ÅRSMELDI NG UTDANNI NGSFORBUNDET OSLO 1. 8. 201 2-31. 3. 201 5
FORORD Fylkesstyret i Utdanningsforbundet Oslo legger med dette fram årsmelding for perioden 1.8.2012 1.4.2015. Perioden har blant annet vært preget av at vi har videreutviklet rutiner og arbeidsformer for å finne fram til gode måter å organisere arbeidet på. Det har vært noe utskifting i fylkesstyret i perioden fordi tillitsvalgte har gått over i annet arbeid, og en er gått av med pensjon. I forbindelse med lengre fravær på grunn av fødsel eller sykdom har tillitsvalgte fra kontaktforaene vært frikjøpt i kortere eller lengre perioder. Tariffarbeid, oslobudsjettene, kvalitet i skole og barnehage og det politiske hovedtillitsvalgtarbeidet opp mot byrådet, bystyret og Utdanningsetaten i Oslo kommune har vært prioriterte oppgaver sammen med den interne skolering av tillitsvalgte og informasjonsarbeid. Særlig har arbeidet med lokale forhandlinger og prosessen rundt salg og konkurranseutsetting av i utgangspunktet 17 barnehager krevd en stor innsats fra tillitsvalgte sentralt og lokalt. Håndtering av konfliktsaker og rettighetssaker for enkeltmedlemmer og arbeid med konflikter mellom arbeidsgiver og hele eller deler av personalet er også høyt prioriterte oppgaver som krever mye tid. Det har vært et mål for fylkesstyret å forankre alt arbeid av overordnet politisk karakter så bredt som mulig i organisasjonen. For å få til dette har vi hatt stor nytte av kontaktforaene, lederråd, utvalgene, innspill fra tillitsvalgte på dagskurs, innspill fra medlemmer og tillitsvalgte som vi er i kontakt med i enkeltsaker, innspill til høringssvar m.m. Mange medlemmer og tillitsvalgte har vært aktive i vårt fagforeningsarbeid. På vegne av fylkesstyret vil vi takke alle medlemmer og tillitsvalgte spesielt for innsatsen for organisasjonen i bydelslag og på arbeidsplasser. Vi er alle sammen viktige aktører for å ivareta og utvikle Utdanningsforbundet Oslo til å bli en organisasjon som våre medlemmer identifiserer seg med, og som er med på å bedre medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår og forsvare og forbedre barnehage- og utdanningstilbudet i Oslo. Terje Vilno Aina Skjefstad Andersen Hanne Hestdahl Brunvoll Leder 1. nestleder 2. nestleder 1
Innholdsfortegnelse 1. TARIFFPOLITISK ARBEID... 8 1.1 Oslo kommune... 9 1.1.1 Tariffoppgjøret 2012... 9 1.1.2 Tariffoppgjøret 2013... 12 1.1.3 Hovedtariffoppgjøret 2014... 13 1.1.4 Reduksjon av pensjonsutbetalingene i Oslo kommunes pensjonsordning... 18 1.1.5 Resirkulerte midler... 19 1.2 Statlig avtaleverk... 19 1.2.1 Hovedtariffoppgjøret 2012... 19 1.2.2 Tariffoppgjøret 2013... 20 1.2.3 Hovedtariffoppgjøret 2014... 20 1.3 Spekter... 20 1.3.1 Hovedtariffoppgjøret 2012... 21 1.3.2 Tariffoppgjøret 2013... 21 1.3.3 Hovedtariffoppgjøret 2014... 21 1.4 Virke... 22 1.4.1 Tariffoppgjøret 2012... 22 1.4.2 Tariffoppgjøret 2013... 22 1.4.3 Tariffoppgjøret 2014... 22 1.5 KA - Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon... 22 1.5.1 Hovedtariffoppgjøret 2012... 22 1.5.2 Tariffoppgjøret 2013... 23 1.5.3 Hovedtariffoppgjøret 2014... 23 1.6 PBL... 23 1.6.1 Hovedtariffoppgjøret 2012... 23 1.6.2 Tariffoppgjøret 2013... 24 1.6.3 Hovedoppgjøret 2014... 24 1.7 FUS AS... 24 1.7.1 Hovedtariffoppgjøret 2012... 24 1.7.2 Tariffoppgjøret 2013... 25 1.7.3 Hovedtariffoppgjøret 2014... 25 1.8 Private arbeidsplasser... 25 1.8.1 Ikke-kommunale barnehager med standard tariffavtale... 25 1.8.2 Ikke-kommunale barnehager uten tariffavtale... 25 1.8.3 Private skoler med tariffavtale... 25 1.8.4 Private skoler uten tariffavtale... 26 1.8.5 Studieforbund og private tilbydere av voksenopplæring... 26 2. ARBEIDSMILJØ... 27 2.1 Sentralt Arbeidsmiljøutvalg i Oslo kommune... 27 2.2 Arbeidsmiljøutvalget i Utdanningsetaten... 27 2.2.1 Arbeidsutvalget for arbeidsmiljøutvalget (AU-AMU)... 28 2.2.2 Underutvalget for byggesaker (UBY)... 28 2.2.3 Attføringsutvalget i Utdanningsetaten... 28 2.2.4 AKAN-utvalget... 29 2.3 Arbeidsmiljø i barnehagen... 29 2.4 Personalnemnda i Utdanningsforbundet Oslo... 29 3. UTDANNINGSPOLITIKK... 31 3.1 Høringer... 31 3.1.1 Sentrale høringer med innspill fra fylkeslaget til sentralleddet... 31 3.1.2 Høringssvar til andre enn sentralleddet... 32 3.2 Skolepolitisk arbeid... 34 2
3.2.1 Bruk av ufaglærte og assistenter i grunn-skolen... 34 3.2.2 Elevenes årstimetall... 34 3.2.3 Gruppestørrelse... 34 3.2.4 Elevevaluering av undervisningen i videregående skole... 35 3.2.5 Tidsbruk i osloskolen... 35 3.2.6 Yrkesopplæringsnemda... 36 3.2.7 Skolebehovsplaner... 36 3.2.8 Strukturelle endringer som følge av skolebehovsplanen... 37 3.2.9 Resirkulerte midler... 37 3.2.10 Seniorpolitikk... 37 3.2.11 Fagkoordinator/Samlingsstyrer... 38 3.2.12 Prøver og kartlegginger... 38 3.2.13 Rektortilsettinger... 39 3.2.14 Skriftlig vurdering... 39 3.2.15 Spesialskoler og PPT inn i Utdanningsadministrasjonen... 40 3.2.16 Arbeidstidsavtalen og individuelle arbeidsplaner... 40 3.2.17 Flerårig skoleutviklingsprosjekt... 41 3.2.18 Basisklassemodellen... 41 3.2.19 Bystyremelding om voksenopplæringen... 41 3.2.20 Én rektor to skoler... 42 3.2.21 Lederkontrakter/utviklingssamtaler i Utdanningsetaten... 42 3.2.22 Skjema for medarbeidersamtaler... 43 3.2.23 Tilsettingsrutiner ved nye skoler... 43 3.2.24 Veiledning for nyutdannede nytilsatte... 43 3.2.25 Ressursfordelingsmodellen... 44 3.2.26 Henvendelse til fylkesmannen om spesialundervisning... 45 3.2.27 Byrådets strategi for talentutvikling... 46 3.2.28 Narkotikahunder... 46 3.2.29 Valgfag i ungdomsskolen... 46 3.2.30 Trakassering og vold i skolen... 46 3.2.31 Prosjekt til fordypning... 46 3.2.32 Byrdefullressurs... 47 3.3 Barnehagepolitisk arbeid... 47 3.3.1 Prosjekt Oslobarnehagen... 47 3.3.2 Bystyremelding 1/2012: Oslobarnehagen: Økt kvalitet og styrket læringsarena. 48 3.3.3 Kartlegging av barn i barnehagen... 48 3.3.4 Grunnbemanningsavtalen... 48 3.3.5 Oppfølging av bydelslag... 48 3.3.6 Rekruttering av barnehagelærere... 49 3.3.7 Arbeidstid i barnehagen... 49 3.3.8 Overtallighet i bydeler i Oslo kommune... 49 3.3.9 Styrerressurs i kommunale barnehager i Oslo... 50 3.3.10 Fagsentrene/ressurssentrene... 50 3.3.11 Sentrale forhandlinger etter 16.2... 51 3.3.12 Salg og konkurranseutsetting av barnehager... 51 3.3.13 Møte med politikere... 52 3.3.14 Endringer i barnehageloven... 53 3.4 Utdanningspolitisk arbeid Faglig og Administrativt Støttesystem... 53 3.4.1 Oomorganisering av Statped... 53 3.4.2 Medbestemmelse i PPT... 54 3.4.3 Veiledningsavtale for PP-rådgivere... 55 3.5 Utdanningspolitisk arbeid Universitets- og Høgskolesektoren... 55 3
