Hva betyr samvirke for meg som bonde? Landbrukshelga i Akershus Hurdal, 22.-23.01.11. Ole-Jakob Ingeborgrud



Like dokumenter
Hvorfor samvirke? -for det vi ikkje gjør aleine -for det vi gjør bedre sammen

Samvirke som forretningsstrategi

Hva er samvirke? International Cooperative Alliance, 1995.

For de som ønsker. å løfte sammen

Samvirke hva og hvorfor? Ragnhild Duserud, Felleskjøpet Agri SA

Samvirke, trenger vi det? 1

Samvirke som foretaksform

Samvirke, trenger vi det?

Matkjedeutvalget påvirker bondens hverdag? Landbrukshelga, Langesund 22. januar 2011 Eli Reistad

Sveinung Svebestad. Nye konkurranseforhold i verdikjeden for kjøtt

Vann, avløp og nye rettsregler 2009 Andelslag og ny samvirkelov

Eierskap i matindustrien

Ung Bonde i et samvirke Eli Berven

Norsk landbrukspolitikk, nasjonale og internasjonale muligheter og begrensninger. Eli Reistad

Jordbruksforhandlinger

Markedsmekanismer for en markedsregulator

NOUNorges offentlige utredninger 2011: 4

Tine i samfunnet. KVALITETSDAGENE 2010 Oslo, 18. juni Konsernsjef Hanne Refsholt

Endringer i markedsordninger for kjøtt og egg

En samvirkebedrift og dens plass i verdikjeden. Harald A. Lein Nestleder Felleskjøpet Agri

Velkommen. Markedsreguleringer et gode for fellesskapet eller gammelt tankegods?

2. Hva er markedsbalansering (markedsregulering)?

Landbrukspolitikk og marked. Lars Petter Bartnes NMBU studenter 2. November 2016

Jordbruksforhandlinger. NMBU 1.november 2016 Brita Skallerud

Landbrukspolitikk Berit Hundåla

Politikk virker! Frøydis Haugen, 2. nestleder i Norges Bondelag

Kjedemakt og forbrukermakt. Direktør Randi Flesland Forbrukerrådet

TINE er det kun melk i en kartong?

Velkommen til Nortura Unge bønder 2017 Kåre Pedersen, rådgiver

Samvirke og ny regjering. Chr. Anton Smedshaug

Økologiske Norgården. Hvorfor hva hvordan hvor mye? Kommunikasjonsdirektør Nina Sundqvist

FOU Kan samvirkeforetak være aktuelt for kommuner. Presentasjon v/ KS Bedrift

Markedsregulering Omsetningsrådets rolle Presentasjon Landbruk arena Kristin Taraldsrud Hoff Direktør for næringspolitikk

Kan vi lære av lokalmatsatsingen i landbruket? Fylkesmannens reindriftkonferanse 2014 Kari Kolle, FMLA

Vi får Norge til å gro!

Samvirke endres forventning og tilpasning på bruksnivå. Chr. Anton Smedshaug

MEDLEMSINFORMASJON OM EGENKAPITAL I NORTURA. Løft for framtida. Obligatorisk andelsinnskudd Medlemskapitalkonto Frivillig innskudd

Hva vil vi med regionale landbruksråd?

NOTAT JORDBRUKSAVTALEN HVA KREVES, HVA OPPNÅS?

Maktforholdene i verdikjeden for mat

Endringer i markedsordninger for kjøtt og egg

Fusjon Vestskog og AT Skog Lokale valgkretsmøter 2019

Dagligvarehandel og mat 2010: Verdiskaping under debatt. Presentasjon på HSHs frokostseminar 12.mai Ivar Pettersen og Johanne Kjuus

Eiermøte i Agder Energi

Østfold BU, høstkurs Sanner 21. september 2013 Vidar Kapelrud, org. sjef Norsk Landbrukssamvirke Velkommen. til

Kyllingens landskap forskning på endringer i eier- og maktrelasjoner i verdikjeden for kyllingkjøtt

