn mål- og retningsorientert.
Reformimplementeringen på skoleeier- og skolenivå Det lokale handlingsrommet Skoleeier: 2007: Opplevelse av større handlingsrom til å treffe selvstendige beslutninger, og at skolelederne har fått økt innflytelse 2011: Kun et mindretall blant kommuner og fylkeskommuner mener dette 41 % av kommunene og 8 av 19 fylkeskommuner mener i 2011 at reformen gir fleksibilitet til lokale løsninger Skolenivå i 2011 29 % av rektorene i grunnskolen og 17 % av rektorene i videregående skole mener at de har fått mer selvstendig beslutningsmyndighet 12 % av lærerne i videregående opplæring, 16 % av lærerne på 10. trinn og 22 % av kontaktlærerne på 4. og 7. trinn mener at de har fått mer selvstendig beslutningsmyndighet
Styringsreformen som bærebjelken i Kunnskapsløftet Er bærebjelken i ferd med å gi etter?
Evalueringen av Kunnskapsløftet Avslutningskonferansen 31. oktober 2012 Forvaltningsnivåenes og institusjonenes rolle i implementeringen av reformen Reformens begrunnelse Styringsreformen Sentrale myndigheters håndtering av reformen Reformimplementeringen på skoleeier- og skolenivå Spenninger og brytninger i grunnopplæringen
Skole og samfunn Utdanning som et felles gode Utdanning som et individuelt gode Like muligheter som resultatlikhet Tilpasset opplæring på samfunnsgruppenivå (kjønn, geografisk tilhørighet, etnisitet, sosial klasse) Like muligheter som likeverdig opplæring Tilpasset opplæring på individnivå
Styring Nasjonal styring Lokalt selvstyre
Desentralisering Desentralisering som oppgavedelegering til underliggende forvaltningsnivå Desentralisering som myndiggjøring og profesjonalisering
Brytninger mellom ansvarsregimer Overnasjonal styring Skoleeier Bruker Lærerprofesjonen
Politikk vs forvaltning Kunnskapsdepartementet Politisk skoleeier Utdanningsdirektoratet Administrativ skoleeier
Politikk Mål og retningsorientering Tiltak- og aktivitetssorientering
Politikk/forvaltning vs. profesjon Tillit til profesjonen Kollektive yrkesnormer, frihet og ansvar Politisk styring/ Teknokrati Standardisering, tilsyn, rapportering og kontroll
Vektleggingen av støtte vs. kontroll Motta støtte Statlig/skoleeier: intervensjon som myndiggjøring «Feeding the beast» Statlig/skoleeier: intervensjon som kontroll (revisjons/ tilsyn)
Kunnskapsgrunnlaget for politikk og praksis Standardiserte målinger og forskningsbaserte løsninger Erfaringsbasert profesjonelt skjønn Evidence-based practice Effektiv intervensjon Practice-based evidence Profesjonell refleksjon What works When and whom it works for
Skolens pedagogiske organisering Samværsfellesskapet Organisatorisk differensiering
Vektleggingen av skolens innhold Kunnskap Læringsprosesser Patient approach to learning Kompetanse/Ferdigheter Dokumenterte læringsresultater Early intervention
VEKTLEGGING AV LEDELSESFUNKSJONER ENDRING 1. 2. Arbeidsgiver- og personalfunksjon Strategiutvikling INTERN 3. 4. EKSTERN Økonomi/administrasjon Faglig/pedagogisk arbeid STABILITET
Kompetanseutvikling Faglig og metodisk oppdatering 1. Etter- og videreutdanning. Strategi for kompetanse-utvikling 2. Lokalt arbeid med læreplanutvikling, vurderingskriterier Individ 3. Individuell utprøving av nye ideer 4. Utviklingsprosjekter som skolene deltar i Kollektiv Handling lokalt
Kunnskapsløftet som styringsreform