Likestillingspolitikk

Transkript

1 Likestillingspolitikk 31.Mars 2006 Stina Hansteen Solhøy SOS 2403 Hva er likestilling? Likestilling er et todelt prinsipp (Skjeie og Teigen 2003): 1) frihetsprinsipp: frihet fra diskriminering, desavuering og krenkelser 2) demokratiprinsipp/demokratikrav: lik rett til lik deltakelse, retten til å være blant 1

2 Likestillingspolitikk et eget politikkfelt? NEI: eks.: Fremskrittspartiet. Hva med de andre partiene? JA: Kan karakteriseres som forsøk på å konkretisere disse prinsippene som politiske vedtak, som lover og som handling med reelle effekter og til tider symbolske effekter. I så fall: Hvilke tegn finner vi på at det er et eget politikkfelt? Institusjonaliseringen: + innhold i politikken: Likestillingsloven Likestillings- og diskrimineringsombud Likestillings- og diskrimineringsnemnda FNs kvinnekonvensjon Likestillingspolitikkens innhold Historisk innramming (nb svært forenklet!): 1970-tallet: retten til arbeid (likestillingsloven) 1980-tallet: rett til arbeid og omsorg (barnehager og fødselspermisjonsordninger) 1990-tallet: far er også diskriminert! (fedrekvote og selvstendig opptjeningsrett til fødselspermisjon) 2000 og fremover: tendenser: Internasjonalisering/ rettsliggjøring Særlig FNs kvinnekonvensjon og kvinnekomite (CEDAW) Likestillingsfeltet utvides (jfr. Soria Moria erklæringen) Innvandrerkvinner og religion/kultur i fokus 2

3 Hvorfor likestillingspolitikk? Hege Skjeie og Mari Teigen/Maktutredningen: finnre tilnærmet total mannsdominans på toppnivå i det norske samfunn. Parallelt viser statistikken at kvinner er i stort flertall blant samfunnets omsorgsarbeidere med lite lønn, mye ansvar og lite makt. Handler om en stabil og vedvarende kjønnssortering av formell makt. Soria Moria-erklæringen om likestilling: Kap.15: Likestilling Undertitler: Urfolk og nasjonale minoriteter Likestilling mellom kjønnene Personer med nedsatt funksjonsevne Homofiles rettigheter Hva vil regjeringen gjøre mht likestilling mellom kjønnene? Flere kvinner inn i lederstillinger Flere kvinner inn i bedriftsstyrene Styrket vern for gravide arbeidstakere Igangsette program for forskning på kvinnehelse Videreføre kvinne- og kjønnsforskningsprogrammet ut over 2007 Inkorporere FNs kvinnekonvensjon i Menneskerettsloven 3

4 Kjønn og elite Hvem er det som befolker de formelle ledernivåene innenfor forsvar, rettsvesen, politi- og påtalemakt, forskning og høyere utdanning, sentralforvaltning, medier, kirke, kulturinstitusjoner, interesseorganisasjoner, næringsliv og politikk? Statistikk norske makteliter andel menn (2002): Forsvar: 100 % (80) Næringsliv: 96 % (508) Kirke: 94 % (118) Justis: 93 % (153) Media: 84 % (133) Forvaltning: 81 % (216) Forskning og høyere utdanning: 80% (152) Organisasjon: 76 % (238) Kultur: 70 % (159) Politikk: 62 % (238) Snitt for eliteutvalget: 84 % (1976), 16 % kvinner 4

5 Hvorfor forskjeller mellom næringsliv og politikk? Argumentet om representasjon: politiske organer må gjenspeile interesser og erfaringer i befolkningen. Når de ikke gjør det: udemokratiske. Partivedtak om kjønnsbalanse ved sammensetning av både valglister og interne partiorganer. Unntak: Høyre og Frp. Uformell norm om tilnærmet kjønnsbalanse for sammensetning av norske regjeringer Litt likestilling Mari Teigen og Hege Skjeie mener at Norge er karakterisert av å ha litt likestilling (jfr. kap.11). Hvorfor er det slik? 5

6 Litt likestilling Utgangspunktet er begrepet kjønnsrettferdighet. Handler som nevnt om 1) frihet fra diskriminering etc og 2) lik rett til deltakelse, om retten til å være blant. Premisset er at det ikke eksisterer slik kjønnsrettferdighet og i god samfunnsvitenskapelig tradisjon vil vi være opptatt av HVORFOR: kan studeres på ulike nivåer. Vanlig å fokusere på tilbuds- og etterspørselsside. Skjeie og Teigen velger å flytte fokus opp på systemnivå. Korporativt kompromiss Det hevdes ofte at likestillingen er på vei. Denne reisemetaforen tildekker reelle motsetninger i likestillingspolitikken. Hege og Mari viser gjennom konkrete eksempler at likestillingsprinsippet nedvurderes i møtet med andre prinsipper. Hvorfor er det slik at likestillingsprinsippet viker? Hege og Mari spenner opp et stort lerret på overordnet nivå og trekker linjer til det norske styringssystemet slik dette har blitt formet gjennom etterkrigstiden: forhandlingsprinsippet og berørte parters deltakelsesrettigheter står meget sterkt. 6

7 Konkrete eksempler på likestillingens vikeplikt: unntaket i likestillingslovens 2, LOs og N.A.F.s gjennomslag i forhold til likelønnsbestemmelsen, partipolitikkens frirom for lovregulert kjønnsbalanse, Vikeplikt: Eksemplene viser at likestilling som prinsipp må VIKE for: religionsfriheten og for forhandlings- og organisasjonsfriheten. Konklusjon: likestillingspolitikk med manglende prioritet. Det spesielle her er at alle slutter opp om prinsippet men når det kommer til konkrete tiltak daler entusiasmen. Det gjelder særlig tiltak innenfor eget område og særlig dersom mannsdominansen er sterk. På den annen side har vi det Hege og Mari kaller likestillingspolitisk stunt : eks.: kvotering av kvinner til styrene i allmennaksjeselskapene. 7

8 Likestilling som rettighetsproblematikk Skjeie og Teigen finner at rettighetsargumentet sjelden er fremme når man skal argumentere for hvorfor kvinner skal delta (for eksempel i næringslivets styrerom). Tvert i mot dominerer lønnsomhetsretorikken. Hvorfor er det et problem? Kan lede helt galt av sted. Når likestilling er noe det skal tjenes penger på blir prinsippet om likestilling redusert til noe som er til salgs. Kan også tolkes som et patriarkalsk krav hvor kvinner må bidra med sitt kollektive kjønn. Og har kvinner nå egentlig noe å bidra med? Hvis ikke hva da? Har vi oppnådd likestilling? Begrepet vikeplikt viser til at likestillingshensyn møter hindringer på veien som gjør at vi ikke nødvendigvis er på vei. Om vi har oppnådd likestilling? Litt men det er ikke sikkert vi er ufortrødent på vei mot likestillingslandet. Vikeplikten dekker over seige normer om andre hensyn som anses langt viktigere enn at kvinner skal ha like rettigheter som menn. Politisk redaktør i Dagbladet Marie Simonsen sier det slik: Jeg har en god og en dårlig nyhet. Den gode er at vi er på vei mot et likestilt samfunn. Den dårlige er at det vil ta år. 8