Næringsdestinasjon Eidsvoll. Næringsutviklingsplan for Eidsvoll 2014 2020 Planprogram

Næringsdestinasjon Eidsvoll Næringsutviklingsplan for Eidsvoll 2014 2020 Planprogram Desember 2013

Innholdsfortegnelse 1. Formål Side 3 2. Utfordringer og muligheter Side 4 A. Øvre Romerike et vekstområde B. Arbeidsliv i omstilling C. Arbeidsplasser og arbeidskraft Side 5 D. Offentlig/ privat samarbeid E. Vekstkraft 3. Overordnede føringer Side 5 A. Nasjonale føringer B. Regionale føringer Side 6 C. Plansamarbeidet for areal og transport i Oslo og Akershus Side 7 D. Kommunale føringer/ strategier E. Arbeidsplasser fordelt Side 8 F. Attraktivitet Side 9 4. Overordnet kvalitetsmål Side 10 5. Innsatsområder Side 10 A. Utdanning og kompetanse B. Attraktivitet Side 11 Etableringsattraktivitet Bostedsattraktivitet Besøksattraktivitet C. Arbeidsplassutvikling Side 12 6. Planprosess Side 13 A. Organisering B. Medvirkning C. Kommunikasjonsplan Side 14 D. Fremdriftsplan E. Kritiske suksessfaktorer 2

1. Formål Eidsvoll kommunes visjon er: Trivsel og vekst i grunnlovsbygda V verdiskaping E entreprenørskap K kultur S sysselsetting T - tiltak I næringsutviklingssammenheng trenger vi å ha en visjon som inneholder noe om «hvordan» man skal få vekst i næringslivet og økt trivsel i bedriftene. Dette «hvordan» bør ha en viktig plass i næringsutviklingsplanen. Prosessen med næringsutviklingsplanen skal bidra til bevegelse; endring. Ikke bare internt i kommuneforvaltningen, men også i samhandlingen med næringsaktørene, og selvfølgelig, og minst like viktig: Mellom næringslivets representanter. Planarbeidet og planen skal bidra til å utvikle det samlede næringsmiljøet i kommunen vår slik at Eidsvoll framstår som en attraktiv næringsdestinasjon. Planarbeidet skal bygge på kunnskap, kreativitet og vilje til utvikling og foredling av kommunen. Det er forventet at kommunen tar en tydelig rolle i denne sammenheng. Kommunestyret har selv, gjennom samfunnsdelen til kommuneplanen vedtatt hovedmål, delmål og strategier for næringsutviklingsarbeidet og har i sin planstrategi sagt at det skal lages en næringsutviklingsplan i inneværende planperiode. Arbeidet er sterkt forankret politisk gjennom de nevnte vedtak i kommunestyret, men selve planprosessen må også forankres politisk; Derfor forutsettes det at kommunen vedtar dette planprogrammet i formannskapet, og at dette utvalget er styringsgruppe for planarbeidet. Næringsliv og offentlige virksomheter er selv den sterkeste drivkraften for næringsutvikling, og bedrifter i ulike bransjer. Kommunen ser med fordel på at næringen også selv må være proaktive, se og benytte de muligheter som er tilstede for vekst og utvikling. Næringslivets deltagelse i arbeidet med næringsutviklingsplanen er gjennom det nyopprettede; Eidsvoll næringsråd, Eidsvoll næringslivsforum og andre møteplasser, som etableres i prosessen frem til vedtatt plan. 3

