Staten, fylkeskommunene og kommunene
|
|
- Jorunn Solberg
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Staten, fylkeskommunene og kommunene I Norge er det 19 fylker og 429 kommuner. Fylker og kommuner er både geografiske områder og politisk styrte enheter. Både fylkeskommunene og kommunene har selvbestemmelsesrett i en del saker, selv om også staten bestemmer mye. Staten setter også rammer for fylkeskommunene og kommunene. Staten bestemmer over hele landet, mens fylkeskommunen og kommunene bare bestemmer lokalt. Politisk og administrativ styring Staten, fylkeskommunene og kommunene blir styrt av folkevalgte politikere. Det betyr at politikerne diskuterer ulike saker og bestemmer hvilken politikk som skal gjelde på forskjellige områder. Men det er byråkratene de ansatte i staten, fylkeskommunene og kommunene som setter politikken ut i livet. Valg og politiske partier Valg Annethvert år er det politiske valg i Norge. Det veksler mellom stortingsvalg og lokalvalg (fylkestings- og kommunevalg). Stortinget velges altså hvert fjerde år, og det samme gjelder fylkestingene og kommunestyrene. Det er stortingsvalg i 2013, og kommune- og fylkestingsvalg i 2015.
2 De politiske partiene lager et program på landsmøtene sine. Her skriver de om hvilke saker de ønsker å jobbe med i den valgperioden som kommer, det vil si de neste fire årene. Det er hemmelige valg i Norge. Det betyr at ingen får vite hvilket parti du stemmer på. Du bestemmer selv hvilket parti du vil gi stemmen din til, og det er ikke uvanlig at familiemedlemmer stemmer på helt ulike partier. Politiske partier Det fins mange ulike politiske partier i Norge, og når det er valg, er det mange alternativer å velge mellom. I september 2011 var det registrert over 30 forskjellige politiske partier i Norge. I stortingsperioden er sju av disse partiene representert på Stortinget. Vi kan grovt plassere de største partiene på en skala fra «sosialistisk» til «borgerlig», slik: Storting og regjering Stortinget
3 Norges nasjonalforsamling heter Stortinget. På Stortinget sitter det 169 representanter som velges av folket for fire år om gangen. De representerer ulike politiske partier. Stortinget er den øverste statsmakten i Norge. Dette er de viktigste oppgavene til Stortinget: vedta nye lover og forandre gamle lover vedta statsbudsjettet kontrollere regjeringen og statsforvaltningen drøfte politiske spørsmål og store prosjekter
4 Politiske debatter i Stortinget er åpne for publikum. Alle som vil, kan være til stede og høre på at politikerne diskuterer. Publikum har likevel ikke rett til å snakke eller uttale seg om saker i Stortinget. Man kan stille spørsmål til stortingsrepresentantene gjennom e-post eller vanlig brev. E-postadresser til alle representantene og mer informasjon finner du på stortinget.no. Regjeringen Etter et stortingsvalg danner et eller flere partier en ny regjering. Regjeringen består av statsrådene (den politiske lederen for hvert departement) og statsministeren. En av regjeringens oppgaver er å foreslå nye lover og endringer i lovene, men det er Stortinget som vedtar lovene og lovendringene. Regjeringen skal sørge for at de sakene som blir vedtatt i Stortinget, blir gjennomført i praksis. Regjeringen lager også forslag til statsbudsjett hvert år. Hver fredag har regjeringen møte med kongen. Da informerer statsrådene kongen om forskjellige politiske saker. Disse møtene kalles statsråd. Kongen har liten politisk makt, men disse møtene er likevel viktige. Når flere partier samarbeider om å danne regjering, kalles det en koalisjonsregjering. Hvis partiet eller partiene i regjeringen til sammen har flertall i Stortinget, kaller vi det en flertallsregjering. Motsatt kaller vi det en
5 mindretallsregjering hvis det partiet eller de partiene som danner regjering, har under halvparten av representantene på Stortinget. De siste årene har alle regjeringer i Norge vært koalisjonsregjeringer. Maktfordelingsprinsippet: Rettigheter og friheter i demokratiet
6 Norge er et demokrati. Ordet demokrati er opprinnelig gresk og betyr folkestyre. Folket styrer politikken i Norge gjennom å velge politiske partier til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer. Det partiet eller de partiene som får flest stemmer ved valgene, får flest representanter på Stortinget eller fylkestinget og i kommunestyret. På denne måten er det flertallet som bestemmer. Men et viktig prinsipp er også at flertallet skal ta hensyn til mindretallets meninger når de utformer politikken. I et demokrati har innbyggerne visse rettigheter og friheter: Menneskerettigheter Menneskerettighetene gjelder for alle og er rettigheter vi har fordi vi er mennesker ikke fordi vi bor bestemte steder i verden, eller tilhører en bestemt religion eller en spesiell folkegruppe. Derfor sier vi at menneskerettighetene er universelle. Menneskerettighetene sier først og fremst noe om forholdet mellom individ og stat. I 1948 vedtok FN en universell menneskerettighetserklæring som gjelder for alle mennesker. Menneskerettighetserklæringen slår blant annet fast at: alle mennesker er født frie med samme menneskeverd og menneskerettigheter
7 alle mennesker har de samme menneskerettighetene uavhengig av kjønn, religion, rase, politisk syn, nasjonalitet, osv. alle mennesker har rett til frihet og personlig sikkerhet. Tortur i alle former er forbudt. alle mennesker skal ha rettssikkerhet alle mennesker har rett til å påvirke den politiske situasjonen i landet sitt gjennom å stemme ved frie, hemmelige valg I Norge er store deler av FNs menneskerettighetserklæring innarbeidet i lovene. Likestilling Tradisjonelt har begrepet likestilling handlet om at kvinner og menn skal ha like rettigheter og like muligheter. I dag har begrepet en utvidet betydning: Alle mennesker uavhengig av alder, etnisitet, funksjonsevne, kjønn, religion og seksuell orientering skal ha like rettigheter og muligheter. Likestilling handler blant annet om å ha lik mulighet til innflytelse og påvirkning, at ansvar og byrder skal være rettferdig fordelt, og at man skal føle seg trygg på at man ikke blir utsatt for overgrep. Ytringsfrihet Ytringsfrihet betyr at man fritt kan si sin mening om blant annet politikk og religion, at man fritt kan diskutere med andre, og at man fritt kan skrive om meningene sine uten å bli straffet for dette. Det går likevel en grense mellom friheten til å si og skrive det man vil, og det å snakke stygt om andre mennesker. Derfor har vi en del lover som setter grenser for ytringsfriheten. Det er for eksempel ikke lov å komme med rasistiske og andre diskriminerende ytringer i offentlig debatt, verken muntlig eller skriftlig. Ytringsfriheten gjelder både for privatpersoner og for radio, tv og aviser. Rettssikkerhet