3.5.1 Lønnsgapet mellom lektorene I skolen og vitenskapelige ansatte i UH-sektoren 55 3.5.2 Arbeidstid: Nye retningslinjer for FOU... 56 3.5.3 Stillingsvern og avtaleverk for tilsatte i timelærerstillinger og midlertidige stillinger... 56 3.5.4 Endringer på BLU ny rammeplan og endringer i organisasjonsstruktur... 56 3.5.5 Endringer i forskrift om opptak til grunnskolelærerutdanningene... 57 3.5.6 Ny finansieringsordning for UH-sektoren... 57 3.6 Andre utdanningspolitiske saker... 57 3.6.1 Arbeid med profesjonsetikk i Utdanningsforbundet Oslo... 57 3.6.2 Stortingsvalget 2013 og kommunevalget 2015... 58 3.6.3 Bystyremelding om sosial mobilitet... 59 3.6.4. Barn med særlige behov... 60 4. OSLO KOMMUNES BUDSJETT... 61 4.1 De økonomiske rammene... 61 4.2 Bydelene og barnehagene... 61 4.3 Skolene... 61 4.3.1 Finansieringssystemet i grunnskolen og videregående skole... 62 4.4 Arbeid med budsjettene... 62 5. MEDBESTEMMELSE OSLO KOMMUNE... 63 5.1 Møter mellom partene i Oslo kommune PIO-møter... 63 5.2 Forum for barn og utdanning... 63 5.3 Kontaktutvalget i Oslo kommune... 64 5.4 Hovedavtalemøtet i Utdanningsetaten... 64 5.5 Annen kontakt med Utdanningsadministrasjonen... 65 6. SAMARBEID OG ALLIANSER... 67 6.1 Elevorganisasjonen i Oslo... 67 6.2 Forsvar offentlig pensjon... 67 6.3 Kunnskapssenter for politisk analyse Manifest... 68 6.4 Kvinner på tvers... 68 6.5 Kommunalt foreldreutvalg... 68 6.6 Nei til salg av Oslo... 68 6.7 GNIST... 69 6.8 GLØD... 69 7. UTVIKLING AV EGEN ORGANISASJON... 71 7.1 Støtte og hjelp til tillitsvalgte og medlemmer... 71 7.2 Verving og profilering... 71 7.3 Besøk i klubber, på arbeidsplasser og i bydelslag... 72 7.4 Kursvirksomhet... 72 7.5 Tillitsvalgtes arbeidsvilkår... 73 7.5.1 Skolene... 73 7.5.2 Bydelslag foretak... 73 7.5.3 Stipend... 74 8. MELDING FRA FORA, RÅD OG UTVALG... 75 8.1 Melding fra Kontaktforum barnehage... 75 8.2 Melding fra Kontaktforum grunnskole... 76 8.3 Melding fra Kontaktforum videregående opplæring/fagskole... 77 8.4 Melding fra Kontaktforum UH/FAS... 79 8.5 Melding fra Lederråd i Oslo... 80 8.6 Melding fra Likestillingsutvalget... 81 8.7 Melding fra Internasjonalt utvalg... 81 8.8 Melding fra Utvalg for voksenopplæring... 82 8.9 Melding fra Forum for rådgivere og sosiallærere.... 84 4
8.10 Melding fra Forum for spesialskoler og spesialklasser... 84 8.11 Fagforumsvirksomheten... 85 8.12 Melding fra Pensjonistlaget grunnskole... 85 8.13 Melding fra Pensjonistlaget, seksjon videregående skole... 86 9. INFORMASJONSARBEID... 88 9.1 Intern informasjon... 88 9.1.1 Ukeinfo... 88 9.1.2 E-postutsendinger til tillitsvalgte... 89 9.1.3 Andre e-postutsendinger... 89 9.2 Ekstern informasjon... 89 9.2.1 Media... 89 9.2.2 Utdanningsforbundet Oslo i media... 89 9.2.3 Nettside... 90 9.2.4 Facebook... 91 9.2.5 Twitter... 91 10. ORGANISASJON... 92 10.1 Fylkesstyret... 92 10.1.2 Fylkesstyremøter... 94 10.1.3 Fylkesstyreseminar... 94 10.2 Kontaktforaer og bydelslag... 94 10.2.1 Barnehage... 94 10.2.2 Grunnskole... 94 10.2.3 Videregående opplæring/fagskole... 95 10.2.4 Kontaktforum UH-FAS... 95 10.2.5 Bydelslagsledere i perioden 01.08.2012 01.04.2015... 95 10.2.6 Lederråd... 96 10.3 Utvalg under fylkesstyret... 97 10.3.1 Likestillingsutvalget... 97 10.3.2 Internasjonalt utvalg... 97 10.3.3 Utvalg for voksenopplæring... 97 10.3.4 Forum for rådgivere og sosiallærere... 98 10.3.5 Forum for spesialskoler og spesialklasser... 98 10.4 Personalnemnd... 98 10.5 Skoleringsutvalget... 99 10.6 Budsjettgruppa... 99 10.7 Infogruppa... 99 10.8 Vervegruppa... 99 10.9 Arbeidsgruppe for profesjonsetisk plattform... 100 10.10 Valgkomité... 100 10.11 Pensjonistlagene... 100 10.12 Sekretariatet... 102 11. REPRESENTASJON OG OPPNEVNINGER... 103 11.1 Personer som innehar verv i Utdanningsforbundet sentralt... 103 11.1.1 Representantskapet... 103 11.1.2 Kontaktfora... 103 11.1.3 Sentralt Lederråd... 104 11.1.4 Sentralt utvalg for lønns- og arbeidsvilkår... 104 11.1.5 Sentral valgkomité... 104 11.1.6 Utdanningspolitisk utvalg... 104 11.1.7 Organisasjonsutvalget... 104 11.2 Representasjon eksternt... 105 11.2.1 Møter mellom partene i Oslo kommune PIO- møter... 105 5
11.2.2 Faglig forum for barn og utdanning... 105 11.2.3 Kontaktutvalget Oslo kommune... 105 11.2.4 Sentralt AMU (S-AMU)... 105 11.2.5 OU-Fondet, Oslo kommune... 105 11.2.6 IA-rådet for Oslo og Akershus... 105 11.2.7 Medbestemmelsesutvalget i Utdanningsetaten... 106 11.2.8 Arbeidsutvalg for medbestemmelsesutvalget i Utdanningsetaten... 106 11.2.9 Arbeidsmiljøutvalget i Utdanningsetaten (UDE-AMU)... 106 11.2.10 Arbeidsutvalget for arbeidsmiljøutvalget i Utdanningsetaten... 106 11.2.11 Underutvalg for AMU i byggesaker, UBY... 107 11.2.12 Attføringsutvalget... 107 11.2.13 AKAN-utvalget... 107 11.2.14 Vernetjenesten i Utdanningsetaten Etatshovedverneombud... 107 11.2.15 Utdanningsforbundet Oslos medlemmer i forhandlingsdelegasjonen for Unio i Oslo kommune... 107 11.2.16 Forhandlingsdelegasjonen lokale forhandlinger i Utdanningsetaten... 108 11.2.17 Referansegruppe for Oslobarnehagen... 108 11.2.18. Referansegrupper på Høgskolen i Oslo og Akershus.... 108 11.2.19 Referansegruppe for samordning og styrking av spesialundervisningen i grunnskolen (Utdanningsetaten)... 109 11.2.20 Programkomité for personalsjef- og tillitsvalgtsamlingen... 109 11.2.21 Referansegruppe for flerårig skoleutviklingsprosjekt... 109 11.2.22 Forum for kompetanseutvikling i Utdanningsetaten... 109 11.2.23 Samfunnskontrakten... 109 11.2.24 Fru Oberstinde Due født Peyrons legat... 109 11.2.25 Arbeidsutvalget for GNIST Oslo og Akershus... 109 11.2.26 GLØD... 110 11.2.27 Yrkesopplæringsnemda... 110 11.2.28 Referansegruppe for helhetlig kompetanseutvikling utvikling av barnehagen som lærende organisasjon og arena for kompetanseheving for ansatte og studenter 110 11.2.29 Referansegruppe for praksisopplæring i barnehage... 110 11.2.30 Referansegruppe for veiledning av nyutdannede barnehagelærere... 110 11.2.31 Akan-kontakt Utdanningsetaten... 110 12. Forkortelser... 111 13. VEDLEGG... 112 13.1 Lønnsutvikling i Oslo kommune... 112 13.2 Medlemsutvikling i UDF Oslo... 114 13.3 Oversikt over kursvirksomhet i perioden... 116 6
