Høringsnotat omøvrige forslagtil endringer i kapitleneomvurdering

Transkript

1 Høringsnotat omøvrige forslagtil endringer i kapitleneomvurdering 1. Innledning Kunnskapsdepartementet har i oppdragsbrev bedt Utdanningsdirektoratet om å gjennomgå forskrift ti l opplæringsloven kapittel 3 og 4 og forskrift til privatskoleloven kapittel 3, og foreslå endringer som vil gjøre regelverket om vurdering mer oversiktlig og tydelig. Vi er særlig bedt om å foreslå endringer som vil kunne frigjøre tid for lærerne og/eller skoleledelsen. Utdanningsdirektoratet foreslår i dette notatet endringer i forskriften e som gjør bestemmelsene i de nevnte kapitlene tydeligere. Vi foreslår også å fjerne unødige henvisninger til andre bestemmelser, og å str yke tekst dersom det samme uten grunn gjentas flere steder i forskriften e eller f.eks. hører bedre hjemme i vitnemålsskrivene 1. For å frigjøre tid for lærer og skoleledelse, foreslår vi for det første å fjerne kravet om at læreren må kunne dokumentere at underveisvurdering er gitt. For det andre foreslår vi å fjerne kravet til at skolen/skoleeier må dokumentere fravær hvert halvår. Videre spør vi høringsinstansene om dere ønsker endringer i kra vet til at kontaktlærer/instruktør minst en gang hvert halvår skal ha en samtale med elever/l ærlinger/lærekandidater om utviklingen i kompetansemål i fag. Andre endringer vi foreslår er å endre bestemmelsen om når standpunktkarakterer i fag med lokalt gitt eksamen må være satt, samt å forskriftsfeste at elever som forserer i fag har rett til å velge å beholde karakteren eller være elev i faget på nytt. Videre foreslår vi å tydeliggjøre hvem som kan fatte vedtak om fritak fra vurdering med karakter i skriftlig sidemål, og å endre bestemmelsen slik at tidligere elever i noen tilfeller også kan få enkeltvedtak om fritak. Vi foreslår også at rektor skal kunne frita elever fra vurdering med karakter i faget ergonomi og bevegelse, på samme måte som rektor kan frita elever fra vurdering med karakter i kroppsøving. Vi foreslår at daglig leder i private skoler får tilsvarende myndighet. Vi foreslår også å regulere tidspunktet for sentralt gitt eksamen og konsekvenser av å komme for sent til eksamen. Videre foreslår vi å kreve at voksne privatister må bestå grunnskoleeksamen for å anses å ha fullført grun nskoleopplæring. I punkt 2 til 11 foreslår vi nevnte endringer, som er av substansiell art, og som vil kunne påvirke skolehverdagen. I punkt 12 omtaler vi økonomiske og administrative konsekvenser av realitetsendringene. Forslagene i punkt 13 til 28 er ik ke realitet sendringer, men endringer som er av mer teknisk art og som er ment å forenkle regelverket. 1 Retningslinjenefor føringavvitnemålogkompetansebevisi hhv.grunnskolenogvideregåendeopplæring

2 2. Oppheving av kravet til dokumentering av underveis vurdering Utdanningsdirektoratet foreslår å oppheve kravet til dokumentering av underveisvurdering i forskrift til opplæringsloven 3-16 andre ledd og 4-10 andre ledd og forskrift til privatskolelov en 3-15 andre ledd. Vi foreslår at endringen skal gjelde for både grunnskoler og videregående opplæring. 2.1 Bakgrunn I forbindelse med endringen av bestem melsene om individuell vurdering i forskrift til opplæringsloven kapittel 3 og 4 og forskrift til privatskoleloven kapittel 3 i 2009 var kravet til dokumentering av underveisvurdering et av temaene som direktoratet særskilt ba om høringsinstansens syn på. Vi understreket her at forslaget ikke innebar en realitetsendring, men kun en tydeliggjøring av gjeldende rett. Kunnskapsdepartementet fastsatte at det skal dokumenteres at underveisvurdering er gitt. Kravet til dokumentering av underveisvurdering er et av de punktene som har vært mye omtalt i media, og beskrives som et eksempel på unødvendig tidsbruk for lærere. I 2010 konkluderte Nordlandsforskning blant annet med at lærere opplever kravet til skriftliggjøring av vurderingsarbeidet som en byrde 2. Vi erfarer at enkelte skoleeiere går lengre enn kravene i forskriften når det gjelder krav til skriftliggjøring av underveisvurdering. Dette ligger til skoleeiers styringsrett, men bestemmelsen kan ha bidratt til å legitimere et krav om at lærere skal doku mentere mer av vurderingsarbeidet enn det de opplever som pedagogisk nyttig. 2.2 Gjeldende rett Forskrift til opplæringsloven 3-16 andre ledd og 4-10 andre ledd og forskrift til privatskolelov en 3-15 andre ledd inneholder krav om at det skal kunne dokum enteres at underveisvurdering er gitt. Andre ledd omhandler andre former for underveisvurdering enn halvårsvurdering med karakter og kravet til dokumentering av disse. I rundskriv Udir er det understreket at an dre ledd ikke innebærer strengere krav til dokumentering enn før Det skal kunne dokumenteres at eleven, lærlingen og lærekandidaten har fått den underveisvurderingen hun eller han har krav på. Kravet til dokumentering har kun en kontrollfunksjon som ikke er knyttet til kvaliteten på unde rveisvurderingen. Dette innebærer at en avkrysningsliste som viser når vurderingen er gitt til den enkelte elev, er tilstrekkelig etter gjeldende rett. Det er ikke krav om lange skriftlige utredninger. 2.3 Utdanningsd irektoratets vurdering Henvendelser Utda nningsdirektoratet har mottatt tyder på at 3-16 andre ledd i forskrift til opplæringsloven i deler av skolesektoren forstås som at det kreves beskrivelser av elevens måloppnåelse. Egentlig kreves det kun at det skal dokumenteres at underveisvurdering er gitt. Hvor mye av underveisvurderingen som gjøres skriftlig, må avveies mot hva som er nødvendig, hva som gir best utvikling og læring for elever, lærlinger og lærekandidater, og arbeidsbyrden det innebærer for læreren og instrukt øren. 2 Nordlandsforskning,VurderingunderKunnskapsløftet:Læreresbegrepsforståelseog deresrapporterteog faktiskevurderingspraksis, 2010

