Funksjonsbasert vurdering

Like dokumenter
Funksjonsbasert vurdering. Grunnlag for individuelle støttetiltak. Mål for denne timen: Atferd (også problematferd!

Funksjonsbasert vurdering og planlegging: Basis for individuelle støttetiltak. Læringsmål: Hovedprinsipper

ET EKSEMPEL FRA. Kjerringøy Skole. tirsdag 20. september 2011

Porsgrunn Kommune SPESIALPEDAGOGISK RESSURSTEAM PLAN DEL 1 ARBEID RETTET MOT ELEVER SOM VISER PROBLEMATFERD I GRUNNSKOLEN Porsgrunn 17.

FOKUS PÅ SJEKKLISTE A

Porsgrunn Kommune. Porsgrunn Åge Lundsholt fagleder

FORHÅNDSVISNING Utskriftsvennlig versjon

Proaktive strategier hva er dét, og

PALS Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling i skolen. en innsats for barn og unge med atferdsproblemer

AVTALE OM IMPLEMENTERING AV DEN SKOLEOMFATTENDE MODELLEN POSITIV ATFERD, STØTTENDE LÆRINGSMILJØ OG SAMHANDLING (PALS)

PALS i barnehage. Utvikling og tilpasning av tiltaksmodellen PALS i barnehage

PROBLEMLØSNINGSMODELL - TBP. Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD

Elevene sitt psykososiale arbeidsmiljø, mobbing og andre brudd på opplæringsloven 9a-3. Sentrum skole. Meldeskjema og tiltaksplan

kvalitet. Implementeringskvalitet: Implementering. PALS- konferanse Hvordan få PALS til å virke? Med vekt på :

Ligger helt sør i Eidsvoll, 5 mil nord for Oslo og 15 min fra Gardermoen.

PALS-konferanse

Sosial ferdighetstrening i gruppe SNAP- Stop Now and Plan Individuelle støttetiltak

I-PALS. Skolefaglig kompetanse Problem atferd Sosial kompetanse

I-PALS. Integrert skoleomfattende læringsstøtte: Skolefaglig og sosial mestring, to sider av samme sak. Wilhelm Meek-Hansen og Anne Arnesen

Introduksjon. Teamarbeid en reise uten kart og kompass? Eksempel:Teambasert organisering i PALS. Hva? Hvem? Når? (Hvorfor?) (Hvordan?

Thorfinn Oustorp. Arild Sandvik HVORDAN SIKRE GOD IMPLEMENTERING AV PALS PÅ KOMMUNENIVÅ? Thorfinn Oustorp Arild Sandvik

PALS - Implementering og metodeintegritet En opplæringsmodell for veiledere og skoler

Å lede en PALS-skole: Skolelederens rolle. Hvem er jeg? Erfaringer med PALS. Arild Sandvik Rektor Harestua skole

PALS. Grue barne- og ungdomsskole RESPEKT ANSVAR OMSORG. Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling

Å HØRE TIL. En plan mot mobbing for Romolslia barnehage

Hva er PALS? Mål for presentasjonen. Mål for presentasjonen

Frode Heiestad Hvilke verktøy har vi i PALS-modellen for å drive godt forbyggende arbeid mot mobbing?

Sjekk-inn Sjekk-ut Behandling av SWIS-SISU data. Anne Arnesen & Ingrid Madslien.

Lillegården kompetansesenter Bergsbygdaveien Porsgrunn

Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen

UTVIKLINGSPLAN FOR DAL SKOLE, skoleåret:

Proaktive strategier hva er dét, og

PALS i barnehage Integrert tiltaksmodell for positiv læringsstøtte. Danning, omsorg, lek og læring

PLAN FOR Å REDUSERE UØNSKET ADFERD

Målsettinger og målvalg

Utfordrende atferd. Ingunn Juel Fagermoen Vernepleier Fagkurs, februar 2018

Tilpasset opplæring tilpasset hvem? Hva vet vi om tilpasset opplæring i norsk skole

Handlingsplan mot mobbing og krenkelse i Kirkebakken barnehage.