INNLEDNING: Arbeid i fylkeslaget Fylkesstyret står kollektivt ansvarlig for all aktivitet i fylkeslaget. Et arbeidsutvalg (AU) som består av ledelsen og representanter for de tre store medlemsgruppene, har i noen saker mandat til å fatte beslutninger på vegne av fylkesstyret. Før vedtak i AU har alle på fylkeskontoret anledning til å komme med innspill. Medlemmene i fylkesstyret i Oslo, de ansatte på fylkeskontoret og de frikjøpte medarbeiderne på fylkeskontoret har ansvaret for arbeidet med saker i Utdanningsforbundet Oslo. Arbeidsgrupper på fylkeskontoret har hovedansvar for arbeid med saker innenfor de ulike medlemsgruppenes områder. Vi har også flere faste grupper på kontoret som håndterer større ansvarsområder slik som oslobudsjettet, valg, kurs og skolering, personalsaker og informasjonsarbeid. I tillegg opprettes det ved behov ad hoc-grupper med ansvar for oppfølging av særskilte saker og sakskomplekser, f.eks. prosjekt oslobarnehagen, evaluering av ressursfordelingssystemet i grunnskolen, salg og konkurranseutsetting av barnehager. Alt arbeid skjer innenfor mandat vedtatt i fylkesstyret eller AU. Vi har kontaktforum for alle medlemsgruppene, et lederråd for ledere, internasjonalt utvalg, likestillingsutvalg og voksenopplæringsutvalg som ledes av representanter fra fylkesstyret, samt flere fora. Alle disse rådgivende organene gir innspill til fylkesstyret og saksansvarlige. Dette er med på å kvalitetssikre at fylkesstyret i alle saker har et bredt grunnlag for sine vurderinger. I forkant av behandling av saker i fylkesstyret oppnevnes saksansvarlige. Tillitsvalgte og medlemmer oppfordres ofte til å gi innspill i sakene. Dette skjer gjennom Ukeinfo, ved at sakene tas opp på dagskurs, drøftes i ulike råd, fora og utvalg, eller er tema på medlemsmøter. I noen saker går vi aktivt ut og søker råd og informasjon utenfor organisasjonen. Sakene diskuteres innad i medlemsgruppene på fylkeskontoret og eventuelt også i en fellesgruppe før saken vedtas i fylkesstyremøtet. I høyt prioriterte saker og saker som går over lengre tid, bruker vi også tid på seminarer og kurs for å få innspill fra tillitsvalgte. Slike møteplasser inneholder ofte både informasjon, skolering og debatt. I saker som skal til politisk behandling i byrådet eller bystyret, forsøker vi å ha både formell og uformell kontakt med byrådet, bystyrerepresentanter og partigruppene underveis. I de sakene der bystyret oppretter egne arbeidsgrupper, gir vi innspill til disse. Disse prosesser er gjennomgående for saksbehandlingen i fylkeslaget og vil ikke kommenteres i omtalen av enkeltsaker i årsmeldingen. 7
1.TARIFFPOLITISK ARBEID Tariffoppgjørene gjennomføres i faser. I partallsår er det såkalte hovedtariffoppgjør. Da er alle avtalebestemmelser i dok. 25 i prinsippet til forhandling. I hovedtariffoppgjørene avtales det at det året etter skal være såkalte mellomoppgjør der det som regel kun forhandles om lønnsendringer. Øvrige temaer kan komme inn i forhandlingene, men det betinger at alle parter er enige om at det skal gjøres. Kommer ikke partene til enighet i tarifforhandlingene, følger en lovpålagt runde med mekling med utløp siste halvdel av mai. Kommer partene til enighet, sendes resultatet ut på uravstemning. Kommer partene ikke til enighet eller det blir nei etter uravstemning, er det streik. En stor del av Utdanningsforbundet Oslos arbeid er knyttet opp mot tariffarbeid. Vi har statlige, kommunale og private tariffområder. Vi organiserer høringer, vi sitter i flere tariffutvalg, og vi nedsetter beredskapsutvalg i tilfelle konflikt. Mye av arbeidet organiseres gjennom Unio som er hovedorganisasjonen vår. Unio består av Utdanningsforbundet, Norsk Sykepleierforbund, Politiets Fellesforbund, Norsk Fysioterapiforbund, Norsk Ergoterapeutforbund, Forskerforbundet, Akademikerforbundet, Presteforeningen, Skatterevisorenes Forening, Presteforeningen, Norsk Radiografforbund, Det norske maskinistforbund og Det Norske Diakonforbundet. Det vises ellers til landsmøtets vedtak om tariff som ligger til grunn for det lønnspolitiske arbeidet i alle tariffområder Utdanningsforbundet Oslo er involvert i. I Oslo kommune innledes hovedtariffoppgjørene med særavtaleforhandlinger i mars. Deretter kommer hovedforhandlinger med frist 30.4. Mellomoppgjørene har frist 30. april. For de øvrige tariffområdene er det tilsvarende prosesser og frister, men det er en del variasjoner. Det er Unios forhandlingsutvalg som aksepterer eller forkaster et forhandlings- eller meklingsresultat. Hvis resultatet aksepteres, vedtar Utdanningsforbundets sentralstyre om de vil anbefale resultatet overfor medlemmene, som så sier sin mening i en uravstemning. Hvis Unios forhandlingsutvalg forkaster resultatet, er Unio i streik. Det betyr at alle medlemsforbundene innenfor gjeldende tariffområde er i streik. Hvis Unio aksepterer resultatet, men Utdanningsforbundets sentralstyre forkaster resultatet, eller resultatet blir nedstemt gjennom uravstemning, er Utdanningsforbundet i streik. 8
1.1 Oslo kommune Oversikt over tillegg for Oslo kommune gitt i perioden År Generelt tillegg per 1.5. 2012 2,78 %, minimum kr 10 750 2013 2,55 %, minimum kr 9700 2014 1,9 %, minimum kr 8000 Justeringer Lokale forhandlinger Total ramme Ingen 0,7 % per 1.7. Om lag 3,9 % Ingen Ingen Om lag 3,5 % 0,42 % per 1.5. 0,6 % per 1.7. Om lag 3,3 % I Oslo kommune forhandler Utdanningsforbundet gjennom Unio. Unio Oslo har et eget forhandlingsutvalg med 14 (12 inntil 2012) representanter, hvorav 3 kommer fra Utdanningsforbundet sentralt og 4 (3) fra Utdanningsforbundet Oslo. I tillegg til tarifforhandlinger og oppfølging av tariffavtalene har Unio Oslo en omfattende møtevirksomhet i Oslo kommune i forbindelse med aktuelle politiske saker og rettighetsaker som berører de ansatte. Partene i Oslo kommune (PIO) har også jevnlige møter hvor oppfølging av tariffavtalen og hovedavtalen er tema. Det mest sentrale partssammensatte organet er Kontaktutvalget hvor Unio har to representanter, hvorav én fra Utdanningsforbundet Oslo. For mer om dette henvises det til 5.1, 5.2 og 5.3 i årsmeldingen. 1.1.1 TARIFFOPPGJØRET 2012 SÆRAVTALEFORHANDLINGENE I 2010 avtalte partene utløp av arbeidstidsavtalen for undervisningspersonalet per 31.12.2011. Arbeidstidsavtalen ble derfor forhandlet i forkant av særavtaleforhandlingene, og som i KS ble avtalen prolongert. I særavtaleforhandlingene krevde vi rett til veiledning for nytilsatte, generell regulering av satser, økt styrerressurs, lønnsmessig uttelling for tilleggskompetanse, endringer i kriterielønn for skoleledere, system med kriterielønn for styrere, økt tid til og lønn for kontaktlærertjeneste og kontaktlærerfunksjon i voksenopplæringen. Oslo kommune krevde full styringsrett over planleggingstiden til pedagogiske ledere i barnehagene og endringer i arbeidstidsavtalen for rådgivere og sosiallærere. Med unntak av kravet om veiledning for nytilsatte, der vi ble enige om intensjonen om at det er viktig, ble kravene overført til hovedforhandlingene. Det ble også avtalt noen redaksjonelle endringer. 9