3 I opplæringsloven er det fastsatt at skoleeier har ansvaret for at rettighetene og pliktene i opplæringsloven med forskrifter oppfylles. Skoleeier skal blant annet ha et forsvarlig system for å vurdere om kravene i loven og forskriften blir oppfylt, herunder elevens rett til underveis - og sluttvurdering. Systemet må være i stand til å avdekke regelbrudd og sørge for at tiltak eventuelt blir satt i verk. Vi mener at det ikke er nød vendig med egne bestemmelser om dokumentering av underveisvurd ering i tillegg til 13-10, ettersom formålet om at elevene skal få oppfylt rettighetene sine allerede er ivaretatt i tilstrekkelig grad i Etter privatskoleloven 5-2 tredje ledd er det krav om at styret ved den private skolen må ha et forsvarli g system som bl.a. skal oppfylle nevnte krav. Vi mener videre at kravet til dokumentering av at underveisvurdering er gitt ikke er nødvendig for at skolene skal kunne oppfylle kravene til begrunnelse ved klager på standpunktkarakterer i fag, jf. forskrift til opplæringsloven 5-12 og forskrift til privatskoleloven Ved klager på standpunktkarakterer skal klageinstansen vurdere om gjeldende bestemmelser om fastsetting av standpunktkarakterer er fulgt. Det er egne krav til hvilken informasjon faglære r skal utarbeide i forbindelse med en klage på en standpunktkarakter. I disse tilfellene skal faglærer gi en uttalelse om hvordan karakteren er fastsatt og rektor skal gi en uttalelse om skolens saksbehandling. Dette må skje uavhengig av om dokumenteringsp likten i 3-16 annet ledd er oppfylt. Bestemmelsen har altså liten verdi for klageutfallet. Dette taler for at kravet til dokumentering i 3-16 andre ledd kan oppheves. Selv om kravet til dokumentering av underveisvurdering i 3-16 andre ledd oppheves, fører ikke det til at skolene slipper å dokumentere vurderingsarbeidet. Skoleeier må gjennom sitt forsvarlige system sikre at skolene oppfyller pliktene knyttet til indivi duell vurdering i forskrift til opplæringsloven kapittel 3. Det tilsvarende gjelder ved opphevelse av 4-10 andre ledd og forskrift til privatskolelov en 3-15 andre ledd. Av 4-12 tredje ledd bokstav e og fjerde ledd bokstav f i forskrift om utfyllende t ekniske og arkivfaglige bestemmelser om behandling av offentlige arkiver, fremgår det at «underveisvurdering, inkl. halvårsvurdering med karakter» er blant dokumentasjonen som skal langtidsbevares. Etter Utdanningsdirektoratets oppfatning innebærer bestemm elsen kun at den dokumentasjonen på underveisvurdering som foreligger skal bevares, og ikke et krav om at underveisvurdering skal dokumenteres. Kunnskapsdepartementet har opplyst om at de likevel vil kontakte Kulturdepartementet om en endring av nevnte bestemmelse dersom resultatet av høringen blir at kravet til dokumentering av underveisvurderingen oppheves, for å forhindre misforståelser. På bakgrunn av at kravet kan tolkes forskjellig og ikke er nødvendig for å ivareta elevenes rett til vurdering, fore slår vi å oppheve kravet til dokumentering av underveisvurderingen i forskrift til opplæringsloven 3-16 andre ledd og 4-10 andre ledd, og forskrift til privatskoleloven 3-15 andre ledd. En slik oppheving vil føre til større lokal handlefrihet. 3. Fje rne kravet om at fravær skal dokumenteres hvert halvår 3.1 Bakgrunn Utdanningsdirektoratet ønsker å redusere omfanget av unødvendig byråkrati i skolen, og ber derfor om høringsinstansenes syn på om det er behov for kravet om at fravær skal dokumenteres hvert halvår. Dette foreslår vi uavhengig av om det innføres regler om oppfølging av fravær, om det fastsettes en fraværsgrense og reglene om føring av fravær endres, se høringsnotat ene om dette.

4 3.2 Gjeldende rett Det fremgår av forskrift til opplæringsloven 3-16 første ledd andre punktum at fravær skal dokumenteres hvert halvår. Det er fra sentrale myndigheter ikke utdypet hva dette kravet innebærer. Kravet fremgår også av 3-15 første ledd andre punktum i forsk rift til privatskoleloven. Av forskrift til opplæringsloven 3-39 fremgår det at skoleeier skal ha et forsvarlig system for føring av karakterer og fravær, med henvisning til opplæringsloven Det tilsvarende fremgår av forskrift til privatskolelo ven 3-37, med henvisning til privatskoleloven 5-2. Varsel til foreldre om elevens fravær skal gis iht. forskrift til opplæringsloven 20-3 og 20-4 og forskrift til privatskoleloven 4-2 og Utdanningsdirektoratets vu rdering Uavhengig av om det fastsettes en fraværsgrense og om reglene for føring av fravær på vitnemålet endres, mener Utdanningsdirektoratet at kravet om at fravær skal dokumenteres hvert halvår kan fjernes. Det foreligger allerede et krav om et forsvarlig system for føring av fravær i ordinær grunn opplæring, og det bør være til strekkelig, når det samtidig er et krav om at foreldre til ikke -myndige elever skal få var sel om elevens fravær. Eleven selv bør ha en relativt god oversikt over sitt eget fravær, og vil ikke ha behov for dokumentasjon på sitt eget fravær hvert halvår. Ved de fleste videregående skoler har dessuten eleven selv tilgang til en oppdatert digital oversikt over fraværet sitt. Vi mener det er tilstrekkelig at fravær dokumenteres på vitnemål eller kompetansebevis, dersom slikt fravær fortsatt skal føres, se notat 2 om føring av fravær på vitnemål/kompetansebevis. På denne bakgrunn foreslår vi å fjerne kravet om at fravær skal dokumenteres hvert halvår i forskrift til opplæringslov en 3-16 første ledd andre punktum. Vi foreslår også å fjerne kravet i forskrift til privatskoleloven 3-15 første ledd andre punktum, men understreker at kravene om registrering av fremmøte og fravær, som følger av økonomiforskriften til privatskolelove n, vil gjelde uavhengig av om dette forslaget fastsettes. 4. Tydeliggjøre at sluttvurderinger føres på vitnemål og forskriftsfeste at elever ved forsering kan velge å være elev på nytt 4.1 Bakgrunn Elever på ungdomstrinnet kan få tilbud om å ta fag fra videre gående opplæring. Dette blir omtalt som å forser e i fag. En elev kan følge et forsert løp i ett eller flere fag. Kunnskapsdepartementet uttalte i brev til Utdanningsdirektoratet datert , at elever som fullførte et forsert løp skoleåret 2013/2014, selv skulle kunne velge om de ønsket at faget de hadde fulgt skulle godkjennes etter forskrift til opplæringsloven 1-16 første ledd. Departementet viser i brevet til at regelverket om elevstatu s er uklart, og at det derfor har vært ulik praksis for elever som ha r forsert i ett eller flere fag på ungdomstrinnet med hensyn til om de fikk faget på nytt som elev i videregående. Kunnskapsdepartementet ønsker å videreføre ordningen om at eleven selv får velge, jf. uttalelse fra kunnskapsministeren «Vil styrke mulighet til å ta fag på høyere nivå». I uttalelsen heter det blant annet: «Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen vil legge forholdene bedre til rette for de flinkeste elevene. Eleve r på ungdomstrinnet som tar fag på videregående nivå, skal ikke miste retten til å ta det samme faget om igjen. Det bør være mulig å

