Folkehelseloven. Hanne Mari Myrvik

Like dokumenter
Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven)

Disposisjon. 1. Kort om kjennetegn ved folkehelsearbeid. 2. Forventninger til kommunene - kommuners ansvar for folkehelsearbeid

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet

Oversikt over helsetilstanden i kommunen Rammeverket for kommunens arbeid. Regelverk Verktøy Kapasitet

Ny folkehelselov. Fylkesforum folkehelse Hanne Mari Myrvik

Kommuneplanlegging Kunnskapsgrunnlag om helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP

Nasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016

Seminar om planlegging av kommunale tjenester på rusområdet

Helsedirektoratets innsats for barns innemiljø

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Nettverkssamling Rogaland 6. juni 2013

Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer

KUNNSKAPSBASERT FOLKEHELSEARBEID FREMTIDENS MULIGHETSROM

Saksfremlegg. Saksnr.: 12/448-2 Arkiv: G10 Sakbeh.: Kristin Tørum Sakstittel: HØRING AV FOLKEHELSEFORSKRIFTEN - SVAR FRA ALTA KOMMUNE

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum

Status og framdrift NFKs handlingsplan folkehelsearbeid

Nasjonale forventninger og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder

Plan og bygningslovkonferansen i Elverum Randi Wahlsten Fagleder folkehelse Strategisk Stab

FAUSKE KOMMUNE Sentraladministrasjonen

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder

Status og framdrift NFKs folkehelsearbeid

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011

Nettverksmøte for Trygge lokalsamfunn (TL) Kommunelegens rolle i et Trygt lokalsamfunn

Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelseavdelingen

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012

Folkehelseloven et verktøy for lokalt folkehelsearbeid (?)

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet

Helsedirektoratets oppfølging av folkehelseloven, hva er viktig for de som jobber med MHV i kommunene?

Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Oversiktsarbeidet. «Frå oversikt til handling» Marie Eide 3 september Trygg framtid for folk og natur

Folkehelseloven (Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid)

HØRING - FORSLAG TIL NY FOLKEHELSELOV

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum

Forventninger til det generelle folkehelsearbeidet

Oversikt over tannhelsetilstanden i Nord-Trøndelag Tannhelsetjenestens folkehelsenettverkskonferanse 2014

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet

Konferanse for ordførere og rådmenn Holmsbu 21. mai Seniorrådgiver Marianne Hegg Hillestad Fylkesmannen i Buskerud

Miljørettet helsevern - faglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering

Oversikt over folkehelsen i Rakkestad kommune. Astrid Rutherford Folkehelserådgiver/ Kommunelege Rakkestad kommune

INNHOLD. LOV nr 29: Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven)

Forbygging av skader og ulykker i lys av ny folkehelselov. Arne Marius Fosse Seniorrådgiver Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet

Ulikheter i helse konsekvenser for det lokale folkehelsearbeidet

Regionalsamling folkehelse Haugalandet. 19. Mars 2015 Seniorrådgiver Helge A. Haga

Folkehelse inn i kommunal planlegging. Sigri Spjelkavik rådgivar folkehelse

Kunnskapsgrunnlaget. Anni Skipstein, Folkehelseseksjonen, Østfold fylkeskommune Galleri Oslo,

Regionalplan for folkehelse

FOLKEHELSEARBEID Kurs for fysioterapeuter og kiropraktorer i turnus Drammen 21. oktober 2016

Folkehelse i byplanlegging

Hva er samhandlingsreformen? Norsk Tannverns konferanse 12. mars 2013 Anders Smith, seniorrådgiver/lege

Folkehelse Kunnskapsgrunnlag for beslutninger og planarbeid. Analyse og utfordringsbilde

Hva vil vi med Stange? Kommuneplanens samfunnsdel

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Fagdirektør Arne Marius Fosse. Helse- og omsorgsdepartementet

SEVS. Folkehelseperspektivet i kommunal planlegging. Kirkenes 5. september Prosjektleder John H. Jakobsen

GJERDRUM KOMMUNE PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOLKEHELSE I GJERDRUM

Korleis følge opp kravet om oversikt over helsetilstand i befolkinga?

Høring - Forskrift om oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer - Folkehelseforskriften

Folkehelse i kommunal planleggingplanstrategi. Sandnes 5. februar Asle Moltumyr, Helsedirektoratet

Kommunedelplan. folkehelsearbeid Kortversjon

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten

Kommunenes grunnlag for helsefremmende arbeid fylkeskommunalt perspektiv. Kjell Hjelle, folkehelserådgiver Saltstraumen

Folkehelseplan for Tinn kommune Forslag til planprogram

Folkehelsearbeid: Helse i alt vi gjør. Heidi Fadum

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter?

