Høringsuttalelse til forslag til endringer i bestemmelser om vurdering og innføring av fraværsgrenser i skolen

Byrådssak 95/15 Høringsuttalelse til forslag til endringer i bestemmelser om vurdering og innføring av fraværsgrenser i skolen LIGA ESARK-03-201500012-14 Hva saken gjelder: Utdanningsdirektoratet sendte 25.2.2015 forslag til endringer i bestemmelser om vurdering og innføring av fraværsgrenser. Høringsbrev og høringsdokumentene er lagt ut på Utdanningsdirektoratets internettside. Høringsfristen er 27.4.2015. Høringen består av tre deler: Fraværsgrenser i videregående skole. Denne endringen gjelder kun videregående skoler, byrådet gir derfor ikke høringsuttalelse til denne. Sammenhengen mellom underveisvurdering og standpunktkarakter Endringer som skal gjøre regelverket mer oversiktlig og tydelig Byrådet støtter i hovedsak ikke forslagene som handler om sammenhengen mellom underveisvurdering og standpunktvurdering. Byrådet støtter ikke forslag om at siste halvårskarakter bør utgjøre en bestemt prosentandel av standpunktkarakteren, men mener ikke vurderingsgrunnlag (IV) som siste halvårsvurdering kan påvirke standpunktkarakteren. Det kan imidlertid være ulike grunner til IV, og alle elever må ha en sjanse til å dokumentere sin kompetanse uavhengig av underveisvurderingen. Når det gjelder endringer som skal gjøre regelverket mer oversiktlig og tydelig støtter byrådet de fleste av realitetsendringene, med unntak av forslaget om å oppheve elevers/voksnes rett til en halvårlig samtale med kontaktlærer og forslaget om at tidligere sluttvurderinger i faget annulleres idet eleven begynner opplæringen i faget på nytt. Når det gjelder de språklige og tekniske endringene som foreslås her er byrådet i hovedsak enig i disse. Merknader er innarbeidet i saksutredningen. Begrunnelse for fremleggelse for komite for oppvekst: Byrådets fullmakter 7. Byrådet selv avgir høringsuttalelser på vegne av Bergen kommune. Høringsuttalelser i prinsipielle saker som samtidig innebærer politiske avveininger, skal avgis av bystyret. Høringsuttalelser avgitt av byrådet sendes uten ugrunnet opphold bystyrets kontor til orientering. I møte i Forretningsutvalget den 17.3.2015, sak 59-15, ble det vedtatt at komite for oppvekst avgir høringsuttalelse. Byrådet innstiller til komite for oppvekst å fatte følgende vedtak: Bergen kommune avgir høringsuttalelse til forslag til endringer i bestemmelser om vurdering og innføring av fraværsgrenser i skolen, slik det fremgår av saksutredningen. Dato: 24. mars 2015 Dette dokumentet er godkjent elektronisk. Martin Smith-Sivertsen byrådsleder 1

Jana Midelfart Hoff byråd for barnehage og skole 2

Saksutredning: Utdanningsdirektoratet har sendt på høring en rekke endringer i bestemmelsene om vurdering i forskrift til opplæringsloven og forskrift til privatskoleloven. Endringene skal etter planen innføres fra og med 1. august 2015. Høringen består av tre deler: Fraværsgrenser i videregående skole. Denne endringen gjelder kun videregående skoler, byrådet gir derfor ikke høringsuttalelse til denne. Sammenhengen mellom underveisvurdering og standpunktkarakter Endringer som skal gjøre regelverket mer oversiktlig og tydelig. Denne delen av høringen er todelt, en del med forslag om realitetsendringer i regelverket og en del med forslag til språklige og tekniske endringer. Høringsnotatet er omfattende med en mengde detaljerte spørsmål til høringsinstansene. For en detaljert beskrivelse av bakgrunn for endringsforslagene, direktoratets vurderinger og ordlyd i forslag til forskriftsendringer med merknader vises det til høringsnotatet med vedlegg. 1 Sammenhengen mellom underveisvurdering og standpunktkarakter Utdanningsdirektoratet ber om uttalelse til et forslag som skal tydeliggjøre at underveisvurderingen er en del av den samlede vurderingen læreren gjør når standpunktkarakteren fastsettes, her spør de og om å fjerne «dei samla» i beskrivelsen av grunnlaget for vurdering i 3-3. Videre spør de om det bør forskriftsfestes at siste halvårskarakter skal utgjøre en bestemt prosentandel av standpunktkarakteren. Disse reglene vil gjelde både på ungdomsskolen og i videregående skole. I tillegg ber de om høringsinstansenes syn på å oppheve setningen i 3-3 andre ledd, som sier at læreren må legge til rette for å ha tilstrekkelig vurderingsgrunnlag. Bakgrunnen for forslagene er at Utdanningsdirektoratet har i oppdragsbrev 18-14 fra Kunnskapsdepartementet fått i oppdrag å vurdere og foreslå endringer i regelverket som skal gjøre sammenhengen mellom underveisvurdering og standpunktkarakteren tydeligere. Direktoratets endringsforslag skulle ta hensyn til prinsippet om at elever skal ha mulighet til å forbedre kompetansen sin gjennom opplæringstiden i faget, men også til den plikten eleven har til å delta i vurderingssituasjoner gjennom hele opplæringsperioden. Formålet med endringene er å motivere elever til jevn innsats hele året og minske arbeidsbyrden for lærere rett før læreren setter standpunktkarakter. 