2. Utfordringer og muligheter A. Øvre Romerike et vekstområde Øvre Romerike er av de regioner i Norge som har størst befolkningsvekst og Eidsvoll kommune er den kommunen i landet som hadde størst prosentvis befolkningsvekst i 2012. Dette er en unik situasjon for næringslivet i kommunen og innebærer store muligheter for vekst og utvikling. Eidsvoll kommune som en del av hele Øvre Romerike som felles nærings- og arbeidskraftområde må legge til rette for utvikling av eksisterende næringsliv og etablering av nye arbeidsplasser for de nye innbyggerne i kommunen (600 nye årlig), med tanke på å skape et attraktivt næringsliv og begrense utpendlingen. B. Arbeidsliv i omstilling Arbeidslivet er i kontinuerlig endring. I industrien er det stagnasjon og til dels nedgang i antall arbeidsplasser, mens det øker i handels- og servicenæringen og spesielt i offentlig virksomhet. Landbruket har vært i kontinuerlig omstilling med stadige tilpasninger og videreutvikling i retning av nisjeprodukter i tillegg til effektivisering av sin tradisjonelle drift, med derav følgende nedgang i antall sysselsatte. Forsknings- og utviklingsarbeid (FoU) har ikke sterke tradisjoner i vår region. Sett fylket under ett har vår region lavere andel av kompetansearbeidsplasser. Det er i dag større og større fokus på innovasjon og nyskapningsevne både i offentlig virksomhet og privat næringsliv. Dette må vi ta inn over oss og fokusere på i arbeidet med næringsutviklingsplanen. Det er klare forbedringsmuligheter i å styrke samhandlingen mellom aktørene i næringslivet. Et allsidig sammensatt næringsliv er en klar styrke med etablerte og oppegående bedriftsnettverk. Det er potensiale til å utvikle det regionale samarbeidet både mellom bedrifter, mellom bedrifter og det offentlige og mellom utdanningsinstitusjoner og arbeidsplasser. C. Arbeidsplasser og arbeidskraft Øvre Romerike er i stor grad et felles bo- og arbeidsmarked og utgjør en vesentlig del av «nordkorridoren» av Akershus fylke. Vi er sterkt preget av «Gardermoeffekten» som i stor grad styrer interessen for å etablere nye bedrifter i regionen. Dette skaper både utfordringer og muligheter for Eidsvoll kommune i forhold til næringsutvikling. Ullensaker med hovedflyplassen og Gardermoen næringspark er en sterk konkurrent til Eidsvoll. Når det gjelder næringsetablering, men samtidig gjør vår nære beliggenhet til hovedflyplassen og gode kommunikasjoner at vår kommune også bør oppleves som attraktiv. 4

D. Offentlig/privat samarbeid Å få til et godt samarbeid mellom det offentlige og privat næringsliv i praksis, er noe av det mest kritiske, og kanskje det mest krevende, i arbeidet med næringsutvikling. På noen områder har vi god erfaring, men det er viktig å påpeke at vi har et potensiale for forbedring. Det ligger for eksempel et potensiale i å bruke og gjøre kjent de mulighetene, som ligger i IFU/ OFU kontrakter (Industriell- og offentlig forsknings- og utviklingskontrakt). Dette er en ordning som skal stimulere til et tett forsknings- og utviklingssamarbeid mellom en offentlig virksomhet og en eller flere lokale (hvis mulig) leverandørbedrifter innen flere områder. E. Vekstkraft Vekstkraft vokser nedenfra. Vekstkraft krever ressurser, kompetanse, kreativitet og framtidstro på at det er mulig å etablere ny virksomhet og bygge videre på nåværende virksomheter. Næringslivet trenger mennesker med utviklingsvilje og lokale støttespillere, samarbeidspartnere, tilretteleggere og andre som kan hjelpe dem både i oppgangstider og nedgangstider. Kommunen bør ha fokus på helheten og se etter de store sammenhengene for at næringslivet skal utvikle seg i tråd med samfunnsutviklingen. Næringslivet er stadig i endring og trenger langsiktige og helhetlige strategier. Vekstkraften og framtidstroen ligger i at vi klarer å ta med oss det beste fra fortiden, foredle det i nåtiden og bruke det som grunnlag for framtiden. Det er viktig i arbeidet med næringsutviklingsplanen å finne de indikatorer, som beskriver Eidsvolls muligheter for vekstkraft, samt synliggjøre handlingsrommets muligheter og fortrinn som kan bidra til å stimulere vekstkraften i Eidsvoll. 3. Overordnede føringer A. Nasjonale føringer De viktigste overordnede politiske føringer for næringsutvikling i kommunene, finnes i St.meld. 39, Næring- og industrimelding, Mangfold av vinnere. Arbeid til alle er regjeringens viktigste mål i den økonomiske politikken. For å skape full sysselsetting og god velstandsutvikling er det helt nødvendig med et mangfold av bedrifter som lykkes og som bidrar til en sterk verdiskaping. Miljøhensynet og omstillingsevne er overordnede dimensjoner i næringspolitikken ovenfor alle relevante næringer. Meldingen løfter frem de to næringene IKTnæringen og helse- og velferdsteknologi som viktige næringer for Norge. Her er mulighetene for en sterk norsk næringsutvikling stor, og etterspørselen både i Norge og internasjonalt er økende. Utover dette gis også tre andre viktige næringer i Norge bred plass i meldingen; varehandel, bygg- og anlegg og transportnæringen. Dette er næringer som spiller en stor og viktig rolle i både sysselsetting og verdiskaping. Særlig viktig er det å finne gode samarbeidsformer mellom det 5