En forskningsbasert modell

Navn: Alder: Kjønn: M. Navn på den som blir intervjuet:

Lasse Dahl: PALS mentor og veileder ved Brusetkollen skole og ressurssenter Morten Hendis: PALS mentor og seniorrådgiver ved Torshov kompetansesenter

HVORDAN FOREBYGGE UTFORDENDE ADFERD? - Tema vold og trusler. Verktøy: TILTAKSPLAN

Oppvekstkomiteen Læringsmiljø i askerskolen -resultater og tiltak

ÅRSHJUL FOR KARTLEGGING OG OPPFØLGING AV KARTLEGGINGSRESULTATER I RISSA- SKOLENE

Læring i samspill Røros, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

NAFO Casepresentasjon en mulig måte å anvende funksjonelle analyser

Tertnes skole. Plan for et godt psykososialt læringsmiljø ved. 1. Innledning. Visjonen for Tertnes skole er «Aktiv læring med varme og tydelighet».

Revidert Læringsmiljø og pedagogisk analyse en modell for å løse utfordringer i skolen

«Gode lærer-elev relasjoner» et samarbeid mellom Trondheim kommune og RKBU Midt-Norge

Digitale ferdigheter og digital dømmekraft Voksenopplæring Buskerud 16. august 2016

Innledning. Denne handlingsplanen skal være et verktøy for Ferista friluftsbarnehage i å. Ferista friluftsbarnehage,

Kontekstmodellen. - Systemisk tilnærming til atferdsproblemer

Pivotal Respons Treatment. Opplæring i begynnende kommunikasjon

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

KONTEKSTMODELLEN SIGRÙN ARNA ELVARSDÒTTIR SPESIALPEDAGOG KURS

LS PA. Min Agenda?? ungdomstrinnet ved Harestua skole. Utveksle erfaringer

Stafettloggen. Fagsamling Oslo 28. Oktober Bedre tverrfaglig innsats informasjon fra Haugesund kommune 1

Teamarbeid en reise uten kart og kompass? Mål. Film

Frå tre små til ein stor.

Foreldremøte

PROSJEKTET LÆRINGSMILJØ, SPRÅK OG LESING

Strategisk plan Hordvik skole Del 2 Arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse

"FORTELL MEG OG JEG GLEMMER, VIS MEG OG JEG HUSKER, LA MEG GJØRE DET OG JEG LÆRER" Kine Spigseth, Spesialpedagog Hanne Fiskaa, Vernepleier

Regional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme. Emosjonsregulering. v/ psykologspesialist Trine Elisabeth Iversen

Postadresse: Vestre Viken HF Postboks Drammen. Webadresse:

Refleksive læreprosesser

Innlæring og relæring av disse forventningene

TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ

PPT. Godt læringsmiljø. Ambulerende team

Plattformen for den gode skolen

Prosjekt: Fritt Valg! 10 års satsning for likestilling på Sørlandet PROSJEKTBESKRIVELSE. Fritt Valg 10 årssatsning for likestilling på Sørlandet

Symposium: Enkelt og greit

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne

SAMARBEIDSAVTALE MELLOM BARNEHAGE OG PPT

Handlingsveileder - Stafettloggen

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Fernanda Nissen skole

Målrettet arbeid med atferdsvansker. Barnehagekonferansen HANNE HOLLAND

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Utredning og behandling av utfordrende atferd

PALS på Mysen skole Informasjonshefte AUGUST 2013

PLAN FOR Å SIKRE ET GODT PSYKOSOSIAL LÆRINGSMILJØ PÅ ÅSTVEIT SKOLE

Å utforske elevens følelser

Stord 6. februar 2009

Det profesjonelle møtet med elever og foresatte

Foreldremøte - høst 2015 HORDVIK SKOLE

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Slik vil vi ved Vigra skule skape eit trygt og dynamisk, skulemiljø.