1.1 Forslag om klarere regler om underveisvurderingens betydning for standpunktkarakteren og spørsmål om å fjerne «dei samla» i beskrivelsen av grunnlaget for vurdering i 3-3. 1.1.1 Direktoratets vurderinger og forslag I gjeldende rett er sammenhengen mellom underveisvurdering og standpunktkarakterer beskrevet i siste ledd i 3-2. Her står det: Undervegsvurdering og sluttvurdering skal sjåast i samanheng for å betre opplæringa. Kunnskap om elevens, lærlingens og lærekandidatens utvikling i fag, orden og åtferd gjennom undervegsvurdering gir læraren grunnlag for å fastsetje standpunktkarakter i fag, orden og åtferd. Utdanningsdirektoratet mener ordlyden er uklar, og har vært kilde til mange spørsmål og misforståelser. Det har samtidig skjedd store endringer i læreres vurderingspraksis de siste årene og er stor variasjon både i vurderingspraksis og vurderingskompetanse. At elever unnlater å møte på skolen, og samtidig oppfatter det som om de har rett til å få ekstra sjanser til vurdering når det måtte passe dem, kan også tyde på at det er behov for tydeligere regler om elevens plikt til å være tilstede og delta aktivt i opplæringen hele skoleåret. Det er også blitt oppfattet av lærere som at all informasjon om elevens kompetanse som 3

skal inngå i standpunktvurderingen må samles inn mot slutten av opplæringen. Dette er ikke en rett forståelse av regelverket, og det er her grunn til å klargjøre forskriftsbestemmelsene. Utdanningsdirektoratet foreslår å stryke hele leddet om sammenhengen mellom underveisvurdering og sluttvurdering i 3-2, og heller lage en helt ny paragraf. Hensikten er at det skal gå klart fram at den informasjonen læreren får om kompetansen til eleven i løpet av opplæringen, er en del av grunnlaget for vurderingen når standpunktkarakteren i fag skal fastsettes. Den nye bestemmelsen om sammenhengen mellom underveisvurdering og standpunktkarakterer foreslås tatt inn i en ny 3-16, under forutsetning av at gjeldende 3-16 oppheves, jf. høringsnotat om øvrige forslag til endringer i kapitlene om vurdering. Forslag til ny 3-16: Undervegsvurderinga skal fremme læring og gi eleven høve til å forbetre kompetansen sin gjennom opplæringstida i faget. Den kompetansen eleven har vist undervegs i opplæringa er ein del av grunnlaget for vurderinga når standpunktkarakteren i fag skal fastsetjast, jf. 3-3 og 3-18. Videre spør direktoratet om en bør fjerne «dei samla» i beskrivelsen av grunnlaget for vurdering i 3-3. I forskrift til opplæringsloven 3-3 står det i første ledd at Grunnlaget for vurdering i fag er dei samla kompetansemåla i læreplanene for fag (..). Begrunnelsen for at det står dei samla kompetansemåla er for å tydeliggjøre at sluttvurderingen skal baseres på et bredt grunnlag og ikke kun et utvalg kompetansemål. Samtidig skal ikke læreren være nødt til å vurdere elevene i samtlige kompetansemål mot slutten av opplæringen. Det er årsaken til at det står dei samla og ikke alle kompetansemåla. Dei samla kompetansemåla henviser til kompetansen i faget, som i de fleste tilfeller vil være overordnet de enkelte kompetansemålene. Paragraf 3-3 er en del av de generelle bestemmelsene som gjelder for både underveis- og sluttvurdering. Det er stor lokal handlefrihet i underveisvurderingen. Læreren velger selv hva han eller hun vil legge vekt på når elevenes kunnskaper, ferdigheter og kompetanse i fag skal vurderes så lenge de tar utgangspunkt i kompetansemålene i faget. Det kan derfor være uheldig at 3-3 i prinsippet gir så sterke føringer for at grunnlaget også i underveisvurderingen skal være dei samla kompetansemåla. Samtidig må det være tydelig at grunnlaget for standpunktkarakterer i fag er de samlede kompetansemålene i læreplanene for fag. Det vil derfor fremdeles fremgå av 3-18 andre ledd at standpunktkarakteren må baseres på et bredt vurderingsgrunnlag som samlet viser den kompetansen eleven har i faget. 1.1.2 Byrådets kommentar Byrådet mener at det ikke er behov for en klargjøring i regelverket om sammenhengen mellom underveisvurdering i fag og standpunktkarakterer. Dersom det skulle være behov for en klargjøring, måtte det være å skape et tydeligere skille mellom underveisvurderingen og standpunktkarakteren. Byrådet mener at direktoratets forslag peker i feil retning i så henseende, og at høringsforslaget vil bidra til en større sammenblanding av de to vurderingsformene, noe som etter byrådets mening er uheldig. Underveisvurdering er en formativ vurderingsform der det mest sentrale er å involvere eleven i dialog med lærer om læring og utvikling. For at kommunikasjonen mellom lærer og elev skal bli formålstjenlig og god, er det en forutsetning at begge parter er åpne om hvordan det arbeides, hva som er oppnådd og hvordan eleven skal komme videre. Underveisvurderingen inneholder summative elementer, i og med at både elev og lærer må ha oversikt over hvor langt eleven er kommet i sin læring. Standpunktkarakteren skal gi uttrykk for den kompetansen eleven har tilegnet seg i faget ved avslutning av opplæringen. Vurderingsgrunnlaget er de samlete kompetansemålene i faget vurdert kvalitativt med lærerens beste faglige skjønn og tilgjengelig dokumentasjon ved avslutning av opplæringen i faget. 4