offentlige og næringen selv for god produktivitetsvekst, innovasjon, ordnede forhold og kompetanseutvikling for de ansatte, konkurranseevne og økt lønnsomhet. En viktig strategi for et omstillingsdyktig næringsliv er å ha et mangfold av bedrifter i ulike næringer, også i industrien. Gjennom å ha et mangfold av sterke næringsområder, kan vi lettere flytte innsatsfaktorene til vekstområder når andre næringer svikter. God likestillingspolitikk er et konkurransefortrinn. Et land som gir alle muligheter til å lykkes, vil også bli gode i næringsutvikling, innovasjon og verdiskaping. Næringsmeldingen bygger på det faktum at arbeidskraften er vår viktigste ressurs. Da må vi være ekstra effektive i å lykkes med høy verdiskaping pr arbeidstime. Kunnskap og kompetanse, forskning, utdanning og innovasjon er nøkkelen til dette. Kombinasjonen av tilgang på naturressurser, høy kompetanse og vilje til å ta risiko har vært oppskriften som har gjort mange norske bedrifter til ledende i sine bransjer. Verden er i kontinuerlig endring. Folks ønsker og behov endres over tid. Ny kunnskap og viten endrer produksjonsmulighetene. Det samme gjør endringer i tilgangen på ressurser som arbeidskraft, kapital og naturressurser. I en omskiftelig verden vil det som er en god ressursanvendelse i dag, ikke nødvendigvis være en god ressursbruk i fremtiden. Dette skaper utfordringer både forutsette og uforutsette for langsiktig verdiskaping. Vi har mange dyktige gründere og entreprenører i Norge som har startet egne bedrifter som i dag sysselsetter mange flere enn seg selv. Norge har en sterk kultur for entreprenørskap innenfor mange næringer, og interessen for å starte sin egen bedrift finner vi i mange deler av landet. Mennesker som har satset på å skape noe nytt for seg selv og andre, er med på å bringe Norge videre. B. Regionale føringer Akershus fylkeskommune sin Næringsmelding for 2010. Gjennomføring av næringspolitikken i Akershus er basert på partnerskap mellom ulike aktører i privat og offentlig sektor/virkemiddelapparatet. Et godt samarbeid i partnerskapet er en forutsetning for å kunne løse de næringspolitiske utfordringene i hovedstadsregionen. Fylkeskommunens målsetting for arbeidet med næringsutvikling er å legge til rette for styrking av den internasjonale konkurranseevnen til regionen næringsliv. Fylkeskommunen har en viktig rolle som tilrettelegger og pådriver for samarbeid mellom aktørene og bidrar aktivt til å etablere og styrke arenaer og nettverk for samhandling. Fylkeskommunens ressurser blir fordelt innenfor følgende hovedområder: Entreprenørskap og innovasjon Samarbeid skole/næringsliv Internasjonal profilering Generell næringsutvikling Et hovedmål er næringsutvikling gjennom økt verdiskapning og innovasjon gjennom klyngesamarbeid. 6

