Strategisk næringsplan for Drammen kommune 2012 2022
Innholdsfortegnelse 1 Drammen - en attraktiv by for næringsliv og innbyggere... 3 1.1 Sammendrag... 3 1.2 Innledning... 4 1.3 Samarbeid og rolledeling... 5 2 Drammen i dag... 7 2.1 Drammens muligheter... 9 3 Visjon og mål... 11 4 Satsningsområder og strategier... 12 4.1 Konkurransedyktig kommune... 12 4.2 Bysentrum som drivkraft... 14 4.3 Kunnskap og kompetanse... 17 4.4 Markedsføring... 19 5 Næringsarealer... 21 6 Oppfølging av planen... 24 2
1 Drammen - en attraktiv by for næringsliv og innbyggere 1.1 Sammendrag Strategisk næringsplan for Drammen er kommunens grunnlag for å drive næringsutvikling i bred forstand. Visjonen er at Drammen skal være en foretrukket kommune på Østlandet både for næringslivsetablering og som bostedskommune. Visjonen skal danne grunnlaget for en videre utvikling av Drammen som en sterk næringsregion. Et av forslagene til mål i Bystrategi 2036 som er førende for utvikling av næringsplanen er : Drammensregionen skal ha vekst i antall arbeidsplasser i næringsliv og offentlig sektor. Visjon og mål i næringsplanen skal understøtte dette. I Strategisk næringsplan er det formulert fire mål, som hver for seg danner grunnlag for fire satsningsområder. Innenfor hvert satsningsområde er det utviklet strategier som skal danne grunnlag for ulike tiltak som skal bidra til å nå målene. Det er planens mål, satsningsområder og strategier som danner grunnlaget for retningen fremover og som gir kommunen verktøyet til å jobbe strategisk og målrettet med næringspolitikken de neste årene. Mål Drammen skal opprettholde egendekningen av arbeidsplasser i planperioden. Drammens posisjon som handelsby skal videreutvikles, og det skal tilrettelegges for et kunnskapsintensivt - kulturbasert næringsliv i tilknytning til sentrum og kollektivknutepunktene. Eksisterende næringsliv skal ivaretas. Drammen skal ta en ledende rolle innenfor den vestre delen av Osloregionen som konkurransedyktig kunnskapsregion Drammen skal styrke sin posisjon og øke sitt omdømme i Osloregionen. Satsningsområder Konkurransedyktig kommune Bysentrum som drivkraft Kunnskap og kompetanse Omdømmebygging og markedsføring Drammen har gode muligheter til å tiltrekke seg innbyggere og arbeidskraft som kan bidra til kommunens vekst. Pendlingsavstanden til arbeidsmarkedet i Oslo og et boligmarked med konkurransedyktige priser legger til rette for det. Omdømmet til byen er godt, noe som skaper gode muligheter for å lykkes med å tiltrekke seg etableringer. Strategisk næringsplan vedtas av bystyret. Oppfølging av planen vil skje i et bredt samarbeid med aktuelle kommunale virksomheter, næringslivets organisasjoner, aktuelle kommunale og regionale utviklingsaktører, virkemiddelapparatet, regionens høgskoler og byens næringsliv. Sammen kan disse aktørene bidra til at kommunens næringsliv hevder seg i konkurranse med næringslivet i andre byer på Østlandet. 3
1.2 Innledning Arbeidet med Strategisk næringsplan for Drammen har foregått over en lengre periode, med kartlegging og analyser, høringer og medvirkning fra ulike næringslivsrepresentanter og andre aktører i drammenssamfunnet. I juni 2011 ble det lagt fram en sak for bystyret (sak 55/11), der kartlegging og analyser ble presentert som utgangspunkt for å utarbeide Strategisk næringsplan for Drammen. I forbindelse med bystrategiarbeidet er det gjennomført flere medvirkningsseminarer, hvorav ett var tilrettelagt med bred deltakelse fra næringslivet. På medvirkningsseminarene ble ulike utviklingsretninger for Drammen frem mot neste byjubileum i 2036 diskutert. Prosessen med Bystrategien har vist at det er grunnlag for å fornye og tydeliggjøre byens internasjonale særpreg, byens rolle som regionhovedstad, og byens lokale og nære kvaliteter i en oppdatert og fremtidsrettet utviklingsretning og visjon. I medvirkningsseminarene var det særlig utdanningstilbudet, fra barneskole, via videregående skole/fagutdanning til høyskole/universitet det tema som gjennomgående ble viet aller størst oppmerksomhet. Næringslivet pekte spesielt på behovet for å videreutvikle de alternative utdanningsmulighetene i forhold til ønsket kapasitet og næringsprofil i regionen. Forøvrig har næringslivet respondert positivt på næringsprofilen både i Globus (internasjonal teknologinæring), Inspiritus (kreative næringer) og Friskus 1 (helserelaterte næringer), men er samtidig opptatt av regionens behov for å beholde og videreutvikle et mangfoldig næringsliv. 1 I forbindelse med bystrategiarbeidet er det utarbeidet tre fremtidsbilder som ble presentert på utstillingen på Sundland i januar 2012. Bystyresak 43/2012 Bystrategi for Drammen 2012-2036 har en oppsummering av medvikningsseminarene. 4
Strategisk næringsplan vil ha en viktig rolle i arbeidet for å møte kommunens utfordringer når det gjelder deltaking i arbeidslivet, forskjell i levekår, øke innbyggernes utdannings- og inntektsnivå og bidra til at kommunens næringsliv har tilgang på kvalifisert arbeidskraft. Bystrategi for Drammen 2013-2036 vil ligge til grunn for alle underliggende kommunale temaplaner, herunder Strategisk næringsplan. Det har derfor vært vesentlig å samordne disse prosessene på best mulig måte. De grunnleggende strategier fra vedtatt kommuneplan ligger til grunn, men medvirkningsprosessene som er gjennomført i bystrategiarbeidet er vektlagt i utarbeidelsen av Strategisk næringsplan for Drammen. Det sikrer at Strategisk næringsplan kan legges til grunn for næringsarbeidet i Drammen også etter at ny bystrategi er lagt frem. 1.3 Samarbeid og rolledeling Kommunen er avhengig av at samarbeidsparter og enkeltbedrifter tar initiativ og eierskap for prosesser og gjennomføring av prosjekter/tiltak både i egen regi og sammen med andre for å gjennomføre strategier og oppnå mål i Strategisk næringsplan. På mange av områdene er det naturlig at kommunen tar et hovedansvar for gjennomføring av ulike strategier og tiltak, på andre områder vil kommunen være en medspiller. Verdiskaping kan ikke vedtas, men de vedtak som gjøres på statlig, fylkeskommunalt og kommunalt nivå har likevel betydning for verdiskapingen, og utgjør en viktig del av næringslivets rammevilkår. I hovedsak er det er ikke kommunen som skaper arbeidsplasser eller etablerer bedrifter. Kommunens rolle er å være