"k Overvåkng hjortevlt - ren Årsrapport Hardangervdda og Snøhetta 1991 Terje Skogland Olav Strand Morten Hem '. NORSK NSTTUTT FOR NATURFORSKN1NG
Overvåkng hjortevlt- ren Årsrapport Hardangervdda og Snøhetta 1991 Terje Skogland Olav Strand Morten Hem NORSK NSTTUTF FOR NATURFORSKNUNG
Terje Skogland, Olav Strand og Morten Hem 1992. Overvåkng hjortevt ren Årsrapport Hardangervdda og Snøhetta 1991 NNA Oppdragsmeldng 122:1-23 SSN 0802-4103 SBN 82-426-0222-0 Klassfserng av publkasjonen Norsk: Jaktbart vlt Englsh: Game speces Copyrght (C) NNA Norsk nsttutt for naturforsknng Oppdragmeldng kan steres frtt med kldehengvelse Teknsk redgerng: Lll Lorck Olden Opplag: 60 Kontaktadresse NNA Tungasletta 2 N-7005 Trondhem Tlf.: (07) 58 05 00 2 Norsk nsttutt for naturforsknng (NNA) 2010 http://www.nna.no Vennlgst kontakt NNA, NO-7485 TRONDHEM for reproduksjon av tabeller, fgurer, llustrasjoner denne rapporten.
Referat Terje Skogland, Olav Strand og Morten Hem 1992. Det nasjonale overvåkngsprogrammet for hjortedyr. Resultater fra vllrenundersøkelser på Hardangervdda og Snøhetta 1991. - NNA Oppdragsmeldng 122:1-23. På Hardangervdda vser tannsltasjen ngen forbedrng sden 1983. Slaktevektene er høgre enn 1983 (da vnterstammen var dobbelt så stor). Vektene 1991 var tlsvarende de som ble regstrert 1979 9 år etter den første reduksjonsavskytnngen stammen. Mljøforholdene på Hardangervdda avspelt tannsltasje, slaktevekt hos voksne dyr, kalvetlvekst, samt høg gjennomsnttsalder stammen, tlser at vektforbedrngen v har påvst fødselsvekter ved å vee nyfødte hvert år sden 1983 under kalvngen kke gr store utslag voksen alder på flere år enda. Dette materalet tlser at det vlle være ufornuftg å øke Harangervdda stammen de første årene. vllrenjegerne selekterer yngre smler bedre kondsjon mens jerven stor grad tar de eldste og kondsjons-svakeste. Dettte er tråd med kunnskap om tlsvarene nteraksjoner mellom ulv og elg Nord-Amerka der ulven tar gamle og syke dyr og at ulven er bedre kalvejeger enn jerv. Emneord: ren populasjonsdynamkk - Hardangervdda Snøhetta Fra Snøhetta var det nnsamlede materalet av kjever og antall oppgtte vede dyr av jegerne for lte tl å kunne g skre konklusjoner om vektutvklng sden 1980-1982. V anbefaler en ny nnsamlng 1992 for å g et skrere grunnlag for vurderng. Sammenlgnngen mellom Hardangervdda og Snøhetta for to vllrenstammer med og uten jerv (Hardangervdda har ngen stedegen jervestamme, Snøhetta er oppvekstområde for jerv Sør-Norge) når det gjelder kalveproduksjon og tannsltasje forhold tl alder vser at for dsse to vllrenstammene med dentsk bestandsutvklng forhold tl betesltasje og lvsvlkår var det ngen statstsk betydnngsfull forskjell kalveproduksjon over en 16 års perode. Tannsltasjen vste at det var flere eldre smelr med nedsltte tenner og dårlg kondsjon på Hardangervdda enn Snøhetta hvor alle observasjoner av smler drept av ren var mellom 11-14 år og samtlge med helt nedsltte tenner. Materalet antyder at 3 Norsk nsttutt for naturforsknng (NNA) 2010 http://www.nna.no Vennlgst kontakt NNA, NO-7485 TRONDHEM for reproduksjon av tabeller, fgurer, llustrasjoner denne rapporten.