HOVEDOPPGJØRET I hovedoppgjøret var våre hovedkrav et prosentvis generelt tillegg, en pott til sentrale lønnsmessige tiltak og et system for lønnsmessig uttelling for tilleggskompetanse. Hovedbegrunnelsen for å kreve sentrale lønnsmessige tiltak, var å utjevne forskjellene mellom minsteinnplassering i KS og grunninnplassering i Oslo, samt å sikre en bedre lønnsutvikling og lønnsnivå for våre grupper. I tillegg ble de fleste krav fra særavtaleforhandlingene videreført. Vi krevde en høyere ramme enn avtalt i privat sektor, for å kompensere for etterslep (det faktum at lønnsutviklingen i privat sektor var høyere enn i offentlig sektor) fra fjoråret. Fagforbundet og Utdanningsforbundet la også inn krav om grunnbemanningsavtale i barnehagene. Hovedforhandlingene førte ikke til en avtale før fristen 1. mai, og partene møttes til mekling. Meklingen foregikk parallelt med mekling i de øvrige offentlige områdene, staten og KS. Rett etter meklingsfristens utløp var det klart at alle hovedorganisasjonene i stat og KS hadde gått til streik mot arbeidsgiver der. Meklingsmannen hadde ikke lagt fram noen skisser til løsning. Partene i Oslo kommune vurderte da situasjonen og kom etter noe tid fram til at vi skulle ta pause i meklingen. 30. mai ble det imidlertid klart at Unio og YS ikke så noen mulighet til å komme i havn i meklingen, og den ble derfor avbrutt for disse organisasjonene, og vi var i streik. Utslagsgivende for denne vurderingen var manglende gjennomslag for en økonomisk ramme som kompenserte etterslepet og for sentrale lønnsmessige tiltak, samt nivået på pott til lokale forhandlinger og opprettelsen av en ordning med kun lokale forhandlinger for advokatstillinger ved Kommuneadvokaten. KAH (kommuneansattes hovedsammenslutning) og Akademikerne fortsatte imidlertid meklingen, og etter noe tid ble det klart at Oslo kommune, KAH og Akademikerne var enige om en løsning som innebar: Et generelt tillegg på 2,78 %, dog minimum kr 10 750 med virkning fra 1.5. Lokale forhandlinger på 0,7 % av lønnsmassen med virkning fra 1.7. I tillegg ble advokatstillingene hos kommuneadvokaten gitt en ordning med kun lokale forhandlinger. Rammen for oppgjøret var tilsvarende rammen for privat sektor, men med en sikring om at hvis staten avtalte en høyere ramme, ville det også bli resultatet i Oslo ved at avsetningen til lokale forhandlinger skulle økes. Etter noen dagers streik kom partene i stat og KS til enighet og avsluttet streiken. Rammen for begge oppgjørene var på nivå med rammen for privat sektor. 6. juni ble streiken i Oslo avsluttet ved at Unio tilsluttet seg meklingsmannens skisse fra mai, med en tilleggsprotokoll. Det økonomiske resultatet ble dermed det Oslo kommune, KAH og Akademikerne ble enige om. I skissen lå det også inne et partsarbeid om kompetanseutvikling og lønnsutvikling og et partsarbeid om arbeidstid i barnehagene. Det ble gjennomført en uravstemning på resultatet for Utdanningsforbundets medlemmer i både staten, KS og Oslo kommune. I Oslo stemte 19,12 prosent av de totalt 8140 stemmeberettigede. Av disse stemte 1307 (84 prosent) ja, 203 (13 prosent) stemte nei, mens 46 (3 prosent) stemte blankt. 10
Resultatet av oppgjøret viser at det er vanskelig å få til en lønnsutvikling over tid i Oslo kommune som er lik den i privat sektor, og at den potensielle alliansen med KAH mot pott til lokale forhandlinger og forsvar for en sentral lønnsdannelse, ikke holder når det gjelder. LOKALE FORHANDLINGER Bydelene Utdanningsforbundet Oslo hadde følgende prioriteringer til bydelslagene: Kompetanse/videreutdanning Rekruttere og beholde Relasjoner Mange av delegasjonene hadde likevel behov for lokale endringer fra prioriteringene. De fleste delegasjonene hadde pedagogiske ledere høyt oppe på prioriteringslisten. Styrere/ledere var også høyt prioritert hos mange. Videreutdanning var det kun fire bydeler som hadde prioritert høyest. Lokale forhold gjorde det var vanskelig å prioritere dem med videreutdanning først. Dette skyldtes relasjonsutfordringer, at de pedagogiske ledere lå lavt, m.m. Mange bydeler meldte at det ikke ble oppfattet som likeverdige forhandlinger. Mange opplevde det slik at arbeidsgiver har bestemt seg på forhånd. Det varierte hvorvidt arbeidsgiver begrunnet sine prioriteringer/krav underveis i forhandlingene. Vi så også at arbeidsgiver oftere ønsker kriterier for individuelle tillegg basert på personvurdering. Flere (9 bydeler) meldte at arbeidsgiver ønsket å gi lønn på person og ikke på stilling. Utdanningsforbundet fikk generelt god uttelling i dette oppgjøret. Pedagogiske ledere fikk gruppetillegg i alle bydelene. To bydeler fikk ikke tillegg til styrergruppa. 11 bydeler fikk uttelling til støttepedagogene og førskolelærer 1. Alle fikk over pro rata, og flere fikk opp til en og en halv prosent over pro rata. Bydel Frogner oppnådde dobbel pro rata. Ni av våre delegasjoner sier at de klarte å begrense tillegg til de uorganiserte. Utdanningsetaten I og med at det ikke ble sentrale lønnsmessige tiltak som kunne utliknet forskjellene mellom minstelønn i KS og grunninnplassering i Oslo, og at det ikke ble et sentralt system for lønnsøkning ved kompetanseheving, ble disse kravene videreført inn i lokale forhandlinger for våre medlemmer i utdanningsetaten. KS-relasjonen ble også brukt som grunnlag for krav på rådgivere og sosiallærere. Kompetansekravet ble fremmet etter felles kartlegging for alle våre medlemmer. Det ble også fremmet krav for våre øvrige grupper. Våre prioriteringer var: Få til en jevn fordeling av tillegg, dvs. mange skulle få tillegg, og tilleggene skulle ikke være for store slik at det ikke ble for store lønnsforskjeller. Begynne å utjevne KS-relasjonen slik at vi ved oppgjøret per 1.5.2014 skulle ha et minstelønnsnivå på linje med eller høyere enn KS for våre medlemmer. 11
