Planprogram for kommuneplanens arealdel

Like dokumenter
Planprogram for kommuneplanens arealdel. Forslag

Kommuneplanens arealdel

KOMMUNEPLANENS AREALDEL

Planprogram Kommuneplanens arealdel Froland kommune. Teknisk virksomhet

Saksbehandler Elise Alfheim Arkiv: PLAID 394 Arkivsaksnr.: 16/ Dato:

Konsekvensutredning av overordnete planer etter plan- og bygningsloven

- Kommuneplanens arealdel

Kommuneplanens arealdel forslag til planprogram

Vedtak 1. Forslag til planprogram for kommuneplanen legges ut til offentlig ettersyn i seks uker, jf. plan og bygningsloven

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Lisbeth Friberg Arkiv: 140 Arkivsaksnr.: 17/3165

Hva er god planlegging?

KOMMUNEPLANENS AREALDEL Planprogram. Høringsforslag

Kommunedelplan med konsekvensutredning Fv. 283 Rosenkrantzgata Åpent møte på Øren skole

Det gode liv på dei grøne øyane

Forslag til planprogram vedrørende utarbeidelse av detaljreguleringsplan for Turløype Storvatnet rundt. Forslagsstiller: Herøy Kommune

FORSLAG TIL PLANPROGRAM

PLANPROGRAM RETTING AV FEIL I KOMMUNEPLANEN

Kommuneplanens arealdel

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUD

PLAN KOMMUNEPLAN FOR RENNESØY AREALDELEN, INNSTILLING TIL 1.GANGS BEHANDLING

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jan Erik Pedersen Arkiv: 142 Arkivsaksnr.: 12/108

Plan- og bygningsloven som samordningslov

Vedtak om oppstart av kommunedelplan for ny bydel og høring og offentlig ettersyn av planprogram

Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel. Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Plannettverk, Bergen 8. november 2012

Planene i Lillehammer. Er og blir universell utforming ivaretatt?

Ny Kommunedelplan for Levanger sentrum

Skillemo Industriområde Planprogram 2. juni 2014

Reguleringsplan for sentrumsområdet på Konnerud. planprosess

INNHOLD: 1. BAKGRUNN OG FORMÅL FOR PLANARBEIDET 2. BELIGGENHET 3. REGULERLINGSPLAN MED PLANPROGRAM 4. RAMMER FOR PLANARBEIDET

HØRING PARKVEIEN-BLØDEKJÆR-SYKEHUSET. Siri Skagestein. FORSLAG TIL PLANPROGRAM Reguleringsplan med konsekvensutredning.

PLANPROGRAM - NY KOMMUNEPLAN

Planutredninger etter plan- og bygningsloven. Tom Hoel, Miljøverndepartementet

IBESTAD KOMMUNE. Informasjonsmøte om kommuneplanens arealdel Av: Ole Skardal, prosjektleder juni 2009

LILLESAND KOMMUNE Planprogram for kommuneplan for Lillesand kommune

Kommuneplan for Moss 2030

REVISJON AV KOMMUNEPLAN FOR RINGERIKE KOMMUNE - FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM

Kommuneplan for Moss 2030

Kommuneplan for Moss 2030

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde Telefon:

Kommuneplanen som styringsinstrument og prosessen for ny plan


Planhierarkiet består av kommuneplan øverst, deretter kommundelplaner og så områdeplaner/detaljreguleringsplaner. Helt nederst i hierarkiet kommer

Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning i kommunene

Regionalplan for langsiktig byutvikling på Jæren. Hovedpunkt i revisjonen

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG

Plansystemet etter plan- og bygningsloven. Seminar for politikere i Buskerud 24. og 25. februar 2016

SIRDAL KOMMUNE KOMMUNEDELPLAN FOR SIRDAL NORD PLANPROGRAM

PRESENTASJON AV PLANPROGRAM. Fv.283 Rosenkrantzgata Kommunedelplan med konsekvensutredning

Kommunedelplan for Tempelseter, Djupsjøen og Eggedal sentrum. Prosjektplan

Kommuneplanensamfunnsdel Forslag til planprogram

UTVIKLING AV SUNDLAND-OMRÅDET

Planprogram for kommuneplanens arealdel

Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato Kommuneplanutvalget Formannskapet Kommunestyret

Konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven. Spesialrådgiver Tom Hoel

