MGM Makt Gir Muligheter (Skoleringsopplegg for tillitsvalgte) Del 7.1 Programarbeid Deltakerhefte Utarbeidet av APP-skolen for Akershus pensjonistparti mars-april 2016
Kjære kursdeltaker Partiet baser sitt arbeid på et sett av grunnlagsdokument, og når det gjelder politisk virksomhet på alle plan kan vi sammenfatte fellesnevnerne i følgende dokument: Etiske retningslinjer Prinsipp- og handlingsprogrammet I personalhåndboken kap. 15 er dette sammenfattet slik: Pensjonistpartiets prinsipielle holdninger til de fleste vesentlige politiske problemstillinger er nedfelt i Prinsipp- og handlingsprogrammet. Det er av den største viktighet at alle tillitsvalgte setter seg godt inn i programmet og følger dette. MGM 7 er innrettet etter dette, og for APP har det vært å få fram at foran valgene må de tillitsvalgte prioritere arbeidet med slagkraftige og entydige program. De skal klart gi uttrykk for hva vi mener om aktuelle saker eller saksområder. Som et lite parti må vi imidlertid spørre om det ikke er nødvendig å prioritere hvilke saker og/eller saksområder vi vil gå inn i. Spørre om vi har folk og kompetanse nok til å gape over alle områder. Prioritering innbefatter altså at vi må tore å sette spørsmålstegn ved en del av forutsetningene for utarbeidelsen av programmene. Blant annet bør vi nå spørre om det er formålstjenlig å leve opp til «de fleste vesentligste politiske problemstillinger» i stedet for å konsentrere oss om saker som er knyttet til målgruppen/målgruppene våre og målene vi har satt for dem. Kan det være på tide at vi spisser program og innsats mot et snevrere område, eller skal vi fortsette å tro på at vi kan være «et parti for hele befolkningen», særlig for de som «har minst og har det vanskeligst». MGM 7 går da lenger enn tidligere skoleringsopplegg der en i hovedsak har lagt vekt på å bli kjent med det som allerede er skapt. Vi mener det vil styrke partiet at vi også vurderer måten nytt program og nytt materiell blir skapt på. Vi ønsker alle kursdeltakerne lykke til med skoleringen. Ole Kr. Fiksdal leder APP-skolen 2
Innhold s. 02 Forord 03 Innhold 04 7.1.1 Arbeid med PHP 05 7.1.2 Arbeid med regionale og lokale program 06 7.1.3 Oppbygging av program 08 7.2.1 Arbeid med gjeldende PHP 10 7.2.2 Oversikt over gjeldende program (m/powerpoint) 11 7.2.3 Oppbygging av programområder (m/powerpoint) 12 7.2.4 1. Innledning 13 7.2.5 2. Målsetting 14 7.2.6 3. Folkestyret 15 7.2.7 4. Økonomi og forvaltning 14. Næringspolitikk 22. Oljeleting 16 7.2.8 5. Helse- og sosialpolitikk 13. Alkohol og tobakk 17 7.2.9 6. Oppvekstpolitikk 7. Barnevern 8. Utdanningspolitikk 18 7.2.10 9. Kunst, kultur- og idrettspolitikk 19 7.2.11 10. Boligpolitikk 20 7.2.12 15. Samferdselspolitikk 21 7.2.13 16. Kriminalpolitikk 17. Rettsvesenet 22 7.2.14 18. Innvandrings-, asyl- og flyktningpolitikk 23 7.2.15 20. Miljøpolitikk 24 7.2.16 Andre punkter 11. Singel/enslig-politikk 12. Seniorpolitikk 19. Forsvars- og sikkerhetspolitikk 23. Europeisk fellesskap (EU) 24. Dyrevernpolitikk 3
7.1 Programarbeid Pkt. 7.1.1 Arbeid med PHP For det sentrale programmet mener vi at arbeidet bør gå over 2 år der ulike aktører på flere plan bør involveres. Etter valg av programkomité og prinsipielle vedtak på LM, bør komitéen arbeide ett år med å forberede en programsak for neste landsmøte med prinsipper og prioriterte saksområder. I denne perioden må komitéen også vurdere hva som det er mest aktuelt å ta opp i programmet av konkrete saker i og med at samfunnsutviklingen skjer raskt og at vi fortløpende stilles overfor nye utfordringer og dilemmaer. Etter vedtak på LM, starter et årelangt arbeid med å utforme programmet. Som vist på figuren, må en her trekke inn fylkespartier og lokalpartier for å involvere medlemmene i programarbeidet mest mulig. Det vil for det første skape interesse for partiet og programmet, men det vil også bidra til at medlemmene får et eierforhold til et program som de i neste omgang skal ut og markedsføre. Avslutningsvis må programmet vedtas på LM. Siste linje i figuren antyder en «kampanjetid» på halvannet år foran valget. Når vi har valgt å bruke «kampanje» i stedet for «kamp», har det sin klare grunn: «Kampanje» betyr for oss å fremme våre egne synspunkter uten sideblikk til hva andre måtte mene. I «kamp» ligger det at vi må ha en motstander; noen å kjempe mot. Det vil i praksis si at vi i alle deler må vite hva andre står for og markedsfører. I dagens politiske landskap ser vi altfor ofte at budskapene til det enkelte partiet forsvinner i meningsløse debatter og krangling om hvem som er best. I aviser, på TV og sosiale medier kjempes det uverdige kamper som tidvis fjerner seg helt fra politikk og politisk arbeid. Når det også legges inn personangrep og karakteristikker av tvilsom konsistens og karakter, da vil velgernes oppfatning fort gå over i politikerforakt. I APP-skolen mener vi derfor at «kampanje» for eget program og synspunkter er den riktige veien å gå, selv om vi ser at vi med jevne mellomrom også må regne med å bli dratt inn i strid. Egne notater: 4