8 I Norge har innbyggerne god rettssikkerhet. Dette betyr blant annet følgende: Ingen kan dømmes til fengsel uten at det har vært en rettssak først. En rettssak vil si at en uavhengig jury bestemmer om den tiltalte personen er skyldig eller ikke, og at en uavhengig dommer bestemmer hva slags straff som er aktuell hvis den tiltalte blir funnet skyldig. Likevel kan personer settes i varetektsfengsel før rettssaken mens politiet jobber med å oppklare en kriminalsak. Alle tiltalte har rett til et forsvar. Domstolene er uavhengige. Det betyr at de ikke skal la seg påvirke av politikere, medier eller andre i sitt arbeid med konkrete saker. Verken Stortinget, regjeringen eller andre myndigheter kan gripe inn i domstolenes avgjørelser. Ingen lover har tilbakevirkende kraft. Dette betyr at det er loven som var gyldig på det tidspunktet noen gjorde noe, som skal brukes når skyldspørsmålet avgjøres eller straffen bestemmes. Religionsfrihet Religionsfrihet betyr at mennesker er frie til å velge hvilken religion eller hvilket livssyn de ønsker å tilhøre. Ingen har rett til å tvinge andre inn i eller ut av en religiøs gruppe eller menighet. Fra man er 15 år, har alle rett til å melde seg ut av menigheter/livssynssamfunn på egen hånd. Ingen skal forfølges eller straffes for sin religiøse tilhørighet. Like viktig som at alle er frie til å velge religion/livssyn selv, er det at vi har den samme friheten til å ikke tilhøre en religion eller livssyn. Organisasjonsfrihet Organisasjonsfrihet betyr flere ting. Dette er noen av de viktigste: Man har rett til å være medlem av politiske partier eller interesseorganisasjoner uten å risikere å bli forfulgt eller straffet. Man har rett til å være medlem av arbeidstakerorganisasjoner uten å risikere å bli forfulgt eller straffet. I visse situasjoner har man også rett til å streike. Man har rett til å uttrykke sine meninger gjennom lovlige demonstrasjoner Formell og uformell makt
9 Politikere vedtar lover, lovendringer og budsjetter. På denne måten har de formell makt til å påvirke hvilken politikk som føres nasjonalt og lokalt. I tillegg er det mange aktører som har det vi kaller uformell makt. Det vil si at de påvirker politikken på ulike måter. Media Mediene (radio, tv, Internett, aviser, osv.) i Norge er frie. Det betyr at de kan publisere den informasjonen de selv ønsker, uavhengig av hvilket politisk parti som sitter med makten. Men også mediene må holde seg innenfor ytringsfrihetens rammer. Media har stor påvirkningskraft. Vi sier at media setter dagsorden og fungerer som vakthund når noe er galt. På den måten påvirker de både vanlige seere/lesere/lyttere og politikere. Interesseorganisasjoner Du har lest at det er organisasjonsfrihet i Norge. Som du kanskje husker, betyr dette blant annet at innbyggerne fritt kan danne og melde seg inn i ulike interesseorganisasjoner. Eksempler på slike organisasjoner er: organisasjoner for mennesker med ulike funksjonshemminger og sykdommer organisasjoner for kvinners rettigheter organisasjoner for barns rettigheter organisasjoner for miljø- og naturvern organisasjoner som kjemper for ulike saker i kommunene Akkurat som media kan slike organisasjoner ha stor påvirkningskraft. De påvirker både vanlige seere/lesere/lyttere og politikere. Når personer eller organisasjoner forsøker å påvirke politikere og deres beslutninger på uformelle måter, kaller vi det lobbyisme. Norges deltakelse i internasjonale organisasjoner Norge er medlem av flere internasjonale organisasjoner som har innflytelse på norsk politikk, blant annet FN, NATO og EØS. FN
10 FN er en internasjonal organisasjon som ble etablert 24. oktober FN jobber for internasjonal fred og sikkerhet og er et forum for dialog mellom ulike land i verden. I dag har FN 193 medlemsland. FN arbeider også med internasjonal rett, økonomisk utvikling og menneskerettigheter. FN har en viktig rolle som fredsskapende organisasjon. Medlemslandene finansierer FN gjennom økonomiske bidrag. FN har ingen reell juridisk makt. Vedtak som blir fattet i FN, er derfor ikke juridisk bindende for medlemslandene. NATO North Atlantic Treaty Organization (NATO) er en forsvarsallianse med 28 medlemsland i Europa og Nord-Amerika. NATO ble dannet i Medlemslandene har forpliktet seg gjensidig overfor hverandre til å stå sammen og kjempe dersom ett eller flere av landene blir invadert av ett eller flere andre land. EØS
11 I Norge har det vært folkeavstemming om norsk medlemskap i EU (Den europeiske union) to ganger (1972 og 1994). Begge gangene stemte flertallet i befolkningen mot at Norge skulle gå inn i EU. Selv om Norge ikke er medlem av EU, er vi likevel med i et forpliktende europeisk samarbeid. Dette samarbeidet kalles EØS (Det europeiske økonomiske samarbeidsområde). EØS-avtalen regulerer samhandel og andre økonomiske forhold mellom EØS-landene. Vi følger blant annet EUs regler når det gjelder fri utveksling av varer, tjenester, arbeidskraft og kapital. Landene som er farget i blått, er medlemmer av EU. Norge, Island og Liechtenstein (farget i grønt) er sammen med EU-landene med i EØS-samarbeidet. Schengenavtalen Schengenavtalen er en avtale som erstatter grensekontrollene mellom avtalelandene med eksterne grensekontroller. Dette innebærer at man ser på Schengenlandene som ett stort område der man må vise pass eller ha gyldig visum for å komme inn. Når man først er inne i Schengenområdet, kan man reise fritt rundt i de ulike landene uten å møte en vanlig passkontroll. Avtalen ble signert i 1985 i Schengen i Luxembourg. I dag omfatter avtalen 26 europeiske land.