KILDER TIL LIVSKVALITET. Regional Folkehelseplan Nordland (Kortversjon)

Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorene

Stolpejakten og tur-o i folkehelsearbeidet Mulighetenes Oppland

Regional plan og samarbeidsavtalene

Regional plan for folkehelse i Nordland

Oversikt over livskvalitet og levekår (folkehelse) i Nedre Eiker

Bakgrunn, hensikt, funn og erfaringer.

Folkehelsedagane

Hvordan skape meir folkehelse?

Folkehelseplan. Forslag til planprogram

Et løp mot fremtiden

Folkehelseloven med fokus på kravene til oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer ny veileder

Forventninger til lokalt folkehelsearbeid St.meld. nr. 20 ( )

Koordinatormøte

FOLKEHELSE - SOM GJENNOMGÅENDE PERSPEKTIV I REGIONAL PLANLEGGING OG PLANSTRATEGI

Folkehelse i planarbeidet. Fylkesmannens rolle.. en ny komplisert øvelse

Oversikt over folkehelsen. 17. november 2016, Sogn og Fjordane

Folkehelseloven (Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid) Sem, 6. juni 2018

Kommunens folkehelsearbeid. Alle snakker om folkehelse. Hva? Hvorfor? Hvordan?

Nesodden kommune Planprogram for folkehelseplanen

Åpning Røroskonferansen Rus og boligsosialt arbeid

Forebygging av skader og ulykker

Hol, Ål, Hemsedal, Gol, Nes, Flå

Lov omfylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet

Førde, 9.november 2011

tilsyn med kommunenes folkehelsearbeid

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN

Trysil kommune. Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune. Saksframlegg

Regional plan for folkehelse Nord-Trøndelag Utkast til planprogram

Planprogram Kommunedelplan for folkehelse

Hvis folkehelse er alt, kanskje det ikke er noe? Om møtet mellom helse og plan. Dr. scient Ulla Higdem

Lovvedtak 64. ( ) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 423 L ( ), jf. Prop. 90 L ( )

Fellesmøte fylkeskommunale råd. Sissel Løkra Folkehelseteamet, Hedmark fylkeskommune

Transkript:

Folkehelseloven Hanne Mari Myrvik 2.3.2012 1

Disposisjon Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelseloven Bakgrunn Kommunenes ansvar Fylkeskommunens ansvar Statlige helsemyndigheters ansvar Oversiktsarbeidet Folkehelse i planlegging Utfordringer og muligheter 2

Folkehelse Helsetilstanden og helsens fordeling i befolkningen Summen av de faktorer som påvirker vår helsetilstand (NOU 1998: 18 Det er bruk for alle) 3

Faktorer som påvirker helsen Dahlgren og Whitehead 1991 4

Helse Evne til å mestre hverdagen (Peter Hjort) 5

Folkehelsearbeid Samfunnets totale innsats for å opprettholde, bedre og fremme folkehelsen I dette ligger nødvendigheten av å styrke verdier som gir det enkelte individ og grupper muligheter for ansvar, delaktighet, solidaritet, mestring og kontroll over eget liv og situasjon (NOU 1998: 18 Det er bruk for alle) Hovedmål: Flere leveår med god helse Utjevne sosiale helseforskjeller (St.meld.nr. 16 (2002-2003): Resept for et sunnere Norge) 6

Ulike tilnærminger til folkehelsearbeidet Forebyggende helsearbeid Tar utgangspunkt i sykdom Identifisere risikogrupper Hindre at sykdom oppstår Risikostrategi Helsefremmende arbeid Tar utgangspunkt i helse Rettet mot befolkningen som helhet Fremme helsen hos alle Befolkningsstrategi 7

Årsakskjeden 8

100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Forventet gjenstående levetid ved fødsel i Norge (SSB) 9 år 1900 1910 1920 1930 1940 1950 1960 1970 1980 1990 2000 2010 Menn Kvinner

Dagens utfordringsbilde Livsstilssykdommer Økende helseutgifter Demografisk utvikling Sosial ulikhet i helse 10

Sosial ulikhet i helse Sammenhenger mellom sosioøkonomisk status og helse Forekommer i alle aldersgrupper Gjelder for begge kjønn Danner en gradient; jo høyere sosioøkonomisk status, dess bedre helse Forskjellene er økende 11

Folkehelseloven Del av Samhandlingsreformen Erstatter folkehelsebestemmelsene i kommunehelsetjenesteloven, inkludert miljørettet helsevern, og Lov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet Gjelder for både kommuner og fylkeskommuner, og regulerer statlige helsemyndigheters understøttelse av folkehelsearbeidet regionalt og lokalt 12

Formål ( 1) Formålet med denne loven er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller Samfunnsperspektiv på folkehelsearbeidet! 13