Bondelagets rolle i arbeidet med utvikling av norsk økologisk landbruk!! Birte Usland Norges Bondelag Dialogmøte Gardermoen 22 okt 2015

Landbrukssamvirke hva og hvorfor. Einar Myki

Markedsordninger i landbruket og landbrukets løsninger for mindre klimautslipp

Samvirke. Hvem skal eie verdiskapningen? Hege Ericson Daglig leder Inn på Tunet Trøndelag SA. Tlf

Holdninger til landbrukspolitikk og landbrukssamvirket hos medlemmer av Nortura

Møte med Mat- og landbruksministeren. Oslo, 5. desember 2013

Kvinner til topps i norsk landbruk

Innlegg 07. juni Europeisk og internasjonal handel og samarbeid

Markedsregulerings betydning og arbeidet i markedsbalanseringsutvalget v/kjersti Hoff

Utfordringer for å lykkes i markedet erfaringer fra matkjedutvalget. Per Christian Rålm, NILF

TINE Distribusjon. Aniela Gjøs

Anbefaling om god eierstyring

Hasås AS når naturen skal foredles


Framtidsbonde = Samvirkebonde

Rekruttering, utvikling og kompetanse i landbruket, innlegg på landbruksfaglig samling i Oppland

Røros-konferansen Direktør TINE Distribusjon Christian A. E. Andersen

Coops satsning på økologisk mat

Konkurransetilsynets merknader

Gründertreff 15 oktober 2014 Mess&Order Næringsforeningen

Dagligvareportal hva vil Stortinget og folket ha? Ingvill Størksen, bransjedirektør dagligvare Virke

Årsmøtet i Norske Felleskjøp 2015

Ind. Biotek og Bioøkonomi

Utfordringer og muligheter

Fortellingen om Nortura og det grønne skiftet. Karin Røhne, Regionsjef Medlem Øst

Et innovasjonsprogram for landbruket

Hvordan er mulighetene for økt integrasjon i de viktigste pelagiske eksportmarkedene?

-Om 40 år 9 mrd. mennesker (er 7 mrd i dag). - Om 20 år er vi 1 mill. flere mennesker i Norge -Velferdsøkning på jorda. Spiser mer kjøtt.

Ny melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken. Nye tider for norsk matindustri. ekspedisjonssjef Frøydis Vold 23.

Matmakt 2030 Føringer for norsk landbruk. Per Roskifte, konserndirektør kommunikasjon og samfunnskontakt

Økologisk 3.0. Røros 12.nov Birte Usland, Norges Bondelag

Valgkomitéarbeid på grunnplanet

Kort ABC for gründere med næringsmiddelforetak. Mattilsynet Regionkontoret Hedmark Oppland Hallgerd Tronsmoen Rådgiver

Markedsbalansering i kjøttsektoren v/jakob Simonhjell, Totalmarked kjøtt og egg, Nortura Hvorfor markedsregulering og hvordan balanserer vi markedet?

ECON1410 Internasjonal økonomi Næringsinternhandel og Foretak i internasjonal handel

Økt konkurransekraft og lønnsomhet for kjøttproduksjon. Kviamarka 4. april 2014

Auka matproduksjon frå fjellandbruket. Kristin Ianssen Norges Bondelag

Felleskjøpet Agri. John Arne Ulvan, Konsernsjef

SAMVIRKE OG MARKEDSORDNINGER

De lokale aktørene Utfordringer og muligheter

Entreprenørskap i små rurale. kapasiteter for konkurransekraft

Markedsmulighet er & Strukturelle Utfordringer

BRAND GARDEN. Vi får merkevarer til å vokse og gro

Brukeravtale. mellom. Hallingkost SA Org. Nr: Bedriftens navn: Org. Nr:

En a%rak(v salgskanal for småskalaprodusenter: GULLEGGET? 18. januar 2012

Økonomi og bedriftsledelse

Invitasjon til kurs for Unge Bønder på februar 2015

Nettverk og relasjonsbygging. Morten H. Abrahamsen Lederskolen, 28. Mars 2014

Norges ledende merkevareleverandør

Framtidsbonde = Samvirkebonde

ØKONOMISK VERDISKAPING MED GRUNNLAG I KULTURMINNER OG KULTURMILJØER MARIANNE HOLMESLAND, RAMBØLL MANAGEMENT CONSULTING

Vi er rike, men hvert land vil først sørge for sine ved matmangel

Revisjon av Trav 2010

for arktisk landbruk

Transkript:

Hva betyr samvirke for meg som bonde? Landbrukshelga i Akershus Hurdal, 22.-23.01.11 Ole-Jakob Ingeborgrud

Temaer Norsk Landbrukssamvirke kort presentasjon Hva er samvirke? Hvorfor samvirke i landbruket? Landbrukets og landbrukssamvirkets utfordringer og muligheter Oppsummering og diskusjon: Samvirket best for bonden?

Litt samvirketeori - og historie

Samvirke er: Samvirke er en forpliktende sammenslutning av enkeltindivider som ser at de lettere når sine mål i felleskap enn hver for seg Eierne er brukerne Brukerne har styringa Eierne/brukerne/medlemmene utgjør styre, årsmøte etc Et medlem - en stemme Formålet er brukernytte Eiernes motiv er bruk av foretakets tjenester Gevinst fordeles etter bruk

Samvirke internasjonalt Ca 800 millioner individuelle medlemmer Over 750 000 samvirkeforetak (primærnivå) Eksempel på sektorer: Forbruker Landbruk Bolig Fiskeri Energi Bank og kreditt Forsikring Helse og omsorg Turisme Private tjenester Konsulentfirma Veier Vann og avløp Småindustri Håndverk Barnehager Telefon Transport

Samvirke i Norge Forbrukersamvirke (Coop) Boligsamvirket (Borettslag, Boligbygelag) Fiskerisamvirke (råfisklag) Landbrukssamvirke Andre Forsikring Finans Barnehager Transportselskap Osv, osv

Landbrukssamvirke i Norge Det første samvirkemeieriet ble opprettet i Rausjødalen, Tolga i Nord-Østerdalen i 1856 Fram mot århundreskiftet ble det dannet en rekke lokale samvirkemeierier Rundt 1920 ble det vekst i landbrukssamvirket med mange etableringer Etableringen av samvirkebedrifter hjalp bøndene til å komme seg gjennom de harde 30 - årene

Samvirkeprinsippene 1. Frivillig og åpent medlemskap 2. Demokratisk medlemskontroll 3. Likeverdig økonomisk deltakelse (fordeling av overskudd i forhold til bruk) (begrenset rente på innskutt kapital) 4. Selvstyre og uavhengighet 5. Utdannelse, opplæring og informasjon 6. Samvirke mellom samvirke 7. Samfunnsansvar Kilde: ICA, 1995, www.ica.coop

Hva innebærer samvirkeprinsippene for landbrukssamvirket? Åpent medlemskap Hvem kan bli medlem? Ubegrenset plikt til å ta imot medlemmenes varer? Demokratisk medlemskontroll Ett medlem en stemme Indirekte representasjon Likeverdig økonomisk deltakelse Felles ansvar for å dekke samvirkeforetakets kapitalbehov Anvendelse/fordeling av overskudd Forrentning av kapital

Hvorfor samvirke i landbruket?

Landbrukssamvirkets hovedoppgave er å sikre medlemmene markedsadgang og inntekter fra markedet og rimelig tilgang på varer og tjenester

Verdikjeden V E R D I S K A P I N G AVL GENETIKK FÔR FORING RÅVARE- PRODUKSJON MARKEDS- ORDNING INDUSTRIELL FOREDLING MAR- KEDS- FØR- ING DISTRI- BUSJON SALG (KJEDENE) F O R B R U K E R E

Verdikjeden V E R D I S K A P I N G AVL GENETIKK FÔR FORING RÅVARE- PRODUKSJON MARKEDS- ORDNING INDUSTRIELL FOREDLING GENO/NORSVIN F K B O N D E N F K - T I N E - N O R T U R A MAR- KEDS- FØR- ING DISTRI- BUSJON SALG (KJEDENE) F O R B R U K E R E