Abstract Terje Skogland, Olav Strand and Morten Hem 1992. The natonal populaton montorng programme for large cervds. The results from the wld rendeer nvestgatons n Hardangervdda and Snøhetta 1991. NNA Oppdragsmeldng 122:1-23. There was no change n tooth wear snce 1983 at Hardangervdda. Dressed weghts were hgher than 1983 when the rendeer populaton was twce as hgh, but not hgher than 1979 nne yerars after the frst populaton reducton perod. From the Snøhetta herd the collected materal from hunters was too small for vald statstcal comparsons wth prevous analyses. Acomparson of calf recrutment and tooth wear by age among female rendeer from Hardagervdda wthout an endgenous wolverne populaton and Snøhetta wth wolverne populaton showed that there was no sgnfcant dfference n calf recrutment from the two rendeer herds despte smlar overgrazng stuaton and general lvng condtons. There were sgnfcantly more old females wth wore down teeth from the Hardangervdda populaton. Ths compared to observatons of predator klled females from Snøhetta that were from 11-14 years of age wth wore down teeth, suggestng that predators cull old and weak females whle man seklects females n better physcal condton durng hs huntng. Key words: wld rendeer populaton dynamcs Hardangervdda Snøhetta 4 Norsk nsttutt for naturforsknng (NNA) 2010 http://www.nna.no Vennlgst kontakt NNA, NO-7485 TRONDHEM for reproduksjon av tabeller, fgurer, llustrasjoner denne rapporten.
nnhold Sde Referat 3 Abstract 4 nnlednng 6 Hardangervdda 7 Konklusjon 8 Snøhetta 9 Konklusjon 10 Sammenlgnng Hardangervdda Snøhetta 10 Konklusjon 10 5 Norsk nsttutt for naturforsknng (NNA) 2010 http://www.nna.no Vennlgst kontakt NNA, NO-7485 TRONDHEM for reproduksjon av tabeller, fgurer, llustrasjoner denne rapporten.
nnlednng forbndelse med DN's Nasjonale Overvåkngsprogram for Hjortevlt ble det oppstartngsåret foretatt kjevennsamlnger fra rensjakta høsten 1991 på Hardangervdda og Snøhetta. Dsse vl bl fulgt opp med 5 års ntervaller. begge dsse vllrenområdene har det pågatt forsknng sden 1960 åra og sammenlgnnbgsgrunnlaget for kondsjonsutvklng over td er tl sted. Begge orådene står også sentralt den langsktge utforsknngen av regenererng av nedsltte vnterbeter etter overbetng. Felles for begge dsse vllrenområder var en kraftg overbetng på 1950-60 tallet, bestandsreduksjon fram mot 1970, og deretter bestandsøknng fram tl første halvdel av 1980 tallet. Deretter ble begge vllrenstammene redusert gjen ved reduksjons avskytnng tl ca 1 dyr/kvkm *jaktterreng. Dette vl s en vnterstamme på 8-9000 vnterdyr peroden etter 1984 fram tl dag på Hardangervdda og ca 1500-2000 vnterdyr Snøhetta (øst) samme tdsperode. Bestandsutvklng og kondsjon er også grunnlag for sammenlngnger det Høgfjellsøkologske Forsknngsprogram ved NNA hvor jervens rolle økosystemet utforskes. Snøhetta har Sør Norges oppvekst/kjerneområde for jerv knyttet t1 vll fjellren, mens Hardangervdda kke har hatt en fast ynglende jervestamme peroden etter frednngen 1972. Hardangervdda reprsenterer derfor vtenskapelg sett "kontroll området" for kalvetlvekst, kondsjon og utvklng uten naturlge stor rovdyr (bortsett fra mennesket) Jerven er knyttet tl utbredelsen av ren på hele Nordkalotten. Det er også dokumentert at rensdyr utgjør 70-80% av vnterdetten. Hvlken rolle jerv har eller ka ha et fjell økosystem avhenger av hvlke alders/kjønnsgrupper den klarer på jakte, hvlken årstd renen er mest sårbar, renens naturlge forsvarmekansmer som gjen er knyttet tl alder/kondsjon/erfarng og flokkenes varslngssystem. Alle dsse faktorer pluss antall ren jerven tar vl avgjøre den potenselle effekten 6 Norsk nsttutt for naturforsknng (NNA) 2010 http://www.nna.no Vennlgst kontakt NNA, NO-7485 TRONDHEM for reproduksjon av tabeller, fgurer, llustrasjoner denne rapporten.