12 Land som har signert Schengenavtalen:
Familiemønstre og samlivsformer, livsfaseseremonier. Barns rettigheter og foreldrerollen. Demokrati og verdier
1 Hverdagslige temaer og sosial omgang 2 Familiemønstre og samlivsformer, livsfaseseremonier og høytider 3 Likestilling og vern mot diskriminering 4 Helse, med særlig vekt på seksuell helse og rusmiddelmisbruk
DetaljerDe partiene som får mange stemmer, får mange representanter på Stortinget.
Demokrati Ordet demokrati betyr folkestyre. I et demokrati er det valg, i Norge er det stortingsvalg hvert fjerde år. Da kan de som ha stemmerett være med å bestemme landets utvikling. I det norske systemet
DetaljerStortinget og demokratiet LETTLEST OM FOLKESTYRET
Stortinget og demokratiet LETTLEST OM FOLKESTYRET Innhold 2 Innhold 5 Stortinget og demokratiet 8 Regjeringen 10 Deltakelse 14 Valg 18 Partiene på Stortinget 20 Intervju med Erna Solberg og Hadia Tajik
DetaljerInformasjon om et politisk parti
KAPITTEL 2 KOPIERINGSORIGINAL 2.1 Informasjon om et politisk parti Nedenfor ser du en liste over de største partiene i Norge. Finn hjemmesidene til disse partiene på internett. Velg et politisk parti som
Detaljer8 Det politiske systemet i Norge
8 Det politiske systemet i Norge Maktfordeling I Norge har vi en tredeling av makten: - Stortinget er den lovgivende makten. - Regjeringen er den utøvende makten. - Domstolene er den dømmende makten. Politiske
DetaljerVedlegg 2: Forslag til oppgaver og komiteer
Vedlegg 2: Forslag til oppgaver og komiteer Innhold Menneskerettighetskomiteen Maktkomiteen Frihetskomiteen Rettferdighetskomiteen Likestillingskomiteen Medvirkningskomiteen Kommunikasjonskomiteen Miljøkomiteen
DetaljerDe ulike punktene eller paragrafene ble det på demokratisk vis stemt over. Noen av punktene alle enige i, mens andre er det et flertall bak.
Om oss selv og arbeidet med Klassens grunnlov: Vi som med dette leverer forslag til Klasens grunnlov er 23 elever i gruppe 1 på 9.trinn ved Frosta Skole i Nord-Trøndelag. Som en del av fagene samfunnsfag
DetaljerSamfunnsfag skal bidra til at dere skal:
SAMFUNNSFAG Hva er samfunnsfag? Formål med faget «Sentralt i arbeidet med samfunnsfaget står forståing av og oppslutning om grunnleggjande menneskerettar, demokratiske verdiar og likestilling.» «Faget
DetaljerSCHENGEN I SPENN flyktningkrisen, grensekontroll og alternativer
SCHENGEN I SPENN flyktningkrisen, grensekontroll og alternativer DN 05.02.2016 Schengen eller EØS? EØS-avtalen (trådte i kraft 1994): Fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft. Fri etablering
DetaljerFakultetsoppgave praktikum i statsforfatningsrett
Fakultetsoppgave praktikum i statsforfatningsrett Innlevering og gjennomgang: Se semestersiden Våren og sommeren 2006 arrangerte norske og svenske nynazister felles demonstrasjoner i flere byer i Sverige.
DetaljerMenneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati
Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:
Detaljer1814: Grunnloven og demokratiet
1814: Grunnloven og demokratiet Riksforsamlingen på Eidsvoll våren 1814 var Norges første folkevalgte nasjonalforsamling. Den grunnla en selvstendig, norsk stat. 17. mai-grunnloven var samtidig spiren
DetaljerTil læreren. H. Aschehoug & Co
Til læreren Høsten 2017 er det Stortingsvalg i Norge. Dette er en fin anledning til å arbeide med politikk og demokrati. Vi har utviklet gratis undervisningsopplegg til bruk i 5. 7. trinn. Opplegget er
DetaljerHøst Års- og vurderingsplan Demokrati i praksis Selsbakk skole 10.trinn
Høst 2017 Års- og vurderingsplan Demokrati i praksis Selsbakk skole 10.trinn Sak nr.: Side 2 av 8 Kompetansemål etter 10.årstrinn Demokrati Mål for opplæringen er at eleven skal kunne gjøre rede for grunnleggende
DetaljerDel 3: Politikk og demokrati
Del 3: Politikk og demokrati Kapittel 5: Politikk og demokrati 1 Begrepskryss (svarene finner du på side 106 129 i Ny agenda) Sett strek mellom begrepet til venstre og riktig forklaring til høyre. 1) politikk
DetaljerDen europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN
EU Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN EUs prinsipper Overnasjonalitet Vedtak er forpliktende Det indre markedet (fra 1993) Fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft
Detaljer- LIKE MULIGHETER FOR FORSKJELLIGE FOLK HVA ER LIKESTILLING?
LIKESTILLING - LIKE MULIGHETER FOR FORSKJELLIGE FOLK HVA ER LIKESTILLING? Likestilling = å plassere likt Likestilling er utjevning av sosiale forskjeller. Det betyr ikke at en gruppe skal ha/få mer enn
Detaljer2 Familiemønstre og samlivsformer, livsfaseseremonier og høytider. 5 Barns rettigheter og foreldrerollen. 8 Demokrati og verdier
1 Hverdagslige temaer og sosial omgang 2 Familiemønstre og samlivsformer, livsfaseseremonier og høytider 3 Likestilling og vern mot diskriminering 4 Helse, med særlig vekt på seksuell helse og rusmiddelmisbruk
DetaljerAv Pernille Meum, koordinator ved Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter. Publisert i oktober 2015.
Fordypningstekst Menneskerettigheter Av Pernille Meum, koordinator ved Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter. Publisert i oktober 2015. Å leve på jorden er å være del av et gigantisk nettverk
DetaljerKapittel 6: De politiske partiene
Kapittel 6: De politiske partiene 1 Begrepskryss (svarene finner du på side 131 139 i Ny agenda) Sett streker mellom begrepet til venstre og riktig forklaring til høyre. 1) ideologi a) en som ønsker å
DetaljerDette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV
VALG 2013: VELG MINDRE MAKT TIL EU Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV Din stemme avgjør. I 2012 importerte Norge nesten 500 lover og regler fra EU. De neste
DetaljerSlik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter
Menneskerettigheter 1 Menneskerettigheter er de rettighetene alle har i kraft av det å være et menneske. De er universelle og evige. Rettighetene er umistelige og skal følge deg hele livet. Det er ikke
DetaljerMenneskerettar og diskriminering. Del 1: Menneskerettar
Menneskerettar og diskriminering FELLESKURS 11.01.2018 Del 1: Menneskerettar Mann? Kvinne? Eit anna kjønn? 1 Nasjonalitet? Religion? Språk? Hudfarge? Pengar? Legning? Politikk? Kriminell? 2 Kva er eit
DetaljerLettlest om folkestyret i Norge
Lettlest om folkestyret i Norge Innhold Demokrati... 3 Folkestyre... 3 Demokratiske tradisjoner... 3 Deltakelse i demokratiet... 4 Valget... 5 Stortingsvalget... 5 Valgdistrikter... 5 Partiene... 5 Stortinget...
Detaljer8 Det politiske systemet i Noreg
8 Det politiske systemet i Noreg Maktfordeling I Noreg har vi ei tredeling av makta: - Stortinget er den lovgivande makta. - Regjeringa er den utøvande makta. - Domstolane er den dømmande makta. Politiske
DetaljerInnledning. Europa i endring. Demokrati. Opplysningstiden - Nye tanker - Fire filosofer
Innledning Demokrati Europa i endring Opplysningstiden - Nye tanker - Fire filosofer Den amerikanske revolusjonen - Kolonier i Nord-Amerika - Sjuårskrigen - Bostonmassakren - Teselskapet i Boston - Frigjøringskampen
DetaljerFakta-ark om kommunereformen Politisk aktualitetsnotat 4/2014
Fakta-ark om kommunereformen Politisk aktualitetsnotat 4/2014 Skrevet av: Senterpartiets Hovedorganisasjon post@sp.no www.sp.no Senterpartiet har blitt oppfordret til å utarbeide et fakta-ark for å orientere
DetaljerEr mediene en del av løsningen på tillitskrisen, eller del av problemet? Media som den fjerde statsmakt
Er mediene en del av løsningen på tillitskrisen, eller del av problemet? Media som den fjerde statsmakt Andreas Føllesdal www.follesdal.net andreas.follesdal.phd91@post.harvard.edu Politisk tillit Tillitskrisen
DetaljerDen faglige og politiske situasjonen
dagsorden pkt. 7 del 2 Den faglige og politiske situasjonen Fagligpolitisk uttalelse LOs medlemsdebatt. Sekretariatets innstilling dagsorden pkt. 7 del 2 Den faglige og politiske situasjonen Fagligpolitisk
DetaljerEU ABC en innføring i EU systemet på 123
EU ABC en innføring i EU systemet på 123 EU-rådgiver/ NCP samling Forskingsrådet 10 november 2016 Véronique Janand Kolbjørnsen, Veronique.kolbjornsen@eeas.europa.eu Rådgiver. Agenda 1. Litt om oss 2. Hva
DetaljerKristelig Folkepartis lover
Kristelig Folkepartis lover 1 FORMÅL Kristelig Folkeparti har som formål å samle interesserte kvinner og menn til arbeid for en demokratisk politikk, bygget på det kristne livssyn. Dette karakteriseres
DetaljerVerdenserklæringen om menneskerettigheter
Verdenserklæringen om menneskerettigheter Innledning Da anerkjennelsen av iboende verdighet og av like og uavhendelige rettigheter for alle medlemmer av menneskeslekten er grunnlaget for frihet, rettferdighet
DetaljerEFTA og EØS. Brussel, September Marius Vahl Head of EEA Policy Coordination EFTA-sekretariatet, Brussel
EFTA og EØS Brussel, September 2018 Marius Vahl Head of EEA Policy Coordination EFTA-sekretariatet, Brussel mva@efta.int European Free Trade Association (1960) Medlemmer: Island, Liechtenstein, Norge,
DetaljerKommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne
Møteinnkalling Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 2015-2019 Dato: 14.03.2019 kl. 12:00 Sted: Formannskapssalen, Sarpsborg rådhus Forfall meldes til Ida Odsæter på mobil 951 44 958 eller
DetaljerFolk forandrer verden når de står sammen.