Tillegg på kompetanse tilsvarende det de la opp til i KS. 1 ltr. for 30-59 stp., og 2 ltr. for 60 stp. eller mer. Skulle gjelde alt pedagogisk personale og tilsvarende for andre grupper medlemmer. Lønnsutvikling og lønnsnivå og utjevning for alle medlemmer. Hensyn til realisttillegg (ut fra kartlegging) og seniortillegg (hadde alder i september som utgangspunkt) i kravene. Vi fikk et resultat som var ca. 13 % over pro rata. Tilleggene var i snitt ca. 1,75 lønnstrinn for dem som fikk tillegg. Det var en relativt flat fordeling, men særlig kravet om utligning i forhold til KS, der forskjellene var opp mot kr 30 000, gjorde at en del fikk relativt store tillegg. Det er viktig å være klar over at de som fikk mest, er folk som ikke tidligere har fått, eller fått lite, i lokale forhandlinger. En del med kort ansiennitet fikk en del tillegg gjennom dette. Vi fikk gjennomslag for kravet om tillegg for tilleggsutdanning for våre medlemmer. I etterkant viste det seg imidlertid at kartleggingen var mangelfull. Noe fikk vi rettet opp, men ikke alt da vi ikke fikk tilbakemelding tidsnok om alle manglene. Også øvrige prioriteringer fikk vi til dels gjennomslag for. Alt i alt var forhandlingsdelegasjonens vurdering at det var et akseptabelt oppgjør i et system vi ikke er for. I forbindelse med de lokale forhandlingene fikk vi også gjennomslag for en pott resirkulerte midler i tillegg. Disse ble fordelt til medlemmer i lave alternativer som vi ikke nådde gjennom de lokale forhandlingene. Andre etater I tillegg til Utdanningsetaten og bydelene deltok Utdanningsforbundet i de lokale forhandlingene i Barne- og familieetaten og Renovasjonsetaten. Akademikerforbundet forhandlet for våre medlemmer i Utviklings- og kompetanseetaten. Forskerforbundet forhandlet for våre medlemmer i Kulturetaten, og Norsk Sykepleierforbund forhandlet for våre medlemmer i Velferdsetaten. 1.1.2 TARIFFOPPGJØRET 2013 I hovedtariffoppgjøret avtaler man at det i mellomoppgjøret kun forhandles om økonomi og eventuelle andre elementer partene er enige om. I 2013 ble ingen slike elementer lansert. Resultatet ble et generelt tillegg på 2,55 %, dog minimum kr 9 700. Den økonomiske rammen for oppgjøret var på linje med de øvrige offentlige tariffområdene, og det ble kompensert for etterslep fra 2012 sammenliknet med lønnsutviklingen for privat område. 12
1.1.3 HOVEDTARIFFOPPGJØRET 2014 TARIFFHØRINGEN Høsten 2013 utarbeidet sentralstyret en tariffhøring der de kom med forslag som medlemmene skulle være enige eller uenige i. Utdanningsforbundet Oslo brukte mye tid på medlemsmøter i forbindelse med tariffhøringen. Det var varierende oppmøte på medlemsmøtene, men nyttig for fylkesstyrets medlemmer å få innspill fra alle medlemsgruppene våre. Resultatet av tariffhøringen lå til grunn for kravene vi stilte i tariffoppgjøret. Oppgjøret gikk til mekling. Der kom vi til løsning. Som en del av resultatet ble det forhandlinger om særskilte lønnsmessige tiltak og lokale forhandlinger høsten 2014. Alle disse delene behandles summarisk i det følgende. For øvrig vises det til informasjon sendt ut i forbindelse med de ulike fasene i oppgjøret. SÆRAVTALEFORHANDLINGENE Utdanningsforbundet og Oslo kommune førte forhandlinger om særavtalene i februar 2014. Utdanningsforbundet hadde krav om blant annet arbeidstidsavtalen for undervisningspersonalet, lønnsmessig uttelling for etter- og videreutdanning, styrerressurs, endringer i lønnssystemet for styrere, endringer i kriterielønnssystemet for skoleledere, økt lønn og tidsressurs for kontaktlærere, sikringsbestemmelse for rådgivere og sosiallærere, kontaktlærerfunksjon i voksenopplæringen, endringer i reisebestemmelsene og generell justering av satser. Vi hadde også noen ryddekrav for å tydeliggjøre særavtalene. Oslo kommune krevde full styring over pedagogiske lederes arbeidstid, endringer og/eller forsøk for lærernes arbeidstidsavtale, strykning av bestemmelsene om samlingsstyrer og fagkoordinator, fleksitid for rådgivere og sosiallærere og endringer i bruken av byrdefullressursen. Kravet om veiledning ble trukket etter en partsmerknad fra Oslo kommune. Øvrige krav fra partene ble henvist til behandling i hovedforhandlingene. Prosess og resultat av forhandlingene om arbeidstidsavtalen for undervisningspersonalet og barnehagelærere omtales i egne kapitler under. HOVEDFORHANDLINGENE Unios krav inn i hovedforhandlingene: En økonomisk ramme på linje med privat sektor kompensert for etterslep Prosentvis generelt tillegg Midler til sentrale lønnsmessige tiltak Bedre lønnsmessig uttelling for ansatte med høyskole og/eller universitetsutdanning Lønnsmessig uttelling for etter- og videreutdanning Endringer i forhandlingsbestemmelsene for lokale forhandlinger I tillegg videreførte flere organisasjoner særavtalekrav. 13
Kravet om bedre lønnsmessig uttelling for etter- og videreutdanning ble fremmet i 2012 også. Da avtalte partene et partsarbeid for å finne ut hvorvidt daværende system for dette (dvs. bruk av 15.1, 16.2, lokale forhandlinger eller andre tiltak) fungerte og ga uttelling. De skulle også se på alternative måter å håndtere det på. Undersøkelsene bekreftet arbeidstakerorganisasjonenes syn om at dette var tilfeldig og usystematisk, samtidig som etter- og videreutdanning ga noe lønnsmessig uttelling. I hovedforhandlingene samlet hovedsammenslutningene KAH, Unio og YS seg om et felles krav som ville gitt en forutsigbarhet for ansatte. Oslo kommune krevde en ramme på nivå med frontfaget uten etterslep, prosentvis generelt tillegg, pott til lokale forhandlinger, noen svekkelser i fellesbestemmelsene, bortfall av bestemmelsene om resirkulerte midler, full styringsrett over arbeidstiden til førskolelærere og at flere stillinger skulle tas ut av lønnsrammesystemet og kun ha lokal lønnsdannelse. Hovedforhandlingene ble brutt 1. mai, og partene møttes til mekling. Halvannet døgn på overtid la meklingsmannen fram en skisse til løsning som partene aksepterte. Skissen inneholdt: Generelt tillegg på 1,9 %, minimum kr 8 000 En avsetning på 0,42 % av lønnsmassen på årsbasis til sentrale lønnsmessige tiltak med virkning fra 1.5.2014 En avsetning på 0,6 % av lønnsmassen til lokale forhandlinger med virkning fra 1.7.2014 Bedre bestemmelser for lønnsmessig uttelling for etter- og