Fylkeskommunen bidrar til gode rammebetingelser for nye bedrifter gjennom etablererveiledning, som er i kontinuerlig utvikling gjennom fagsamlinger og koordinering av tilbud til etablerer. Det er et fokus på å styrke tilgang til finansiering for kunnskapsbedrifter gjennom samarbeid med private og offentlige aktører. C. Plansamarbeidet for areal og transport i Oslo og Akershus En overordnet målsetning for planarbeidet er å tilrettelegge for et utbyggingsmønster, som gjør at Osloregionen blir en konkurransedyktig og bærekraftig region i Europa. Næringsstrukturen i Akershus er differensiert, regionaliser og ulikt fordelt i delregionene. En utfordring er hvordan redusere den arealmessige spredningen av næringsvirksomhet utenfor Oslo. Sentralisering, økonomisk vekst, globalisering og politikk er viktige drivkrefter for næringsutvikling. Utredningen i plansamarbeidet mener at desto lengre unna Oslo man, desto svakere kan en forvente at næringsveksten innen kompetansearbeidsplasser vil være. Det er viktig med arealberedskap, selv om det ikke er etterspørsel i dagens marked, slik at ikke sentrum utvikles for boliger alene. Byer må drives med næring som langsiktig mål. Uansett størrelse på by/ tettsted/ kjerne vil det være attraktivt for næringslivet å etablere seg i randsonen på grunn av tilgjengelighet til hovedvei og lavere arealpriser. Etablering av arbeidsplasser er en viktig forutsetning for utvikling av mindre tettsteder. Mest aktuelt er kommunal drift og handel og service. Hovedfokus for næringsutviklingen de neste 10 15 årene må i alle kommuner være på de fortrinn hvert tettsted har. Attraktive boliger for kompetansearbeidsplasser er særlig viktig. Den arealkrevende virksomheten bør samlokalisere i næringsområder med spesifikk profil. Dette for å utnytte de samlokaliseringsfortrinn disse næringene har og kan utvikle videre. D. Kommunale føringer/strategier Fra vedtatt samfunnsdel til kommuneplan Vår nasjonale historie, kultur og egenart som kommune må utnyttes for å tiltrekke oss næringer knyttet til handel, turisme og andre opplevelser. 5.1 Hovedmål: Eidsvoll kommune skal i kraft av sin kompetanse, historie, kultur og sentrale beliggenhet på Østlandet framstå som en attraktiv kommune for næringsetablering og næringsutvikling. Kommunen skal oppfattes som pådriver, tilrettelegger og støttespiller i arbeidet med næringsutvikling. 5.2 Delmål og strategier: Kommunen skal etablere nye næringsarealer som legger til rette for nyetableringer i tilknytning til eksisterende infrastruktur og med tanke på utvikling av tettstedene. Kommunen skal gjennom aktivt samarbeid og dialog med næringslivet legge til rette for vekst og utvikling i eksisterende næringsliv. 7

Kommunen skal gjennom regionalt samarbeid bidra til å styrke regionen som felles arena for næringsutvikling samtidig som det tilrettelegges for at Eidsvoll kommune får sin naturlige del av denne utviklingen. Eidsvolls nasjonale historie og symboler knyttet til denne skal brukes som en av flere motorer i næringsutviklingsarbeidet. Eidsvolls historie gir kommunen en unik mulighet til å utvikle næringer og arbeidsplasser knyttet til dette. Det er viktig for Eidsvoll å kunne bidra til ny næringsetablering både i regionen og lokalt i vår egen kommune, samtidig som vi må sørge for å stimulere eksisterende næringsliv og utvikling av dette. For å oppnå målsettingene våre, vil det være nødvendig å samarbeide med nabokommunene, regionale myndigheter, samt sentrale og lokale næringslivsaktører. Eidsvoll kommunes landbruksplan for 2007-2017 er under revisjon. Denne gir en beskrivelse av situasjonen i jordbruket og skogbruket i bygda, de rammebetingelser og virkemidler som gjelder samt kommunale mål og tiltak innen landbruket. Styrking og videreutvikling av det tradisjonelle landbruket er svært viktig her all den tid Eidsvoll rår over relativt store arealer med verdifull jord og skog, et relativt allsidig og omfattende dyrehold samt gårdbrukere med god kompetanse. Som et supplement til dette bør det være et mål å stimulere til utvikling av annen næring basert på landbrukets ressurser. Arbeidet med herværende plan og landbruksplanen vil gå parallelt og det synes naturlig at landbruksplanens føringer for næringsutvikling innen landbruket innarbeides i kommunens næringsutviklingsplan. E. Arbeidsplasser fordelt På bransjer (gj.snitt) I kommunen I landet Jord/skogbruk/fiske 2,5 % 2,5 % Industri og olje 8,9 % 11,2 % Byggevirksomhet 7,9 % 7,8 % Varehandel 14,6 % 14,1 % Overnatting og servering 2,2 % 3,2 % Offentlig administrasjon 8,3 % 6,1 % Undervisning 9,4 % 7,9 % Helse-sosial 28,3 % 19,7 % Tjenester 18,0 % 27,5 % SUM 100,0 % 100,0 % Sysselsatte 6 640 2 589 000 % endring siste 3 år 0,5 3,7 Kilde: SSB, 4. kvartal 2012 8