5 prøve seg, og få sjansen igjen hvis man ikke lykkes på første forsøk, sier Røe Isaksen.» Utdanningsdirektoratet mener denne ordningen bør forskriftsfeste s, ettersom ordningen innebærer et unntak fra hovedregelen. En gjennomgang av gjeldende rett på området har vist at det også er behov for å tydeliggjøre regelverket om forholdet mellom sluttvurdering i et fag og elevstatus i faget. Forslaget omfatter endringer i både forskrift til opplæringsloven og forskrift til privatskoleloven. 4.2 Gjeldende rett Det fremgår av opplæringsloven 3-17 første ledd at sluttvurderingen skal gi informasjon om kompetansen til eleven ved avslutn ingen av opplæringen i et fag i læreplanverket. Sluttvurderinger i videregående opplæring er standpunktkarakter og eksamenskarakter, jf tredje ledd. Tilsvarende bestemmelser finnes i forskrift til privatskoleloven For voksne reguleres dette i forskrift til opplæringsloven Hovedregelen er at når en elev har fullført og bestått opplæringen i et fag, skal sluttvurderingen følge eleven helt frem til kompetansebevis og vitnemål, med mindre vedkommende tar faget på nytt som privatist. Privatiste r går opp til eksamen i de fag ene de ønsk er å dokumentere sin kompetanse i, jf. forskrift til opplæringsloven 310, f.eks. dersom vedkommende ønsker å forbedre en karakter. For privatister skal bare eksamenskaraktere r føres på vitnemålet. Eventu elle tidligere standpunkt - og eksamenskarakterer faller da bort, jf. forskrift til opplæringsloven 3-46 femte ledd. En elev som har bestått et fag og mottatt sluttvurdering, vil ikke kunne ha elevstatus i det samme faget. Det innebærer at en elev ikke kan ta faget igjen som elev. Dersom en elev ønsker å forbedre en bestått karakter, må han eller hun ta privatisteksamen i faget. Dersom en elev tidligere har bestått et fag etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet, skal faget godkjennes, jf. forskrift ti l opplæringsloven 1-16 første ledd. Lignende bestemmelse om godkjenning finnes i forskrift til privatskoleloven 5a -3 første ledd. Det er fastsatt i forskrift til opplæringsloven 1-13 at 1-16 gjelder tilsvarende for voksne i videregående opplæring og privatister. Forskrift til opplæringsloven 1-15 åpner for at elever på ungdomstrinnet kan ta fellesfag og programfag i videregående opplæring, forutsatt at fagene bygger på fag i grunnskolen. Når en ele v har avsluttet et fag på videregående nivå på ungdomstrinnet, altså har fått standpunktkarakter og eventuelt eksamenskarakter i faget, vil ikke eleven lenger kunne ha elevstatus i faget når han eller hun tas inn til videregående opplæring. Dersom en elev avbryter opplæringen i faget på videregående nivå i løpet av ungdomstrinnet, før standpunktkarakter og eventuelt eksamenskarakter er satt, vil eleven imidlertid på nytt kunne få elevstatus i det videregående faget. I slike tilfeller anses ikke opplæringen som avsluttet. Dette ble presisert i rund sk riv Udir For de private skolene er tilsvarende regulert i forskrift til privatskoleloven 2A-11. Paragraf 1-15 fjerde ledd åpner for at også voksne i grunnskoleopplæring etter opplæringsloven 4A-1 kan ta fag fra videregående opplæring. 4.3 Utdan ningsd irektoratets vurdering Hovedregelen om at sluttvurderingen skal følge eleven helt frem til vitnemål er et viktig prinsipp i grunnopplæringen, og har en nær sammenheng med reglene om elevstatus. Utdanningsd irektoratet mener at det er behov for en bestemmelse som tydeliggjør både hovedregelen og unntakene om elevstatus. En slik bestemmelse vil i større grad være tilgjengelig for brukerne og sikre likebehandling. Utdanningsdirektoratet foreslår en bestemmelse som fastslår at når en elev har fullført og bestått opplæringen i et fag, skal

6 sluttvurderingen følge eleven frem til vitnemålet, med mindre eleven tar faget på nytt som privatist. I tillegg mener vi at det bør presisere s at en elev som har fullført og bestått i et fag som elev, ikke kan ha elevst atus i faget igjen. Dette er kun en videreføring og klargjøring av gjeldende rett. Vi viser i denne sammenheng også til brev fra Kunnskapsdepartementet datert Kunnskapsdepartementet har uttalt at elever på ungdomstrinnet som følger og fullfører et forsert løp, selv skal kunne velge om de ønsker at faget de har fulgt og bestått skal godkjennes etter forskrift til opplæringsloven 1-16 første ledd. I utgangspunktet var dette en ordning som bare skulle gjelde for skoleåret 2013/2014 på gr unn av manglende klarhet i regelverket om elevstatus. Kunnskapsdepartementet ønsker imidlertid å videreføre ordningen. Ordningen innebærer et unntak fra hovedregelen. Dette fordi elevene vil få anledning til å velge om de ønsker å ta faget på nytt som elev i videregående opplæring, selv om de allerede har bestått faget. Direktoratet mener at et slikt unntak bør hjemles i forskriften, siden det både vil være av betydning for elevens rettigheter og for skoleeiers plikter. Ordningen bør også omfatte grunnskole opplæring særskilt organisert for voksne. På denne bakgrunn foreslår Utdanningsdirektoratet at det i forskrift til opplæringsloven fastsettes to nye bestemmelser, 3-17a og 4-11a. Bestemmelsene vil tydeliggjøre forholdet mellom sluttvurdering i et fag og elevstatus /deltakerstaus i faget. I tillegg vil muligheten til å velg e om sluttvurderinger i forserte fag skal godkjennes eller tas på nytt som elev /deltaker, bli forskriftsfestet. Vi foreslår en tilsvarende bestemmelse i ny 3-16a i forskrift til privatskoleloven. 5. Endre elevens rett til en samtale med kontaktlærer om utviklingen i kompetansemål i fag 5.1 Bakgrunn Det fremgår blant annet av NIFUs rapport Karakterer i offentlige og private skoler fra 2014 at noen lærere men er at de lovpålagte elevsamtalene blir sett på som en rutine, uten at innholdet i samtalene nødvendigvis har stor betydning for elevenes læring 4. Ifølge rapporten legger lærerne mye vekt på de uformelle samtalene med elevene for å gi dem tilbakemeldinger og ev. oppmuntring. Utdanningsdirektoratet har også fått tilbakemelding er fra lærere om at det oppleves som uhensiktsmessig blant kontaktlærere og faglærere at kontaktlæreren hvert halvår skal ha en samtale med elevene om elevens utvikling i forhold til kom petansemålene i alle fag, jf. forskrift til opplæringsloven 3-11 tredje ledd. Bakgrunnen for tilbakemeldingene er at kontaktlæreren på ungdomstrinn og i videregående opplæring sjelden har elevene i mer enn ett eller noen få fag. Det tar en del tid for alle faglærere å oppdatere kontaktlærer, vanligvis skriftlig, om hvordan hver enkelt elev utvikler seg sammenlignet med kompetansemålene. I tillegg er det arbeidskrevende for kontaktlæreren å sette seg inn i hvordan den enkelte elev gjør det i alle fag. 3 Brevtil flere adressatermedtittelen Bortfallavtidligeresluttvurderingervedinntak avomvelgeresom fulltidselever 4 s.42