Kommuneplan for Moss 2030

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1534 /13093/15-PLNID Telefon:

Kvinesdal kommune Vakker Vennlig Vågal. Forslag til planprogram. Kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kristin Strømskag Arkiv: 141 Arkivsaksnr.: 17/1361

Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013

Folkevalgtopplæring i ny plan- og bygningslov

Kommuneplan for Moss 2030

Strategiplan for idrett og friluftsliv

Forslagsstiller: Vega kommune Plan og utvikling Teknisk avdeling Kommune: Vega Dato:

Orientering i Formannskapet Kulturminneplan status og videre arbeid

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 14/ Arkiv: PLN 000. Revisjon av kommuneplanens arealdel - grovsiling av arealbruksinnspill

Høringsuttalelse - Planprogram for Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland

STØMNER NÆRINGSOMRÅDE 2 I KONGSVINGER KOMMUNE PRESENTASJON PLANFORUM

KOMMUNEPLANENS AREALDEL

HØRING AV FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN Idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv og anlegg

REGULERINGSPLAN FOR FYLLINGSDALEN SENTRALE DELER KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

Planprogram DETALJREGULERING LANGMYRA SØR GRATANGEN KOMMUNE

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR

FORSLAG TIL PLANPROGRAM

Planprogram Grønnstrukturplan med turstier Froland kommune. Teknisk virksomhet

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Thea Sandsbråten Solum Arkiv: GNR 36/21 Arkivsaksnr.: 18/17

Kommuneplan for Færder kommune

Hurum kommune Arkiv: 034 Saksmappe: 2015/2746 Saksbehandler: Sverre Wittrup Dato:

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite plan Formannskapet Kommunestyret

Buskerudbysamarbeidet. Hva er Buskerudbyen - og hvorfor Buskerudbyen?

Vedtak om oppstart av kommuneplanens arealdel og høring og offentlig ettersyn av planprogram. - kommuneplanens arealdel

Kommunedelplan for bynære områder. Valg av utviklingsretning Arbeidsmøte med kommunestyre 23 nov 2017

Høring - Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging

Revisjon av kommuneplanen Kommuneplanens samfunnsdel og planbestemmelser til kommuneplanens arealdel

Transkript:

Høringsutkast Planprogram for kommuneplanens arealdel Dato. 23.05.2013 1

Innhold 1. Formål og bakgrunn... 3 Formål og bakgrunn for rulleringen av kommuneplanens arealdel... 3 Om planprogrammet... 3 Kort om innholdet i kommuneplanens arealdel... 3 2. Viktige premisser for planarbeidet... 4 Oppfølging av Bystrategi 2013-2036... 4 Buskerudbyen... 4 Andre sentrale føringer i arbeidet med arealdelen... 4 3. Tema og problemstillinger... 5 Byvekst med kvalitet... 5 Boligutvikling med kvalitet... 5 God lokalisering av arbeidsplasser og senterfunksjoner... 6 Et effektivt og miljøvennlig transportsystem... 6 Aktivt og attraktivt nærmiljø... 7 4. Konsekvensutredning... 7 5. Plankart og bestemmelser... 8 6. Planprosessens faser og medvirkningsopplegg... 8 Medvirkning... 8 Planprosessens faser... 9 Tidslinje for planprosessen... 10 2