F. Attraktivitet NHOs attraktivbarometer Kommune-NM 2013 I NHOs kommune-nm 2013 trekkes det frem at bedriftenes konkurransefortrinn ofte starter lokalt i bedriftens eget nærmiljø. Vekst og utvikling i lokalt næringsliv er samtidig viktig for å skape og opprettholde attraktiv kommune. Alle indikator Arbeidsmarked Demografi Kompetanse Lokal Bærekraft Kommunal attraktivitet 2008 2012 2008 2012 2008 2012 2008 2012 2008 2012 2008 2012 Eidsvoll 92 83 339 352 47 52 302 287 69 75 18 10 Øvre Romerike 12 12 28 40 4 5 75 78 15 12 9 2 Eidsvoll har bedret resultatet med 9 plasser på 4 år totalt. Resultatforbedring er knyttet til at kommunen og regionen ligger forholdsvis nærme et økonomisk stort senter, som gir synergier mellom storby og region. Oslo og hovedflyplassen påvirker sine omkringliggende regioner gjennom arbeids- og boligmarked. Arbeidsmarkedsindikatorene dekker ulike forhold som illustrerer betydningen av arbeidsmarkedet for bosetting og næringsliv; sysselsatte personer, andel i privat sektor, andelene uføre og arbeidsledige. Det er en utfordring at arbeidsmarkedet ikke vokser like raskt som befolkningen. Under arbeidsmarkedet har også NHO nevnt avstand til lokal knutepunkt lokalisering, som en grunn til at enkelte kommuner havner lavt på listen. Demografi dekker befolkningsvekst, netto innflytning og alderssammensetning i arbeidsmarkedet. Det vil si andelen yngre på vei inn i arbeidsmarkedet i forhold til eldre på vei ut. Kompetanseindikatorene dekker utdanningsnivået blant sysselsatte i kommunen. En høy andel med grunnskole som høyeste utdanningsnivå antyder et lavt utdanningsnivå. Videre spesifiseres andel høyere utdanning, fagutdannede og teknisk/ naturvitenskaplig utdanning, som positive indikatorer for utdanningsnivået. Lokal bærekraft har indikatorer som fanger opp det økonomiske styrkeforholdet mellom ulike kommuner. Gjeldsbelastning og utsiktene til en aldrende befolkning vektes negativt. Positiv indikator omfatter kommuneinntekter i forhold til utgifter og kjøpekraft målt som gjennomsnittlig bruttoinntekt pr. innbygger. Kommunal attraktivitet omfatter kommunenes utgifter (administrasjonsutgifter), eiendomsskatt på næringseiendom, og kommunens kjøp av tjenester fra private. Lave utgifter, lav eiendomsskatt og høy bruk av markedet anses å ha positiv betydning for næringslivets vilkår. 9

4. Overordnede kvalitetsmål Nyere forskning mener vi står på terskelen til en tid som vil preges av de som våger åpenhet, og som tørr å løfte frem andre gjennom felleskap, omtanke, samhold og å spille hverandre gode. Kommunen ønsker å bli gjenkjent på noen overordnede kvaliteter. Eidsvoll kommune sin satsing på næringslivet skal synliggjøres gjennom: at det er lov å lykkes i grunnlovsbygda. At det er aksept for å feile og mislykkes at det er lov å bruke andres ideer og suksess som inspirasjonskilde. positiv innstilling fra politisk og administrativ nivå. avklart samarbeid og ansvarsfordeling mellom kommune og næringsliv. fokus og innovasjon. aktiv samhandling med næringslivet. forutsigbar, åpen og tydelig kommunikasjon. 5. Innsatsområder A. Utdanning og kompetanse Kommunen skårer lavt på attraktivitetsbarometeret innen kompetanse. Tilgang på relevant kompetanse er vesentlig for verdiskapning og bærekraft i næringslivet. Kompetanse på minimum videregående nivå er ofte en nødvendighet for å komme inn på arbeidsmarkedet. Hensikten med å sette utdanning og kompetanse i sammenheng med næringsutvikling er å fremme endring i læringskultur, som gjør næringslivet så robust, konkurransedyktig og dynamisk som mulig. Læringskulturen må fremme læringsevnen til enkeltmennesker, men også styrke næringslivets mulighet til å drive kompetanseutvikling alene eller i samarbeid med utdanningsinstitusjonene. Kompetansearbeidsplasser har betydning for omstillingsevnen i næringslivet. Ekstra utdanning utover grunnskole, som gir fagutdanning er alltid særlig etterspurt i markedet. Forslag til langsiktig mål kan være å styrke konkurransekraften i kommunens næringsliv og sikre en høy deltakelse i samfunnslivet for innbyggerne i Eidsvoll. Viktige bidrag kan være: Utrede muligheten for desentralisert høyskoletilbud. Oppfordre ØRU til sterkere engasjement for høyere utdanning på øvre Romerike. Bidra til å fremme gründerskap og innovasjon, og stille opp for aktivt samarbeid for «Ungt Entreprenørskap» og pådriver til sikring av partnerskap mellom skoler og næringsliv. Bidra til økt samarbeid mellom videregående skoler i ØRU og næringslivet i Eidsvoll. 10