Forskriftsformuleringer må ikke kunne tolkes slik at standpunktkarakteren er summen av det eleven har prestert over en lengre periode, dette vil stride fundamentalt mot forståelsen av hva en standpunktkarakter er. Å vekte inn elementer fra underveisvurderingen i standpunktkarakteren vil være ulogisk i forhold til grunnlaget for standpunkt, og det vil kunne bidra til uklarhet om hva en standpunktkarakter skal uttrykke. Det anføres som argument for den foreslåtte endringen at det medfører mye arbeid for læreren å vurdere «alt» ved avslutningen av faget for en elevgruppe. Samtidig kan det hevdes at enkelte elever kan utnytte en mulighet til å forlange alternative dokumentasjonsformer helt på slutten av læringsforløpet. Begge argumenter er svært ytterliggående og må ikke få påvirke en vurderingspraksis som er vel innarbeidet, og som i hovedsak fungerer i tråd med formålet. Læreren bruker all sin kunnskap om eleven for å sette standpunktkarakter i forhold til kompetansemålene ved avslutning av opplæringen. Både lærer og elev har en forpliktelse til å bidra til at elevens kompetanse blir dokumentert. Videre er byrådet enig i at de foreslåtte endringene (i 3-3 og ny 3-16) kan bidra positivt til elevenes jevne innsats gjennom året. Underveisvurderingen har som formål å bidra til at eleven forstår sin egen læring og ser sammenhenger mellom egen innsats og oppnådde resultater. Dette kan best oppnås ved at eleven deltar i vurderingen av egen læring, og på den måten støttes i læringsarbeidet. Det er større behov for å klargjøre underveisvurderingens formål og virkemidler, herunder egenvurdering. Byrådet støtter ikke at «dei samla» tas ut av ordlyden i 3-3 første ledd. Som generell forståelse av kompetansemålenes rolle er gjeldende formulering viktig. Grunnlaget for vurdering er de samlete kompetansemålene for faget. Hvilke kompetansemål som vurderes i en aktuell sammenheng, vil være situasjonsavhengig. Formuleringen bør beholdes som en generell påpeking av at kompetansemål ikke kan velges vekk, men gjelder i den grad de er aktuelle. Det er av overordnet betydning at de samlete kompetansemålene gjelder for vurdering. En svekkelse av eksisterende formulering vil kunne tolkes i retning av at en kan gjøre utvalg av kompetansemål, eller vekte mellom kompetansemål. Med den endringen som foreslås vil det ikke lengre fremstå som tydelig at standpunktkarakterer i fag skal settes på et bredt grunnlag, basert på de samlede kompetansemålene i faget 1.2 Bør siste halvårskarakter utgjøre en bestemt andel av standpunktkarakteren? 1.2.1 Direktoratets vurderinger og forslag Utdanningsdirektoratet ber også høringsinstansene om å uttale seg om det er behov for å forskriftsfeste at halvårskarakteren skal kunne utgjøre en viss andel, eller inntil en viss andel, av standpunktvurderingen. På bakgrunn av høringsuttalelsene vil det bli vurdert om det er aktuelt å legge frem et forslag om dette senere. For fag som går over et lengre tidsrom enn ett år, legges det til grunn at det dreier seg om den siste halvårskarakteren før standpunktkarakteren fastsettes. Formålet med halvårsvurderingen i dagens ordning er å gi elevene informasjon om faglig utvikling i forhold til kompetansemålene i faget og veiledning om hvordan elevene kan forbedre kompetansen. Det skal tas utgangspunkt i progresjonen i faget og karakteren skal uttrykke elevens kompetanse ut fra det som er forventet på tidspunktet for vurderingen. Standpunktkarakterer føres på vitnemålet og skal gi informasjon til samfunnet om elevens kompetansenivå i fagene når opplæringen er avsluttet. De må være sammenlignbare, fordi de brukes til å rangere elever som skal søke seg videre i utdanningssystemet. Standpunktkarakterer har altså avgjørende betydning for elevenes videre muligheter. En prosentvekting av halvårskarakteren i standpunktkarakteren kan støtte opp om elevens plikt til å delta aktivt i opplæringen. En slik ordning kan bidra til å øke elevenes motivasjon til å være tilstede i opplæringen og stimulere til en jevnere arbeidsinnsats gjennom hele skoleåret. 5