en tilrettelegger innenfor kommunens ansvarsområder på måter som legger til rette for og stimulerer til entreprenørskap og næringsetablering. Videre vil kommunens attraksjonskraft for å tiltrekke seg nye innbyggere være vesentlig, da bedrifter i større grad etablerer seg der de har god tilgang på kvalifisert arbeidskraft. Utfordringene for næringslivet fremover vil i stor grad bli preget av konkurranse om arbeidskraft. Ser man på næringspolitikken i et bredt perspektiv, har Drammen kommune et formelt ansvar som blant annet omfatter arealplanlegging og byggesaksbehandling, grunnskole, barnehager, kommunale veier og annen infrastruktur, behandling av serverings- og skjenkebevillinger med mer. Det formelle ansvaret for næringspolitikken er fordelt mellom staten, fylkeskommunene og kommunene. Mesteparten av rammebetingelsene i bred forstand fastsettes på statlig nivå, blant annet skatter og avgifter og gjennom utforming av samferdselspolitikk og den nasjonale kunnskapspolitikken. Nærings- og handelsdepartementet har dessuten sektorovergripende ansvar for det man kan knytte til den smale næringspolitikken. Dette inkluderer blant annet næringsrettede virkemidler knyttet til forskning, innovasjon, omstilling og internasjonalisering. Fylkeskommunens rolle innenfor næringspolitikken er styrket de senere årene, blant annet i kjølvannet av Forvaltningsreformen 2. Buskerud fylkeskommunes ansvar innenfor den brede næringspolitikken inkluderer videregående opplæring inkludert fagopplæring, og fylkesveiene (som 2 Forvaltningsreformen ble gjennomført med virkning fra 1. januar 2010. Reformen hadde særlig fokus på 5 oppgavefordelingen på regionalt nivå
inkluderer nye fylkesveier tidligere riksveier overført til fylkeskommunene som en del av forvaltningsreformen). Begge disse områdene er av stor betydning for næringslivet i Drammen. Når det gjelder den smale næringspolitikken, så disponerer Buskerud fylkeskommune i overkant av 31 millioner kroner 3 bevilget over statsbudsjettet til regionale utviklingsformål 4. En betydelig del av midlene som fylkeskommunen får overført, kanaliseres videre til Innovasjon Norge til ulike bedriftsrettede tiltak, blant annet etablererstipend. Noe benyttes også som en del av finansieringen for VRI (Virkemidler for Regional Innovasjon) i Buskerud. En andel av midlene, i 2011 utgjør det 12,7 millioner kroner, fordeles til de fem kommuneregionene i fylket 5. 3,6 millioner kroner gikk til Rådet for Drammensregionen og benyttes blant annet til ulike næringsutviklingstiltak. Fylkeskommunen har sammen med Telemark, Vestfold og Østfold fylkeskommuner ansvar for det regionale forskningsfondet Oslofjordfondet, som ble etablert i 2010. Fondet skal støtte opp om forskning og innovasjon basert på strategier utarbeidet for de fire fylkene. Kommunen har imidlertid også muligheter for å stimulere til næringsutvikling gjennom virkemidler ut over det som er lovpålagt. Kommunenes samfunnsutviklerrolle har kommet sterkere i fokus de senere årene, og er blant annet fremhevet i den nye Plan- og bygningsloven. Samfunnsutviklerrollen understreker blant annet kommunens rolle som deltager i partnerskap som fremmer kommunens utvikling i stort. Næringsutvikling står typisk sentralt i denne sammenheng som et aktuelt samarbeidsområde. Drammen kommune inngår i dag i en rekke ulike partnerskap av betydning for næringsutviklingen i Drammen. Kommunen samarbeider nært med næringslivet og Byen Vår Drammen, Drammens Næringslivsforening og NHO. Drammen kommune inngår også i regionalt samarbeid av betydning for næringsutvikling gjennom samarbeid med nabokommuner, Buskerudbyprosjektet 6, Vestregionen 7 og samarbeidsalliansen Osloregionen 8. Kommunen deltar også i partnerskap om utvikling av Papirbredden blant annet gjennom det heleide kommunale foretaket Drammen Eiendom KF. 3 Kilde: Buskerud fylkeskommune. Handlingsprogram 2011 2014. 4 Disse midlene er i stor grad øremerket tiltak innenfor det distriktspolitiske virkeområdet 5 I 2011 var dette 12,7 millioner kroner, altså en drøy tredjedel. 6 Buskerud fylkeskommune, Fylkesmannen i Buskerud,Statens vegvesen, Jernbaneverket, Kystverket og kommunene Lier, Drammen, Nedre Eiker, Øvre Eiker og Kongsberg 7 Vestregionen omfatter det frivillige regionale samarbeidet mellom de 16 kommunene rett vest for Oslo, samt fylkeskommunene i Akershus og Buskerud. 8 Alliansen består av 67 kommuner og tre fylkeskommuner i hovedstadsområdet. 6
2 Drammen i dag Drammen er den største kommunen i Buskerud med hensyn til befolkning (64 754) 9. Befolkningsveksten forventes å fortsette i årene som kommer. Drammen kommune er, i likhet med de øvrige kommunene rundt Oslo, en attraktiv bostedskommune. Drammen har et overskudd på arbeidsplasser 10. I 2011 var det i overkant av 17 700 personer som hadde Drammen som både bosteds- og arbeidskommune. Samtidig pendlet det inn i overkant av 17 600 personer fra andre kommuner, flesteparten fra Buskerud eller Oslo. Veksten i innpendlingen til Drammen er sterkest fra Holmestrand, Asker og Ringerike. Det er omlag 14 300 personer som bor i Drammen, men som arbeider et annet sted. Drammensere som pendler ut, pendler hovedsakelig til Oslo, Lier, Bærum og Asker. De som pendler inn har gjennomgående lavere utdannelse enn de som pendler ut. Næringsstrukturen i Drammen har gjennomgått betydelige strukturendringer de siste 20-30 årene. SSBs statistikk fra 1989-90 viser at varehandel og industri den gang var de dominerende næringene. I dag er det flest sysselsatte i varehandel (privat sektor) og helse- og sosialtjenester (offentlig sektor). Drammen har i dag høy forekomst av tjenesteytende næringer (herunder varehandel) og noe industri. Den elektrotekniske bransjen er spesielt godt utviklet i Drammensregionen. Drammen er en by av små- og mellomstore private bedrifter. Næringslivet er i liten grad eksportrettet. Næringslivet i Drammen har vært mer konjukturfølsomt enn i Buskerud og landet som helhet de siste 20 årene 11. Et konjunkturutsatt næringsliv i Drammen. Endring i antall arbeidsledige 1988-2010. (1988=100) Mangfoldet i byens næringsliv har ved varierende konjunkturer bidratt til videreutvikling av kompetanse og opprettholdelse av sysselsettingen. I Drammen kommune er det sterk fremvekst av forretningsmessig tjenesteytende virksomhet, det vil si at de typiske storbyfunksjonene gjør seg gjeldende i kommunen. Drammen har sterke bedrifter innenfor blant annet handel, tjenester, logistikk og elektroteknisk industri. Elektroteknisk industri har en lokaliseringskoeffisient 12 på mellom 13 og 16, hvilket betyr at næringen er langt mer representert i Drammen enn det landsgjennomsnittet skulle tilsi. 9 SSB,2012. Befolkning, innen utgangen av 2. kvartal 10 Det er flere arbeidsplasser i kommunen enn det er sysselsatte som bor i kommunen(overdekning på 10,3%). 11 Asplan Viak AS; Drammen kommune, Analysegrunnlag (15.09.2011) 12 Lokaliseringskoeffisienten forteller om en næring er sterkere eller svakere representert i en region sammenliknet med en større referanseregion. I dette tilfellet er referanseregionen Norge. Hvis lokaliseringskoeffisienten er 1 betyr det at det er like høyt representert på regionalt/lokalt nivå som landsbasis. 7