1. Formål og bakgrunn Formål og bakgrunn for rulleringen av kommuneplanens arealdel Bystyret behandler først bystrategien Byvekst med kvalitet 2013-2036 som er Drammens planstrategi og samfunnsdel av kommuneplanen. Arealdelen er neste del av arbeidet med kommuneplanen. Oppstart skjer gjennom bystyrets vedtak av dette planprogrammet. I forbindelse med planoppstart åpnes det for å sende innspill til arealdelen. Bystrategien utgjør et omfattende og helhetlig strategiarbeid for den langsiktige utviklingen av Drammenssamfunnet. Planen behandles i bystyret 18. juni 2013 og vil ligge til grunn for arbeidet med kommuneplanens arealdel. Bystrategien viser ønsket utvikling frem mot 2036 gjennom langsiktige mål for Drammenssamfunnet. Kommuneplanens arealdel skal følge opp mål i bystrategien og se hvilke muligheter og utfordringer byutviklingen i Drammen står ovenfor i planperioden. Arealdelen skal fastlegge hva de forskjellige arealene i kommunen skal kunne brukes til, slik at det blir enklere å utarbeide mer detaljerte planer for enkeltområder, og gi tydelige retningslinjer for kommunal saksbehandling. Om planprogrammet Ved utarbeidelse av kommuneplanens arealdel er man pålagt gjennom plan- og bygningsloven å utarbeide et planprogram. Et planprogram viser hvordan det videre arbeidet med arealdelen til kommuneplanen organiseres. Det gjøres rede for formålet med det kommende planarbeidet, hvilke tema som skal tas opp, hvilke konsekvenser som utredes, samt hvordan prosessen skal gjennomføres med høringsfrister og medvirkning. I samsvar med plan- og bygningsloven skal forslag til planprogram legges ut til offentlig ettersyn senest samtidig med varsel om oppstart og kunngjøring av planarbeidet. Etter høring skal planprogrammet fastsettes av bystyret. Se kapittel 6 for mer informasjon om prosess og medvirkning. Kort om innholdet i kommuneplanens arealdel Planbeskrivelse, plankart og bestemmelser Arealdelen vil bestå av en planbeskrivelse som beskriver planens formål, hovedinnhold og virkninger, herunder også konsekvenser av planen. Videre vil arealdelen inneholde et plankart som viser hvordan de forskjellige arealene skal kunne disponeres, og bestemmelser som utdyper arealformål og hensyn. Plankart og bestemmelser er juridisk bindende. Tidshorisonten for plankart og bestemmelser er frem mot 2026. Les mer om plankart og bestemmelser i kapittel 5. Analyser og utredninger I løpet av arbeidet med arealdelen vil det gjennomføres en rekke strategiske analyser og utredninger. Tidshorisonten for utredningene er frem mot 2036. Kapittel 3 og 4 utdyper de viktigste temaene som vil analyseres og konsekvensutredes. Hensikten med analysene er å danne grunnlag for diskusjoner om arealstrategier, gi innspill til plankart og bestemmelser, og øke kunnskapsgrunnlaget i fremtidig planlegging. 3

2. Viktige premisser for planarbeidet Oppfølging av Bystrategi 2013-2036 Bystrategien inneholder følgende hovedmål: Drammen skal mestre veksten og skape en bedre by Bydelene skal gi innbyggerne trygghet, tilhørighet og gode bomiljøer Økt bruk av fellesarealer, idrettsanlegg og turområder og flere brukere Befolkning og næringsliv skal tilbys nok vann og godt vann Drammen er en robust og trygg kommune med god samfunnssikkerhet Norges beste barnehage et tilbud der hvert enkelt barn oppfyller sitt fulle potensial og blir et trygt og selvstendig menneske Norges beste skole en skole der hver enkelt elev oppfyller sitt faglige potensial og blir et trygt og selvstendig menneske Alle barn skal kunne bli trygge mennesker som får bruke sine evner Drammen skal være en trygg, inkluderende og helsefremmende by der den enkelte opplever mestring og kan leve og bo selvstendig Drammen er en trygg og helsefremmende by der den enkelte kan klare seg selv Drammen og regionen skal ha vekst i antall arbeidsplasser som over tid tilvarer én arbeidsplass pr to nye innbyggere Drammen skal ha en miljøvennlig utvikling for å verne naturen, styrke folkehelsen og bidra til å nå nasjonale mål Flere og bedre opplevelser og økt aktivitet (Kultur) Drammen skal ha et aktivt lokaldemokrati og bred medvirkning Drammen skal være blant de best kommunene i landet når det gjelder kvalitet i tjenestene og effektiv ressursbruk Buskerudbyen Drammen kommune er med i Buskerudbysamarbeidet og har forpliktet seg til å følge opp areal- og transportplan for Buskerudbyen ved revidering av kommuneplanens arealdel. Areal og transportplanen inneholder en rekke mål og strategier som er relevante for utformingen av kommuneplanens arealdel. Areal og transportplan Buskerudbyen 2013-2023 Andre sentrale føringer i arbeidet med arealdelen Nasjonale føringer Nasjonal planstrategi (nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging) Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging Rikspolitiske retningslinjer for planlegging i kyst- og sjøområder i Oslofjordregionen Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen Nasjonal transportplan 2014-2023 Regionale føringer Regional planstrategi for Buskerud 2013-2016 Fylkesdelplan for handel og senterstruktur Fylkesvegstrategi 2014-2023 4

