Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Heimdal Møtedato/tid : 26. oktober kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Tine Sentrallager, Heimdal : Eva Husaas Antall innkalte tillitsvalgte 23 Antall frammøtte tillitsvalgte 20 Sted Dato Heimdal 26.10.16 Kjønnsfordeling 4 kvinner og 16 menn Frammøteprosent 87% Sak 1 Sak 2 Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste NRF-kua ute i verden Internasjonalt partnerskap med Genus ABS De fleste ansatte i UK og Italy har gått over til ABS. Kommentar: Er det snakk om at vi skal ha flere marked via disse? o Det er veldig sannsynlig. Kommentar: Europa, Canada, USA osv. vil ha med NRF i sine besetninger, hvorfor er det da noen i Norge som vil ha Holstein? o Godt spørsmål. Det er nok mye ønsket om mer melk. o Kan det være ønske om krysningsfrodighet? Ja er nok noe det også o Hvis man ser på tallene fra USA korrigert for krysningsfrodighet så kommer fortsatt krysninger bedre ut enn ren holstein Kommentar: Jeg er avlsrådgiver og de som ønsker å prøve Holstein anbefaler jeg å ikke krysse med de beste NRF-kyrne så de i alle fall har disse. Kommentar: Krysningsfrodighet er større der kua man krysser med har større innavlsgrad. Derfor større effekt i USA enn f.eks. Irland. Nytt navn på konsept: Hyvig Kommentar: Kunne ikke Nøkkelring og caps blitt sendt med Sædruta for å få delt ut? Kommentar: Hva skjer med kjønnsseparert? Vil Geno starte opp selv? o Håper at Geno får eget utstyr etter hvert. Men det er vanskelig ift avklaring på patent o Skulle fått inn gamle okser i avlsplanen iom at det er de som er kjønnsseparert Kommentar: Leveransedyktighet, hvordan blir dette med unge okser? o Har en minimumsmengde doser per okse for å bli elite Geno Møtereferat side 1
Sak 3 Geno-info o Global betaler for doser utover det som brukes nasjonalt. o Global må hele tiden bestemme seg for hvilke okser som skal spares til globalt marked. Drifts- og økonomiresultat tom september Litt spesielt i år da vi driver og avvikler Geno Italy og Geno UK pga avtale med ABS Godt år i Geno i år da gjennomsnittlig sædpris har økt med avlsverdi o Slakteoppgjør for 350 okser En del av summen er lønn til selgerkorpset fra avvikling av selskap. De fleste går videre til ABS, noe som er viktig for å få til det gode salget. Spermvital: i minus men ligger bra an ift. budsjett. Kan gå over til pluss ved slutten av året. Går i minus pga. penger fra Geno til FoU. Cryogenetics: Nå framover høsten går vi over i frysesesongen for cryogenetics så bedre salg i vente. Har også skalert ned zebrafiskprosjektet. Kommentar: hvorfor mye utestående internasjonalt? Melkepris? o Litt det og i tillegg litt utfordring å få inn penger. Også litt for avslutning av selskapet. Kommentar: Dere skal legge ned Geno UK og Italia. Hvem skal selge der? o ABS Avtalen med ABS gjør at vi minsker risiko ut ift tidligere. Salg hittil i år: har kommet seg bra utover året. Vi går inn i høysesong nå. NRF-kua og klimadebatten Kan vi profilere NRF-kua som en klimaku? Hva må til for å fremme NRF-kua som klimavennlig? o Den er klimavennlig i dag, men det må reklameres for det. o Fôrutnytting er bra, men det kan sikkert bli bedre. o Helse og fruktbarhet. Få tomdager. o Trenger dokumentasjon å vise til. o Harald volden har mye tall på dette allerede. o Ho må produsere både melk OG kjøtt i tillegg til en kalv i året. o Lav antibiotikabruk. Det må flagges mer både nasjonalt og internasjonalt. o Gode