Andelen med kortere universitets- eller høgskoleutdanning har økt fra vel åtte prosent i 1980 til over 22 prosent i 2011. Dette er litt høyere økning enn landsgjennomsnittet ( 21,7 prosent). Andelen med lengre høgskole- eller universitetsutdanning har økt fra cirka to til over seks prosent i Drammen, mens den har økt til over syv prosent i landet som helhet. Utviklingen i personlig inntekt i Drammen viser et inntektsnivå for de yrkesaktive som er lavere enn i landet ellers. Inntektsnivået for skatteytere i Drammen har vist en jevnt nedadgående tendens, målt som andel av inntektsnivået i landet som helhet, og siden 2006 har det ligget under snittet. Dette utviklingstrekket indikerer at Drammen ikke har tiltrukket seg innbyggere med samme inntektsmuligheter som befolkningen ellers i landet. Tall fra 2011 viste at Drammen kommune hadde noe høyere ledighet enn fylket (2,6 prosent) og landet for øvrig (2,7 prosent) 13. Av de bosatte i Drammen, var det 66,7 prosent sysselsatte i alderen 15-74 år i 2011. Samme året var det 3,3 prosent registrerte arbeidsledige. Dersom lokaliseringskoeffisienten er 2 betyr det at det er dobbelt så mange ansatte i næringen i denne regionen sammenliknet med landsgjennomsnittet. Jo høyere tall, jo mer representert er næringen i området sammenliknet med resten av landet. 13 SSB, 2012. Sysselsetting og pendling. 8
2.1 Drammens muligheter Drammen har gode muligheter til å tiltrekke seg innbyggere og arbeidskraft som kan bidra til kommunens vekst. Pendlingsavstanden til arbeidsmarkedet i Oslo og et boligmarked med konkurransedyktige priser legger til rette for det. Omdømmet til byen er godt, og flere kan tenke seg å flytte til byen, noe som skaper gode muligheter for å lykkes med å tiltrekke seg etableringer. Det forutsetter at kommunen legger til rette for å konkurrere om attraktive innbyggere i Osloregionen. Innenfor programmet storbyrettet forskning, har Oxford Research sett på både litteratur om storbyutvikling og næringspolitikk, og hvordan en rekke regioner faktisk arbeider med vekst og utvikling. I følge Oxford Research kan man identifisere to ulike kategorier med betingelser for en vellykket utvikling. For det første dreier det seg om faktorer som er nødvendige men ikke tilstrekkelige for å skape en vellykket næringsutvikling. I tillegg er det imidlertid også snakk om unike betingelser som utgjør en avgjørende forskjell når det gjelder å skape grunnlag for vekst og utvikling. Når det gjelder de nødvendige faktorene, er det relativt stor enighet i litteraturen, og mellom sentrale aktører som Europakommisjonen og OECD, om hvilke faktorer det dreier seg om, nemlig: transport, tilgjengelig og mobilitet, tilgang til tjenester og andre goder, natur og det fysiske miljø samt den kulturelle sektor. I tillegg peker OECD på nødvendigheten å ha en velutdannet og velkvalifisert befolkning ettersom økonomien blir mer kunnskapsintensiv 14. Når de gjelder de unike betingelsene, knytter Oxford Research dette til følgende temaer: Tilrettelegging for innovasjon og entreprenørskap Relatert variasjon i næringslivet Bruk av nettverk Governance og bedre beslutningsprosesser Det er muligheten for fortjeneste som bestemmer bedriftsetableringer, og det er markedsforholdene som er styrende i valg av lokalisasjon. Lokale og regionale forhold har betydning for næringslivets konkurransestyrke og innen forskning på innovasjon fremheves det at unik og lokalt forankret kunnskap har fått en økende betydning. I økende grad inngår bedrifter i globale verdikjeder, og et vel etablert lokalt nettverk av leverandører, serviceverksteder, forskning og utdanningsinstitusjoner øker sjansen for konkurranse i markedet. Kommunal tilrettelegging av eiendommer blant annet ved å avsette nok næringsareal og tilrettelegge offentlig infrastruktur, bidrar til at bedrifter flytter inn og etablerer seg. Effektive planprosesser, raske avgjørelser og hurtig saksbehandling stimulerer også lokal næringsutvikling. Byens lokalisering og deltakelsen i samarbeidsarenaer (Fremtidens byer, Vestregionen, Osloregionen) gir også rom for at kommunen kan jobbe for å få en strategisk funksjon i relasjonen til Horten, Kongsberg og Oslo. Drammens regionale rolle må sees i lys av nærheten til Stor-Oslo, og at Drammen inngår i et felles bolig- og arbeidsmarked i Osloregionen. 14 Oxford Research (2008): Suksesskriterier for en vellykket storbyutvikling. En litteraturgjennomgang. S.2 5 9
Det forventes befolkningsvekst i hele Osloregionen. Befolkningsøkning representerer en mulighet fordi et større arbeidsmarked gir robusthet og bedre forutsetninger for næringsutvikling, samtidig som det gir kommunen mulighet til å tiltrekke seg flere med høy kompetanse. Befolkningsøkning representerer også en mulighet på den måten at næringslivet får et større marked å selge produkter og tjenester til. I miljøene i Kongsberg og Horten er forekomsten av høykompetansevirksomheter stor. Drammen er en underleverandør av forretningsmessig tjenesteytende virksomhet til disse miljøene, og dette gir gode muligheter for et positivt samvirke. Flere områder i byen har et uutnyttet potensial når det gjelder næringsutvikling. Eksempelvis representer fortettingsområdene og transformasjonsområdene en stor mulighet for næringsutviklingen. Dette gjelder særlig de stasjonsnære områdene i sentrum. Videre er prisene på næringsarealer noe lavere enn