Kamerater! Gratulerer med dagen! I dag samles vi for å kjempe sammen, og for å forandre verden til det bedre. Verden over samles vi under paroler med større og mindre saker. Norsk Folkehjelp tror på folks
DetaljerFylker og kommuner - de regionale og lokale styringsnivåene
Fylker og kommuner - de regionale og lokale styringsnivåene Fagstoff JAN-ARVE OVERLAND, RAGNHILD TØNNESSEN Vi bor alle i en kommune, og vi er daglig avhengige av de tjenestene som kommunen gir oss på nær
DetaljerForberedelser til møtet i Menneskerettighetsra det
Del 1 Forberedelser til møtet i Menneskerettighetsra det I del 1 av foreberedelsene er det fire oppgaver. For å være best mulig forberedt til møtet i Menneskerettighetsrådet bør gruppa arbeide med alle
DetaljerRapport fra NorgesBarometeret til Postkom. FolkevalgtBarometeret nr 1/09
Rapport fra NorgesBarometeret til Postkom FolkevalgtBarometeret nr 1/09 Om NorgesBarometeret NorgesBarometeret er et meningsmålingsbyrå spesialisert på kommune-norge. NorgesBarometeret har siden 2005 gjennomført
DetaljerMenneskerettigheter VERDENSERKLÆRINGEN FOR DE FORENTE NASJONER
VERDENSERKLÆRINGEN FOR Menneskerettigheter Da anerkjennelsen av iboende verdighet og av like og uavhendelige rettigheter for alle medlemmer av menneskeslekten er grunnlaget for frihet, rettferdighet og
Detaljer1. Demokrati, verdier og velferd
1. Demokrati, verdier og velferd Norge er et demokratisk land. Demokrati betyr folkestyre. Landet er styrt av politikere som er valgt av folket, og flertallet bestemmer. På denne måten er det folket som
DetaljerVALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme
4 VALGORDNINGEN - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler - Elektronisk stemmegivning 6-5 enkle steg for å stemme 0 LOKALT SELVSTYRE - Staten - De politiske organene i en 2 kommune -De politiske organene
DetaljerSAMFUNNSFAG. Menneskerettighetene likeverd og verdier (Kosmos 10, s. 294 300) Rita Sirirud Strandbakke, Dokka ungdomsskole
SAMFUNNSFAG Menneskerettighetene likeverd og verdier (Kosmos 10, s. 294 300) BAKGRUNNSKUNNSKAP / FØRLESINGSAKTIVITET Se på bildene. Hvilke forskjeller finner du på bildene? Finner du noen likheter? FORSKJELLER:
DetaljerNORSK FORVALTNING I EUROPEISK KONTEKST
PARTNERFORUMS HØSTKONFERANSE 2013 NORSK FORVALTNING I EUROPEISK KONTEKST Jan Erik Grindheim, PhD Ansvarlig redaktør Stat & Styring @JanGrindheim Leder Europabevegelsen 1. Introduksjon 2. Samordning: Enhetsakten
DetaljerEU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske unions delegasjon til Norge
SSSSSSSSSSSSSSSSSS SSSSSSSSSSSSSSSSSS EU delegasjonens rolle Diplomatisk forbindelse EU-Norge Ledes av ambassadør János Herman Hva gjør vi? EU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske
DetaljerFN-konvensjonen: Hva så? Om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne
FN-konvensjonen: Hva så? Om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne Innledning I 2013 ratifiserte Norge FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Det vil si
DetaljerØkt samfunnsengasjement Stemmerettsambassadører.no. Ungdommens fylkesting i Hedmark Kongsvinger, 11. april 2015
Økt samfunnsengasjement Stemmerettsambassadører.no Ungdommens fylkesting i Hedmark Kongsvinger, 11. april 2015 Hva skal vi? 1. Innledning om www.stemmerettsambassadører.no og økt samfunnsengasjement 2.
DetaljerFra 1.juni 2004 er alle serveringssteder i Norge røykfrie. Hvordan en lov blir til
Fra 1juni 2004 er alle serveringssteder i Norge røykfrie Hvordan en lov blir til Innholdsfortegnelse Brev til lærere side 3 Hvordan blir en lov t i l? side 4 - Bakgru n n side 4 - Fra forslag til n y l
DetaljerPartiet er sammensatt av fylkeslag og lokallag, samt De Kristnes Ungdom.
De Kristnes lover 1 Formål De Kristne vil føre en politikk som bygger på det kristne livssyn, og som verner om de kristne grunnverdiene. De Kristne vil arbeide for et samfunn som fremmer personlig frihet
DetaljerInnledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt!