rådgivere som fremmer bærekraftig drift. Økt bruk av grovfôr. Hvorfor er kua klimaversting? Den eter jo mest gras, som ikke vi kan utnytte. De gjæringsutslippene kua har ville gresset også hatt i råtnelsesprossessen o Er det riktig å legge ressurser i å gjøre kua mer klimavennlig? o Hvis vi går ned på ytelsen fra 10 000 til 8 000 går kraftfôrbruken ned, og da vil den bli mer klimavennlig o Grovfôreffektivitet o Bedre grovfôr viktig o Er det forsket noe på okser og fôreffektivitet? Dette jobbes med. Det er prosjekter på gang på ås som ser veldig lovende ut. I dag brukes vedlikeholdsbehov mot størrelse. o TYR har indeks for fôrutnyttelse o Syns det er riktig å fokusere på å gjøre kua mer klimavennlig. o Oppfordre til mer bruk av kjøttfe på melkebruket for å få gode slakt som vokser raskt? GENO Møtereferat - side 2
Sak 4 o NRF-okser som er gode på kjøtt vokser også raskt o Må beholde kjøtt i avlsmålet. o Er ikke fôreffektivitet noe vi får med oss automatisk via andre egenskaper? Det er helt avhengig av avlsmålet. At vi ikke har en stor ku er positivt, og at den likevel produserer godt. Bør fôreffektivitet inn? o Se punkter over. o Medlemsundersøkelsen 2016 Åpen post Kommentar: Hallsteingård og dyrkingstilskudd. o Utlysning for søknad utsatt til 2016/2017. o Litt usikkert hvor raskt heimdalgruppen skal betale ut Geno. De skal ha møte medio november. o Håper vi vet mer om søknadsfrister o.l. våren 2017. Kommentar: Hvordan blir det offentliggjort? o Vi må ha det ut i media og ønsker å vise det fram så positivt som mulig. Det blir nok noe negative reaksjoner, men vi tenkte å være litt føre var. Kommentar: Kjønnsseparert Sæd. Når blir det sånn at det ikke må spesialbestilles? o Tør ikke svare helt på det. Enn så lenge produseres det i England. Det er litt kapasitetsproblemer, så håper vi etter hvert vi kan produsere det selv Alle okser skal være på ruta bortsett fra spesialbestillingsokser Kommentar: Utfordring med flere veterinærer med flere dunker. Kunne man leid dunk selv? o Det er mulig å kjøpe dunk men man må være flink til å fylle opp nitrogen selv. Kommentar: Veterinær hos oss som har egen spesialbestillingsdunk. Fungerer bra når de har samme kontor. Kommentar: Litt risiko å flytte sæd mellom dunker Kommentar: Hva ligger middels avlsverdi på buskapsnivå på i landet? Finn ut av det og få det inn på Tine sine sider. o Svar: o Fødtår gj.averdi ant dyr o 2005-7 14924 o 2006-6 27562 o 2007-7 44848 o 2008-6 65182 o 2009-4 79930 o 2010-3 80096 o 2011 0 78954 o 2012 1 79143 o 2013 3 82970 o 2014 4 89060 o 2015 7 99600 o 2016 9 64447 Kommentar: Hva med kollete okser? o Tar hele tiden inn horna genetikk fra utland. o Vi har ikke kollethet implementert i avlsmålet så derfor også går det sakte. GENO Møtereferat - side 3
Sak 5 o Står en del okser på vent som er kollet. Kommentar: Kurs for eierins. Er dette noe ønske fra Geno sin side? o Vi har en strategi ift dette, store bruk som ligger i perifere strøk ønsker vi at de skal inseminere selv hvis de ønsker selv. Minimumskrav for å få kurs (fra mattilsynet) er 50 insemineringer i året. Skal du være tekniker er det krav om lengre kurs. Kommentar: Har Geno en tanke om hvordan Geno skal synliggjøres i midt i framtiden når Hallsteingård forsvinner? o Har ikke noen spesifikke planer for det. o Må ha et sæddepo i midt, så kan kanskje være en ide å være ett sted det også er mulighet for møtelokale. Kommentar: Regnskapsteknisk fra brukere i melhus som har ønsket