Stimulering av samspill mellom kommunen, NAV og næringslivet. Ha fokus på personers egne ressurser og motivasjonen til å stå på og jobbe systematisk. Stimulere firmaer til å bidra til flere arbeidstakerne tar fagutdanning innen sin profesjon. Aktiv deltakelse for å rekruttere kompetent arbeidskraft til grunnlovsbygda, herunder tilby praksisplasser til studenter og yrkesfagelever. Bidra til aktivt samarbeid mellom kommunens næringsliv og FoU-miljø, og delta i samarbeidsfora. Fokus på utvikling og innovasjon generelt. Utrede muligheten for etablering av gründer rugekasse/ inkubator i samarbeid med investeringsaktører/ SIVA. B. Attraktivitet Attraktivitet handler om hvordan Eidsvoll skal tiltrekke seg investeringer i fremtiden gjennom etablering, bosted og besøk. Flere innbyggere og arbeidsplasser gir økte skatteinntekter og bedre kommuneøkonomi, som gir flere velferdstjenester tilbake til innbyggerne. Økt kjennskap til kommunens mangfold gjennom deltagelse og kulturopplevelser styrker identiteten og folkehelsen på innbyggerne. Etableringsattraktivitet Bak etableringsattraktivitet er det en rekke grunnleggende forutsetning som må være på plass for at bedrifter ønsker å etablere eller videreutvikles seg i et område. De grunnleggende forutsetninger kan være tilgang på kompetent arbeidskraft, stedlige fortrinn, andre samarbeidende firmaer med mer. Eidsvoll har flere gode knutepunkt, som er et godt utgangspunkt for næringsutvikling og klyngeutvikling. Eidsvoll kommune har til hensikt å være en aktiv tilrettelegger for å beholde eksisterende og tiltrekke seg nye bedriftsetableringer. Eidsvoll kommune ser at i utviklingsarbeidet av tettsteder er næringsvirksomhet en bærebjelke. Næringsklynger kjennetegnes ved samhandling gjennom verdikjeder og drives frem i samspillet mellom aktører. Videre har slike klynger stor grad av felles kompetansebase (evt. Også spesialiserte utdanningstilbud) der arbeidskraft, kunnskap og ideer beveger seg på tvers av bedrifter og virksomheter oftest geografisk nær hverandre, på ulik måte samhandler ut fra sammenfallende økonomiske interesser (verdikjeder) og felles identitet. Dette gir grunnlag for samarbeid som er effektivt for alle. Bostedsattraktivitet: Evnen til å tiltrekke seg relevant arbeidskraft og arbeidsplasser har sammenheng med bostedsattraktivitet, pendleravstand og kollektivtilbud. Eidsvoll har potensial til å være enda mer tydelig på gode pendlermuligheter gjennom det gode kollektivtilbudet. Kommunikasjon mellom flere ulike regionale lokaleknutepunkt er suksesskriterier i vekst. Det er derfor viktig å fortsette å påvirke i alle kanaler for et nytt stoppested på Langset og at det blir mulig å reise med tog fra Jessheim stasjon til Eidsvoll stasjon via Dal. 11