videreutdanning, men uten den forutsigbarhet vi ønsket Noen mindre endringer i fellesbestemmelsene Flere stillingskoder omfattet av kun lokale forhandlinger og bestemmelser for disse En videreføring av arbeidstidstidsavtalen for undervisningspersonalet og en forsøksordning på 40 skoler Økning av minsteinnplassering i kriterielønnssystemet for skoleledere, der laveste kategori ble strøket og det tilkom en ny for store skoler Økning av kontaktlærergodgjøring på kr 40 Noen presiseringer i øvrige særbestemmelser Våre andre krav fikk vi ikke gjennomslag for, tilsvarende gjaldt krav fra kommunen. Mest gledelig var det at kommunen frafalt kravet om endringer av arbeidstidsbestemmelsene i barnehagene. Resultatet ble godkjent i uravstemningen. Av 8367 stemmeberettigede medlemmer avgav 3863 stemme (46,2 prosent). Av disse stemte 55,5 prosent ja (2145) og 44,5 prosent nei (1718). Det innebærer at 20,5 prosent av den totale medlemsmassen i Oslo kommune stemte nei. Situasjonen ble spesiell da Utdanningsforbundets medlemmer i KS-området senere gikk til streik etter uravstemningen der. Det store nei-flertallet (73 %) skyldtes forslaget til ny arbeidstidsavtale for undervisningspersonalet. 14
Arbeidstidsavtalen i barnehagen I tariffoppgjøret 2012 ble det avtalt et partsarbeid mellom Oslo kommune, Utdanningsforbundet og Fagforbundet om arbeidstidsavtalen i barnehagen. Partsarbeidet ble igangsatt høsten 2013. Det var stor uenighet mellom partene om hva gruppens mandat var. Oslo kommune ønsket å begrense arbeidet til å se på endringer i «ubunden tid», mens Utdanningsforbundet mente det var viktig å se hele arbeidstiden i sammenheng og se på hva en barnehagelærer skal bruke tiden sin på. Vi var opptatt av kvaliteten i barnehagen, forutsetningene i barnehagen for å ha planleggingstid der, ansvaret som ligger hos pedagogiske ledere og behovet for økt tid til planlegging. Samarbeidet med Fagforbundet var noe vanskelig til å begynne med, men ble lettere underveis. Oslo kommune var mest opptatt av at det ikke er styringsrett over ubunden tid, at den tas ut utenfor barnehagen, at ledelsen ikke kan omdisponere pedagogenes bruk av tiden, at ubunden tid er redusert bemanning, og at oslobarnehagens standardiseringer har effektivisert planleggingstiden til pedagogene. Rapporten beskriver bruken av ubunden tid i eksisterende avtale, men ingen omforente løsninger for veien videre. Kommunen ønsket å stryke bestemmelsen som sikrer tid til planlegging. De ville gi styrer styringsrett over hele arbeidstiden. Sammen med Fagforbundet avviste vi kommunens krav til endringer. Vi lyktes med det. En av årsakene var det store engasjementet fra medlemmer og tillitsvalgte overfor media og kommunen i prosessen, samt grundig argumentasjon og godt samarbeid med Fagforbundet. Samtidig må vi nå vurdere hvordan vi skal snakke om ubunden tid videre, og hvilket innhold den skal ha. For arbeidsgiver var hovedpoenget at styrere ikke har styring over arbeidet i denne tiden. Vårt standpunkt var at tiden er nødvendig til planlegging. Å legge denne tiden til arbeidsplass med styring for styrer vil kunne medføre at andre oppgaver får forrang for planleggingsarbeidet og at tiden kan sjongleres med for å spare ressurser til f.eks. vikarer. Det blir en oppgave for oss videre å synliggjøre hva tiden brukes til, vise den effekten dette har på arbeidet i barnehagen, og skape trygghet hos arbeidsgiver for at dette er fornuftig. Det vil kunne endre kommunens posisjon videre. Arbeidstidsavtalen for undervisningspersonalet Både i KS og Oslo kommune var forhandlingene om arbeidstidsavtalen for undervisningspersonalet et krevende og viktig tema. I KS, som hadde særavtaleforhandlinger om avtalen på et tidligere tidspunkt enn Oslo kommune, så både vi og arbeidsgiver at frontene var steile, mistilliten stor og konfliktnivået høyt. Den situasjonen ønsket ingen av partene i Oslo. Fra særavtaleforhandlingene og videre fram mot meklingsslutt var det samtaler mellom partene for å forsøke å finne en løsning som skulle være samlende og som begge parter kunne stå bak. Hovedsynspunktene vi formidlet i prosessen overfor Oslo kommune tok utgangspunkt i tariffhøringen og våre politiske vedtak om arbeidstid fra årsmøte og landsmøte, og gikk i korthet ut på at lærere opplever at de har for liten tid til kjerneoppgavene rettet mot undervisning og oppfølging av elevene, at for mange andre tiltak og virkemidler blir iverksatt og stjeler tid fra kjerneoppgavene, og at mange mener arbeidstiden kunne brukes mer formåls- 15
tjenlig ut fra de overordnete målene. Lærerne trenger rett og slett mer tid til å gjøre jobben overfor elevene bedre, og da må andre gjøremål justeres eller vike plass. Vi tok derfor til orde for at skolene måtte få økt handlingsrom og lærerne mer innflytelse. For arbeidsgiver var det viktig å legge forholdene til rette slik at lærerkollegiet samlet og lærerne enkeltvis kunne få til mer. De ønsket derfor å prøve ut andre arbeidstidsbestemmelser. Begge parter hadde en erkjennelse av at man i dag muligens for enkelt faller ned på tvistebestemmelsene uten å vurdere hva man har behov for og hva tiden skal brukes til. Resultatet ble en forsøksordning innenfor to forsøk på 40 skoler for kommende skoleår, med mulighet for tidligere iverksettelse hvis partene på skolenivå ønsket det. I det ene forsøket skulle 35 timer være bundet til arbeidsplassen for undervisningspersonalet, mens det ikke lå noen krav om endringer på arbeidstidsbestemmelser i det andre. Det var imidlertid et premiss at arbeidstidsbestemmelsene skulle vurderes særlig. I begge forsøkene skulle partene lokalt analysere og vurdere hva som best ivaretar elevenes behov, vurdere tiltak og virkemidler lokalt med mulighet for fritak fra pålegg gitt av overordnet nivå, dog ikke-nasjonale bestemmelser eller forhold som krevde bystyrevedtak. Deretter skulle arbeidstidsbestemmelser vurderes før en kom fram til en helhetlig løsning innenfor skolens samlede oppgaver og ressurser. Forsøkene er grundig redegjort for på kurs og møter og gjennom skriftlig informasjon, og det sies ikke mer om dem her. Forsøksskolene skulle være klare 1.1.15 og forsøkene senest iverksettes for skoleåret 2015/16. Partene avtalte også en felles evaluering. Da meklingsmannens skisse var klar, visste partene utfallet av meklingen i KS. Det var mye diskusjon rundt forsøksavtalen i forbindelse med