seg at faktureringsdato skal være samtidig med melkeoppgjøret. Hvorfor er fristen 15 nov.? Kommentar: Telefonmøter bør ikke legges til våronn. Kommentar: Ønsker telefonmøte før årssamlingene. Kommentar: Geno-kontaktene bør inn på opplæring for tillitsvalgte i Tine. Geno bør ha eget tema der. Ingen geno-fokus her. Egen bolk for Geno-kontakter. o Velges litt tilfeldig. Kan sende inn melding til Geno via Geno avlsplan. Der får man også svar på siden. Kommentar: Fikk feilmelding i Geno avlsplan og da stod det ring Tine medlemsservice. Men Tine hadde ikke hørt om dette. De man skal ringe til må vite noe om det. Kommentar: De som har aksjer i Spermvital. Når kan man få avkastning her? o SpermVital går bra. Kapastitetsproblem, men det er ting på gang som gjør at dette vil bedre seg. Håper det vil bli mer utbytte i løpet av de neste 3 årene. Per nå så går all kapital de tjener tilbake til forskning og utvikling. Kommentar: Spermvital og kjønn på avkom. Noen mener de får mye mer oksekalver fra spermvital? o Dette er nok litt tilfeldig. Er ikke gjort noe separering o Er det forskjell på spermvital og vanlig her? o Nei ikke på kjønn. Kommentar: Har inseminasjonstidspunkt noe å si for om det blir okse eller kukalv? o Det tør vi ikke svare på her. Kan sikkert være en del parameter som påvirker dette som vi ikke vet noe om i dag. Kommentar: Hva brukes fjøsene til nå? o Ombygging av venteoksefjøsene. o 5-6 mnd på ombygging av det første fjøset. Kommentar: Samme system for innkjøp av kviger som okser. Harald kleiva: De som ønsker å besøke hallsteingård kan bare ta kontakt. Evaluering Folk føler de har hatt utbytte av dagen! Økonomiske verdier i vektene i avlen, innledning til diskusjon Genomisk seleksjon Siste nytt Fordelen med avkomsgransking er høy sikkerhet spesielt når vi har et bredt avlsmål. Store dattergrupper. Prisen for de høye avkomsgrupper er et veldig langt generasjonsintervall. Går sakte. GS mulighet for å få mye raskere framgang. GENO Møtereferat - side 4
o Kan beregne avlsverdier på en ganske god sikkerhet. Kommentar: Hvis en okse har 39 i avlsverdi, er det større sikkerhet på denne en en svensk med samme sikkerhet? o Vi har en sikrere metodikk. Kan ikke påstå at det er kjempestor forskjell, men kan ikke garantere at forskjellen er stor. Det mange tenker rundt GS er at vi ikke trenger fenotyper. Dette er veldig feil! Alle kan ta DNA-analyser men de som har gode fenotyperegistreringer er de som ligger foran! Ganske robust system ift sikkerhet som er grunnlaget for at styret gikk for full innfasing av GS. Kommentar: Svaberne, er ikke det bare test på rekegenet? o DNA-svabringene er for å sjekke avlsverdien. I tillegg til noen enkeltgener. Tanken med å ha 50-60 eliteokser i året er for å fortsatt ha et robust system som tar hensyn til innavl. Vi må være bærekraftige. Spre risiko. Kommentar: Hva med slektskap? Det virker som det er veldig fokus på noen få okser nå? o Vi kjører sikrere enn før. Det er en del okser med høye avlsverdier etter f.eks. Reitan 2 som er slaktet så vi bare bruker de beste etter den oksen. I tillegg brukes hver okse mye mindre enn før. o Kjempeviktig med kontroll på innavl. o Kommentar: Tror du at vi en gang i framtiden kan programmere dnastrengen for å få fram det optimale dyret? o Tør ikke si noe om det men kan være det er mulig langt fram i tid. Kommentar: De nye oksene som ligger på 40, hva tror dere de kan få når disse får avkom? o Korrelasjonen skal være