7 Tilbakemeldinger til direktoratet tyder på at det varierer i hvilken grad samtalen om utvikling i kompetansemål i fag avholdes i forbindelse med halvårsvurdering uten karakter eller ved foreldresamtaler for umyndige elever. 5.2 Gjeldende rett Det følger av opplæringsloven 8-2 andre ledd at kontaktlæreren har særlig ansvar for de praktiske, administrative og sosialpedagogiske gjøremålene som gjelder klassen/basisgruppen og dens elever, blant annet kontakten med hjemmet. Det følger av forskrift til opplærin gsloven 3-11 tredje ledd at elever, lærlin ger og lærekandidater har rett til en samtale med kontaktlæreren eller instruktøren om sin utvikling i forhold til kompetansemålene i fagene minst én gang hvert halvår. Tilsvarende rett har elever etter forskrift til privatskoleloven 3-11 tredje ledd. Deltakere i grunnopplæring for voksne har rett til en tilsvarende samtale med læreren etter forskrift til opplæringsloven 4-7 tredje ledd. Rektor eller skoleeier kan fastsette at faglæreren kan gjennomføre samt alen for sitt fag i stedet for kontaktlæreren, jf. rundskriv Udir Samtalen kan for elever gjennomføres i forbindelse med halvårsvurderingen uten karakter, og i grunnskolen kan den gjennomføres i forbindelse med foreldresamtalen. Halvårsvurdering uten karakter skal gis til elever i hele grunnopplæringen, lærlinger, lærekandidater og deltakere. Foreldre til elever i grunnskolen har rett til en foreldresamtale med kontaktlærer minst to ganger i året. Eleven har fra fylte 12 år rett til å delta på samt alen, men kan delta også tidligere dersom foreldrene og eleven ønsker det. Foreldre til umyndige elever på Vg1 og Vg2 har rett til minst én foreldresamtale med kontaktlærer første halvdel av opplæringsåret, og eleven har rett til å delta. Foreldresamarbeid et er bl.a. regulert i forskrift til opplæringsloven kapittel 20 og forskrift til privatskoleloven kapittel 4. Samtalen kan for voksne gjennomføres i forbindelse med halvårsvurdering uten karakter. Eleven, lærlingen og lærekandidaten har også rett til jevnlig dialog med kontaktlæreren eller instruktøren om annen utvikling. Dialogen skal handle om elevens, lærlingen eller lærekandidatens utvikling i lys av opplæringsloven 1-1 som regulerer formålet med opplæringen, generell del av læreplanverket og prin sipp for opplæringen i læreplanverket. Dette fremgår av 3-8 i forskrift til opplæringsloven og 3-8 i forskrift til privatskoleloven. 5.3 Utdanningsdirektoratets vurdering Elever, lærlinger og lærekandidater På bakgrunn av innspill fra sektor ønsker vi å spørre høringsinstansene hvorvidt det bør gjøres endringer i elevens/lærlingens/lærekandidatens rett til en egen samtale med kontaktlærer om utviklingen i forhold til kompetansemålene i fagene. Innholdet i samtalen med kontaktlærer etter 3-11 tredje ledd kan oppleves som uhensiktsmessig og tidkrevende for faglærere og kontaktlærere, og hensynene bak bestemmelsen er i stor grad ivaretatt av halvårsvurdering er uten karakter, foreldresamtaler og underveisvurdering. I tilbakemeldingene Utdanning sdirektoratet har mottatt og i NIFUs rapport, mener noen lærere at eleven best får hensiktsmessig tilbakemelding om utviklingen i de enkelte fagene ved underveisvurdering direkte fra faglærer, og ikke i en samtale der informasjon

8 om faglig utvikling skal formidles til eleven via kontaktlæreren 5. Vi har forståelse for at rapporteringen fra faglærer til kontaktlærer oppleves både tidkrevende og unødvendig. På den annen side, må faglærer uansett videreformidle informasjon til kontaktlærer om elevens faglige ut vi kling i forbindelse med foreldresamtalen, dersom eleven er under 18 år, og man kan velge å ha disse samtalene i forbindelse med hverandre. I slike tilfeller vil rapporteringen fra faglærer til kontaktlærer ikke minke ved å fjerne kravet til en samtale me llom kontaktlæ rer og elev i henhold til 3-11 tredje ledd. I videregående opplæring vil imidlertid slik rapportering reduseres. Det skyldes at det kun er en rett til foreldresamtale i løpet av første halvdel av opplæringsåret for umyndige elever, og at det ikke er rett til foreldresamtale ved myndige elever. Også for lærlinger og lærekandidater vil halvårsvurderinger uten karakter og underveisvurdering kunne ivareta hensynene bak den nå forskriftsfestede samtalen mellom lærling/lærekandidat og instruktør. Det kan diskuteres om innholdet i samtalene heller bør være opp til skolen og eleven å bestemme, ut fra hva som er elevens behov på tidspunktet for samtalen. Kanskje er det stør st behov for at samtalen er av mer sosialpedagogisk karakter eller handler om orden, oppførsel og generell faglig progresjon. Innholdet kan også knyttes til prinsipper for opplæringen, som er beskrevet i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. En eventuell endring av samtalen bort fra å omhandle vurdering vil kunne forutsette en love ndring. Selv om en rett til samtale med kontaktlæreren eller instruktøren skulle oppheves, vil det være opp til hver enkelt skoleeier, ev. skole elle r lærebedrift, å vurdere om de likevel ønsker å gjennomføre slike samtaler. Å oppheve denne delen av best emmelsen vil med andre ord fjerne en plikt til en bestemt form for underveisvurdering, og vil innebære mer lokal handlefrihet på området. På den måten kan de skoleeierne/skolene /lærebedriftene som mener slike samtaler er hensiktsmessige videreføre dem, men s de som mener at samtalene er uhensiktsmessige og en unødvendig tidstyv, ikke trenger å gjennomføre dem. Kontaktlæreren har i alle tilfeller et særlig ansvar for de praktiske, administrative og sosialpedagogiske gjøremålene som gjelder klassen/basisgruppen og dens elever. Dette ansvaret påvirkes ikke av om retten til elevsamtalen eventuelt endres. Vi har vurdert hvorvidt elever burde ha rett til en samtale med hver enkelt faglærer om utviklingen i faget. En slik ordning vil imidlertid kreve mer av faglærerens tid, og kan gjøre at faglæreren må benytte tid på oppsatte samtaler i stedet for den underveisvurderingen faglæreren finner mest hensiktsmessig. De skolene som ønsker å praktisere en slik ordning står imidlertid fri e til å gjøre det. Utdanningsdirektoratet ønsker me r informasjon før vi eventuelt foreslår endringer i rett en til halvårig samtale. Vi ber derfor om høringsinstansenes syn på om retten til samtalen, som i praksis innebærer et krav til kontaktlærer/instruktør om å avholde samtalen, bør endres. Dersom høringsinstansene ønsker at kravet endres, ber vi om innspill på hva en endring bør gå ut på. Vi vil eventuelt komme tilbake med et konkret forslag til forskriftsendring i en senere høring. Voksne Problemstillingen er ikke helt identisk for grunnopplæring særskilt organisert for voksne, ettersom voksne ikke har kontaktlærere. Deltakeren har rett til en samtale om utviklingen sin med læreren, uten at det er spesifisert hvilken lærer dette er. 5 NIFU,Karaktereri offentligeog privateskoler, 2014s.42