Samordning av virksomhet Loven skal legge til rette for et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid gjennom å sikre at kommuner, fylkeskommuner og sentrale helsemyndigheter setter i verk tiltak og samordner sin virksomhet i folkehelsearbeidet på en forsvarlig måte, jf. 1 14

Helse i alt vi gjør Loven formaliserer prinsippet om helse i alt vi gjør som innebærer at det man foretar seg i politikk og forvaltningen på alle nivåer har en helsemessig betydning 15

Kommunens ansvar for folkehelsearbeid ( 4) Kommunen skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen Kommunen skal fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler kommunen er tillagt, herunder ved lokal utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting 16

4 forts. Kommunen skal medvirke til at helsemessige hensyn blir ivaretatt av andre myndigheter og virksomheter. Medvirkning skal skje blant annet gjennom råd, uttalelser, samarbeid og deltagelse i planlegging. Kommunen skal legge til rette for samarbeid med frivillig sektor 17

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer ( 5) Kommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne Oversikten skal blant annet baseres på: a) opplysninger som statlige helsemyndigheter og fylkeskommunen gjør tilgjengelig etter 20 og 25, b) kunnskap fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene, jf. helse- og omsorgstjenesteloven 3-3 og c) kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse 18

5 forts. Oversikten skal være skriftlig og identifisere folkehelseutfordringene i kommunen, herunder vurdere konsekvenser og årsaksforhold. Kommunen skal særlig være oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller Departementet kan gi nærmere forskrifter om krav til kommunens oversikt 19

Mål og planlegging ( 6) Oversikten etter 5 annet ledd skal inngå som grunnlag for arbeidet med kommunens planstrategi. En drøfting av kommunens folkehelseutfordringer bør inngå i strategien, jf. plan- og bygningsloven 10-1 Kommunen skal i sitt arbeid med kommuneplaner etter plan- og bygningsloven kapittel 11 fastsette overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet som er egnet til å møte de utfordringer kommunen står overfor med utgangspunkt i oversikten etter 5 annet ledd 20

Folkehelsetiltak ( 7) Kommunen skal iverksette nødvendige tiltak for å møte kommunens folkehelseutfordringer, jf. 5. Dette kan blant annet omfatte tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold som bolig, utdanning, arbeid og inntekt, fysiske og sosiale miljøer, fysisk aktivitet, ernæring, skader og ulykker, tobakksbruk og alkohol- og annen rusmiddelbruk Kommunen skal gi informasjon, råd og veiledning om hva den enkelte selv og befolkningen kan gjøre for å fremme helse og forebygge sykdom 21

Det systematiske folkehelsearbeidet 22

Fylkeskommunens ansvar for folkehelsearbeid Fylkeskommunen skal fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler som fylkeskommunen er tillagt. Fylkeskommunen skal understøtte folkehelsearbeidet i kommunene, samt være pådriver for og samordne folkehelsearbeidet i fylket ( 20) Fylkeskommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i fylket og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne ( 21) skriftlig identifisere folkehelseutfordringene i fylket, herunder vurdere konsekvenser og årsaksforhold grunnlag for regional planstrategi 23

Internkontroll og tilsyn Kommunen og fylkeskommunen skal føre internkontroll for å sikre at krav fastsatt i loven overholdes ( 30) Fylkesmannen skal føre tilsyn med lovligheten av kommunens og fylkeskommunens oppfyllelse av plikter pålagt i loven ( 31) 24

Statlige myndigheters ansvar Statlige myndigheter skal i sin virksomhet vurdere konsekvenser for befolkningens helse der det er relevant ( 22) Fylkesmannen ( 23) og Helsedirektoratet ( 24) skal bidra til å iverksette nasjonal politikk på folkehelseområdet, samt gjennom råd og veiledning understøtte kommuner og fylkeskommuner i deres folkehelsearbeid Folkehelseinstituttet ( 25) skal følge med på utviklingen av folkehelsen, utarbeide oversikt over befolkningens helsetilstand og påvirkningsfaktorer, samt drive forskning på folkehelseområdet Gjøre tilgjengelig opplysninger som grunnlag for kommunenes og fylkeskommunenes oversikter etter 5 og 21 25

Skriftlig oversiktsdokument hvert fjerde år Tema: Helsetilstand Befolkningsdata Inntekt og økonomi Arbeid Utdanning Miljø Miljørettet helsevern Smittevern Sosial tilhørighet og nettverk Levevaner 26

Verktøy fra FHI Todelt løsning for presentasjon av nøkkeltall et begrenset sett av nøkkeltall (oversiktsbilde) et bredere sett nøkkeltall for brukere som ønsker med detaljert kunnskap 27