Samtidig har elever ulik progresjon i sin læring. En vekting av halvårskarakteren kan oppleves urimelig for elever som «knekker fagkoden» sent, eller av ulike årsaker ikke får vist bredden i kompetansen sin i forbindelse med halvårsvurderingen. Et alternativ til en sentralt fastsatt regel om at den siste halvårskarakteren skal utgjøre en viss andel av standpunktkarakteren, er å åpne for at den skal utgjøre inntil en viss andel. Et dilemma med prosentvekting av halvårskarakterer er hvordan man skal håndtere elever som får IV (ikke vurderingsgrunnlag) i stedet for siste halvårskarakter. Utdanningsdirektoratet tar ikke stilling til hvordan dette bør løses her. Det er også et spørsmål om det bør innføres klagerett på halvårskarakter dersom denne skal utgjøre en prosentandel av standpunktkarakteren. Innføring av klageadgang på halvårsvurderingen vil medføre administrative oppgaver for skolene og for klageinstansene utover det som allerede er knyttet til gjeldende klageordning. Det er direktoratets vurdering at dagens klageordning beholdes, og at det kun kan klages på standpunktkarakterer og vedtak om å ikke sette standpunktkarakter (IV) på slutten av året. 1.2.2 Byrådets kommentar Byrådet støtter ikke forslag om at siste halvårskarakter bør utgjøre en bestemt prosentandel av standpunktkarakteren. Halvårskarakter har et annet og smalere grunnlag enn standpunktkarakteren, og skal gis underveis i et læringsarbeid som eleven ikke er ferdig med. Videre er byrådet uenig i at den siste halvårskarakteren bør utgjøre inntil en bestemt prosentandel av standpunktkarakteren. Dersom dette innføres mener byrådet avgjørelsen om vektlegging bør legges til rektor. Direktoratet ber videre om synspunkt på en innføring av en ordning hvor siste halvårskarakter vektes inn med en prosentandel i standpunktkarakteren, hvordan IV som halvårsvurdering bør vektes. Byrådet mener at IV for en elev kan påvirke standpunktkarakteren. Det kan være ulike grunner til IV, og alle elever må imidlertid ha en sjanse til å dokumentere sin kompetanse uavhengig av underveisvurderingen. Klageretten bør gjelde for standpunktkarakteren, og ikke for halvårskarakter alene. 1.3 Forslag om å fjerne setningen i forskrift til opplæringsloven 3-3 om lærerens ansvar for å skaffe tilstrekkelig grunnlag for vurdering 1.3.1 Direktoratets vurderinger og forslag Elevene har en plikt til å møte opp og til å delta aktivt i opplæringen, jf. opplæringsloven 2-3 og 3-4 og forskrift til opplæringsloven 3-3. Dersom elevene ikke har vært tilstede og/eller deltatt aktivt i opplæringen, kan de miste retten til vurdering. Det følger av forskriften 3-3, tredje ledd, andre punktum at «Læreren og instruktøren skal leggje til rette for at han eller ho får tilstrekkeleg grunnlag for å vurdere kompetansen til eleven, lærlingen og lærekandidaten, slik at den retten eleven, lærlingen og lærekandidaten har etter 3-1 blir oppfylt.» Hvor langt denne plikten strekker seg må vurderes konkret. Mange har oppfattet denne regelen som uklar, noe som har ført til at noen lærere har strukket seg så langt at alle elever som mangler vurderingsgrunnlag blir tilbudt ekstra muligheter til å bli vurdert uavhengig av fraværsgrunn. Dette er ikke i tråd med intensjonen i regelverket. For å tydeliggjøre elevens plikt til å være tilstede i opplæringen, foreslår Utdanningsdirektoratet å fjerne setningen i forskrift til opplæringsloven 3-3 om lærerens ansvar for å skaffe tilstrekkelig grunnlag for vurdering. 6

Uavhengig av regelen om at læreren skal legge til rette for å få tilstrekkelig vurderingsgrunnlag, kommer det klart frem av 3-1 at eleven har rett til vurdering, at han eller hun skal gjøres kjent med grunnlaget for vurdering, og at skoleeier har ansvar for at retten til vurdering oppfylles. 1.3.2 Byrådets kommentar Gjeldende formulering i tredje ledd gir både lærer og elev en forpliktelse til å bidra til at det er grunnlag for vurdering: Eleven, lærlingen og lærekandidaten skal møte fram og delta aktivt i opplæringa slik at læraren og instruktøren får grunnlag til å vurdere eleven, lærlingen og lærekandidaten sin kompetanse i faget. Læraren og instruktøren skal leggje til rette for at han eller ho får eit tilstrekkeleg grunnlag for å vurdere kompetansen til eleven, lærlingen og lærekandidaten, slik at den retten eleven, lærlingen og lærekandidaten har etter 3-1, blir oppfylt. Byrådet mener at denne gjensidige forpliktelsen ikke må forrykkes ved at skolens og lærerens forpliktelse til å skaffe seg innsikt i elevens kompetanse bortfaller. Direktoratet viser i høringsnotatet til at dette kommer frem andre steder i regelverket. Byrådet mener imidlertid at lærerens forpliktelse ikke er tydelig nok hvis man fjerner setningen om lærerens ansvar fra 3-3, tredje ledd. 1.4 Økonomiske og administrative konsekvenser 1.4.1 Direktoratets vurderinger Utdanningsdirektoratet mener forslagene til endringer i regelverket ikke vil få noen direkte økonomiske eller administrative konsekvenser. Det vil imidlertid være en administrativ gevinst dersom regelverket blir klarere. Forslaget om å fjerne setningen i 3-3 om at læreren skal legge til rette for at han/hun får et tilstrekkelig grunnlag til å vurdere elevenes kompetanse, kan føre til at mange lærere bruker mindre ressurser på å skaffe tilstrekkelig vurderingsgrunnlag. Dersom det innføres en endring som innebærer at halvårskarakteren skal utgjøre en bestemt prosent av standpunktkarakteren, kan dette føre til at de administrative konsekvensene bli større dersom det samtidig innføres klagerett på halvårskarakteren. En del lærere vil også oppleve et større press på gode karakterer i halvårsvurderingen