9 Å oppheve 4-7 tredje ledd vil innebære at en plikt til en bestemt form for underveisvurdering fjernes, og vil innebære mer lokal handlefrihet på området. Hensynene bak en slik samtale kan ivaretas av annen underveisvurdering og halvårsvurdering uten karakter også for voksne. Samtalen kan allerede i dag gjennomføres i forbindelse med halvårsvurdering uten karakter. Vi ber om høringsinstansenes syn på om forskrift til opplæringsloven 4-7 tredje ledd bør endres. Dersom dere mener at kravet bør endres, ber vi om innspill på hva endringe n bør gå ut på. Vi vil eventuelt komme tilbake med et konkret forslag til forskriftsendring i en senere høring. 6. Endre tidspunkt for når standpunktkarakter i fag med lokalt gitt eksamen må være satt 6.1 Bakgrunn Utdanningsdirektoratet har fått tilbakemelding er om at fjerde ledd i forskrift til opplæringsloven 3-18, som omtaler når standpunktkarakterer i fag med lokalt gitt eksamen skal fastsettes, opp leves som problematisk for noen. 6.2 Gjeldende rett Det følger av fjerde ledd i forskrift til opplæringsloven 3-18 når standpunktkarakterer i fag med lokalt gitt eksamen skal fastsettes. I disse fagene skal standpunktkarakterer fastsettes senest dagen før skolen gjennomfører den første lokalt gitte eksamenen på det aktuelle trinnet innenfor utdanningsprogrammet. Det tilsvarende følger av fjerde ledd 4-12 for voksne og av 3-17 fjerde ledd i forskrift til privatskoleloven. 6.3 Utdanningsdirektoratets vurdering At standpunktkarakteren i enkelte fag må settes før lokalt gitt eksamen i et annet fag, ka n gjøre at læringstrykket minker i disse fagene tidligere i skoleåret enn nødvendig. Opplæringen etter at standpunktkarakteren er satt, kan for elevene virke formålsløs. Samtidig er det viktig å sikre at resultatet av muntlig eksamen ikke farger standpunkt karakteren i det samme faget. Det bør heller ikke være slik at standpunktkarakter i faget er satt for kun noen av elevene på trinnet, ettersom det kan oppleves som urettferdig for elevene og svært utfordrende for lærerne. På denne bakgrunn foreslår vi at forskrift til privatskoleloven 3-18 fjerde ledd og 4-12 fjerde ledd, samt forskrift til privatskoleloven 3-17 fjerde ledd, endres. Vi foreslår at standpunktkarakterer i fag med lokalt gitt eksamen skal fastsettes senest dagen før skolen gjennomføre r den første lokalt gitte eksamenen i faget på det aktuelle trinnet innenfor utdanningsprogrammet. En slik endring vil gjøre at standpunktkarakterer ikke behøver å settes like tidlig i fag der ingen elever på trinnet innenfor utdanningsprogrammet trekkes ut til lokalt gitt eksamen i faget. Dette vil i så fall gi større lokal handlefrihet. Vi ber særlig om høringsinstansenes argumenter for og imot en slik endring. En eventuell endring etter høringen er ikke ment å gjelde skoleåret 2014/2015, men vil tidligst tre i kraft

10 7. Tydeliggjøre hvem som kan fatte vedtak om fritak fr a vurdering i skriftlig sidemål 7.1 Bakgrunn Utdanningsdirektoratet har av Kunnskapsdepartementet blitt bedt om å vurdere om det bør endres eller presiseres hvem som kan fat te vedtak om fritak fra vurdering med karakter i skriftlig sidemål for privatister etter 3-22 i forskrift til opplæringsloven. Behovet for en presisering eller endring kom frem i en sak der en privatists tidligere videregående skole og fylkeskommune mente at vedkommende ikke oppfylte vilkårene i 3-22 og dermed ikke innvilget fritak. En videregående skole i et annet fylke innvilget imidlertid fritak, selv om den skolen ikke hadde anledning til å skrive ut vi tnemål for personen det gjaldt. På bakgrunn av at det ikke kommer tydelig frem av forskriften hvem som skal fatte vedtak etter 3-22 i forskrift til opplæringsloven, vil Utdanningsdirektoratet foreslå noen endringer i bestemmelsen. Vi vil foreslå tilsv arende endringer i 4-15, samt i forskrift til privatskoleloven I denne forbindelse har vi også blitt oppmerksomme på at bestemmelsen som angir hvem som skriver ut vitnemål for elever og privatister, ikke angir hvilken fylkeskommune som skal skri ve ut vitnemål til lærlinger og privatister som ikke tidligere har fått vitnemål. Vi vil derfor foreslå en presisering av hvilken fylkeskommune dette gjelder der flere fylkeskommuner kan være aktuelle. 7.2 Gjeldende rett Av forskrift til opplæringsloven 3-22 tredje ledd fremgår følgende: «Elevar i heile grunnopplæringa og privatistar i vidaregåande opplæring har også rett til fritak frå vurdering med karakter i skriftleg sidemål dersom dei: a) på grunn av sjukdom, skade eller dysfunksjon som er diagnostis ert av ein sakkunnig, har problem med å greie begge målforma b) ikkje har gjennomgått ungdomstrinnet i norsk grunnskole c) fylte vilkåra for fritak frå opplæring eller vurdering i skriftleg sidemål i grunnskolen, men på grunn av dokumentert saksbehandlin gsfeil likevel ikkje fekk fritak.» Det fremgår ikke uttrykkelig av bestemmelsen hvem som fatter vedtak om fritak etter I rundskriv Udir fremgår det imidlertid at «[d]et er rektor som treffer vedtak om fritak fra vurdering med karakter etter dette kapitlet, med mindre skoleeier har fastsatt at skoleeier skal treffe disse vedtakene selv.» Det er altså rektor eller fylkeskommunen som fatter vedtak om fritak fra vurdering med karakter i sidemål. Det fremgår av 3-42 andre og tredje ledd hvilke unntak som gjelder fra kravet til at alle fag må være bestått og hvem som har ansvar for å skrive ut vitnemål for elever og privatister: «For å få vitnemål må alle fag og eksamenar som skal stå på vitnemålet i samsvar med læreplanverket, vere bestå tt, med mindre det kan gjerast unntak frå dette kravet med heimel i 1-11 til til 3-23, 3-44 og Vitnemål for elevar skal skrivast ut av skolen der eleven fullfører og består opplæringa. Nytt vitnemål skal skrivast ut av den skol en som skreiv ut det opphavlege vitnemålet. Fylkeskommunen er ansvarleg for å skrive ut vitnemål til lærlingar og privatistar som ikkje tidlegare har fått vitnemål. For privatistar som tidlegare har fått vitnemål som elev, skal skolen som skreiv ut det opp havlege vitnemålet, også skrive ut nye vitnemål for han eller henne.»