ganske god mellom avk. Gr. Og gs. o Stabilt resultat fra juni til september. Ingen store endringer. Er nå mulig å bruke egenskapsvalg på alle kyrne. Viktig å finne en måte å bruke alle oksene og at alle får tilgang på alt. Bullit-prosjekt som gir indekser på alle egenskaper til hunndyr som testes. Samme metode som brukes på oksene. Må justere så ikke avlsplanen matcher kun de beste oksene mot de beste kyrne. Kommentar: Tilbakegang at papirkatalogen forsvinner o Med automatisk avlsverdiberegning vil avlsverdiene bli oppdatert hver 2-3 uke. Derfor blir oksekatalogen vanskelig. Kan printe ut enkeltokser fra web Kommentar: hvor ofte bytter vi eliteokser? o 3-4 ganger i året. Kommentar: kan vi få melding om oppdateringer på e-post? Mulighet for å bestille GS-test på kyr kommer i 2017. o En del som har tenkt tanken å genotype hunndyr når muligheten kommer Kommentar: GS-testen blir lagt inn i automatisk så ikke bonden selv må punche det inn? o Dette vil legges inn automatisk. o Også ift avlsplan? o Det må vi få til automatikk på. Det bør også merkes av om kua er genotypet eller ikke. Kommentar: Ved salg av GS-testede kyr, blir det verdsatt? GENO Møtereferat - side 5
o Litt usikker hvordan dette blir o Geno bør spille inn dette til nortura o Tror etterspørsel/marked også vil styre hvor godt betalt det er Kommentar: hvis det kommer ut på 70 i indeks på melk, er det normalfordeling? o Det er usannsynlig at denne melker bra ift en som ligger på 100 men det er en normalfordeling på dette. Kommentar: hvis man har avlsplan super, hvor ofte bør man justere? o Bør sette opp plan etter hvert eliteokseuttak så er det valgfritt om man vil justere etter hvert. Kommentar: fram i tid, vil det blir tatt prøver på alle kukalver? o Kommer litt an på dere. Hvor mange man selv vil genotype. Kommentar: Nå skal jo NRF-kua bli så bra at ingen vil være dårlige. Tror ikke man skal være redd for å kjøpe ett dyr selv om det ikke det beste Kommentar: Hvis man GS-tester både far og mor, er det da nødvendig å gs-teste kalv? o Kalven kan jo være uheldig med genene den får så absolutt fortsatt verdifullt. Avlsmål Vil fokusere diskusjonen bort fra prosentvekt i avlsmålet og over på respons på avlsmålet. Se på økonomisk verdi av egenskaper Optimere vektene så den økonomiske responsen blir best mulig Tror det er fornuftig at man diskuterer hvilken respons man ønsker på egenskapene istedenfor ønsket vekting og at avlsavdelingen justerer avlsmålet for å få best mulig respons. Kommentar: med GS har vi hoppa 4 år. Og da begynner kanskje avlsmålet å bli litt gammeldags når vi går så raskt fram. Kommentar: veldig glad for at det økes fokus på økonomi. Kommentar: også viktig med tørrstoff ift klima. Diskusjon Inntekter Tørrstoffprosent Kjøtt o Kvota går mest sans ned. Da vil det også bli færre dyr. Da er tørrstoff og kjøtt viktig. o Flere med fokus på tørrstoff og kjøtt Kalveoverlevelse Fruktbarhet Optimere forholdet mellom melk og kjøtt. Tilpass fôring Utgifter Helse Utrangering, belastning Celletall Klauv fruktbarhet, melkeytelse Klauv og bein Fruktbarhet og dødfødsler Fôr GENO Møtereferat - side 6