Solidaritet? 2 Innledning EUer en politisk og økonomisk union bestående av 27 europeiske land. Unionen fører en felles handelspolitikk, og kjemper for de såkalte fire friheter. Disse innebærer at det skal
DetaljerJustitia Justitia er eit symbol for lov og rettferd. Sverdet står for å handheve lova Vekten står for den dømande verksemd Bindet står for
Justitia Justitia er eit symbol for lov og rettferd. Sverdet står for å handheve lova Vekten står for den dømande verksemd Bindet står for upartiskheit/nøytralitet Maktfordelingsprinsippet Makta i landet
DetaljerHvorfor skal EU bestemme over Norge når folket har sagt nei?
Hvorfor skal EU bestemme over Norge når folket har sagt nei? Vi krever at folkestyret respekteres! Det norske folk har sagt nei til EU-medlemskap i folkeavstemming to ganger, og i over ti år har det vært
DetaljerKomite for kultur og miljø Sak 137/12 Høring Politikk for likestilling
Komite for kultur og miljø Sak 137/12 Høring Politikk for likestilling Fylkesrådets innstilling til vedtak: Nordland fylkesting fremmer følgende uttalelse til NOU 2012:15 Politikk for likestilling: 1.
DetaljerEØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no
EØS OG ALTERNATIVENE www.umeu.no 20 ÅR MED EØS - HVA NÅ? EØS-avtalen ble ferdigforhandlet i 1992. 20 år senere, i 2012, har vi endelig fått en helhetlig gjennomgang av avtalen som knytter Norge til EUs
DetaljerBarns rett til beskyttelse mot mobbing etter barnekonvensjonen
Kirsten Sandberg, professor og medlem av FNs barnekomité Barns rett til beskyttelse mot mobbing etter barnekonvensjonen Utdanningsdirektoratets konferanse 15.11.16 Oversikt Kort om barnekonvensjonen og
DetaljerFamiliemønster og samlivsformer, livsfaseseremoniar. Barns rettar og foreldrerolla. Demokrati og verdiar
1 Kvardagslege tema og sosial omgang 2 Familiemønster og samlivsformer, livsfaseseremoniar og høgtider 3 Likestilling og vern mot diskriminering 4 Helse, med særleg vekt på seksuell helse og rusmiddelbruk
DetaljerVedlegg 1: Bakgrunnsstoff til læreren
Vedlegg 1: Bakgrunnsstoff til læreren Fra Eidsvoll 1814 til Eidsvoll 2014 Verden 1814 I siste halvdel av 1700-tallet førte opplysningstidas tanker om folkesuverenitet, maktfordeling og et nytt menneskesyn
DetaljerPåvirker landbrukets omdømme vår politiske makt?
Påvirker landbrukets omdømme vår politiske makt? Oslo, 30. januar 2018 Hans Geelmuyden, Navn: Hans Geelmuyden Født: 1957 på Lysaker i Bærum Gift, far til tre barn Siv.øk. NHH 1979 IBM, CHQ New York 1980
Detaljer3. 3 Passer ganske Vet ikke/har ingen dårlig. godt Passer ganske Vet ikke/har ingen dårlig. godt. 3.
Lokaldemokrati 2017- Folkevalgte politikere Folkevalgte https://lokaldemokrati.kommuneforlaget.no/ - Registreringsperiode: fra 01.01.17 til 31.12.17 Pålitelig styre Vi vil gjerne vite hvordan du opplever
DetaljerFNs konvensjon om barnets rettigheter
Barnas egne menneskerettigheter: FNs konvensjon om barnets rettigheter Barn har behov for spesiell beskyttelse, derfor må de ha sine egne rettigheter. Det er grunnen til at Norge og de aller fleste andre
DetaljerStatsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling
1 Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling Åpning av Kontaktkonferanse 2010 mellom sentrale myndigheter og
DetaljerBehandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fellesnemnda
Saksnr.: 2019/346 Løpenr.: 2365/2019 Klassering: Saksbehandler: Tone Elisabeth Stenbek Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fellesnemnda 13.06.2019 Vurdering av lobbyregister i Viken
DetaljerHenstilling til Stortinget om grunnlovsfesting av det lokale selvstyret
Saknr. 14/2284-2 Saksbehandler: Øyvind Hartvedt Henstilling til Stortinget om grunnlovsfesting av det lokale selvstyret Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesordføreren
DetaljerDemokrati og folkestyre
1068 Demokrati og folkestyre 1069 1070 1071 1072 1073 Det norske folkestyret bygger på frie valg, ytringsfrihet og rettsstaten. SV vil aldri svikte disse byggesteinene i vårt demokrati. I dag er demokratiet
DetaljerDemokratispørsmål i DRI2001
Rettslige reguleringer av og forutsetninger for demokrati Forelesning i DRI2001, 23. august 2007 Herbjørn Andresen, Afin Demokratispørsmål i DRI2001 Demokrati folkestyre; vi styrer oss selv Flere perspektiver
DetaljerKunnskaper og ferdigheter
Kunnskaper og ferdigheter 7 Organisasjoner er viktige i demokratiske land fordi de sørger for at det er noen til å forsvare medlemmer som er arrestert. at myndighetene har flere muligheter til å kreve
DetaljerVEDTEKTER - FORENING FOR MENNESKERETTIGHETER OG DEMOKRATI
VEDTEKTER - FORENING FOR MENNESKERETTIGHETER OG DEMOKRATI Vedtekter vedtatt 22.08.2015 1 Navn Foreningens navn er Forening for menneskerettigheter og demokrati. 2 Stiftelse Foreningen ble stiftet 10.08.2003,
DetaljerHoldninger til ulike tema om Europa og EU
Holdninger til ulike tema om Europa og EU Landsomfattende omnibus 12. 15. Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 12. 15. Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer: 1001 Måle holdning til ulike
DetaljerPublisert med forbehold om endringer under fremførelsen. «Voksne undervurderer barns meninger og forstår ikke verdien av at vi er med å bestemmer»
Ingjerd Schou Publisert med forbehold om endringer under fremførelsen. «Voksne undervurderer barns meninger og forstår ikke verdien av at vi er med å bestemmer» Dette sa et av de mange barn som var med
DetaljerArbeidsøkt 10. Samhandle med lokalsamfunnet
Arbeidsøkt 10 Samhandle med lokalsamfunnet DELKAPITLER Folkevalgt lederskap i kommunen som samfunn Hvordan involvere innbyggerne? Hvordan samhandle med frivilligheten? Hvordan styre og lede i nettverk
DetaljerLandsplan Fylkene - Lokalt
Revidert på Landsmøtet 2014 LOVER KrF Kvinner Landsplan Fylkene - Lokalt I ORGANISASJON 1 KrF Kvinner er en selvstendig organisasjon der alle kvinner i KrF er medlem. 2 KrF Kvinner er organisert på fylkes-
Detaljer!, fjs. sam fun nsf~g
!, fjs Mette Jostein Haraldsen Ryssevik sam fun nsf~g Kapittel 3: Norsk mangfold 40 Deli Kultur og samfunn - ä leve sammen Typisk norsk? 41 Hvem er norsk? 43 Bade norsk og same 44 Norge - et kristent land?