Besøksattraktivitet I begrepet attraktivitet kan man også inkludere besøksattraktivitet. De aktivitetene som tiltrekker seg førstegangsbesøkende og gjentagende besøk i alle aldre til fritidsaktiviteter, besøk i alle handelssentre, turistattraksjoner, kulturaktiviteter og annet næringsliv. Internasjonal forskningsdebatt og teori tilsier at bostedskvaliteter kan være minst like viktig for å få til dynamikk og næringsutvikling i en region, som næringsutvikling er for å få til bosetting. Erfaring fra andre kommuner i vekst er at utvikling med forankring i og samhandling med lokalsamfunnet er viktig. Attraktive arenaer og samhandling mellom aktører fra alle samfunnsområder er viktig for at utviklingen skal få fart og retning. Forslag til langsiktig mål kan være at grunnlovsbygda øker sin attraktivitet gjennom fokus på utvikling av gode pilotprosjekter, som fremmer omtale og tiltrekningskraft til Eidsvoll. Viktige bidrag kan være: Innhente mer kunnskap om hva som fremmer attraktivitet, vårt potensialet og påvirkningskanaler, som kan bunne ut i en handlingsplan. Fremsnakke Eidsvoll på flere arenaer og være synlig. Medvirke til at gode tiltak og bedrifter i Eidsvoll synliggjøres og vises stolt frem. Medvirke og stimulere til at det utvikles nye attraksjoner i kommune, samt at eksisterende attraksjoner styrkes. Medvirke og stimulere til at tilbudet til aktiviteter blir synliggjort på flere arenaer, samt at aktiviteter gjøres kjent i nabokommunene gjennom invitasjon og deltakelse. Utvikle handelssentra som har ulik profil, som kan favne bredden av etterspørselen. C. Arbeidsplassutvikling Eidsvoll har plass og god tilgang til flere arbeidsplasser og firmaetableringer i næringsarealer, som er omdisponert og regulert. Det er viktig at eksisterende bedrifter vokser og at de fortsatt ønsker at firmaadressen er i Eidsvoll kommune, samt at tilstrømmingen av nye bedrifter til Eidsvoll har en spennvidde i tjenester og produksjon. Forslag til langsiktig mål er å bidra til gode og utviklende klyngeetableringer. Klyngeteori er basert på at bedrifter i et område samhandler og samarbeider. Det er viktig med samhandlingskultur, når tillitsfulle nettverk utvikles. Viktige bidrag kan være: Planarbeidet skal fremskaffe kunnskapsgrunnlag, som gjør næringsklynger, knoppskyting og nyetableringer mer effektivt og målrettet. Planen skal utvikle kriterier, som gjør Eidsvoll attraktiv som tilflytningskommune for nyetableringer, samt at Eidsvoll beholder eksisterende etableringer i utvikling. Bidra til at lærlinge- og trainee- ordningen utnyttes og at det stimuleres til forskning innen arbeidsplassutvikling i Eidsvoll. 12

Samarbeide med andre nasjonale og regionale aktører for å søke midler til gode prosjekter. God utøvelse av kommunens rolle som førstelinjetjeneste for Innovasjon Norge vedrørende utvikling- og investeringsvirkemidler i landbruket. Utnytte potensiale i samarbeid med fylkeskommunen, som en regional planlegger og aktør, både politisk og administrativt gjennom engasjement fra nøkkelpersoner på administrativt og politisk nivå. 5. Planprosess A. Organisering Styringsgruppe(politisk): Formannskapet Arbeidsgruppe bestående av 3 fra kommunens administrasjon og 2 fra lokalt næringsliv. B. Medvirkning Det planlegges å gjennomføre høringer av planprogrammet og planforslaget etter bestemmelsene i Plan og bygningsloven 11-14 og 5-2. Intensjonen er en gjennomsiktig, inviterende og åpen prosess, hvor medvirkning og forankring er viktig, som vil bidra til endring og en tydelig retning for næringsutvikling i grunnlovsbygda. Kommuner som lykkes godt i næringsutviklingsarbeidet, har en positiv holdning til, og er i en aktiv dialog med næringslivet. Eidsvoll næringsråd er valgt styre i Eidsvolls næringslivsforum, skal være en aktiv samarbeidspartner med arbeidsgruppen i arbeidet med næringsutviklingsplanen. Videre vil planen utarbeides i samarbeid mellom næringslivet i Eidsvoll, bransjer, frivillige organisasjoner, politikere, andre interessenter, fylkeskommune og nabokommuner. Referansegrupper etableres for å kvalitetssikre relevansen i innholdet av planen. Det legges opp til å etablere ulike ressursgrupper som har kompetanse til å bidra med ideer, råd og tilbakemeldinger knyttet til ulike problemstillinger og behov, samt gis mulighet til å påvirke planprogrammet. Referansegruppene etableres og avvikles etter behov. I tillegg vil det gjennom åpne møter inviteres til involvering og engasjement på et bredt grunnlag. I høringsperioden opprettes dialog med ØRU og Fylkeskommunen, hvor intensjonen er å tydeliggjøre hva man kan gjøre på regionalt nivå innen samarbeid om næringsutvikling, og hvordan dette kan relateres til det som skjer på kommunalt nivå. 13