pressområdene i Oslo. Dette gir muligheter til å tiltrekke seg kompetansearbeidsplasser. Kommunen kan legge til rette for at relaterte næringsvirksomheter kan lokaliseres nær hverandre. Drammen kan også få en viktig betydning innen teknologinæringene og bli et viktig knutepunkt mellom Horten og Kongsberg. Jernbaneverket har lagt fram en konseptvalgutredning for godsterminal i Drammensområdet. Kommunen bør engasjere seg i en større sammenheng (Oslofjordregionen, særlig i retning av Vestfold) for å finne løsninger på dette området. Det vil være viktig for Drammen at Drammen Havns utviklingsstrategi bygger opp under næringsstrategien. Utbedring av kollektivtrafikken kan bidra til at deler av byen gjøres mer tilgjengelig enn tidligere. Gjennom areal- og transportsamarbeidet i det etablerte samarbeidsorganet Buskerudbyen, vil regionen kunne få et mer helhetlig transportsystem. Andelen innbyggere med innvandrerbakgrunn er relativt høy i Drammen og blant disse gruppene er arbeidsledigheten generelt større enn blant den øvrige befolkning i Norge. Det er viktig for næringslivet i Drammen at denne ressursen utnyttes ytterligere, både fordi samfunnet dermed får nytte av de erfaringer og ressurser arbeidstakere med innvandrerbakgrunn har, samtidig som det vil bidra til integrering. 10
3 Visjon og mål Drammen skal være en foretrukket kommune på Østlandet for næringslivsetablering og som bostedskommune Drammen skal opprettholde egendekningen av arbeidsplasser i planperioden Drammens posisjon som handelsby skal videreutvikles, og det skal tilrettelegges for et kunnskapsintensivt - kulturbasert næringsliv, i tilknytning til sentrum og kollektivknutepunktene. Eksisterende næringsliv skal ivaretas. Drammen skal ta en ledende rolle innenfor den vestre del av Osloregionen som konkurransedyktig kunnskapsregion Drammen skal styrke sin posisjon og øke sitt omdømme i Osloregionen. 11
4 Satsningsområder og strategier 4.1 Konkurransedyktig kommune Drammen kommune skal ha en høy kvalitet på tjenestene som tilbys, og være konkurransedyktig og attraktiv når det kommer til næringslokalisering. Kommunen har en viktig funksjon i å støtte opp om næringslivet i området, og være tilgjengelig for næringslivets organisasjoner, men også for enkeltbedrifter. Veiledning og støtte til etablerere er viktig for å skape en god kultur for entreprenørskap og nyskaping. Drammen kommune er en tjenesteleverandør på næringsutviklingssiden og har både lovpålagte og mer tilretteleggende oppgaver. De lovpålagte oppgavene innebærer blant annet behandling av serverings- og skjenkebevillinger, arealplanlegging og byggesaksbehandling. I tillegg tilbyr kommunen veiledning og kurs for etablerere. Å ha gode kommunale tjenester som barnehagetilbud, skole, kulturtilbud er bestemmende for om næringsliv og innbyggere finner kommunen konkurransedyktig i forhold til andre kommuner det kan være aktuelt å etablere seg i. Satsning på å utvikle gode barnehager, skoler og andre kommunale tjenester er derfor viktige også i forhold til å oppnå næringsplanens mål. 12
For å være et attraktivt lokaliseringssted for bedrifter, må Drammen kommune være tilgjengelig for næringslivet og yte god service. Som en del av dette skal kommunen videreutvikle bruk av teknologi i saksbehandlingen (e-kommune). Dette vil også bidra til å øke kommunens tilgjengelighet vis a vis næringslivet. Drammen er et transportknutepunkt. I Drammen stopper både Bergensbanen, Vestfoldbanen, Sørlandsbanen og Drammensbanen. Videre har også flytoget til Gardermoen avgang fra Drammen. Drammen havn er en av de viktigste havnene på Østlandet. Næringslivet er avhengig av effektiv infrastruktur for å komme raskt fram med varer og tjenester. For at kommunen fortsatt skal være attraktiv for næringslivet må infrastrukturen legges til rette for dette. Drammen kommune vil tilrettelegge for det gjennom det etablerte samarbeidet i Buskerudbyen. Kommunen må også legge til rette for næringsliv som ikke ennå er etablert, men som kan bli en realitet på sikt. I den forbindelse kan kommunen styrke veiledningen av potensielle etablerere, og forbedre programmene for entreprenørskap og etablererveiledning, som kommunen tilbyr i samarbeid med nabokommuner, fylkeskommunen, Drammen Næringslivsforening og Innovasjon Norge. Drammen Næringslivsforening har bidratt til utviklingen av 11 bransjenettverk. Bruk av nettverk er identifisert av Oxford Research som en unik betingelse som kan gjøre en avgjørende forskjell når det gjelder å legge grunnlag for vekst og utvikling, innovasjon og entreprenørskap 15. Kommunen skal ha fokus på brukervennlighet og kontinuerlig forbedring. For at kommunen skal ha kjennskap til hvilke områder næringslivet mener det kan gjøres forbedringer, er jevnlig og god kommunikasjon med næringslivet nødvendig. Kommunens rolle Kommunens rolle er å være tilrettelegger innenfor kommunens ansvarsområder på måter som legger til rette for og stimulerer til økt entreprenørskap og næringsetablering, mens det er næringslivet selv som etablerer bedrifter og skaper arbeidsplasser. Drammen kommune må være tydelig og forutsigbar i forhold til hva som er kommunens handlingsrom (i forhold til vedtatte planer og lovverk). Drammen kommune vil bidra til at arealplanlegging og samferdsel skal skje i det etablerte samarbeidet i Buskerudbyen. 15 Oxford Research (2008): Suksesskriterier for en vellykket storbyutvikling. En litteraturgjennomgang s. 25 13
Konkurransedyktig kommune Attraktivt lokaliseringssted Markedsføre næringsarealer i samarbeid med nabokommuner og næringsliv Tilby effektiv kommunal saksbehandling og gode prosesser i forbindelse med reguleringsplaner, byggesøknader og bevillinger. Vurdere andre gode tiltak som kan bidra til å forbedre servicefunksjoner for næringslivet, så som etablering av regionalt servicetorg for næringslivet etc. Være en moderne og tilgjengelig e-kommune, blant annet ved å ha oppdatert nettside med tilgjengelige næringsarealer Effektiv infrastruktur Tilrettelegge for fleksible og effektive transportmuligheter for næringslivet når det gjelder kollektivtrafikk, bane og vei (blant annet gjennom samarbeidet i Buskerudbyen) Bidra til at bedrifter innenfor gods og logistikk etablerer seg i tilknytning til havnearealene. Økt etablering Styrke og videreutvikle programmene for entreprenørskap og etablererveiledning Se på muligheter til mentorordning for nyetablerere i samarbeid med næringslivets organisasjoner 4.2 Bysentrum som drivkraft Drammen har blant annet gjennom Omdømmeprosjektet opparbeidet seg status som en attraktiv kommune, særlig på grunn av den positive byutvikling sentrum har gjennomgått. Veksten i kommunen er i stor grad boligdrevet, noe som er et uttrykk for kommunens attraktivitet som bostedskommune. Det ligger ubenyttede arealer til disposisjon sentralt i sentrum. Fremveksten av kjøpesentre har bidratt til handelslekkasje ut av sentrum. Drammen er avhengig av å utvikle sentrum for å videreutvikle og styrke byen som regionhovedstad og et naturlig møtested. Et stikkord i denne 14
