Samarbeidsmodell for å analysere og implementere ungdata i kommunene i Sør- Trøndelag Kommunenes planer Kommunenes tjenester skolehelsetjenesten og skolen Kommunens brukere
Formål «Utvikle en samarbeidsmodell for å bidra til at kommunene får oversikt over; ungdoms helsetilstand, og helseatferd samt faktorer som påvirker den. Utvikle kommunens metode kunnskap og skape forståelse for at pålitelig informasjon er nødvendig for å kunne prioritere målrettede og effektive tiltak samt tilrettelegge for forskning».
Aktører i utviklingsarbeidet Fylkesmannen i Sør- Trøndelag Sør- Trøndelag Fylkeskommune KoRus- Midt KS NTNU/HIST Senter for helsefremmende forskning Melhus Kommune Oppdal kommune Elevorganisasjonen i Sør-Trøndelag
Ungdata En viktig del av kommunens oversiktsarbeid Data fra skolehelsetjenesten En viktig del av kommunens oversiktsarbeid 6.Mål og planlegging Oversikten etter 5 annet ledd skal inngå som grunnlag for arbeidet med kommunens planstrategi. En, jf. plan- og bygningsloven 10-1. Kommunen skal i sitt arbeid med kommuneplaner etter plan-og bygningsloven kapittel 11 fastsette overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet som er egnet til å møte de utfordringer kommunen står overfor etter 5 annet ledd. Demografiske data FHI Barnevekststudien Andrenasjonale studier
5 Helsekonsekvensutredning (drøfting)- def «en kombinasjon av prosedyrer, metoder og verktøy som kan brukes til å vurdere en politikk, strategi, program eller prosjekt i forhold til potensielle konsekvenser for helsen i en befolkning og fordelingen av disse virkningene i en befolkning» (1). Denne definisjonen åpner for en kartlegging av hvordan et sosialpolitisk tiltak innvirker også i forhold til bestemte grupper i befolkningen. utfordring er å hente inn den nødvendige kompetanse i den enkelte sak, slik at det blir mulig å gi en kvalifisert vurdering om potensielle helsekonsekvenser av sosialpolitikken. 1. Fosse E. Sosial ulikhet i helse som tema i helsekonsekvensutredninger: verktøy og erfaringer i noen europeiske land. Sosial- og helsedirektoratet, 2005.
Kobling til plan? Plan avdeling Plan strategi Organisasjons utvikling Tjenester Skolehelsetjenesten Tjenesteproduksjonsskjema Data fra pasientjournal Brukere Ungdata Elevorganisasjonen
Hemmende og fremmende faktorer for å lykkes med endringer/forbedringsarbeid Setter krav til kulturen i organisasjonen og fordrer videre at det settes av tid og ressurser til dette arbeidet. Nødvendige forutsetningene er: Forankring i ledelsen, medarbeiderne og organisasjonen Det er også en nødvendig forutsetning at ansatte får opplæring i systematisk forbedringsarbeid
Kvalitetsutvikling (Demings sirkel) Komplekse system Det at kvalitetsforbedring gjennomføres i komplekse systemer får noen konsekvenser for hvordan arbeidet bør drives for å lykkes. Komplekse systemer inneholder både struktur, prosesser og kultur 1. Forberedelse, organisering og forankring av forbedringsarbeidet 2. Planlegging av tiltak for forbedret praksis 3. Utføring/ iverksettelse av ny praksis 4. Kontroll og evaluering av om målene om forbedringer er nådd 5. Standardisering og videreføring av forbedret praksis
Demings sirkel (ref. kunnskapssenteret.no) Det første trinnet i modellen er forberedelse. Trinnet inneholder underpunktene: Erkjenne behovet for forbedring Klargjøre kunnskapsgrunnlaget Forankre og organisere forbedringsarbeidet
Lærende organisasjon En lærende organisasjon er en organisasjon som har en kultur, systemer og lederstil som motiverer sine medarbeidere til å lære av sine handlinger, dele lærdommen med andre og bruke den til å løse fremtidige problemer og utfordringer på et strategisk-, taktisk- og operativt nivå. Vær konkret i beskrivelsen av handling, ikke abstrakt! Rette kompetansehevende tiltak mot mellomledere de som skal lede organisasjonens kjernevirksomhet Standard retningslinjer og konkrete verktøy for handling
Hvor er vi? Nettverksgruppe er etablert KoRus har analysert data Skolehelsetjenesten har data på tjenesteutvikling