3. Tema og problemstillinger Byvekst med kvalitet Mål i bystrategien: Drammen skal mestre veksten og skape en bedre by Drammen skal være en vakker, ren og trygg by Drammen skal ha en miljøvennlig utvikling for å verne naturen, styrke folkehelsen og bidra til nasjonale mål Bystrategi 2013-2036 fremhever byvekst med kvalitet som en nøkkel for at Drammen skal lykkes. De langsiktige prognosene for Drammen viser stort potensial for vekst. Veksten gir muligheter for å bygge en enda bedre by, men gir også utfordringer gjennom press på arealer og infrastruktur. For å belyse hovedtemaet byvekst med kvalitet har vi valgt å fokusere på noen undertema: 1. Boligutvikling med kvalitet 2. God lokalisering av arbeidsplasser og senterfunksjoner 3. Et effektivt og miljøvennlig transportsystem 4. Aktivt og attraktivt nærmiljø Temaene knytter målsetninger i Bystrategien til de problemstillinger vi vil ta opp i arealdelen av kommuneplanen. Analysene av temaene vil gi kunnskap både om hvordan Drammen ser ut i dag og hvordan Drammen kan se ut på vei mot 2036. I tillegg til hovedtemaene vil vi gjennomføre konsekvensutredninger av en rekke undertema som er beskrevet i kapittel 4. Helhetlig planlegging - sammenhengen mellom de ulike analysene For at Drammen skal mestre veksten og skape en bedre by er det nødvendig å ha med seg det helhetlige perspektivet i arbeidet med enkeltområder eller enkelttema. De ulike analysene og utredningene vil sees i sammenheng for å finne ut hvilke muligheter og utfordringer for byutvikling som ligger i spenningsforholdet mellom de ulike temaområdene. Sammenstillingen av analysene vil danne grunnlag for diskusjoner om utviklingsmuligheter og til slutt lede frem til et planforslag. Boligutvikling med kvalitet Mål i bystrategien: Det skal være et mangfold av boliger i Drammen og Drammensregionen når det gjelder pris, størrelse, beliggenhet og utforming. Nye boliger skal være energieffektive og flere boliger skal ha universell utforming Variert botilbud i hele byen Dersom vi tar utgangspunkt i SSBs middelalternativ for boligvekst skal det bygges ca. 12 000 boliger i Drammen frem til 2036. Disse må tilrettelegges for en variert befolkningssammensetning og innpasses på en god måte i bystrukturen. Noen aktuelle problemstillinger om boligutvikling som vil diskuteres: Endring i befolkningssammensetning og flyttemønsteret i Drammen og til/fra Drammen Eksisterende boligtyper i Drammen i dag og supplement av boligtyper for fremtiden Utvikling av boligområder 5

Bolig- og bokvalitet (herunder bla. tilgjengelighet) God lokalisering av arbeidsplasser og senterfunksjoner Mål i bystrategien: Bragernes og Strømsø sentrum skal være hovedsenter for handel, service, kontorarbeidsplasser og kulturinstitusjoner. Lokalt betjenende tilbud kan etableres i bydelssentrene. Drammen og regionen skal ha vekst i antall arbeidsplasser som over tid tilsvarer én arbeidsplass pr to nye innbyggere Etablering av et nytt sykehus med områdefunksjoner i Drammen Drammen har en etablert handels og senterstruktur i dag. Samtidig vet vi at det er nye områder som kan oppleve stor økning i innbyggertall fremover, noe som kan danne grunnlag for justeringer. Drammens næringsliv består hovedsakelig av handel og tjenesteyting, men vi har fremdeles noe industri og en fremvekst av kunnskapsbasert næring. Noen aktuelle problemstillinger om arbeidsplasser og senterstruktur som vil diskuteres: Struktur på handels- og servicetilbud (herunder også plasskrevende varer) Struktur på næringsarealer/arbeidsplasser Et effektivt og miljøvennlig transportsystem Mål i bystrategien: Drammen skal ha et enkelt, trygt og raskt transportsystem som er tilpasset alle innbyggernes og næringslivets behov for mobilitet, og som gir en miljøvennlig transport. Byveksten skal fortrinnsvis skje i elvedalen og legge til rette for at en større andel av transporten skjer ved å gå, sykle eller benytte kollektivtransport. Arealutnyttelse og transportsystem skal tilrettelegge for miljø- og klimavennlig atferd Transportsystemet er i ferd med å få kapasitetsutfordringer. Utvikling av fysisk infrastruktur og bruk av denne vil være en viktig faktor for videre vekst med kvalitet. Buskerud fylkeskommune (BFK) og Brakar er ansvarlige for kollektivtilbudet i Drammen, men kommunen har en viktig rolle som arealog veimyndighet i tilretteleggingen av busstraséer og fortetting rundt kollektivaksene. Noen aktuelle problemstillinger om transport som vil diskuteres: Sammenheng mellom forventet vekst og transportmønster Infrastruktur for kollektivtrafikk Infrastruktur for gående og syklende Fremkommelighet for person- og varetransport med bil Parkeringssituasjonen for de ulike delene av Drammen (herunder også innfartsparkering) 6