sammenheng er flerfunksjonalitet; kombinasjonen av boliger, kompetansearbeidsplasser, undervisning, handel, kaféer og kultur. Dette vil blant annet bidra til økt handel gjennom et større kundegrunnlag, gjøre sentrumsområdet attraktivt og trygt for publikum og samtidig øke områdets attraktivitet for blant annet kompetansearbeidsplasser. Dersom arealene tas i bruk på en god måte, vil bysentrum kunne fungere som en drivkraft for næringsutviklingen i kommunen og regionen. Det er flere fysiske områder i Drammen sentrum som kan omformes og utvikles. Disse områdene bør transformeres på en slik måte at de også kommer næringslivet til gode. Det er viktig at de som eier arealene også vil se nytten av transformasjon. Som del av satsningen, og for å oppnå flerfunksjonalitet, er det viktig å få etablert variert næringsvirksomhet. Rimeligere næringslokaler i relativ forstand, som generelt er ett av Drammens viktigste fortrinn i konkurransen med blant annet Oslo, er ikke alene en forutsetning for å tiltrekke seg kunnskapsintensivt næringsliv. For kunnskapsintensivt næringsliv er pris av mindre betydning enn for arealintensivt næringsliv, og andre faktorer vil antakelig være viktigere for lokaliseringsvalgene til denne typen næringer (blant annet bostedskvaliteter). For å få et levende sentrum er det viktig med boliger i tillegg til næringsliv, og det bør derfor også tilrettelegges for å få flere sentrumsboliger. Et sentrum som tilbyr boliger, kompetansearbeidsplasser og handelsvirksomhet, innebærer at det er mennesker i området hele døgnet og dette vil bidra til attraktivitet og trygghet. Det vil også bidra til økt handel ved at handelsforetakene både vil ha arbeidstakerne og de bosatte som kundemasse. Drammen har en gunstig plassering med god tilgjengelighet med fly (tre flyplasser), bane og vei, noe som gjør byen attraktiv som kurs- og konferansemarked. Det er et potensial for at denne næringen kan ta en større andel av dette markedet. Store idrettsarrangement som World Cup Ski Sprint har vært vellykkede, og satt Drammen ytterligere på kartet. Samarbeid rundt slike arrangementer har gitt en kompetanse som gjør det mulig å øke og tiltrekke seg flere arrangementer, noe som vil berike byens innbyggere og næringsliv. Kulturliv og kulturtilbud er også viktige forutsetninger for et levende sentrum. For Drammen kommune kan det være hensiktsmessig å utnytte sentrumstorgene ytterligere på både Bragernes og Strømsø, og legge til rette for at fellesrommene i byen brukes på en aktiv måte, for eksempel til kulturarrangementer. Kommunens rolle Kommunens virkemidler i denne sammenhengen er blant annet myndighetsutøvelsen på arealområdet, gjennom reguleringsplaner, rekkefølgebestemmelser og utbyggingsavtaler. Kommunen kan også samarbeide med, eller gå i partnerskap med, kommersielle aktører og utbyggere slik at områdene blir utviklet på den måten som er mest hensiktmessig for næringslivet, og tilrettelegge for at næringsliv som har tilknytning kan lokaliseres nær hverandre. 15
Bysentrum som drivkraft Utvikle sentrum Fortetting og transformasjon av sentrumsområder til bolig og næring Opprusting av sentrale områder for å heve byens kvaliteter Videreutvikle sentrum for gående og syklende Drammen som møtested Samarbeide med sentrumsforeninger og handelsvirksomheter om tiltak for å styrke handelen i sentrum Bidra til arrangementer, gjennom samarbeidet med næringslivet Tilrettelegge for Drammen som kurs- og konferansested Kulturbaserte næringer Tilrettelegge for kulturarrangementer på sentrumstorgene i samarbeid med næringslivets organisasjoner Samarbeide med næringslivet om å støtte opp under eksisterende og tiltrekke seg nye kulturbaserte næringer 16
4.3 Kunnskap og kompetanse Drammen ønsker å tiltrekke seg innbyggere med høy kompetanse, og ha et utdanningstilbud som tilfredsstiller næringslivets etterspørsel. Drammen kommune vil støtte opp om prosesser for å øke kunnskapsintensiteten i næringslivet, og høyne kompetansetilbudet i regionen. Drammens internasjonale preg skal utnyttes både med hensyn til kvalifisering i forhold til næringslivets behov, men også å støtte opp under prosesser som bidrar til at næringslivet blir mer internasjonalt. Det er viktig med en balanse mellom å støtte det næringslivet som allerede er velutviklet i kommunen, siden virksomheter ofte oppstår gjennom knoppskyting fra eksisterende virksomheter, og å tiltrekke seg nye etableringer utenfra. Kommunen skal være åpen for de virksomheter og det næringsliv som vil kunne oppstå med utgangspunkt i tilflytting av nye mennesker og ressurser. Utviklingen av kunnskap blir en forutseting for innovasjon og økonomisk utvikling i et land som domineres av kunnskapsintensivt næringsliv, slik som er tilfellet for Norge. Næringslivet i Drammensområdet har endret seg de siste 20-30 årene. Det har vært en generell bevegelse fra tradisjonell industri til kunnskapsintensivt næringsliv både internasjonalt og her til lands. Utviklingen i næringslivet går mot stadig mer spesialisering og spisskompetanse innenfor de ulike felt. Både høgskolene og de yrkesrettede utdanninger i regionen må bidra til at det utvikles utdanningstilbud som er i samsvar med næringslivets behov, slik at regionens næringsliv har tilgang på kompetent og kvalifisert arbeidskraft i hele spekteret fra håndverksarbeidsplasser til kunnskapsindustri. Å utvikle kunnskap og kompetansetilbudet i Drammen er viktig for å øke utdanningsnivået og sikre at arbeidskraften i alle næringer har den kompetansen som trengs for å fylle næringslivets behov. Samarbeid