fordi disse i så fall vil få en ny og formell status i forhold til standpunktkarakteren. I tillegg vil det være svært krevende å informere godt om det nye regelverket på en slik måte at alle involverte både har mottatt informasjon og forstått den før de nye reglene skal tre i kraft allerede 1. august 2015. Dette gjelder både fra stat til fylkeskommune, fylkeskommune til skoler, rektor til lærere og lærere til elever. Direktoratet ber om høringsinstansenes syn på om endringene eventuelt bør tre i kraft allerede fra skoleåret 2015/2016 1.4.2 Byrådets kommentar Spørsmålet om innføringstidspunkt er så sammenvevd med hva en kommer fram til, at en ikke bør forplikte seg til et gitt innføringstidspunkt nå. 2 Endringer som skal gjøre regelverket mer oversiktlig og tydelig Utdanningsdirektoratet ber om høringsinstansenes syn på forslag til endringer som skal gjøre regelverket om vurdering mer oversiktlig og tydelig. Direktoratet er særlig bedt om å foreslå endringer som vil kunne frigjøre tid for lærerne og/eller skoleledelsen. Denne delen av høringen er todelt, en del med forslag om realitetsendringer i regelverket (2.1-2.7), og en del med forslag til språklige og tekniske endringer (2.9). 7

2.1 Oppheving av kravet til dokumentering av underveisvurdering 2.1.1 Direktoratets vurderinger og forslag Utdanningsdirektoratet foreslår å oppheve kravet til dokumentering av underveisvurdering i forskrift til opplæringsloven 3-16 andre ledd og 4-10 andre ledd og forskrift til privatskoleloven 3-15 andre ledd. Kravet til dokumentering har kun en kontrollfunksjon som ikke er knyttet til kvaliteten på underveisvurderingen. Dette innebærer at en avkrysningsliste som viser når vurderingen er gitt til den enkelte elev, er tilstrekkelig etter gjeldende rett. Det er ikke krav om lange skriftlige utredninger. Kravet til dokumentering av underveisvurdering er et av de punktene som har vært mye omtalt i media, og beskrives som et eksempel på unødvendig tidsbruk for lærere. I 2010 konkluderte Nordlandsforskning blant annet med at lærere opplever kravet til skriftliggjøring av vurderingsarbeidet som en byrde. Direktoratet erfarer at enkelte skoleeiere går lengre enn kravene i forskriften når det gjelder krav til skriftliggjøring av underveisvurdering. Dette ligger til skoleeiers styringsrett, men bestemmelsen kan ha bidratt til å legitimere et krav om at lærere skal dokumentere mer av vurderingsarbeidet enn det de opplever som pedagogisk nyttig. I opplæringsloven 13-10 er det fastsatt at skoleeier har ansvaret for at rettighetene og pliktene i opplæringsloven med forskrifter oppfylles. Skoleeier skal blant annet ha et forsvarlig system for å vurdere om kravene i loven og forskriften blir oppfylt, herunder elevens rett til underveis- og sluttvurdering. Systemet må være i stand til å avdekke regelbrudd og sørge for at tiltak eventuelt blir satt i verk. Direktoratet mener at det ikke er nødvendig med egne bestemmelser om dokumentering av underveisvurdering i tillegg til 13-10, ettersom formålet om at elevene skal få oppfylt rettighetene sine allerede er ivaretatt i tilstrekkelig grad i 13-10. På bakgrunn av at kravet kan tolkes forskjellig og ikke er nødvendig for å ivareta elevenes rett til vurdering, foreslår direktoratet å oppheve kravet til dokumentering av underveisvurderingen i forskrift til opplæringsloven 3-16 andre ledd og 4-10 andre ledd, og forskrift til privatskoleloven 3-15 andre ledd. En slik oppheving vil føre til større lokal handlefrihet. 2.1.2 Byrådets kommentar Byrådet støtter at kravet til dokumentering av underveisvurdering i 3-16 andre ledd bør oppheves. 2.2 Fjerne kravet om at fravær skal dokumenteres hvert halvår 2.2.1 Direktoratets vurderinger og forslag Utdanningsdirektoratet ønsker å redusere omfanget av unødvendig byråkrati i skolen, og ber derfor om høringsinstansenes syn på om det er behov for kravet om at fravær skal dokumenteres hvert halvår. Det fremgår av forskrift til opplæringsloven 3-16 første ledd andre punktum at fravær skal dokumenteres hvert halvår. Samtidig foreligger det allerede et krav om et forsvarlig system for føring av fravær i ordinær grunnopplæring: Av forskrift til opplæringsloven 3-39 fremgår det at skoleeier skal ha et forsvarlig system for føring av karakterer og fravær, med henvisning til opplæringsloven 13-10. Det er og et krav om at foreldre til ikke-myndige elever skal få varsel om elevens fravær: Varsel til foreldre om elevens fravær skal gis iht. forskrift til opplæringsloven 20-3. Utdanningsdirektoratet mener at dette bør være tilstrekkelig og at kravet om at fravær skal dokumenteres hvert halvår kan fjernes. Eleven selv bør ha en relativt god oversikt over sitt eget fravær, og vil ikke ha behov for dokumentasjon på sitt eget fravær hvert halvår. Direktoratet mener det er tilstrekkelig at fravær dokumenteres på vitnemål eller kompetansebevis, dersom slikt fravær fortsatt skal føres. På denne bakgrunn foreslår direktoratet å fjerne kravet om at fravær skal dokumenteres hvert halvår i forskrift til opplæringsloven 3-16 første ledd andre punktum. 2.2.2 Byrådets kommentarer Byrådet er enig i at kravet til dokumentering av fravær hvert halvår kan fjernes. 8