Pkt. 7.1.2 Arbeid med regionale og lokale program Foran valg utarbeider partiene program med et innhold som de anser aktuelt og viktig på den tiden programmene blir laget og som vil være viktige i en fireårsperiode framover. Foran stortingsvalg vil partienes prinsipp- og handlingsprogram være det klart viktigste dokumentet for alle partileddene. Her synliggjøres partienes prinsipper og det gis konkrete føringer for standpunkt i saker og saksområder. Partiledd som ønsker å lage lokale/regionale program, må ikke lage dokumenter som er i strid med det sentrale partiprogrammet. Partiets prinsipper ligger fast i PHP og gjelder også for partiets lokale og regionale partilag når de skal utarbeide egne tilpassede program for sitt geografiske område. I denne settingen er det særlig viktig at programmene knytter seg til konkrete problemstillinger. Når det gjelder fylkesprogrammene tilrådes det at fylkespartiet i størst mulig grad innhenter forslag til saker fra kommunepartiene/valgkampenhetene slik at de kan vise befolkningen ute i kommunene at fylket betyr noe for dem også. At det på flere områder innenfor helse, miljø, kultur og samferdsel er en direkte sammenheng mellom fylkeskommunen og tjenestetilbudet i kommunene. Når det gjelder utformingen av programmene, tilrår vi at lokalpartiene begrenser antall programområder til 3 eller 4. Om en ønsker å ha med flere saker, må en vurdere å utarbeide kortfattede «flyers». Egne notater: 5
Pkt. 7.1.3 Oppbygging av program 1 Målsetting Alle programhefter bør innledes med en målsetting; angivelse av hva partiet ønsker å bidra med i den politiske hverdagen. PHP åpner med en innledning for å fortsette med partiets målsetting. Hovedmålene er at vi skal være et parti for hele befolkningen og at vi skal bruke all vår kraft i arbeidet for de som har minst og har det vanskeligst. I tillegg vil partiet arbeide og kjempe for en rekke saker og grupper av medlemmer. I MGM 5 har vi stilt spørsmålstegn ved målformuleringene; spørsmål om de i det hele tatt er klare nok til at våre tillitsvalgte kan leve etter dem, slik PHB forutsetter. Dette er tema ved gjennomgangen av de ulike punktene i gjeldende PHP. 2 Modeller for prinsipp- og handlingsprogram (PHP) Det er mage og ulike måter å sette sammen et PHP på. Her har vi sett på tre hovedmåter som kan være aktuelle; enten i rendyrket form eller med justeringer. A En-saks-program Fordelen med denne programtypen er at det blir lett for velgerne å finne fram til partiets mening. Ved stortingsvalget i 2013 så vi at ett parti, MDG, baserte hele presentasjonen av seg selv med ett programområde, og vant fram med det. Om dette er aktuelt også for Pensjonistpartiet i den situasjonen vi er i dag, bør diskuteres. Kan vi for eksempel gå hardt ut og konsentrere oss om pensjonistenes kår og så håpe på at vi får med oss alle pensjonistene i landet på at vi er det beste partiet som finnes for akkurat dem? Eller er det andre enkeltsaker eller saksområder som det kan være formålstjenlig å satse på? B Felles prinsipper for to eller flere programområder Denne typen oppbygging gjør det rimelig lett for de saksorienterte velgerne å finne fram til de saksområdene som er vesentlige for dem. Det er også lett for dem å hoppe over de prinsippene som gjelder og som i noen tilfelle kan være rimelig ubehagelige. Vanskeligheten for partiet oppstår når prinsippene for ulike programområder skal settes sammen i én bolk. Det kan enten bli så omfangsrikt at det blir uoversiktlig, eller det kan bli så kort at det blir intetsigende. I tillegg vil det være en stor utfordring å skille mellom verdier, ideologier og prinsipper. Flere partier bruker denne modellen, men tar med korte innledninger av generell karakter i begynnelsen av hvert programområde. 6
C Prinsipper til hvert programområde Selv om vi pr. i dag har vi et PHP med en kort prinsipiell innledning, ligger gjeldende PHP nært opp til denne modellen, selv om det på noen punkt kan være uklart hva som er hva. Fordelene er at det er lettere å formulere en prinsippdel knyttet til et konkret saksområde enn å lage en egen prinsippdel som skal gjelde for alle områdene. Faren er imidlertid at prinsippene spriker og at en ikke får nødvendig sammenheng i politikken. Programmet vil framstå som populistisk uten en rød tråd gjennom de synspunktene som markedsføres. 3 Lokale / regionale program ved stortingsvalg? Ved siden av det sentrale programarbeidet, bør også fylkespartiene prioritere program for det enkelte fylket. Fra landsdel til landsdel vil det være store variasjoner med hensyn til hva som er aktuelt å gripe fatt i innenfor de områdene som sentralprogrammet prioriterer. Samferdsel og innvandring kan være eksempler i så måte. I tillegg vil det alltid være enkeltsaker som er mer aktuelle i ett fylke enn i et annet. Kommunepartiene bør imidlertid ikke lage egne programhefter ved stortingsvalg. I stedet bør fylkes- og kommunepartiene jobbe sammen om å lage det best mulige fylkesprogrammet. Fylkesprogrammene må bygges opp etter de samme prinsippene som nevnt foran. Tilleggsmateriell for enkeltsaker utformes som foldere og saksark. 7
8