uravstemningsprosessen, dog ikke med den temperaturen man så blant medlemmene i KS. Da partene i etterkant satte seg ned for nærmere å avklare prosessen og innholdet i forsøkene i etterkant, viste det seg at det var lite realistisk å legge godt nok til rette for en god gjennomføring av dem innen 1.4.2015 slik avtalen forutsatte. Framfor å iverksette forsøk på skolenivå, besluttet partene i fellesskap å avlyse forsøksprosjektet. Begge parter så at det ligger et rom for organisering og arbeidsoppgaver som både kan diskuteres og besluttes lokalt, og oppfordret partene på skolenivå til å gjøre en jobb for å se om ting kan gjøres annerledes slik at de nasjonale og lokale mål for osloskolen i større grad kan nås. Arbeidstidsavtalen utløper 31.04.2016, og hvordan den da skal håndteres, blir en viktig diskusjon videre i organisasjonen. Justeringsoppgjøret / sentrale lønnsmessige tiltak Potten til sentrale lønnsmessige tiltak var begrenset. Det ble gitt noen tillegg til våre medlemsgrupper, blant annet i minsteinnplassering til lektorgruppene og adjunkt med opprykk. De fikk 1 4 alternativer opprykk. Barnehagelærer fikk 1 lønnstrinn, og pedagogiske ledere med 9 års ansiennitet eller mer fikk 1 2 lønnstrinn. Uttellingen for våre grupper var i sum ca. 40 50 % mer enn pro rata, med hovedvekt på nyutdanna blant lærergruppene i skole og de med midlere og lang ansiennitet i barnehagene. Forskjellene mellom grunnlønnsinnplassering 16
i KS for skoleverket og grunninnplassering i Oslo kommune ble i all hovedsak utliknet der forskjellene var størst. For en del mellomansienniteter ligger Oslo et stykke over. LOKALE FORHANDLINGER Lokale forhandlinger i bydelene Utdanningsforbundet Oslo var representert med forhandlingsdelegasjoner i alle bydelene. Følgende prioriteringer for de lokale forhandlingene ble forelagt forhandlingsutvalgene i bydelene: Kompetanseutvikling Barnehagelærer 1 Styrere Pedagogiske ledere Det er viktig at bydelslagene vurderer prioriteringene etter lokale forhold. De kan derfor fravike dette. Bydelslagene fikk myndighet til å vurdere prioriteringene ut fra lokale forhold. Utdanningsforbundet Oslo avholdt en skoleringsrekke over tre dager, hvor forhandlingsdelegasjonene ble skolert i prosessen til lokale forhandlinger og i forhandlingsteknikk. Forhandlingsdelegasjonene fikk sjekklister og ulike maler de kunne bruke lokalt, og kontaktpersoner som skulle være tilgjengelige for hjelp og støtte underveis i prosessen. De lokale forhandlingene førte til forskjeller i lønnsnivå mellom bydelene. Mange bydeler melder at man ikke har blitt møtt på sine hovedprioriteringer, og fire av bydelene fikk et resultat godt under pro rata. Fire bydeler meldte at avstanden mellom assistenter/fagarbeidere og høyskoleutdannede var blitt mindre, to bydeler meldte at avstanden var uendret, mens resten meldte at avstanden var blitt større. Alle bydelene stilte krav til lønnsuttelling for etterog videreutdanning. Det var vanskelig å få gjennomslag for lønnsmessig uttelling for videreutdanning, men seks bydeler fikk ett lønnstrinn til noen av medlemmene for videreutdanning. Bydelene merket en økende tendens til individuell avlønning. Det var også lite rom for å drøfte den nye paragrafen 1.3.3 i overenskomsten, om kompetanse, læring og utvikling og punktet om likelønn. I de bydelene som fikk over pro rata, betød ikke dette nødvendigvis at Utdanningsforbundets prioriteringene ble hensyntatt. Fem bydeler oppga at de ikke fikk lønnsdata over alle stillingene i bydelene. Andre bydeler opplevde også at det var vanskelig å få ut disse dataene. Lokale forhandlinger Utdanningsetaten I Utdanningsetaten ble fordelingen relativt flat uten mange store enkelttillegg, slik vi tidligere har hatt et visst volum av. Vi prioriterte og fikk gjennomslag for tillegg ved kompetanseheving for lærergruppene og relativt god uttelling for gruppene totalt sett. Vi prioriterte og fikk gjennomslag for at det ikke ble gitt mye til dem som fikk i sentrale lønnsmessige tiltak. Lokale forhandlinger i andre kommunale virksomheter I tillegg til Utdanningsetaten og bydelene deltok Utdanningsforbundet i de lokale forhand- 17
lingene i Barne- og familieetaten, KAREA Oslo KF og Velferdsetaten (forhandlet også for Akademikerforbundets medlemmer). Akademikerforbundet forhandlet for våre medlemmer i Kulturetaten og Utviklings- og kompetanseetaten. Norsk Sykepleierforbund forhandlet for våre medlemmer i Helseetaten. VURDERING AV OPPGJØRET SAMLET SETT Utdanningsforbundet gikk inn i oppgjøret med de kravene det er redegjort for tidligere. Gjennom forhandlinger og mekling kom vi et stykke på vei med hensyn til noen av målsettingene. Fordelingen av lønnstilleggene var bedre enn i 2012 da vi ikke fikk sentrale lønnsmessige tiltak. Vi fikk til forbedringer i bestemmelsene for tillegg etter kompetanseheving, men ikke helt med den forutsigbarheten vi ønsker. Vi fikk til en utjevning av minstelønn i KS og grunnlønn i Oslo for skoleverket. Vekten på de med lavere ansiennitet framfor de med lang i sentrale lønnsjusteringer for skoleverket, er problematisk. Arbeidsgiver prioriterer rekruttere-perspektivet til dels på bekostning av beholde-perspektivet og lønnsutvikling for dem med lang erfaring. For barnehagelærerne var det omvendt. Der ble det gitt til dem med lang ansiennitet i sentrale lønnsjusteringer. Det var enkelte bydeler som ga tillegg til de pedagogene med kortest ansiennitet, og dette medfører at de gjør om på prioriteringene som ble gjort i sentrale lønnsjusteringer. Når det gjelder fordeling av potten mellom de ulike gruppene i Utdanningsetaten, fikk Utdanningsadministrasjonen en fordeling over pro rata. Det er vi ikke særlig fornøyd med, selv om vi godtok dette sett i en helhet. For bydelene er bildet variert, der noen fikk mer enn pro rata og fikk innfridd viktige krav, mens andre fikk godt under pro rata og mangelfullt gjennomslag for viktige prioriteringer. I to bydeler fikk pedagogiske ledere, som den største gruppen til Utdanningsforbundet, ingenting. Vi er fornøyde med at det ble lite penger til fellesbestemmelsene som ikke treffer våre grupper. Vi var veldig fornøyde med at vi bevarte ubunden tid i barnehage. Samtidig har vi noen utfordringer på sikt i å synliggjøre viktigheten av den og innholdet i den. Arbeidstid skole ble diskutert og løst samtidig som vi var klar over situasjonen i KS. Vi var fornøyde med at det ikke ble endringer til vår ugunst i avtalen, men oppnådde heller ikke nødvendige forbedringer som kunne gjort avtalene klarere og bedre. Forsøkene vil vise hvilke behov for endringer vi har videre, og forhåpentligvis synliggjøre lærernes arbeidssituasjon slik at det blir bedringer i den. 1.1.4 REDUKSJON AV PENSJONSUTBETALINGENE I OSLO KOMMUNES PENSJONSORDNING I oktober 2011 fikk forhandlingssammenslutningene et krav fra Oslo kommune om å drøfte reduksjon av kompensasjonsnivået ved pensjonering fra 70 % av nettolønn til 67,3 %. Begrunnelsen var å redusere Oslo kommunes pensjonsutgifter. Også noen andre forhold skulle 18