Kunnskap fra kommunen Statistikk og erfaringsbasert kunnskap Bomiljøer og nærmiljøer, på godt og vondt Skoler og barnehager Arbeidsforhold/miljø Ressurser og muligheter Kunnskapen må samles og systematiseres! Lokale prosesser 28

Fylkeskommunens bidrag Gjøre tilgjengelig kunnskap for kommunene Skriftlig oversiktsdokument hvert 4. år utgangspunkt i Handlingsplan folkehelsearbeid Årlig rapportering fra kommunene Befolkningsundersøkelser og andre kartlegginger Helseatlas for Nord-Norge Kunnskapsbase på nett (på sikt) 29

Analysetrinn i oversiktsarbeidet Statistikk og informasjonsgrunnlag Konsekvenser Vurdering av årsaker Folkehelseutfordringer i kommunen Tre hovedkilder: a) opplysninger som statlige helsemyndigheter og fylkeskommunen gjør tilgjengelig b) kunnskap fra de kommunale helseog omsorgstjenestene c) kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn Hvor viktig er de ulike funnene i vår kommune? Er det noe av informasjonen som tyder på forhold med store helsekonsekvenser? Hvorfor har denne utfordringen oppstått i vår kommune? Hva sier forskning om forhold som fører til denne utfordringen? Er dette forhold vi har kontroll over i vår kommune? Er det allerede strategier og tiltak på disse områdene? Forslag til tiltak som kan fremme folkehelsen og utjevne sosiale helseforskjeller, både på lang og kort sikt 30

Hva er en folkehelseutfordring? Viktigere å følge utviklingen enn å kun fokusere på om man ligger bedre eller dårligere enn landet/fylket Hva er målet? Kunnskapen i folkehelseprofilene må suppleres og tolkes i lys av annen lokal kunnskap om status og utviklingstrekk i kommunen Tallene må tolkes og brukes med forsiktighet! 31

Folkehelse i planlegging Samfunns- og arealplanleggingen legger vilkår for helsetilstanden i ulike grupper i befolkningen Styrker folkehelsen ved å bidra til å beskytte mot risikofaktorer og fremme faktorer som virker positivt på helse og livskvalitet Planlegging kan bidra til en mer rettferdig og jevnere sosial fordeling av faktorer som påvirker helsen 32

Plan- og bygningsloven Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og fremtidige generasjoner (pbl 1-1) Planer etter loven skal fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller (pbl 3-1) Oppmerksomheten i folkehelsearbeidet rettes i stor grad mot faktorer som påvirker helsen, og et bredt samfunnsrettet folkehelsearbeid Økt fokus på faktorer utenfor helsesektoren som har betydning for helsen Behov for mer langsiktighet i folkehelsearbeidet Behov for styrket politisk forankring Kommuneplan som avveiningsarena mellom ulike interesser og behov Medvirkning i planprosesser Plan- og bygningsloven er et godt egnet verktøy for å ivareta den tverrsektorielle bredden i folkehelsearbeidet 33

Kommuneplansystemet Temaplaner Folkehelseplan 34

Verktøy i planarbeidet Kommunetorget: http://www.kommunetorget.no/temaomrader/folkehelse/ Tips og hjelp til å planlegge folkehelse i din kommune Verktøy og erfaringer med planlegging og iverksetting av folkehelsearbeid legges jevnlig ut Informasjon om plansystem og planprosess Link til veiledere og sjekklister Fylkeskommunens nettside om Folkehelse i plan: http://www.nfk.no/artikkel.aspx?mid1=3991&aid=17393 Fylkeskommunens nettside om Kommunal plan for fysisk aktivitet: http://www.nfk.no/artikkel.aspx?mid1=3845&aid=16611 35

Folkehelseloven oppsummert Utfordringer Omfattende oppgaver både for fylkeskommunen og for kommunene Økt krav til systematisk arbeid Dokumentasjonskrav Behov for kompetanse og ressurser Muligheter Tverrsektorielt fokus Helse i alt vi gjør Samfunnsperspektiv på folkehelse Forankrer folkehelse i planverk Kunnskapsbasert og målrettet arbeid Tydeligere ansvarsfordeling mellom forvaltningsnivåene 36

Hvorfor fokus på folkehelse En frisk og vital befolkning er en forutsetning for en positiv samfunnsutvikling i kommunen Lavere sykefravær Bedre helse Høyere produksjon Reduserte kostnader Livskvalitet for den enkelte! 37

God folkehelse = God samfunnsøkonomi Forebyggende og helsefremmende arbeid medfører utgifter i dag men store besparelser for samfunnet på sikt Samfunnets viktigste kapital er mennesker som trives, mestrer hverdagen og bidrar aktivt til fellesskapet 38

Takk for oppmerksomheten! www.nfk.no/folkehelse 39