mellom kommunen, næringslivet og forskningsinstitusjoner står også svært sentralt for å skape et godt samspill mellom disse aktørene. OECD peker på nødvendigheten ved å ha en velutdannet og velkvalifisert befolkning ettersom økonomien beveger seg til å bli mer og mer kunnskapsintensiv 16. Drammen kommune vil i denne forbindelse også støtte opp om prosessen med sikte på at Høgskolen i Buskerud får universitetsstatus. Kommunen ønsker å stimulere til et fortsatt faglig samarbeid innenfor Oslofjordalliansen. I tillegg satser Drammen på å høyne kvaliteten både i barnehage og skole, gjennom prosjektene: Norges beste barnehage og Norges beste skole. Tilrettelegging for møteplasser, både fysiske og immaterielle, er hensiktsmessige virkemiddel for å få vekst i næringslivet. Verdikjedene er langt mer kompliserte enn tidligere, og Drammen fremstår som den spesialiserte underleverandørregionen. Drammen kan ta utgangspunkt i næringslivet som allerede er velutviklet, og videreutvikle dette til bedriftsparker, eksempelvis sciencepark 17 eller marinepark på Tangen/Brakerøya. De nettverk som er etablert gjennom Drammen Næringslivsforening bidrar til et mer integrert næringsliv og kan bidra til økt innovasjon og nyskaping. Nye teknologiske løsninger som vil effektivisere helse- og omsorgstjenestene vil være viktig for å møte framtidens utfordringer når det gjelder en aldrende befolkning. Drammen har en unik mulighet nå for å kunne bli ledende på et marked som er i utvikling når det gjelder intelligente helseog omsorgsløsninger. Høgskolen i Buskerud har høy kompetanse på dette området, og kombinert 16 Oxford Research (2008): Suksesskriterier for en vellykket storbyutvikling. En litteraturgjennomgang s. 25 17 BI Drammen (2009): All-electric-Green City Drammen 17
med mange teknisk avanserte bedrifter i regionen, kan disse sammen være i stand til å skape nye produkter, ny teknologi som igjen vil kunne effektivisere og bidra til nye arbeidsformer. Arena Helseinnovasjon er et etablert tverrfaglig nettverk innen helse og teknologi bestående av parter fra næringslivet, akademia og privat/offentlig sektor. Arena Helseinnovasjon skal ved hjelp av ny teknologi utvikle løsninger som dekker fremtidens behov for helsetjenester med fokus på forebygging og tradisjonelle helse- og omsorgtjenester i private hjem eller der brukeren til enhver tid oppholder seg. Drammens befolkningsmessige mangfold og internasjonale preg kan utnyttes til å skape innovasjon og utvikling innenfor offentlig, privat og frivillig virksomhet. Drammen har en god strategisk plassering med kort avstand til store FOU-miljøer og i aksen for Subsea Valley, med et internasjonalt teknologimiljø. Drammen kan gjennom sin plassering og sin sammensatte internasjonale befolkning videreutvikle byen som en internasjonal og attraktiv by for næringsliv og innbyggere. Kommunens rolle Kommunens rolle på dette området handler primært om å ha gode tilbud i barnehage og skole, ta lederskap ved å sette de aktuelle temaer på dagsorden, etablere partnerskap og samarbeid med andre aktører, og sammen med disse utøve påvirknings- og informasjonsarbeid overfor besluttende organer, blant annet på statlig nivå. Kunnskap og kompetanse Kunnskap og kompetanse Tilby Norges beste barnehage og skole Støtte opp under Oslofjordsamarbeidet og høgskolens arbeid vedr. universitetsstatus Påvirke utbygging av studentboliger og studenthus Bidra til utvikling av skoletilbud som støtter opp under næringslivets behov for kvalifisert arbeidskraft Støtte opp under videreutvikling av Drammensbiblioteket (sambiblioteket) Utvikle nettverk og møteplasser Helseteknologi vil være et viktig satsningsområde, og kommunen vil støtte helserelatert og teknologisk utvikling (blant annet ARENA-prosjektet) Samarbeide med aktuelle parter om næringsutvikling i sykehusets randsone (Vestre Viken helseforetak, nabokommuner, bedrifter) Støtte opp under etablering av businessenter, klynger, nettverk, inkubatorer Støtte opp under etablering av bedriftsfellesskap for 18
kulturnæringer (blant annet sammen med Papirbredden Innovasjon) Drammen som internasjonal by Videreutvikle Drammen som en internasjonal by med mål om å gjøre byen attraktiv for internasjonale bedrifter og kunnskapsbasert arbeidskraft Støtte opp under prosesser som bidrar til at Drammen får en internasjonal videregående skole Styrke integreringen og tilrettelegge for arbeid og flerkulturell verdiskaping, blant annet gjennom tilbud på introduksjonssenteret og på Union 4.4 Markedsføring Drammen er avhengig av et godt omdømme for å tiltrekke seg innbyggere og næringsliv. Dette er et arbeid som forutsetter partnerskap og oppslutning for å lykkes. Omdømmearbeidet skal bidra til å fronte Drammen kommunes fortrinn når det gjelder næringsutvikling generelt. Men også på andre strategiske områder vil det være viktig å markedsføre byens kvaliteter og muligheter. Drammens omdømme er godt, og flere kan tenke seg å flytte til Drammen, noe som gir gode muligheter for å tiltrekke seg innbyggere og kvalifisert arbeidskraft for byens næringsliv. Dette er en forutsetning for at kommunen kan videreutvikle sine tjenester og velferdstilbud. Men det forutsetter også at kommunen legger til rette for å konkurrere om attraktive innbyggere i Osloregionen. Et godt omdømme, pendlingsavstanden til arbeidsmarkedet i Oslo og et godt boligmarked med konkurransedyktige priser legger til rette for en offensiv markedsføring av byen. De offentlige tjenestene vurderes gjennomgående som gode, og folk trives godt med å leve i Drammen. Byens kvaliteter representerer muligheter og god livskvalitet for mange. Drammen har mange regionshovedstadsfunksjoner og ønsker å legge til rette for dette. Det er derfor investert betydelig for å sikre utviklingen av høyere utdanningstilbud, men også i forhold til å skape tilbud til regionens over 100 000 innbyggere, for eksempel teater, kino, bad og bibliotek. Det er også god tilgang på næringsarealer i Drammen, og både boligpriser og priser på næringsarealer er lavere enn i hovedstadsområdet, i alle fall de områdene i Oslo med høyest press på markedet. Drammen vil fortsette å arbeide for å posisjonere byen både i forhold til å øke antall innbyggere, næringsliv og styrke utdanningstilbudet. Drammen er den viktigste byen på vestsiden av Oslo innenfor Osloregionen. Drammen vil ta en ledende regional rolle i denne regionen, blant annet fordi Drammen er avhengig av regionalt samarbeid for å nå sine mål. For at Drammen skal lykkes, er dessuten Drammen avhengig av at også nabokommunene lykkes i sitt utviklingsarbeid med hensyn til næringsutvikling. Drammen er også avhengig av et godt samarbeid med Buskerud fylkeskommune, og vil ta initiativ til et tettere samspill 19