Tverrfaglig koordinering er vanskelig

Forebyggende innsatser i skolen

Samling Fylkesmannen i Vestfold Ved kommunalsjef Helse og velferd Horten Stein Evensen

Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingshemning. Hva er målrettet miljøarbeid? Børge Holden

HANDLINGS- PLAN MOT MOBBING

* Roller, forventninger og felles utfordringer

Dyskalkuli er et uklart vanskebegrep. Ingen konsensusdefinisjon om hvordan en skal definere matematikkvansker. Mye forskning er konsentrert om teori-

Koordinering i Bindal

Å KUNNE, KULT FRA LAPPEA TIL VITNEMÅL. Holmen, prosjektledere

Tiltak for å forbedre arbeidsmiljøet

Plan for trygt og godt skolemiljø

Transkript:

Funksjonsbasert vurdering Grunnlag for individuelle støttetiltak PALS-konferansen 19 20 september 2011 Morten Hendis, Torshov kompetansesenter 05.10.2011 Side 1

05.10.2011 Side 2

05.10.2011 Side 3

Funksjonell atferdsvurdering er en hjelp til å; Forstå atferdens funksjon Finne passende tiltak Prøve ut tiltak over tid Evaluere 05.10.2011 Side 4

Atferd (også problematferd!) er: Lært Funksjonell Påvirket av miljø og kontekst Predikerbar Foranderlig 05.10.2011 Side 5

Elever som viser uhensiktsmessig atferd: Erfarer ofte at den er hensiktsmessig Erfarer ofte at det er en god strategi for å oppnå noe Erfarer ofte at det er en god strategi for å unngå noe 05.10.2011 Side 6

Problematferd er: Observerbar Målbar Beskrevet i frekvens Beskrevet i intensitet Sett i sin sammenheng (kontekstfokusert) Beskrevet så konkret at en annen person kan gjenkjenne atferden 05.10.2011 Side 7

SUKSESSKRITERIER FOR INDIVIDUELL ATFERDSSTØTTE I SKOLEN Kunnskap om hvordan atferd vurderes funksjonelt må være forankret i hele personalet (en oppgave for PALSteamet) Gode rutiner i teamene for hvordan uhensiktsmessig atferd skal møtes med ny/forsterket opplæring umiddelbart, og hvordan tiltak skal vurderes og følges opp (Alt fra uro i grupper og klasser til elever som ikke følger forventningene i perioder) En effektiv organisering av individuell atferdsstøtte 05.10.2011 Side 8

SUKSESSKRITERIER FOR INDIVIDUELL ATFERDSSTØTTE I SKOLEN (Forts) Kort tid mellom enten SWIS data eller henvendelse til PALS teamet om bistand og tiltak! Kartlegging kan foregå parallelt. Husk at funksjonell atferdsvurdering og individuell atferdsstøtte ikke er en bunke skjemaer Husk at funksjonell atferdsvurdering ikke er en metode 05.10.2011 Side 9

Hvor skal vi starte? SWIS-data eller en henvendelse til PALS teamet, er vanligvis utgangspunktet for om elever trenger ekstra støtte, men.. Arbeidet med funksjonell vurdering av atferd må starte før dette Når enkeltelever viser økende uro eller problematferd i klassen Når grupper av elever eller hele klassen viser økende uro eller problematferd 05.10.2011 Side 10

05.10.2011 Side 11

05.10.2011 Side 12

05.10.2011 Side 13

05.10.2011 Side 14

05.10.2011 Side 15

05.10.2011 Side 16

05.10.2011 Side 17

05.10.2011 Side 18

05.10.2011 Side 19

05.10.2011 Side 20

hendelsesrapporter? 05.10.2011 Side 21

05.10.2011 Side 22

05.10.2011 Side 23

05.10.2011 Side 24

Å definere problematferd Beskriv atferden/ hva eleven konkret gjør Identifiser hvor den skjer, hvordan den skjer, når på dagen den vanligvis skjer og hvilke situasjoner/ hendelser som sannsynligvis gjør at den oppstår (viktig å få tak i når den ikke inntrer) Definer problemet - forskjellen mellom forventet atferd og den negative atferden som viser seg Definer ved bruk av konkrete eksempler og ikke-eksempler 05.10.2011 Side 25

05.10.2011 Side 26

05.10.2011 Side 27

Iverksett tiltak umiddelbart og suppler kartlegging i dybde eller bredde om nødvendig 05.10.2011 Side 28

Positiv atferdsendring fremmes gjennom å: forandre rutiner forandre forhold i miljøet som opprettholder uønsket atferd endre relasjonen voksen-elev og øke elevens repertoar av sosiale ferdigheter 05.10.2011 Side 29