DetaljerOM UTVALGET. Nedsatt av Utenriksdepartementet 7. januar 2010 Forskningsbasert, bredt sammensatt Uavhengig. 12 medlemmer Sekretariat
OM UTVALGET Nedsatt av Utenriksdepartementet 7. januar 2010 Forskningsbasert, bredt sammensatt Uavhengig 12 medlemmer Sekretariat STORT MANDAT (UTDRAG) utvalget skal foreta en bred og grundig vurdering
DetaljerLikestillingspolitikk
Likestillingspolitikk 31.Mars 2006 Stina Hansteen Solhøy SOS 2403 Hva er likestilling? Likestilling er et todelt prinsipp (Skjeie og Teigen 2003): 1) frihetsprinsipp: frihet fra diskriminering, desavuering
DetaljerDen europeiske samfunnsundersøkelsen
V1 IO-nummer: Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen Du har allerede blitt intervjuet om noen av temaene her, men skjemaet stiller også spørsmål om noen helt nye emner. Vi håper du
DetaljerTilskuddet finansieres over budsjettpost Regionale utviklingstiltak.
Saknr. 3167/08 Ark.nr. 243 &83. Saksbehandler: Unni Fornæss LIKESTILT DEMOKRATI 2008-2011 SØKNAD OM STØTTE I 2010 OG 2011 Fylkesrådets innstilling til vedtak: Hedmark fylkeskommune, Fylkesrådet, bevilger
DetaljerRettskildene i forvaltningsretten. Forvaltningens organisering
Professor Kirsten Sandberg Alminnelig forvaltningsrett, JUS 2211, H 2017 Rettskildene i forvaltningsretten. Forvaltningens organisering Læringskravene for denne forelesningen God forståelse: Rettskildene
DetaljerVår ref. Deres ref. Dato: 09/1513-3-MOV 09.10.2009
Kultur- og kirkedepartementet Postboks 8030 Dep 0030 OSLO Vår ref. Deres ref. Dato: 09/1513-3-MOV 09.10.2009 HØRINGSSVAR - FORSLAG TIL REGLER FOR GJENNOMFØRING AV DIREKTIVET OM AUDIOVISUELLE MEDIETJENESTER
DetaljerArbeids- og organisasjonsplan for Agder SV
1 2 Arbeids- og organisasjonsplan for Agder SV 2018-2022 3 4 5 6 7 8 Innledning Arbeids- og organisasjonsplanen er en langsiktig strategi som slår fast de overordna politiske og organisatoriske målene
Detaljer«Det handler om folk i Sandnes»
Sandnes Kommune «Det handler om folk i Sandnes» Strategi for likestilling, inkludering og mangfold i Sandnes STRATEGI FOR LIKESTILLING, INKLUDERING OG MANGFOLD Innhold 1. Innledning... 2 2. Hvordan bruke
DetaljerPartiet du savnet ved forrige valg
Partiet du savnet ved forrige valg Mange har følt seg litt hjemløse. Vi har lukket ett øye, og stemt med halve hjertet. Men i år blir det annerledes: I år kan du stemme med både hjerte og hode, i trygg
DetaljerHUMAN-SYNTHESIS human-synthesis.ghost.io
ACER er slangens hale. EØS er hodet. HUMAN-SYNTHESIS human-synthesis.ghost.io PUBLISERT I HUMAN-SYNTHESIS 19 SEP Olav Boye: ACER er slangens hale. EØS er hodet. Det er mot hodet kampen må stå! 19 SEPTEMBER
DetaljerI ÅR er det din tur til å stemme!