med fylkeskommunen for å utvikle nye former for samhandling. Regionen er inne i en brytningstid. Det vil derfor være viktig at Drammen tar et ansvar for å bygge opp og videreutvikle allianser på strategiske områder. Kommunens rolle Kommunens rolle på dette området vil i særlig grad være å ta initiativ i forhold til prosesser og allianser, og støtte opp under og være en samarbeidspartner med andre aktører. Drammen kommune står i en situasjon der Høgskolen i Buskerud og høgskolen i Vestfold er inne i en sluttfase med hensyn til fusjonering, og VVHF (Vestre Viken Helseforetak) skal beslutte lokalisering av nytt sykehus. Drammen kommune må vurdere sin rolle i disse prosessene, og bidra til at byen har god tilgang til sentrale funksjoner og kompetansearbeidsplasser. Markedsføring Godt omdømme Styrket posisjon i Osloregionen Omdømmeprosjektet (markedsføring innenfor viktige områder) Etablere allianser Være premissgiver i regionale og sentrale prosesser Påvirke etablering av regionale og statlige funksjoner 20
5 Næringsarealer En utvikling av næringsarealene i Drammen må ta utgangspunkt i avtalen om Fremtidens byer og Buskerudbyen. Dette innebærer fortetting og transformasjon i den allerede utbygde delen av byen (båndbyen), og med en særlig bevissthet rundt etablering av handel, service og kunnskapsintensiv næring i bysentrum og i tilknytning til transportknutepunkt. Det videre arbeid med næringsplanleggingen må særlig vektlegge frigjøring av transformasjonsarealer og konkretisering av tiltak knyttet til handels- og servicenæringene. Den planlagte byutviklingen i Drammen er basert på Kommuneplan for Drammen 2007-2018 18. Fra 2003 har arealdelen lagt opp til vekst innenfor allerede bebygde områder, og særlig i sentrumsområdet. Fortettingsstrategien henger sammen med Drammens ambisjon om å bli mer miljøvennlig på transportsiden, da et konsentrert utbyggingsmønster og fortetting gir mulighet for å utnytte infrastrukturen mer effektivt. Planen er basert på følgende strategier: Fortetting og omforming innefor allerede bebygde områder Følge opp nasjonale mål om å redusere nedbygging av jordbruksarealer og begrense randsoneutbygging Utvikling av regional og lokal grøntstruktur Oppkjøp av områder med særlig verdi for frilufts og rekreasjon I kommuneplanen er det spesielt poengtert behovet for å styrke samarbeidet på tvers av kommunegrensene innen blant annet arealplanlegging og samferdsel. Dette er fulgt opp gjennom det etablerte samarbeidet i Buskerudbyen 19. Det er satt i gang arbeid med en felles areal- og transportplan for de fem kommunene. Denne er basert på følgende hovedstrategier: Det skal legges til rette for livskraftige byer og tettsteder som urbane knutepunkter og kommunesentra, med bosteder, arbeidsplasser, handel, service og kulturaktiviteter. Det legges opp til en balansert vekst som bør skje ved at boligutbygging, arbeidsintensiv næringsutvikling og offentlig virksomhet lokaliseres til knutepunkter langs jernbanen og kollektivtransportsystemet. Utbyggingsmønsteret og transportsystemet skal ta utgangspunkt i et godt jernbanetilbud, og et busstilbud med kvalitet og fremkommelighet som konkurrerer med bilen: Kollektivknutepunktet skal være av høy kvalitet. Et godt sykkelveinett skal bidra til økt sykkelbruk. Strategisk næringsplan for Drammen må også forholde seg til den planlagte byutviklingen. Drammen har i dag tre stasjoner på jernbanen; Gulskogen, Drammen stasjon og Brakerøya. Utviklingen av arbeidsplassintensiv næring (kontor, handel og service) bør i størst mulig grad finne sted i nærsonen (500 1000 meter) fra jernbanestasjonene. Dette gjelder spesielt Drammen stasjon, hvor alle tog stopper, og er knutepunkt for lokal busstrafikk. Drammen har et bussystem basert på pendelruter 18 Drammen kommune (2006): Kommuneplan for Drammen 2007-2018 19 Buskerud fylkeskommune, Fylkesmannen i Buskerud, Statens vegvesen, Jernbaneverket, Kystverket og kommunene Lier, Drammen, Nedre Eiker, Øvre Eiker og Kongsberg. 21
som bindes sammen i sentrum. I tillegg kommer regionale ruter. Sykkelveinettet, som er under utbygging, knytter de ulike bydelene sammen med sentrum. Arealutviklingen i Drammen skal bygge opp under de vedtatte hovedstrategiene og vil i hovedsak skje gjennom fortetting og transformasjon. Begrepet fortettingsområder brukes om de områdene der dagens arealbruk er tenkt videreført, men hvor det skal bygges mer konsentrert. I transformasjonsområdene må arealbruken endres i større grad. Kartet under viser fortettingsområdene og transformasjonsområdene i Drammen, i tillegg til tognett, bussnett og sykkelveinett. Figur 1 Fortettings- og transformasjonsområder i Drammen kommune Transformasjonsområder TRAVBANEN SUNDLAND NYBYEN STRØMSØ BRAGERNES BRAKERØYA TOLLBUKAIA TANGEN/ NØSTED Som kartet viser, skal fortetting i hovedsak skje innenfor to hovedområder: Bragernes og Strømsø. Når det gjelder Bragernes, omfatter dette primært området øst for Bragernes torg, hvor det er et stort fortettingspotensial. I tillegg forventes utvikling vest for Bragernes torg, spesielt i tilknytning til en eventuell sykehusutbygging. Når det gjelder Strømsø, omfatter dette området fra Telthusgata til Kreftings gate mellom Bjørnstjerne Bjørnsons gate og Drammenselva. Kommunen har gjennomført en plankonkurranse for denne bydelen og bystyret har vedtatt strategien for denne byutviklingen. Transformasjon innebærer endring av eksisterende arealbruk og nybygging. Det legges opp til transformasjon innenfor følgende seks områder: Travbanen, Sundland, Nybyen, Brakerøya, Tollbukaia og Tangen/Nøsted. Travbanen, som er i privat eie, er under planlegging med sikte på boligbygging og lokal service kombinert med næringsutvikling. Sundland, som er det tidligere verkstedområdet til NSB, er under planlegging av Rom Eiendom AS. Her planlegges en kombinasjon av bolig og næring. I tillegg planlegger kommunen ny trasé for Tilfartsveg Vest gjennom området. 22