C. Kommunikasjonsplan Det skal utarbeides en oversiktlig kommunikasjonsplan for planprosessen hvor det tydelig kommer frem hvem man må kommunisere med (målgrupper) i arbeidet med næringsplanen, hva som skal kommuniseres, og med hvilken frekvens. Etter pågående prosess utarbeides handlingsplan, som er ment å være et levende og målrettet dokument, som kan utvikles, revidere og påbygges etter hvert. D. Framdrift Det legges opp til en stram fremdriftsplan. Næringsfokus er viktig for Eidsvoll og noe næringslivet har savnet. Februar 14 Februar mars 14 Mars - mai 14 Mai 14 Juni 14 August 14 September14 September14 September oktober 14 Oktober 14 November 14 Januar 15 Mars 15 April 15 Oppstartsmøte Styringsgruppen med behandling av forslag til planprogram. Forslag til planprogram vedtas sendt på høring av formannskapet Høringsfrist 6 uker Behandling av innspill til planprogram Arbeidsseminar, medvirkningsmøter, dialog og idèdugnad med bransjegrupper og åpne dialogmøter med næringsliv og innbyggere, sentrale myndigheter og nabokommuner Saksforberedelse for vedtak av planprogram Arbeidsmøte og vedtak i Styringsgruppen Endelig vedtak godkjenning av planprogram Formannskapet Start arbeid med utarbeidelse av planforslag Arbeidsmøte i Styringsgruppen Arbeidsseminar, medvirkningsmøter, dialog og idèdugnad med bransjegrupper og åpne dialogmøter med næringsliv og innbyggere, sentrale myndigheter og nabokommuner Arbeidsmøte i Styringsgruppen Behandling av planforslag i Formannskapet Formannskapet legger forslag til næringsplan ut til offentlig ettersyn i 6 uker Styringsgruppa vurderer innkomne høringsuttalelser og oversender revidert planforslag til formannskapet Planforslag til sluttbehandling i Formannskapet Planforslag til sluttbehandling i Kommunestyret 14

E. Kritiske suksessfaktorer Kommunestyret har selv, gjennom kommuneplanen, synliggjort et ønske om å videreutvikle sin rolle, som bidragsyter og premissleverandør til næringsutvikling og verdiskaping både i kommunen og regionen. Tiltakene må beskrives slik at disse er godt definert og begrunnet slik at det på en tydelig måte fremkommer hva kommunen kan gjøre: i partnerskap med andre som tilrettelegging for andre i egen drift (eget utviklingsarbeid) Den kommende prosessen skal ha fokus på medvirkning og åpenhet i utviklingen av næringsplanen. Dette skal bidra til bevegelse og til endring. Det er viktig å ha åpne tanker og sluser tidlig i planprosessen for å ta inn ideer, utforske muligheter og retninger. Handlingsrettet prosess krever tydelig ansvar for tiltakene som må fordeles, og det må være en stram og tydelig oppfølging av disse. For at næringsplanen skal fungere etter intensjonen er det en forutsetning at man har god forankring og involvering av forskjellige aktører. Det må avsettes tilstrekkelig ressurser i kommunen både administrativt og politisk og eksterne aktører må brukes i størst mulig grad. Bred involvering og medvirkning vil gi eierskap og forankring og en levende plan, som bidrar til å skaffe ambassadører for Eidsvoll og peke ut retningen for mennesker og bedrifter som ønsker seg til Eidsvoll. Det forutsettes å bruke egne ressurser i gjennomføring av planprogram og planforslaget. I tillegg kommer kostnader til trykking av planen og informasjonsmateriell i 2015. 15