2.3 Tydeliggjøre at sluttvurderingen føres på vitnemål og forskriftsfeste at elever ved forsering og omvalg kan velge å være elev på nytt 2.3.1 Direktoratets vurderinger og forslag Elever på ungdomstrinnet kan få tilbud om å ta fag fra videregående opplæring. Dette blir omtalt som å forsere i fag. En elev kan følge et forsert løp i ett eller flere fag. Her er regelverket om elevstatus er uklart, og det har derfor har vært ulik praksis for elever som har forsert i ett eller flere fag på ungdomstrinnet med hensyn til om de fikk faget på nytt som elev i videregående. Kunnskapsdepartementet ønsker å videreføre ordningen om at eleven selv får velge, jf. uttalelse fra kunnskapsministeren 11.03.2014 «Vil styrke mulighet til å ta fag på høyere nivå». I uttalelsen heter det blant annet: «Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen vil legge forholdene bedre til rette for de flinkeste elevene. Elever på ungdomstrinnet som tar fag på videregående nivå, skal ikke miste retten til å ta det samme faget om igjen. Det bør være mulig å prøve seg, og få sjansen igjen hvis man ikke lykkes på første forsøk, sier Røe Isaksen.» Utdanningsdirektoratet mener denne ordningen bør forskriftsfestes, ettersom ordningen innebærer et unntak fra hovedregelen. Det kan være hensiktsmessig at også omvalgselever får rett til å velge om de vil beholde tidligere sluttvurderinger i fellesfag, eller velge om de vil ta fagene på nytt som elev. En gjennomgang av gjeldende rett på området har vist at det også er behov for å tydeliggjøre regelverket om forholdet mellom sluttvurdering i et fag og elevstatus i faget. 2.3.2 Byrådets kommentar Byrådet er enig i at elever på ungdomsskolen som tar fag på videregående nivå får rett til å ta faget på nytt som elev i videregående opplæring. Videre støtter byrådet at omvalgselever bør få rett til å ta fellesfag på nytt som elev i videregående opplæring selv om faget er tidligere bestått i et annet utdanningsprogram. Tidligere sluttvurdering i faget bør ikke annulleres i det eleven begynner opplæringen på nytt. Det som er oppnådd og dokumentert er en dokumentasjon av en kompetanse eleven innehar, og prinsippet bør være at beste karakter blir tellende. 2.4 Oppheve elevens rett til en samtale med kontaktlærer om utviklingen i kompetansemål i fag 2.4.1 Direktoratets vurderinger og forslag Det følger av opplæringsloven 8-2 andre ledd at kontaktlæreren har særlig ansvar for de praktiske, administrative og sosialpedagogiske gjøremålene som gjelder klassen/basisgruppen og dens elever, blant annet kontakten med hjemmet. Det følger videre av forskrift til opplæringsloven 3-11 tredje ledd at elever, lærlinger og lærekandidater har rett til en samtale med kontaktlæreren eller instruktøren om sin utvikling i forhold til kompetansemålene i fagene minst én gang hvert halvår. Deltakere i grunnopplæring for voksne har rett til en tilsvarende samtale med læreren etter forskrift til opplæringsloven 4-7 tredje ledd. Samtalen kan for elever gjennomføres i forbindelse med halvårsvurderingen uten karakter, og i grunnskolen kan den gjennomføres i forbindelse med foreldresamtalen. Halvårsvurdering uten karakter skal gis til elever i hele grunnopplæringen. Foreldre til elever i grunnskolen har rett til en foreldresamtale med kontaktlærer minst to ganger i året. Eleven har fra fylte 12 år rett til å delta på samtalen, men kan delta også tidligere dersom foreldrene og eleven ønsker det. Samtalen kan for voksne gjennomføres i forbindelse med halvårsvurdering uten karakter Det fremgår blant annet av NIFUs rapport Karakterer i offentlige og private skoler fra 2014 at noen lærere mener at de lovpålagte elevsamtalene blir sett på som en rutine, uten at innholdet i samtalene nødvendigvis har stor betydning for elevenes læring. Ifølge rapporten legger lærerne mye vekt på de 9

uformelle samtalene med elevene for å gi dem tilbakemeldinger og ev. oppmuntring. Utdanningsdirektoratet har også fått tilbakemeldinger fra lærere om at det oppleves som uhensiktsmessig blant kontaktlærere og faglærere at kontaktlæreren hvert halvår skal ha en samtale med elevene om elevens utvikling i forhold til kompetansemålene i alle fag, jf. forskrift til opplæringsloven 3-11 tredje ledd. Bakgrunnen for tilbakemeldingene er at kontaktlæreren på ungdomstrinn sjelden har elevene i mer enn ett eller noen få fag. Det tar en del tid for alle faglærere å oppdatere kontaktlærer, vanligvis skriftlig, om hvordan hver enkelt elev utvikler seg sammenlignet med kompetansemålene. I tillegg er det arbeidskrevende for kontaktlæreren å sette seg inn i hvordan den enkelte elev gjør det i alle fag. Selv om en rett til samtale med kontaktlæreren oppheves, vil det være opp til hver enkelt skoleeier, ev. skole, å vurdere om de likevel