Kommentar: hvor lenge har man en ku før det lønner seg å bytte? Kommentar (Jo Terje Sagmo): o Tidligere var det fokus på antall kalver per årsku. o 3-4 laktasjon har jeg hatt problemer med at celletallet øker så da har jeg pleid å utrangere. o Kjøttprisen er ganske høy, så må man se på oppdrettskostnad så i forhold til den siste parameteren skal det ikke lønne seg å jobbe sånn som jeg gjør. Så lenge man har mer enn nok rekruttering så er det alltid noen som har behov for en voksen ku, så da kan de etter 3 laktasjon selges som livkyr. Tar en risikobetraktning med å kvitte seg med problemet før det dukker opp. Kommentar: finnes det noe sum på oppdrettskostnadene? o Melkeinntekt? o Man må regne innkjøpspris på pris for kyr man rekrutterer hos seg selv. Ift kalvehelse så jobbes det med dette. Kommentar: Kalvestørrelse litt unøyaktig mål Er dere motivert for å bruke litt mer tid i fjøset på å registrere så vi får bedre data? o Tror det er en mulighet. Men selvsagt vanskelig, da noen ikke ønsker å gjøre det i det hele tatt o Bedre å ha halvparten av registreringene og at de er gode, enn å ha mange dårlige registreringer o Kvigevurderingene har gått ned. Hvordan skal man da få til enda flere registreringer? o Har mange i mitt område som helst ikke vil bruke pc og som ikke kommer til å like det. Med ams-data ligger det mange muligheter! Kan skaffe noen duppeditter til disse for å få ut mer data. Da måtte nok Geno betalt noe for disse ekstra tingene, men samvirketanken, er dere villige til at Geno bruker ressurser på det? o Kollosal verdi for avlsarbeidet med gode registreringer Er det ikke produsentene som eier dataene fra robot? o Lely/delaval har også tilgang på alle data fra robot. Litt usikkert hvem som eier dataene. o Vi sender data fra robot til tine? o Det er for lite data. Vi har ikke alle de vil trenger o Usikker på om det er noe overordnet som sperrer oss fra å få dataene. Brunstregistrering fra Heatime hadde også vært veldig gunstig. 3D-teknologi for å bedømme jur. Embryo Diskuteres hvordan dette skal gjøres på best mulig måte. IVF eller ET Ville dere være interessert i å kjøpe embryo? o Må lage litt fornuftige avtaler her Hvordan alt skal gjøres i praksis vet vi ikke enda Hvordan er verdien av dette mot gs test av kviger i fjøset? o Gs-test av hunndyr hjelper på å finne de beste kvigene. Forutsetning for at dette skal ha verdi Etiske retningslinjer har styret etterspurt, så skal være med på neste styremøte. men dette er en teknikk som allerede brukes på mennesker og da er det kanskje enklere ift det etiske. Spesielt IVF som ikke krever hormonbehandling. Brukes allerede i Finland GENO Møtereferat - side 7
Sak 6 Orientering fra valgkomiteen Instruks for valgkomiteen litt rundt på dette med hvordan valg skal foretas. Valgkomiteen har ganske frie tøyler og opplegget har blitt avsjekket med både styreleder og årsmøtets møteleder. Alle på valg i 2017 Valgområdet er eierområde, men det skal stemmes fylkesvis. Dette for å unngå valgkupp fra fylker med flest medlemmer. Valgkomiteen trenger innspill fra produsentlagene på kandidater! Lokal valgkomite er de som i praksis kommer med forslaget. 15 desember er datoen som er satt som frist for innspill! Mulighet for å stille alternativt forslag etter at innstilling er lagt ut. Foretaket har en stemme uavhengig av antall personer i foretaket. Ønsker spesielt forslag om damer da det er mange damer som har sagt fra seg vervet i midt. Valget i produsentlaget nå. Hvem leder dette? o Det er vel vanligvis leder i produsentlaget. Sekretærene skal drilles på dette. Kommentar: Sentralt styre er på valg alle samtidig? Så man kan risikere at hele styret byttes ut? o I verste fall ja o Grunnen til at alle er på valg samtidig er at kjønnsbalansen skal bli riktig. GENO Møtereferat - side 8