Nybyen brukes i dag som godsterminal, men er i kommuneplanen forutsatt som byutviklingsområde (boliger og kontor). Brakerøya omfatter tidligere og eksisterende industribebyggelse som er under endring. Området er i privat eie og i eksisterende kommuneplan legges det opp til at all nyetablering skal være basert på arbeidsplassintensiv næringsvirksomhet som utnytter Brakerøyas tilknytning til jernbanen. Utvikling på Brakerøya vurderes nå gjennom planprosess som er startet opp for interkommunal plan for Lierstranda-Brakerøya. Tollbukaia omfatter tidligere havneområder og områder med en blanding av eldre næringsvirksomhet og boliger. Området har god tilgjengelighet fra E18 og hovedveisystemet. I kommuneplanen legges det opp til en blanding av boliger og næring. Tangen/Nøsted omfatter båndet mellom Svelvikveien og fjorden med en blanding av eldre industrivirksomhet og boliger. Industri- og næringsvirksomheten i området er under endring og området egner seg for transformasjon og ny byutvikling. Området er i privat eie, og det bør utarbeides nye planer for området. Det er i dag ikke områder innen byens kommunegrenser som egner seg til utvikling av industri eller annen særlig areal- og transportkrevende virksomhet, som logistikk- og lagervirksomhet. Det er derfor behov for at slike arealer vurderes i en større regional sammenheng, blant annet gjennom Buskerudbyen. Tilgang til slike områder, som erstatningsarealer, vil i mange tilfeller også være nødvendig for å muliggjøre utflytting av eksisterende arealkrevende virksomhet i sentrale områder, og påfølgende transformasjon til mer moderne byutviklingsformål. Utredningsbehovet knyttet til en oppdatering av kommunens overordede arealstrategi vil i store trekk nyttiggjøre seg det utredningsprogrammet som er lagt til grunn i planprogrammet til Felles areal- og transportplan for Buskerudbyen 2013-2023. Denne planprosessen planlegges ferdigstilt innen utgangen av 2012, dvs samtidig med bystrategi for Drammen 2013-2036. Felles areal- og transportplan for Buskerudbyen er en egen planprosess, med eget opplegg for høring og medvirkning. En oppdatering av kommuneplanens arealdel vil bli startet opp umiddelbart etter at Bystrategi for Drammen 2013-2036 og Felles areal- og transportplan 2013-2023 for Buskerudbyen er vedtatt, dvs. ved inngangen til 2013. Jernbaneverket har i mars 2012 fremlagt konseptvalgutredning for godsterminal i Drammensområdet. Konseptvalgutredningen, og den offentlige debatten rundt denne, tilsier at det blir vanskelig å oppnå noen snarlig løsning på behovet for en ny, fremtidsrettet godsterminal for jernbanen i Drammensregionen. Manglende løsning på dette spørsmålet vil føre til at regionen ikke klarer å bidra til målet om å overføre mest mulig gods fra vei til sjø og bane. Det er behov for at kommunen engasjerer seg i en større regional sammenheng (Oslofjordregionen, særlig i retning Vestfold) for å forsøke å finne løsninger. 23
6 Oppfølging av planen Strategisk næringsplan for Drammen vedtas av bystyret. Oppfølging av planen vil måtte skje i et bredt samarbeid med aktuelle kommunale virksomheter, næringslivets organisasjoner, aktuelle kommunale og regionale utviklingsaktører, virkemiddelapparatet, regionens høgskoler og byens næringsliv. Sammen kan disse aktørene bidra til at kommunens næringsliv hevder seg i konkurranse med næringslivet i andre byer på Østlandet. I tråd med Bystrategi for Drammen er næringsplanens hovedmål å øke antall arbeidsplasser i Drammensregionen, både i næringsliv og i offentlig sektor. Næringslivet vil selv være den viktigste aktøren og drivkraften for dette, mens kommunen kan tilrettelegge for samarbeid mellom utviklingsaktører, ha forutsigbare rammeforhold for næringslivet, støtte opp under og skape allianser i viktige utviklingsprosesser, styrke kommunens attraksjon og påvirke sentrale aktører i prosesser som er vesentlige for kommunen og kommunens næringsliv. For å nå målene i denne planen vil kommunen være avhengig av at alle aktører drar i samme retning. Drammen kommune har i dag et svært godt samarbeid med ulike næringslivsaktører i byen, dette samarbeidet er vesentlig for en videre utvikling av byen. 20 Administrativt er hovedansvaret for næringsarbeidet lagt til en kommunaldirektør i rådmannens ledergruppe, og det er avsatt ressurser i rådmannens stab for å bidra til koordinering av næringsarbeidet både internt i kommunen og utad i forhold til samarbeidsparter og næringsliv. Oppfølging av Strategisk næringsplan vil omfatte mange av kommunens virksomheter. For eksempel vil kommunens attraksjonsverdi være avhengig av gode kommunale tjenester, noe som innbefatter nesten hele kommunens apparat. Noen virksomheter møter næringslivet direkte, og vil derfor ha en særskilt oppgave i å yte service overfor næringslivet. Drammen skal være en konkurransedyktig og næringsvennlig kommune og vinne konkurransen om nye innbyggere og bedrifter, noe som betyr at kommunens apparat må være effektivt og servicevennlig, og ha forutsigbare rammer (saksbehandlingstid, arealplaner og reguleringsplaner). Ordfører vil ha en sentral rolle i å opprettholde god kommunikasjon med næringslivet, og i forhold til å støtte opp under og posisjonere Drammen med hensyn til sentrale og regionale utviklingsprosesser. Ordfører vil også ha en viktig rolle i å fronte kommunens ambisjoner, markedsføre og skape allianser rundt viktige prosesser, ikke minst i prosesser som gjelder styrking av kommunens infrastruktur og næringslivets rammevilkår for øvrig. De foreslåtte tiltakene i denne planen er ikke uttømmende og nye tiltak vil bli diskutert og vurdert i samarbeid mellom kommunen og næringslivet. I den grad det er behov for midler til nye prosjekter, må de fremmes i den årlige rulleringen av økonomiplanen. Det er administrasjonens oppgave å utføre et helhetlig, samlet og effektiv næringsarbeid som bygger opp under planens mål innenfor vedtatte budsjettrammer. 20 I Kontaktutvalget for næringslivet møter kommunens politiske og administrative ledelse representanter fra næringslivets organisasjoner, samt representanter for utvalgte næringsgrupper og høgskolenes ledelse, minst tre ganger i året til drøfting av viktige saker for næringsliv og kommune. 24