11 7.3 Utdanningsdirektoratets vurdering Når 3-22 og 3-42 andre og tredje ledd ses i sammenheng, så er det en rimelig slutning at den skolen eller skoleeieren som skal skrive ut vitnemålet også har myndighet til å gjøre unntak etter bestemmelsene som nevnes i 3-42 andre ledd, og ikke andre skoler eller skoleeiere. Vi mener imidlertid at dette bør fremgå tydeligere. Det fremgår heller ikke uttrykkelig i gjeldende forskrift hvilken fylkes kommune som er ansvarlig for å skrive ut vitnemål til lærlinger og privatister som ikke tidligere har fått vitnemål. Dermed fremgår det heller ikke hvilken fylkeskommune som skal fatte vedtak om fritak fra vurdering med karakter i skriftlig sidemål for dis se. Privatistene som får fritak fra vurdering med karakter i skriftlig sidemål kan mangle vitnemål på bakgrunn av at de har strøket i nettopp skriftlig sidemål, men oppfylle kravene idet de får et vedtak om fritak. Spørsmålet om hvilken fylkeskommune som bør fatte vedtaket og skrive ut vitnemålet for denne gruppen er derfor høyst aktuell. Vi foreslår at det i 3-22 tas inn et nytt tredje ledd som presiserer at det er den som etter 3-42 tredje ledd skal skrive ut vitnemålet som har myndighet til å fatte vedtak om fritak etter Vi foreslår også å ta inn en henvisning til 4-34 i 4-15, og i forskrift til privatskoleloven 3-21 foreslår vi å ta inn en henvisning til Videre foreslår vi at det i 3-42 presiseres hvilken fylkeskommune som skal skrive ut vitnemålet til lærlinger og privatister som ikke tidligere har fått vitnemål, ettersom dette ikke fremgår av gjeldende bestemmelse. Vi mener det er mest hensiktsmessig at den fylkeskommunen som sist ga personen videregående opplæring som førte frem til en standpunktkarakter i faget, også skriver ut vitnemålet, og ber om høringsinstansenes syn på dette. Dersom vedkommende kun har vært privatist, og ikke har mottatt en eneste standpunktkarakter som elev i videregående opplæring, foreslår vi at den fylkeskommunen der vedkommende har registrert bostedsadresse har ansvaret for å skrive ut vitnemål. Dette vil også gjelde de som har vært elever ved private skoler uten å fullføre opplæringen der, og som ikke har fullført opplæringen ved en annen skole, men som privatist. 8. Endre vilkåret om hvem som kan fritas fra vurdering med karakter i skriftlig sidemål 8.1 Bakgrunn Utdanningsdirektoratet får hvert år flere henvendelser fra tidligere elever som burde vært fritatt fra vurdering med karakter i skriftlig sidemål i videregående opplæring. Noen fikk mangelfull info rmasjon om fritaksmuligheter da de var elever, mens andre først etter avsluttet videregående opplæring har fått påvist lese - og skrivevansker. Noen av disse tidligere elevene er privatister når de kontakter oss, men ikke alle. 8.2 Gjeldende rett Elever og privatister har etter forskrift til opplæringsloven 3-22 tredje ledd rett til fritak fra vurdering med karakter i skriftlig sidemål, dersom gitte alternative vilkår er oppfylt. De alternative vil kårene er at vedkommende har problemer med å beherske begge målformer på grunn av sykdom, dysfunksjon eller skade, ikke har gjennomgått ungdomstrinnet i norsk grunnskole eller at vedkommende fylte vilkårene for fritak i grunnskolen, men ikke fikk fritak pg a. dokumentert saksbehandlingsfeil. Det er imidlertid bare elever og privatister som har rett til fritak dersom de oppfyller vilkårene. Det tilsvarende gjelder elever i private skoler, jf. forskrift til privatskoleloven 3-21 tredje ledd.

12 8.3 Utdanningsdire ktoratets vurdering Det er i utgangspunktet elever og privatister som kan få enkelt vedtak om fritak fra vurdering i skriftlig sidemål. Tidligere elever som henvender seg til Utdanningsdirektoratet, får derfor beskjed om at vedkommende må meldes opp til eksamen som privatist før de kan fatte vedtak om fritak. Fylkeskommuner blir bedt om å str ekke seg langt for å bistå med oppmelding, dersom skolen der eleven tidligere har gått kan klandres for at vedtak ikke ble fattet da vedkommende var elev. I flere av disse tilfellene har imidlertid oppmelding til privatisteksamen ikke vært mulig, for eksempel på grunn av at sensur pågår og ingen kandidater kan dermed legges inn i systemet. I slike tilfeller, har Utdanningsdirektoratet gitt dispensasjon etter forskrift til opplæringsloven 23-1 fra kravet til elev -/privatiststatus, slik at skolen eller fylkeskommunen kan fatte vedtak om fritak. For de tidligere elevene kan det oppleves som byråkratisk og uforståelig at de må melde seg til privatisteksamen før de kan få vedtak om fritak fra vurdering med karakter i skriftlig sidemål. Dersom fylkeskommunen ikke dekker oppmeldingsavgiften, er det også en kostnad for den enkelte å melde seg opp før vedtak kan fattes. I de tilfellene der oppmelding ikke er mulig, vil søknade n om dispensasjon fra kravet til elev - /privatiststatus være tidkrevende både for søker og for Utdanningsdirektoratet, som skal behandle søknaden. På denne bakgrunn foreslår vi å inkludere «tidlegare elevar» i gruppen som kan få innvilget fritak fra vurder ing med karakter i skriftlig sidemål. Vi foreslår å inkludere denne gruppen i forskrift til opplæringsloven 3-22 tredje ledd og forskrift til privatskoleloven 3-21 tredje ledd. Skolen eller fylkeskommunen, avhengig av hvem som har ansvaret for å fatte enkeltvedtaket om fritak, vil i alle tilfeller måtte vurder e om de alternative vilkårene er oppfylt. Den eneste endringen vi kan se at dette medfører, er at det ikke vil være nødvendig å melde seg opp til privatisteksamen for de som ønsker å søke fritak fr a vurdering med karakter i skriftlig sidemål og som kan dokumentere at de oppfyller vilkårene. Vi ber om innspill fra høringsinstansene på om en slik endring vil kunne få utilsiktede konsekvenser. 9. Fritak fra vurdering med karakter i faget ergonomi og beve gelse 9.1 Bakgrunn Ergonomi og bevegelse er et felles programfag for elever ved programområde musikk på utdanningsprogram for musikk, dans, drama. Faget inneholder en del kompetansemål som innebærer fysiske øvelser som dans og egentrening. Utdanningsdirektoratet har fått henvendelser om at det bør være mulig for rektor å frita elever fra vurdering med karakter i faget ergonomi og bevegelse, på lik linje med muligheten for å frita fra vurdering med karakter i kroppsøving. Utdanningsdirektorat et har også mottatt enkelte dispensasjonssøknader, der skolen ber om dispensasjon fra kravet til vurdering med karakter i ergonomi og bevegelse. 9.2 Gjeldende rett Elever som ikke kan følge opplæringen i kroppsøvingsfaget, skal få tilrettelagt opplæring så langt det er mulig for eleven. Elever kan få fritak fra vurdering med karakter i kroppsøving når den tilrettelagte opplæringen eleven får, ikke kan vurderes med karakter. Dette følger av 3-23 i forskrift til opplæringsloven og 3-22 i forskrift til priv atskoleloven. Bestemmelsen e innebærer en mulighet for rektor til å fatte enkeltvedtak om fritak fra vurdering med karakter i kroppsøving etter søknad fra eleven, dersom den tilrettelagte