Aktivt og attraktivt nærmiljø Mål i bystrategien: Bydelene skal gi innbyggerne trygghet, tilhørighet og gode bomiljøer Skolene skal være nærmiljøanlegg for sine bydeler Økt bruk av fellesarealer, idrettsanlegg og turområder og flere brukere Drammens innbyggere skal være fysisk aktive og ha god helse Bysamfunnet og bymarka skal invitere til aktivt friluftsliv Bystrategien legger stor vekt på nærmiljøkvaliteter og folkehelse. Drammens naturgitte kvaliteter med elva og de grønne åsene gir svært gode muligheter for både aktivitet og ro. God tilgjengelighet til turområder og anlegg kan bidra til å senke terskelen for å være fysisk aktiv. Noen aktuelle problemstillinger om aktivt og attraktivt nærmiljø som vil diskuteres: Tilgjengeligheten til friluftsaktiviteter Overordnet sammenhengende grøntstruktur Arealbehov for skoler og barnehager (inkl. uterom, nærmiljø- og idrettsanlegg) Kulturminner og bydelskvaliteter 4. Konsekvensutredning I henhold til plan- og bygningsloven 4.2 skal kommuneplanens virkninger for miljø og samfunn utredes. Utredningene skal gjennomføres på et overordnet nivå og samtidig være beslutningsrelevante for konkrete forslag til arealbruk og planbestemmelser. Følgende konsekvensutredningstemaer skal gjennomgås: Samlet vurdering av planforslaget Det skal gjøres en samlet vurdering av planforslaget sett opp mot fremskrivninger av dagens utviklingstrender (0-alternativet). Endring av eksisterende områder og nye utbyggingsområder Konsekvensene av større endringer i eksisterende områder vil bli vurdert. Alle nye utbyggingsområder skal konsekvensutredes. Samordnet areal og transportutvikling Konsekvenser av arealstrategier i forhold til virkningen på transportbehov, trafikksikkerhet, fremkommelighet og reisemiddelfordeling skal vurderes i planforslaget. Mye av det omfattende arbeidet med areal- og transportplanen for Buskerudbyen vil brukes som grunnlagsanalyser i kommunens planarbeid. Luftforurensning Det skal gjøres en vurdering av hvordan valgte arealstrategier påvirker luftforurensningen. Konsekvenser av klimaendringer Fare for flom vil bli vurdert. Det vil være aktuelt å identifisere og sette av områder utsatt for flom-, skred- eller rasfare. 7