Rett til å mene I ÅR er det din tur til å stemme! Hvorfor har ikke vi gang- og sykkelvei? I 2011 fyller du 16 eller 17 år. Da er du en av de utvalgte til å være med på et prøveprosjekt om å senke stemmerettsalderen
DetaljerVEDTEKTER FOR SNU SEKSUALPOLITISK NETTVERK FOR UNGDOM
VEDTEKTER FOR SNU SEKSUALPOLITISK NETTVERK FOR UNGDOM Vedtatt av generalforsamlingen 02. oktober 2017 1 FORMÅL SNU er en ideell organisasjon drevet av ungdom som jobber for a fremme de seksuelle og reproduktive
DetaljerREGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet
REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet 2 Innhold Arbeid og sysselsetting 5 Utdanning 7 Levekår 11 Deltakelse i samfunnslivet
DetaljerTillit til norske institusjoner
Tillit til norske institusjoner Landsomfattende undersøkelse 6. 18. juni 2018 Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 6. 18. juni 2018 Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer: 1001 Utvalg:
DetaljerRepresentantforslag. S (2013 2014) fra stortingsrepresentantene Abid Q. Raja, Terje Breivik og Pål Farstad. Dokument 8: S (2013 2014)
Representantforslag. S (2013 2014) fra stortingsrepresentantene Abid Q. Raja, Terje Breivik og Pål Farstad Dokument 8: S (2013 2014) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Abid Q. Raja, Terje
DetaljerStemmerett for 16-åringer
Til Sentralstyret Kopi til Generalsekretæren, Desisjonskomiteen, Landsstyret Fra Sentralstyremedlem Stian Husby Dato 31. juli 2008 Saksnr. SST080-08/09 Stemmerett for 16-åringer Bakgrunn Regjeringen la
DetaljerKRONPRINSREGENTENS RE RESOLUSJON
Kommunal- og regionaldepartementet Statsråd: Sylvia Brustad KRONPRINSREGENTENS RE RESOLUSJON Ref nr: Saksnr: 98/521 Dato: 28.4.2000 U. off. 5, 1. ledd. GJENNOMFØRING AV SAMMENSLUTNINGEN AV RAMNES KOMMUNE
DetaljerSpm. 1: Hvilke overordnede prinsipper bor ligge til grunn for tros- og livssynspolitikken?
- 3 Staten og Den norske kirke - Svar fra Sveio kirkelige fellesråd,...,,.... ;...(,.-5............ Spm. 1: Hvilke overordnede prinsipper bor ligge til grunn for tros- og livssynspolitikken? Staten bør
DetaljerDACHSERs etiske retningslinjer
DACHSERs etiske retningslinjer 1. Forord Grunnlaget for all virksomhet i Dachser er vår oppslutning om juridisk bindende regelverk på nasjonalt og internasjonalt nivå samt eventuelle forpliktelser inngått
DetaljerInnbyggerundersøkelse - Nye Stavanger 2018
Innbyggerundersøkelse - Nye Stavanger 2018 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført over telefon og består av et utvalg på 1200 personer over 18 år i Stavanger (730), Rennesøy (248) og Finnøy (221).
DetaljerInnbyggerundersøkelse - Nye Stavanger 2018
Innbyggerundersøkelse - Nye Stavanger 2018 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført over telefon og består av et utvalg på 1200 personer over 18 år i Stavanger (730), Rennesøy (248) og Finnøy (221).
DetaljerHøsten 2017 er det Stortingsvalg i Norge. Det er en fin anledning til å arbeide med og snakke om samfunnsfaglige emner.
Til læreren TIL LÆREREN Høsten 2017 er det Stortingsvalg i Norge. Det er en fin anledning til å arbeide med og snakke om samfunnsfaglige emner. Hvor mye bestemmer egentlig kongen? Hvorfor kan vi velge
DetaljerHøsten 2017 er det Stortingsvalg i Norge. Det er en fin anledning til å arbeide med og snakke om samfunnsfaglige emner.
Til læreren TIL LÆREREN Høsten 2017 er det Stortingsvalg i Norge. Det er en fin anledning til å arbeide med og snakke om samfunnsfaglige emner. Hvor mye bestemmer egentlig kongen? Hvorfor kan vi velge
DetaljerPolitisk påvirkning - under mindretall og flertall. Ingrid Langerud, Statsviterkonferansen 23. mai 2013
Politisk påvirkning - under mindretall og flertall Ingrid Langerud, Statsviterkonferansen 23. mai 2013 Kjernen i å lykkes med politisk påvirkning Politisk påvirkning dreier seg om å hevde seg i mengden
DetaljerArbeids- og organisasjonsplan for Viken SV
1 2 Arbeids- og organisasjonsplan for Viken SV 2019-2020 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 Innledning Arbeids- og organisasjonsplanen slår fast de overordnede organisatoriske målene for fylkeslaget. Den
DetaljerValg av forliksrådsmedlemmer våren/høsten 2016 - orientering om gjeldende regelverk
Deres ref.: Vår dato: 19.06.2015 Vår ref.: 2015/7741 Arkivnr.: 752 Kommunene i Rogaland Postadresse: Postboks 59 Sentrum, 4001 Stavanger Besøksadresse: Lagårdsveien 44, Stavanger T: 51 56 87 00 F: 51 52
DetaljerErklæringen om menneskerettighetene er 70 år!
Torill Wiiger Tørjesen og Pål Wiik Hurra Erklæringen om menneskerettighetene er 70 år! 1948 2018 Bokmål Den 10. desember er Erklæringen om menneskerettighetene 70 år. Dette feires over hele verden. Oppgave
DetaljerStrategi for Arbeiderpartiets internasjonale arbeid
Strategi for Arbeiderpartiets internasjonale arbeid 1 Innhold: Hovedmålsettinger for det internasjonale arbeidet Mandat og oppgaver Fokusområder og politiske prioriteringer Partiets internasjonale nettverk
DetaljerArkivkode Vår ref. Deres ref. Dato 024 S.nr: 06/ Sbb: KTE L.nr: /06
SIGDAL KOMMUNE Kommunal- og Regionaldepartementet Postboks 8112 Dep 0032 OSLO Arkivkode Vår ref. Deres ref. Dato 024 S.nr: 06/01442-003 Sbb: KTE 23.10.2006 L.nr: 006011/06 HØYRING - LOKALDEMOKRATIKOMMISJONEN
Detaljer