ønsker å gjennomføre slike samtaler Å oppheve denne delen av bestemmelsen vil innebære at en plikt til en bestemt form for underveisvurdering fjernes, og vil innebære mer lokal handlefrihet på området. Det foreslås derfor at retten til halvårig samtale oppheves. Direktoratet ønsker også høringsinstansenes syn på om retten til samtalen, som i praksis innebærer et krav til kontaktlærer/instruktør om å avholde samtalen, heller bør endres. Problemstillingen er ikke helt identisk for grunnopplæring særskilt organisert for voksne, ettersom voksne ikke har kontaktlærere. Deltakeren har rett til en samtale om utviklingen sin med læreren, uten at det er spesifisert hvilken lærer dette er. Å oppheve 4-7 tredje ledd vil innebære at en plikt til en bestemt form for underveisvurdering fjernes, og vil innebære mer lokal handlefrihet på området. Hensynene bak en slik samtale kan ivaretas av annen underveisvurdering og halvårsvurdering uten karakter også for voksne. Samtalen kan allerede i dag gjennomføres i forbindelse med halvårsvurdering uten karakter. 2.4.2 Byrådets kommentarer Byrådet er uenig i at elevers/voksnes rett til en halvårlig samtale med kontaktlærer oppheves. Elevens rett til samtale må sikres gjennom forskrift. 2.5 Endre tidspunkt for når standpunktkarakterer i fag med lokalt gitt eksamen må være satt 2.5.1 Direktoratets vurderinger og forslag Det følger av fjerde ledd i forskrift til opplæringsloven 3-18 når standpunktkarakterer i fag med lokalt gitt eksamen skal fastsettes. I disse fagene skal standpunktkarakterer fastsettes senest dagen før skolen gjennomfører den første lokalt gitte eksamenen på det aktuelle trinnet innenfor utdanningsprogrammet. Det tilsvarende følger av fjerde ledd 4-12 for voksne. At standpunktkarakteren i enkelte fag må settes før lokalt gitt eksamen i et annet fag, kan gjøre at læringstrykket minker i disse fagene tidligere i skoleåret enn nødvendig. Opplæringen etter at standpunktkarakteren er satt, kan for elevene virke formålsløs. Samtidig er det viktig å sikre at resultatet av muntlig eksamen ikke farger standpunktkarakteren i det samme faget. Det bør heller ikke være slik at standpunktkarakter i faget er satt for kun noen av elevene på trinnet, ettersom det kan oppleves som urettferdig for elevene og svært utfordrende for lærerne. På denne bakgrunn foreslår direktoratet at standpunktkarakterer i fag med lokalt gitt eksamen skal fastsettes senest dagen før skolen gjennomfører den første lokalt gitte eksamenen i faget på det aktuelle trinnet innenfor utdanningsprogrammet. En slik endring vil gjøre at standpunktkarakterer ikke behøver å settes like tidlig i fag der ingen elever på trinnet innenfor utdanningsprogrammet trekkes ut til lokalt gitt eksamen i faget. 2.5.2 Byrådets kommentarer Byrådet støtter forslaget om å endre tidspunkt for når standpunktkarakterer i fag med lokalt gitt eksamen 10

må være satt. 2.6 Tydeliggjøre hvem som kan fatte vedtak om fritak fra vurdering i skriftlig sidemål 2.6.1 Direktoratets vurderinger og forslag På bakgrunn av at det ikke kommer tydelig frem av forskriften hvem som skal fatte vedtak etter 3-22 i forskrift til opplæringsloven, vil Utdanningsdirektoratet foreslå noen endringer i bestemmelsen. Direktoratet foreslår tilsvarende endringer i 4-15 for voksne. 3-22 tredje, nytt fjerde og nytt femte ledd (i kursiv): Elevar i heile grunnopplæringa, tidlegare elevar og privatistar i vidaregåande opplæring har også rett til fritak frå vurdering med karakter i skriftleg sidemål dersom dei: a) på grunn av sjukdom, skade eller dysfunksjon som er diagnostisert av ein sakkunnig, har problem med å greie begge målformene b) ikkje har gjennomgått ungdomstrinnet i norsk grunnskole c) fylte vilkåra for fritak frå opplæring eller vurdering i skriftleg sidemål i grunnskolen, men på grunn av dokumentert saksbehandlingsfeil likevel ikkje fekk fritak. Berre den skolen eller fylkeskommunen som kan skrive ut vitnemål for den det gjeld, jf. 3-42, kan gjere enkeltvedtak om fritak frå vurdering i skriftleg sidemål etter denne paragrafen. Elevar som er fritekne frå vurdering med karakter etter denne paragrafen, skal ha halvårsvurdering og anna undervegsvurdering utan karakter. 3-42 tredje ledd skal lyde: Vitnemål for elevar skal skrivast ut av skolen der eleven fullfører og består opplæringa. Nytt vitnemål skal skrivast ut av den skolen som skreiv ut det opphavlege vitnemålet. For privatistar som tidlegare har fått vitnemål som elev, skal skolen som skreiv ut det opphavlege vitnemålet, også skrive ut det nye vitnemålet til privatisten. For lærlingar og privatistar som ikkje tidlegare har oppfylt krava til vitnemål, er det den fylkeskommunen der lærlingen eller privatisten sist fekk standpunktkarakter i eit fag, som skal skrive ut vitnemålet. Viss ein privatist ikkje tidlegare har fått ein standpunktkarakter i vidaregåande opplæring, skal den fylkeskommunen der vedkommande er busett, skrive ut vitnemålet. Byrådets kommentarer Byrådet støtter