drøftes. I forrige periode ble denne saken håndtert overfor Oslo kommune av hovedsammenslutningene i fellesskap. Vi kom imidlertid ikke til en tilfredsstillende løsning, og mener saken ikke har vært håndtert etter de avtaler vi har med kommunen. Derfor brakte hovedsammenslutningene saken inn for arbeidsretten med det formål at Oslo bystyres vedtak om reduksjon av ytelsesgraden skulle kjennes ugyldig, og at kommunen skulle kjennes skyldig i ikke å ha fulgt avtaleverket. Saken kom opp for arbeidsretten i mars 2014. Under saksbehandlingen kom det fram at partene hadde sterkt avvikende syn på forståelsen av de prosesser som hovedavtalen hjemler, og hva som i realiteten skjedde i prosessen i 2011. Oslo kommune ble trodd av arbeidsretten, og hovedsammenslutningene tapte. 1.1.5 RESIRKULERTE MIDLER I Oslo kommunes overenskomst del B Generelle særbestemmelser hjemles en rett til å få beregnet resirkulerte midler i virksomhetene og en forhandling om eventuelle midler. Det er snakk om midler som frigjøres når personer med lokale tillegg gitt på person slutter i etaten. Tillegg gitt på stilling skal videreføres ved nytilsetting. I og med at det er gitt mange lønnstrinn på person, er det snakk om vesentlige midler. Det ble jobbet med saken i forrige periode. I denne perioden fremmet vi nytt krav i 2012 for 2011. Det ble ikke imøtekommet, men i forbindelse med de lokale forhandlingene i 2012 fikk vi gjennomslag for noe. Partene i Utdanningsetaten protokollerte en uenighet om det som etter vårt syn er arbeidsgivers plikt til å bidra i en beregning av resirkulerte midler og føre forhandlinger om eventuelle midler. Denne uenigheten ble løftet til Oslo kommune som støttet Utdanningsetatens syn. Uenigheten ligger nå til juridisk vurdering i Utdanningsforbundet. Samtidig ble partene i Utdanningsetaten enige i forbindelse med de lokale forhandlingene i 2014, om at man bør finne et system for bibehold av lønnsmasse også for undervisningspersonalet. Denne enigheten er foreløpig ikke fulgt opp. Det jobbes videre med saken i samarbeid med sentralleddet. 1.2 Statlig avtaleverk Pr. 2.2.2014 hadde Utdanningsforbundet Oslo 470 medlemmer innenfor statlig tariffområde. De fleste av disse er ansatt i Statped, på universiteter, i høyskoler, departementer og direktorater. De lokale forhandlingene på disse arbeidsplassene føres til dels av tillitsvalgte på arbeidsplassen, dels av det sentrale sekretariatet og i noen tilfeller av fylkeslaget. I Statped har den sentrale hovedtillitsvalgte en sentral rolle. I noen tilfeller har Utdanningsforbundet forhandlet for andre forbund og vice versa. 1.2.1 HOVEDTARIFFOPPGJØRET 2012 For første gang på 28 år ble det storstreik i staten. Unio, LO og YS gikk sammen ut i streik. Et vesentlig grunnlag for streiken var uenighet om beregningsgrunnlaget ut fra frontfaget i industrien. Streiken ble for Unios del avsluttet 7. juni med frivillig mekling, etter at LO og 19
YS hadde godtatt den siste skissen fra meklingsmannen. Dette førte til at Rikslønnsnemnda avgjorde at lønnstilleggene for Unios medlemmer fikk virkning fra 8. juni og ikke 1. mai, som for de andre hovedsammenslutningene. Det ble ikke satt av midler til sentralt justeringsoppgjør. Rikslønnsnemndas kjennelse forelå 29. august. Totalrammen ble på 4,16 %. Det generelle tillegget utgjorde 2,73 %, og 1,1 % ble avsatt til lokale forhandlinger. Fylkeslaget deltok i de lokale forhandlingene i NAV Oslo, Helsedirektoratet, Vegdirektoratet og Politidirektoratet. I Integrerings- og mangfoldsdirektoratet forhandlet Akademikerforbundet for våre medlemmer, og i Rikskonsertene forhandlet NTL for vårt medlem. 1.2.2 TARIFFOPPGJØRET 2013 Oppgjøret gikk denne gang ikke til mekling. Totalrammen ble på 3,5 %, med et generelt tillegg på 4200 kr i ltr. 19 stigende til 4500 kr i ltr. 41-51, og 1,07 % f.o.m. ltr. 52. I oppgjøret i 2013 ble det ikke satt av penger til sentralt justeringsoppgjør eller til lokale forhandlinger. Men det var mulig med lokale forhandlinger dersom det ble satt av penger lokalt. 1.2.3 HOVEDTARIFFOPPGJØRET 2014 Oppgjøret gikk til mekling. Den totale rammen ble på drøyt 3,3 %. Oppgjøret var todelt, med et generelt tillegg på ca. 1,9 % og en avsetning til lokale forhandlinger på rekordhøye 1,75 %. Staten ville heller ikke i år innfri kravet om et sentralt justeringsoppgjør. Unios medlemmer fikk et generelt tillegg på mellom 8000 og 24 000 kr. Fylkeslaget deltok i de lokale forhandlingene i NAV Oslo og i Helsedirektoratet. I Vegdirektoratet forhandlet Forskerforbundet for våre medlemmer. 1.3 Spekter Spekter har 10 ulike overenskomstområder. Utdanningsforbundet Oslo har medlemmer ved Oslo universitetssykehus (Spekter 10 Helse), Lovisenberg (Spekter 4 Lovisenberg) og ved Studentsamskipnaden (Spekter 9 Øvrige). I tillegg har Utdanningsforbundet Oslo medlemmer i flere Norlandia-barnehager. Disse barnehagene er nå innmeldt i Spekter, men i skrivende stund er det ikke oppnådd enighet om tariffavtale for ansatte i Norlandias barnehager. Pensjonsordningene og kravet om tariffesting av disse er sentralt i forhandlingene. Utdanningsforbundets medlemsmasse innenfor Spekter er sammensatt og består av medlemmer som tilhører medlemsgruppene barnehage og FAS. Forhandlingene foregår på Unio-nivå, sentralt nivå i Utdanningsforbundet, samt på foretaksnivå. Her leder foretakstillitsvalgt B- delsforhandlingene, hvor lokal pott framforhandles og fordeles. Utdanningsforbundet Oslo har ved de siste oppgjørene deltatt i forhandlingsdelegasjonen ved OUS. En felles problemstilling, som også kommer fram i høringer i forkant av oppgjørene, er at lønnsnivået for Spekter-medlemmene ikke er på nivå med lønnsnivået for barnehagelærerne i Oslos kommunale barnehager eller i Utdanningsetaten/skoleverket. 20