Verdikjeden vertikal integrasjon V E R D I S K A P I N G AVL GENETIKK FÔR FORING RÅVARE- PRODUKSJON MARKEDS- ORDNING INDUSTRIELL FOREDLING MAR- KEDS- FØR- ING DISTRI- BUSJON SALG (KJEDENE) Vertikal integrering F O R B R U K E R E

Samvirke er viktig fordi: Samarbeid mellom bønder bedre enn konkurranse Mange relativt like bønder har felles interesse i å maksimere økonomisk utbytte av sin virksomhet/produksjon Effektivitetsgevinsten kommer medlemmene til gode Felles utnyttelse av teknologisk utvikling og innovasjon Samvirke gir markedsmakt Mange, relativt små aktører som hver for seg ikke har tilstrekkelig kunnskap om markedet og mulighet for å utnytte markedsmuligheter Samvirke gir forankring og verdiskaping Verdiskapningen i samvirke føres tilbake til eiermedlemmene selv om industri- og forretningsvirksomhet konsentreres Garanterer og sikrer langsiktig norsk eierskap

Framtida Muligheter og utfordringer for landbruk og landbrukssamvirke

Landbrukssamvirkets hovedutfordringer Opprettholde volum Marked Råvare Enhetskostnader Ivareta alle medlemmers interesser Avstand Struktur Produksjon Pris Oppslutning fra eierne Kapital, aksept for langsiktig satsing

Oppsummering og diskusjon: Samvirke best for bonden?

Hva kan landbrukssamvirket tilby? Tradisjonelt Etablerte markedskanaler Markedsledere i de fleste segmenter Tung på produktutvikling og økt foredlingsgrad Tett allianse med faglag og departement Markedsregulering Produksjonsrådgiving Samarbeider på tvers av bransjer (Norsk Landbrukssamvirke, Samarbeidsråd) Best på pris?

Hva kan landbrukssamvirket tilby? Landbrukssamvirket satser mer på spesialprodukter tilpasset et mangfoldig matmarked Økologisk Spesialiteter Geografisk eller annen opprinnelse Fjell/arktiske produkter Nortura og TINE har vært gode fødselshjelpere for etablering av nye samvirkebedrifter som håndterer mindre volumer

Samvirke best for bonden? Hva påvirker ditt valg: Økonomi? Deltagelse og innflytelse? Fellesskap forpliktende samarbeid og strategisk allianse? Langsiktighet? Rådgivning og fagligstyrke? Markedsposisjon? Andre forhold?

Lyst til å vite mer om landbrukssamvirket? Gå inn på: www.landbruk.no

Samvirket har et godt utgangspunkt! Nordmenn foretrekker merkevarer. 81% foretrekker Norvegia fra TINE og 85% vil ha Gilde grillpølser Mindre utslag på pasta fordi det er tørrvare og opprinnelse er mindre viktig

Opprinnelse og ferskhet betyr mye 8,4 6 14,8 40,1 36,1 27 64

Landbrukssamvirkets roller Markedsaktør forretningsforetak verdiskaping Interesseorganisasjon medlemsnytte Samfunnsaktør Markedsregulator, gjennomføre landbrukspolitikken

Samvirkets landbrukspolitiske rolle Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag forhandler med Staten (jordbruksforhandlingene) Prisuttak i markedet (målpriser) Tilskudd Regelverk Samvirkeorganisasjonene har ansvar for å ta ut pris i markedet innenfor rammen av jordbruksavtalen

Salg av mat under innkjøpspris: Hvem tjener og hvem taper på det?

Noen tjener litt.

- Skrekkscenarioet for meg som bonde er å være leilending for én produsent eller butikkjede. Det ser man eksempler på i USA - der noen få har kontroll på hele verdikjeden. Jeg frykter at det kan skje i Norge. Både Stein Erik Hagen og Odd Reitan var i USA i sine unge år for å lære før de bygde opp sitt imperium i Norge, sier Reistad, som er tidligere nestleder i Norges Bondelag.