Konsekvenser for landbruk, landskap og naturmangfold Det skal gjøres en overordnet vurdering av hvordan planforslaget påvirker landbruk og kulturlandskap, og hvordan sentrale elementer som elva, bekker og de grønne åsene kan ivaretas. Planforslagets konsekvenser i forhold til naturmangfold skal vurderes opp mot eksisterende registreringer. Kulturminner Planforslagets konsekvenser i forhold til kulturminner skal vurderes på et overordnet nivå. Vi vil ta utgangspunkt i eksisterende registreringer. Støy Planforslagets konsekvenser i forhold til støy skal vurderes. Avhengig av hvor detaljert arealbruken vises i planforslaget vil en vurdere om det er nødvendig å gjøre nye beregninger (prognose) på støy. Behovet for å etablere avvikssoner for støy i kommuneplanen vil bli vurdert. Barn og unge og universell utforming Det skal gjøres en overordnet vurdering av hvordan planforslaget påvirker tilgjengelighet for alle og barn og unges oppvekstvilkår. ROS analyse Det skal utarbeides en overordnet ROS- analyse for byggesonen. ROS-analysen skal omhandle fare for uønskede hendelser som berører samfunnssikkerhet og beredskap, slik som skred, flom, havnivåstigning og større ulykker. 5. Plankart og bestemmelser Plandelen i den nye plan- og bygningsloven, som trådte i kraft 01.07.09, inneholder nye bestemmelser som kommunen må forholde seg til i sitt planarbeid. Gjeldende kommuneplan er ikke utarbeidet etter ny plan- og bygningslov. En revisjon av planen må utarbeides i samsvar med gjeldende lovverk. For arealdelen betyr dette endringer i plankartene, bestemmelsene og retningslinjene. Ny plan- og bygningslov inneholder en liste over hva som kan bestemmes i kommuneplan. Det er ikke lenger mulig å lage bestemmelser som ikke er oppført i loven. Vedtekter er ikke videreført i ny lov og vil opphøre i 2017 om disse ikke blir videreført på annen måte (for eksempel som bestemmelse til kommuneplanens arealdel). 6. Planprosessens faser og medvirkningsopplegg Medvirkning Gode diskusjoner og innspill er en viktig del av kommuneplanprosessen. I forbindelse med utarbeidelsen av Bystrategi 2013-2036 ble det gjennomført et omfattende medvirkningsopplegg hvor det kom inn hundrevis av innspill. Mange av disse er relevante for kommuneplanens arealdel, og det vil ikke være nødvendig å sende inn de samme innspillene på nytt. Les innspillene til Bystrategien på kommunens hjemmeside. 8

Det skal legges godt til rette for at kommunale og regionale myndigheter får anledning til komme med innspill og kommentarer i kommuneplanarbeidet. I løpet av planprosessen vil vi gjennomføre flere medvirkningsmøter knyttet til ulike tema og byområder, se fasene under for når du kan medvirke. Planprosessens faser Arbeidet med kommuneplanen er omfattende og det er mye som skal på plass før en ny plan er ferdig. Prosessen kan deles inn i tre faser: planoppstart og planprogram, utredninger og planløsninger, og planforslag og planbehandling. Fasene går delvis over i hverandre, men det er også viktige milepæler underveis som må oppfylles for at prosessen skal kunne gå videre. Første fase: Planoppstart og planprogram Den første fasen i arbeidet med kommuneplanens arealdel er varsel om oppstart av planarbeid og utarbeidelse av planprogram. Det er denne fasen vi er i nå. Innspill til planprogrammet vil vurderes og eventuelle endringer i planprogrammet innarbeides før vedtak i bystyret. Hva kan du gjøre i denne fasen? Du kan sende inn innspill til dette planprogrammet. Frist for innsendelse er 2. september. Du kan sende inn konkrete eiendommer/arealer som du ønsker vurdert i forbindelse med kommuneplanen. (F.eks endring av arealformål). Frist for innsendelse er 2. september. Innspill kan sendes til kommunepost@drammen.kommune.no. Eller på papir til Drammen kommune, Engene 1, 3008 Drammen. Merkes med henholdsvis Planprogram kommuneplanens arealdel og Arealinnspill kommuneplan. Andre fase: Utredninger og planløsninger Analysene og utredningene som er beskrevet i kapittel 3 og 4 vil danne grunnlag for ulike planløsninger som vil diskuteres politisk, i befolkningen og med regionale myndigheter. Arealinnspill vil vurderes og konsekvensutredes. Hva kan du gjøre i denne fasen? Du kan delta på ulike medvirknings- og debattmøter i løpet av høsten 2013. Møtene vil annonseres på kommunens hjemmesider og i Drammens tidende. Tredje fase: Planforslag og planbehandling På bakgrunn av kunnskapen vi har fått gjennom analyser og medvirkning utarbeides det et samlet planforslag med planbeskrivelse, plankart og bestemmelser. Planforslaget skal behandles av bystyret og sendes på høring i minimum 6 uker. Etter høringen oppsummeres høringsuttalelsene og det tas stilling til om det er behov for endringer i planforslaget. Endelig planforslag vedtas av bystyret og sendes Miljøverndepartementet for godkjenning. Hva kan du gjøre i denne fasen? Du kan sende inn innspill til planforslaget når det sendes på høring. 9

Tidslinje for planprosessen 10

www.drammen.kommune.no 11