av rovdyr på stammens utvklng, sammesetnng og kropps-størrelse/helestlstand. V skal her kke komme nærmere nn på hvordan jervens rolle utforskes, men sammenlgnng av kondsjon, slaktevekt, kalvetlvekst, adersammensetnng og tannsltasje er de 5 sentrale sammenlgnngsgrunnlag som v her skal omtale. Hardangervdda Fgur 1 vser bestandspyramden, dvs sammensetnng av felte og nnleverte dyr basert på aldersbestemmelse ved snttng av fortenner. På Hardangervdda ble det nnsamlet ca 1000 dyr som det framgår av fguren fordelt på begge kjønn. Dette var også målsetnngen før jaktstart. Når smler er 3 år og eldre er kke jegerne stand tl å bedømme alder slk at voksne smler skytes forhold tl forekomst. Hos gamle smler dårlg kondsjon kan kke jegerne bedømme alderen men lar ofte værel skyte dem "ford de ser dårlge ". Hos kalver, ungdyr, og bukk 2-4 år kan jegeme velge basert på størrelse/utvklng, mens hos bukk 5 år og eldre (fullvoksne) er det meget vanskelg å sklle bukkene aldersklasser terrenget basert på størrelse og gevrform. Den sste gruppe skytes derfor oftest forhold t forekomst. Dette må kke forveksles med at denne gruppe og andre grupper har ulk fellngsprosent som bare er et uttrykk for etterstrebngsveren tl jegeme, og den er høgest på fre kort. Fgur 2 vser at smler øker vekt tl 2 års alder for deretter å flate ut underkant av 30 kg slaktevekt under byrden av årlge svangerskap. Bukkene øker vekt tl 8 års alder og når sntt 65 kg slaktevekt. Bukker eldre enn 8 år er født før reduksjonsavskytnngen 1984 og representerer derfor dyr født under andre lvsbetngelser enn de sste år. Kjevelengder (fgur 3) gjenspeler det samme bldet. Fgur 4 og 5 sammenlgner vektutvklng 1991 med tdlgere år på Hardangervdda. Bunnåret for 7 Norsk nsttutt for naturforsknng (NNA) 2010 http://www.nna.no Vennlgst kontakt NNA, NO-7485 TRONDHEM for reproduksjon av tabeller, fgurer, llustrasjoner denne rapporten.
bukkenes vekt hadde v 1983 da det var over 20 000 vnterdyr. 1979 og 1991 var lvsbetngelsene lke; 11979 hadde stammen øpet av 9 år hatt kraftg redusert størrelse etter reduksjonsavskytnngen 1969-1970, og 1991 hadde stammen tlsvarende vært halvert forhold tl størrelsen før 1984. Størrelsen på bukkene er dentsk 1991 og 1979 og reflekterer bare det faktum at dyrene har hatt bedre lvsbetngelser 7-8 år. Dette er for kort td t større vektøknng. Potensalet størrelse er hva Hardangervdda bukker Brattefjell hadde 1980. Det vl sannsynlgvs ta lke lang td for Hardangervdda bukker å nå opp på det nvået som det har tatt dem å øke de ca 12 kg pr vektklasse fra 1983-1991. Det samme forhold gjelder stor grad for smler (fgur 5). Dette framgår av fgur 6 som vser molar (jeksel) høgde pr alderstrnn for smler 1983 og 1991. Tannsltasje er et uttrykk for hvordan mat tlgangen påvrker dyrenes kondsjon; dess mer nedsltte vnterbeter dess mer tannsltasje. Konklusjon 1. Tannsltasje vser ngen forbedrng sden 1983. 2. Generasjonsskfte stammen er enda kke gjennomført, derfor er en del av de eldre årsklassene speselt små. 3. Slaktevektene er tlsvarende de v hadde 1979 etter reduksjonsjakten 1968-1970. 4. Mljøforholdene på Hardangervdda avspelt tannsltasje, slaktevekt hos voksne dyr og kalvetlvekst, samt høg alder stammen, tlser at vektforbedrngen v har påvst fødsesvekter ved å vee nyfødte hvert år sden 1983 under kalvngen kke gr store utslag voksen alder på flere år enda. Dette sste skyldes nok også at altfor mange av de største kalvene selekteres av jegerne slk at gjennonsnttsvekten på de gjenlevende reduseres. 8 Norsk nsttutt for naturforsknng (NNA) 2010 http://www.nna.no Vennlgst kontakt NNA, NO-7485 TRONDHEM for reproduksjon av tabeller, fgurer, llustrasjoner denne rapporten.