forslaget fra Utdanningsdirektoratet 2.7 Regulering av eksamenstidspunkt og konsekvenser av å komme for sent på eksamen 2.7.1 Direktoratets vurderinger og forslag Tidspunkt for eksamensstart og eksamensslutt er i dag ikke regulert i forskrift i opplæringsloven. Det er ikke hjemmel for bortvisning fra eksamen på bakgrunn av at elever kommer for sent. Direktoratet foreslår å forskriftsfeste tidspunktet for eksamen og muligheten til å nekte elever adgang til eksamenslokalet i nye bestemmelser. Direktoratet foreslår at den nye bestemmelsen forskriftsfester at tidspunktet for sentralt gitt eksamen er kl. 0900 norsk tid og at eksamen avsluttes etter fem timer dersom ikke annet er angitt. Videre foreslås det at elever som møter for sent til sentralt gitt eksamen, men før kl. 1000 skal få gjennomføre eksamen, men skal ikke få kompensert for tapt tid. For å forhindre at elever forlater eksamen før andre har møtt til eksamen foreslås det et eget ledd som regulerer at det som hovedregel ikke er mulig å forlate eksamenslokalet før kl. 10.00. 2.7.2 Byrådets kommentar Byrådet støtter direktoratets forslag 2.8 Økonomiske og administrative konsekvenser for realitetsendringene 2.8.1 Direktoratets vurderinger Forslagene nevnt i punkt 2 til 11 vil etter Utdanningsdirektoratets syn ikke medføre vesentlige økonomiske konsekvenser. 11

Forslaget om å oppheve kravet om dokumentering av at underveisvurdering er gitt kan bidra til at lærerne bruker mindre tid på administrativt arbeid. Det vil i så fall frigjøre tid for lærerne, slik at mer av lærerens tid kan brukes til å forberede og gi god opplæring. At lærerne får frigjort tid forutsetter imidlertid at skoleeier/skoleledelse ikke opprettholder eller innfører strengere krav lokalt. Det foreslås også å oppheve kravet om en halvårlig samtale mellom elev/lærling/lærekandidat/voksne og kontaktlærer/instruktør/lærer om utviklingen i kompetansemål i fag, eventuelt om det bør gjøres endringer i retten til en slik samtale. En opphevelse eller endring vil kunne frigjøre tid for lærerne. Forslaget om å fjerne kravet om at fravær skal dokumenteres hvert halvår vil kunne frigjøre tid for skoleledelsen, avhengig av hvilke rutiner skolen har for dette i dag. Forslagene om å endre vilkåret om hvem som kan fritas fra vurdering med karakter i skriftlig sidemål og om å gi rektor hjemmel til å frita elever fra vurdering med karakter i faget ergonomi og bevegelse, vil kunne føre til mindre administrativt arbeid for skoleledelsen, som slipper å søke Utdanningsdirektoratet om dispensasjon. Dersom fylkeskommunen skal fatte vedtak om fritak fra vurdering med karakter i skriftlig sidemål, vil endringen kunne føre til mindre administrativt arbeid for fylkeskommunen. Det er vanskelig å anslå de økonomiske konsekvensene for fylkeskommunene knyttet til forslaget om omvalg. Ettersom elevene allerede skal tas inn som heltidselever, ikke deltidselever, antas det at forslaget ikke har store administrative konsekvenser. De øvrige forslagene anses også å kunne spare sektor for unødvendig tidsbruk, ettersom regelverket vil bli tydeligere og mer hensiktsmessig dersom endringene fastsettes. 2.8.2 Byrådets kommentarer Byrådet er enige i at endringene foreslått over ikke innebærer vesentlige økonomiske konsekvenser og at forslagene ikke medfører andre administrative konsekvenser. 2.9 Språklige og tekniske endringer i regelverket Når det gjelder de språklige og tekniske endringene Utdanningsdirektoratet foreslår så støtter byrådet i hovedsak disse. Det gjelder: Presisering av formålet med egenvurdering Tydeliggjøre at underveisvurdering i orden og oppførsel også skal gis Presisering av vurdering om tilfredsstillende utbytte i underveisvurderingen Dokumentasjon av halvårsvurdering med karakter flyttes til bestemmelsene om halvårsvurdering Tydeliggjøring og forenkling av bestemmelsen om hvordan og når halvårsvurdering gis Forslag om å flytte omtalen av underveisvurderingen som skal gis ved fritak fra vurdering med karakter Forslag om å stryke unødvendige henvisninger Når det gjelder punktet om å oppheve deler av formålsbestemmelsen så støtter byrådet ikke dette. Byrådet mener gjeldende forskriftstekst er sentral for en overordnet forståelse av formålet med vurderingen. De øvrige forslagene i denne delen av høringen har byrådet ingen kommentarer til. 2.10 Økonomiske og administrative konsekvenser for endringene som ikke endrer realiteteten 2.10.1 Direktoratets vurderinger Utdanningsdirektoratet er av den oppfatning at forslagene i punkt 13 til 28 ikke endrer realiteten, og dermed ikke medfører økonomiske konsekvenser. Forslagene vil etter direktoratets syn hovedsakelig kunne spare sektoren for unødvendig tidsbruk, ettersom regelverket vil bli tydeligere dersom endringene fastsettes. 12

2.10.2 Byrådets kommentar Byrådet er enig i at endringene foreslått her ikke innebærer vesentlige økonomiske konsekvenser. Byrådet kan ikke se at forslagene har noen negative administrative konsekvenser. 13