13 opplæringen ikke kan vurderes med karakter. Den tilsvarende myndighe ten har daglig leder i private skoler. Ettersom rektor /daglig leder ikke har hjemmel til å frita eleven fra vurdering med karakter i ergonomi og bevegelse, er det etter gjeldende rett en dispensasjonssøknad til Utdanningsdirektoratet og et enkeltvedtak fra oss som må til, dersom eleven skal ha faget ergonomi og bevegelse, men ikke kan få vurdering med karakter. 9.3 Utdanningsdirektoratets vurdering Utdanningsdirektoratet mottar relativt få søknader om dispensasjon fra kravet til vurderi ng med karakter i ergonomi og bevegelse, men disse fører til unødvendig byråkrati for skoleledelsen og direktoratet. Det kan også hende at ikke alle kjenner ti l denne dispensasjonsmuligheten, og at problemet derfor er større enn direktoratet kjenner til. På bakgrunn av flere henvendelser om dette, foreslår vi å inkludere faget ergonomi og bevegelse i bestemmelsene om fritak fra vurdering med karakter i kroppsøving, jf i forskrift til opplæringsloven og 3-22 i forskrift til privatskoleloven. Ett ersom faget ergonomi og bevegelse i større grad enn kroppsøving har kompetansemål som ikke krever fysisk tilrettelegging, antar vi at faget lettere vil kunne tilrettelegges enn kroppsøving. Derfor legger vi til grunn at det ikke er nødvendig å inkludere er gonomi og bevegelse i bestemmelsene som gjelder fritak fra opplæring en i kroppsøving i videregående opplæring, jf. forskrift til opplæringsloven 1-12 og forskrift til privatskoleloven 5a -2. Vi foreslår imidlertid at det i forskrift til opplæringsloven 1-12 og forskrift til privatskoleloven 5a -2 tas inn en henvisning til bestemmelsene om tilrettelegging og fritak fra vurdering med karakter. Vi ber om innspill fra høringsinstansene dersom det likevel er et behov for å inkludere faget ergonomi og beveg else i de nevnte bestemmelsene om fritak fra opplæring i kroppsøving. 10. Regulering av eksamenstidspunkt og konsekvenser av å komme for sent på eksamen 10.1 Bakgrunn Utdanningsdirektoratet får hvert år en rekke henvendelser med spørsmål om tidspu nkt for sentralt gitt eksamen, særlig for kandidater som gjennomfører eksamen i utlandet. Videre har vi fått både spørsmål og dispensasjonssøknader i tilfeller der elever har blitt nektet adgang til eksamenslokalet dersom de kommer for sent Gjeldende rett Tidspunkt for eksamensstart og eksamensslutt er i dag ikke regulert i forskrift til opplæringsloven, men gjeldende praksis er at sentralt gitt eksamen starter kl og varer i fem timer. Det er ikke hjemmel for bortvisning fra eksamen på bakgrunn av at elever/privat ister kommer for sent. Ett er 3-36 kan en elev eller privatist bortvises fra eksamen hvis hans/hennes adferd fremdeles er i strid med bestemmelsen etter at han/hun har fått en advarsel. Det skal med andre ord være mulig for eleven eller privatisten å ko rrigere adferden i den gitte situasjonen. Det fremgår videre at bortvisningsvedtaket skal fattes av rektor selv, og at eleven/privatisten skal få mulighet til å uttale seg muntlig for rektor før eventuelt vedtak fattes. Bortvisning fra eksamen er en sanksj on som får store konsekvenser for den det

14 gjelder, og kun de groveste tilfellene av forstyrrelser og hindring vil kunne føre til bortvisning, jf. merknadene til bestemmelsen i rundskriv Udir For elever kan bortvisning fra eksamen også hjemles i ordensreglementet, ettersom eksamen er en del av opplæringen for elever. I hvilke tilfeller bortvisning kan fremgå av ordensreglementet, reguleres i opplæringsloven 2-10 for elever i grunnskolen og i 3-8 for elever i videregående opplæring. Også etter disse bestemmelsen e skal det mye til for å vise bort elever. Det fremgår blant annet at det kan fastsettes i ordensreglementet at elever som alvorlig eller flere ganger bryter reglementet kan vises bort, og at man skal vurdere om det er mulig å bruke andre hjelpe - eller refsingstiltak før man fatter vedtak om bortvisning. Det tilsvarende er regulert i forskrift til privatskoleloven 3-34 og privatskoleloven 3-10, om henholdsvis bortvisning fra eksamen og bortvisning med hjemmel i ordensreglementet Utd anningsdirektoratets vurdering Eksamensoppgavene er konfidensielle dokumenter frem til eksamen starter. For at eksamensgjennomføringen skal være sikker, rettferdig og lik for alle, må alle kandidater få tilgang til eksamensoppgaven samtidig. Kandidater som gjennomfører eksamen i utlandet, må gjennomføre eksamen samtidig som kandidater i Norge. Utdanningsdirektoratet mener på denne bakgrunn at det er behov for å regulere tidspunktet for gjennomføring av sentralt gitt eksamen. Det er også behov for en hjemme l for å hindre elever og privatister adgang til eksamenslokalet dersom de møter til eksamen etter et gitt tidspunkt. Det kan være problematisk med tanke på støy og sikker eksamensgjennomføring at elever har mulighet til å komme for sent til eksamen, uten andre konsekvenser for en selv enn at man får kortere tid til rådighet. Samtidig er vi klar over at hendelige uhell kan gjøre at elever og privatister kommer for sent. Det vil få svært store konsekvenser for den enkelte dersom vedkommende ikke får gjennomfø re eksamen, ettersom vedkommende kan bli forhindret videre utdanning i opptil ett år. På denne bakgrunn foreslår vi å forskriftsfeste tidspunktet for eksamen og muligheten til å nekte elever og privatister adgang til eksamenslokalet i nye bestemmelse r, i 3-28a i forskrift til opplæringsloven og 3-26a i forskrift til privatskoleloven. Bestemmelsen i forskrift til privatskoleloven vil kun gjelde elever. Vi foreslår en tilsvarende regulering i en ny bestemmelse, 4-21a, for deltakere i opplæring særskilt organisert for voksne. Forslagene i dette punktet gjelder derfor også deltakere. Vi foreslår at den nye bestemmelsen forskriftsfester at tidspunktet for sentralt gitt eksamen er kl norsk tid, og at eksamen avsluttes etter fem timer, dersom ikke an net er angitt. Dersom eleven eller privatisten har vedtak om særskilt tilrettelegging av eksamen i form av utvidet tid, vil vedtaket imidlertid være avgjørende for når eksamen skal avsluttes for vedkommende. Vi foreslår også at det tas inn et forbehold om at eksamensstart kan utsettes inntil én time ved tekniske problemer, og at elever og privatister i slike tilfeller skal få kompensert tapt tid ved eksamensslutt. Videre foreslår vi at elever og privatiste r som møter opp for sent til sentralt gitt eksamen, men før kl , skal få gj ennomføre eksamen, men skal ikk e få kompensert tapt tid. De som møter kl eller senere, foreslår vi at ikke får gjennomføre eksamen. Vi forstår det dersom høringsinstansene er bekymret over om enkelte elever og privatist er vil oppfatte denne reguleringen som at de kan møte når de vil før klokken I den forbindelse er det viktig å huske på at de fleste elever og privatister ønsker å møte i tide, for å kunne utnytte tiden de har til rådighet på eksamen. Videre er det i dag ikke hjemmel til å nekte de som kommer for sent å avlegge eksamen. Formålet med