5. Dette materalet tlser at det vlle være ufornuftg å øke stammen på Hardangervdda de første årene. 6. Hovedforskjellen kondsjon hos renen på Hardangervdda fra 1979 og 1970 mot 1991 er at det dag er en bra sammensetnng bukkestammen. Gjennomsnttsvekten stammen er derfor atskllg høgre enn tdlgere ford det f. eks bare var 2% voksenbukk 1979 mot ca 16% 1991. Snebhetta Fgur 7 vser alderspyramden for antall nnleverte og felte dyr på kjønn og alder. Bare noe over 200 kjever ble nnlevert fra Snøhetta. Dette gr et altfor spnkelt grunnlag for konklusjoner om vektutvklng og kondsjon ford varasjonen omkrng mddelverdene blr altfor stor. Varasjonen omkrng mddelverdene hos smler er vst fgur 8 sammenlgnngen mellom Hardangervdda og Snøhetta. Stolpene vser den enorme sprednngen Snøhetta materalet.statstsk må v derfor konkludere med at materalet kke gr grunnlag for å s at smler Snøhetta er større enn på Hardangervdda 1991 selv omm trenden er et par kg større slaktevekt Snøhetta. Det samme forholdet gjør seg gjeldende kjevelengder (fgur 9). Materaet på kjevelengder er ubruktbart det mddelverden for hver aldersklasse går opp og ned (kjevelengder kan fyssk sett kke mnke eller øke så mye fra år tl år). ngen klonklusjoner er derfor mulge når det gjelder kjevelengder som kondsjonsmål Snøhetta. Fgur 10 vser slaktevekter hos bukker Snøhetta sammenlgnet med vekter de andre vllrenstammene på Dovrefjell peroden 1982-1983. Vekter fra Snøhetta fra 1963 er også tatt med. Det er vanskelg å trekke noen konklusjon fra materalet fra 1991. For unge dyr lgger nvået som 1982, men for eldre bukk er materalet for tynt og bruddet normal vekst kurven antyder urepresentatvtet. 9 Norsk nsttutt for naturforsknng (NNA) 2010 http://www.nna.no Vennlgst kontakt NNA, NO-7485 TRONDHEM for reproduksjon av tabeller, fgurer, llustrasjoner denne rapporten.
Konklusjon Lte fornuftg kan ses om kjevennsamlngen Snøhetta 1991. Den bør gjentas 1992 for å g et skrere sammenlgnngsgrunnlag. Sammenlgnng Hardangervddda - Snøhetta Fgur 11 sammenlgner kalveproduksjon de sste 16 år da begge stammene har hatt det samme bestandsforløp, med og uten stedegen jervestamme. Fra dette materalet er det kke mulg å fastslå at jervestammen Snøhetta har hatt noen nflytelse på kalveproduksjonen. Ser v på fgur 12 vser den tannsltasje målt som jekselhøyde pr alder hos smler fra Hardangervdda og Snøhetta 1991. Uten jervepredasjon er det flere eldre smler på Hardangervdda med nedsltte tenner. Resultatene er meget nteressante det alle jervedrap fra Snøhetta som v har obeservert om vnteren n=5) har vært på smler mellom 11-14 år og alle har hatt fullstendg nedsltte tenner og følgelg vært meget dårlg kondsjon. På Hardangervdda skyter kke jegerne gamle smler dårlg hold fod de vsuelt ser små og skrøpelge ut. V får derfor flere eldre og kondsjonssvake smler på Hardangervdda. Dette kan også forklare den tlsynelatende noe høgre gjennomsnttsvekt på Snøhetta smler enn Hardangervdda smler som vst fgur 8 ford gjennomsnttsalderen blr lågre. Konklusjon Sammenlgnngen mellom to vllrenområder med og et uten jerv vser at det er lten grunn tl å anta at jerven tar en større andel av nyfødte kalver enn det som dør av andre naturlge årsaker. Materalet httl antyder at jerven har en selektv evne tl å luke gamle og svake dyr. Dette er tråd med hva som er vst på forholdet ulv elg Nord Amerka hvor de eldste og ofte syke og 10 Norsk nsttutt for naturforsknng (NNA) 2010 http://www.nna.no Vennlgst kontakt NNA, NO-7485 TRONDHEM for reproduksjon av tabeller, fgurer, llustrasjoner denne rapporten.