15 denne reguleringen er å standardisere praksis, og å sikre lik eksamensgjennomføring og likebehandling av elever og privatister som møter for sent på eksamensdagen. Vi ber likevel om høringsinstansenes syn på hvorvidt det vil være en bedre løsning å ha som hovedregel at eleven/privatisten ikke slipper inn i eksamenslokalet etter kl , men å ha et unntak for de som kommer før kl og som ikke selv er skyld i forsin kelsen. I så fall må det overlates til rektor eller eksamensansvarlig å vurdere om forsinkelsen er selvforskyldt eller ikke. Dette kan føre til ulik praksis. For å forhindre at elever/privatister forlater eksamen før andre har møtt til eksamen, foreslår vi et eget ledd som regulerer at det som hovedregel ikke er mulig å forlate eksamenslokalet før kl Det må imidlertid tas inn i bestemmelsen at unntak må vurder es konkret, der hensynet til en sikker eksamensgjennomføring og hen synet til kandidatenes helse skal veie tungt. 11. Innføre krav om at voksne privatister må bestå for å ha fullført grunnskoleopplæring i faget 11.1 Bakgrunn På bakgrunn av henvendelser fra sektor og medieoppslag har Utdanningsdirektoratet blitt gjort oppmerksom på at deltakere i grunnsk oleopplæring for voksne melder seg opp til privatisteksamen i fag, i stedet for å fortsette å følge grunnskoleopplæringen for voksne og fullføre denne. Ettersom det ikke er et krav om at grunnskoleopplæring må vær e bestått, kun fullført, for å ha rett til videregående opplæring, melder enkelte seg opp til privatisteksamen i faget i stedet for å fullføre grunnskoleopplæringen i faget. Dette gjør de for raskere å komme inn i videregående opplæring. De personene som velger en slik løsning og stryker på eksamen, vil imidlertid sjeld ent være tilstrekkelig rustet for videregående opplæring. Det er derfor større sjanse for at disse faller ut av videregående opplæring enn de som har fullført grunnskoleopplæring som deltakere Gjeldende rett Av forskrift til opplær ingsloven 4-6 første ledd fremgår følgende: «Privatist er etter reglane i dette kapitlet ein som har meldt seg til eksamen i eitt eller fleire fag i grunnskolen utan å vere deltakar i dette faget eller desse faga. Ein deltakar er ein som er teken inn til opplæring særskilt organisert for vaksne, og som følgjer denne.» Videre fremgår det av andre ledd første punktum at «[p]rivatistar går opp til eksamen i fag dei ønskjer å dokumentere kompetanse i.» Av 4-20 tredje ledd fremgår det at den som er deltak er i et fag ved fristen for opp me lding til privatisteksamen, ikke kan melde seg som privatist i faget til den eksamenen. Blant vilkårene for å ha rett til ordinær videregående opplæring eller videregående opplæring for voksne, er at vedkommende må ha fullført grunnskoleopplæring eller tilsvarende. Det er med andre ord ikke et krav om at alle fag må være bestått, så lenge grunnskoleopplæringen er fullført. Vi presiserer at det kun er de som har rett til grunnskoleopplæring for voksne, jf. opplæringslov en 4A-1, som har mulighet til å avlegge privatisteksamen på grunnskolenivå. Det finnes for øvrig ingen privatistordning i grunnskolen.

16 11.3 Utdanningsdirektoratets vurdering En som er privatist i fag i grunnskolen, fullfører ikke opplæringen på samme måte som en som er deltaker i faget. Utdanningsdirektoratet foreslår å ta inn et nytt punktum i 4-6 andre ledd, hvor det fremgår at privatister på grunnskolenivå må bestå eksamen i faget for å anses å ha fullført grunnskoleopplæring i faget. På den måten er ma n sikret at de som hopper av grunnskoleopplæringen for voksne for å ta privatisteksamen, har et minimum av kompetanse ved inntak til videregående opplæring. Dette forsl aget til endring vil ikke påvirke kravene til de som fullfører grunnskoleopplæring for voksne som deltakere. 12. Økonomiske og administrative konsekvenser for realitetsendringene Forslagene nevnt i punkt 2 til 11 vil etter Utdanningsdirektoratets syn ikke medføre vesentlige økonomiske konsekvenser. Forslaget om å opp heve kravet om dokumenter ing av at underveisvurdering er gitt kan bidra til at lærerne bruker mindre tid på administrativt arbeid. Det vil i så fall frigjøre tid for lærerne, slik at mer av lærerens tid kan brukes til å forberede og gi god opplæring. At lærerne får frigjort tid forutsetter imidlertid at skoleeier/skoleledelse ikke opprettholder eller innfører strengere krav lokalt. I denne omgang foreslår vi ikke endringer i kravet om en halvårlig samtale mellom elev og kontaktlærer om utviklingen i kompetansemål i fag, men spør om en endring bør gjøres, og i så fall hvilken endring. En eventuell senere endring vil kunne frigjøre tid for lærerne. Forslaget om å fjerne kravet om at fravær skal dokumenteres hvert halvår vil kunne frigjøre tid for skoleledelsen, avhengig av hvilke rut iner skolen har for dette i dag. Forslagene om å endre vilkåret om hvem som kan fritas fra vurdering med karakter i skriftlig sidemål og om å gi rektor hjemmel til å frita elever fra vurdering med karakter i faget ergonomi og bevegelse, vil kunne føre til mindre administrativt arbeid for skoleledelsen, som slipper å søke Utdanningsdirektoratet om dispensasjon. Dersom fylkeskommunen skal fatte vedtak om fritak fra vurdering med karakter i skriftlig sidemål, vil endringen kunne føre til mindre administrativt arbeid for fylkeskommunen. De øvrige forslagene anses også å kunne spare sektor for unødvendig tidsbruk, ettersom regelverket vil bli tydeligere og mer hensiktsmessig dersom endringene fastsettes. Endringer som ikke endrer realiteten Utdanningsdirektoratet har av Kunnskapsdepartementet blitt bedt om å vurdere endringer i forskrift til opplæringsloven kapittel 3 og 4 og forskrift til privatskoleloven kapittel 3, som kan gjøre forskriften e mer oversiktlig e og tydelig e. I det følgende for eslå r vi ikke realitetsendringer, men endringer som kun er ment å gjøre regelverket tydeligere og enklere å forstå.