kondsjonssvake dyr tas. At jerven har lten evne tl å ta kalver framgår at rensdyr smlenes forsvarsatferd og kalvenes raskhet allerede et døgn etter fødsel. Denne delen av arbedet vl bl fulgt opp tden framover. / 1 1 Norsk nsttutt for naturforsknng (NNA) 2010 http://www.nna.no Vennlgst kontakt NNA, NO-7485 TRONDHEM for reproduksjon av tabeller, fgurer, llustrasjoner denne rapporten.
-1 80 Bukk Hardangervdda JP 70 --; \. l 1979 ; ;. dfrommnonall P, 1... ị 1991 % 60.., r ;, p 11 1 50-1 r! ; o N' '` :` s1/4"b sw 1c. e, 40 1 ' 10 t t. o.<b t 1970 * / '1. p 1983,... CS1 4 / -. ; *. # 1 "«-.' 1.45,. / cu... > 30-1 4#.4> 4-, cu 1 #4,...a.... ca,..., 4.'" c" ;. -.. -."«. er ;,,, ;... 20 --- 4,... 1 St*... 1 4,.., 10 --1 L_ -----r--------1.-----t----r---r-t-r-r--1 1/2 1/2 21/2 3 4 5 6 7 8 9 Alder (år) Fgur 4 Gjennomsnttlg slaktevekt på bukk Hardangervdda 1991. 15
50 Smler 40 Brattefjell 1980 +.4 C) a) 4.4 4.5 30 Hardangervdda 20 o\') bt") / ø.111....... 1983 b$p. 10 ### 10 1/2 11,2 21,2 31,2 41/2 Alder (år) Fgur 5 Gjennomsnttlg slaktevekt på smler Hardangervdda 1991. 1 6
12 L 1991 D D y=10.21x-.6859 D D D r2=.56 p<.01 D D E D D D D 8 D D D D ODD D CD D D 6 0 0 D D 000 D 0 0 DDDD DO 10 000 DO 4 000 DEDD 121 Do D 2 0 12 O 1983 0 D o y=10.59x-.5454 10 00 D r2=.71 p<.01 o D D 8 DD 0 DO 0 D 6 4 D OD 0 0 2 0 0 3 6 9 12 15 Alder Fgur 6 Forholdet mellom høyde av knntenner (molar) og dyras alder 1983 og 1991 Hardangervdda. 17
50 Smer 1991 40 Snøhetta # # # #...-- # # #.. ###... Hardangervdda 20 10 1/2 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 Alder (år) Fgur 8 Gjennomsnttlg slaktevekt forhold tl alder for smler på Hardangervdda og Snøhetta 1991. 1 9
- 100 90 p4t. 1:1!! 80 Bukk # 55. 70 # 60 ;. cu 50 #4. cu r 40 0 8 p 1:43` 30 20 4c0\S> % 4.4k3 rs. )61' Knutshø o Snøhetta Sølen kletten Rondane nord 10 Rondane sør 1/2 11/2 21/2 31/2 41/2 51/2 61/2 91/2 Alder (år) Fgur 10 Gjennomsnttlg slaktevekt på bukk felt flere områder 1991. 21
10 o o o o o 8 o o o o o o o g E 6 o o o "c w 4 Hardangervdda O Snøhetta 2 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 Alder, smler Fgur 12 Forholdet mellom høyde av jeksler og dyras alder på smler Hardangervdda og Snøhetta 1991. 23
. $.1:f