Frokostmøte Magne Lilleland-Olsen Merethe K Woldseth

Like dokumenter
Presentasjon av veileder for tidligfase BA2015-konferanse

TIDLIGFASE I BYGGEPROSJEKTER. Veileder

Kommunale investeringsprosjekter prosjektmodeller og tidligfasevurderinger. NKRFs Fagkonferanse 2017 Haugesund 13. Juni 2017

Hvordan bygge en ny kommune -Erfaringer med å jobbe med kommunesammenslåing som prosjekt i ulike faser

Veileder tidligfase. Eksempel: Utredning av behov for fengselskapasitet

Gevinstrealisering i program Felles Infrastruktur og Arkitektur (FIA)

Risikoområder i investeringsprosjekter - og hvordan håndtere dem

Introduksjon til prosjektarbeid del 1. Prosjektet som arbeidsform Begrep, fundament og definisjoner

Nasjonal konferanse «Meir veg for pengane?», Veieierrollen, eierstyring og kompetanseutvikling

REGLEMENT FOR KOMMUNALE BYGGEPROSJEKTER

Føringer for forprosjektfasen DOKUMENT 6 -KONSEPTVALGSUTRENDING FOR LIVSVITENSKAP VED UNIVERISTETET I OSLO

Fremtidens skole Sauherad

Felles begrepsapparat KS 1

Prosjektplan. Prosjekt: [Prosjektnavn] Dato: xx.xx.xx ID: [evnt. prosjekt identifikasjonsnummer] Prosjekteier: [Navn] Prosjektleder: [Navn]

PROSJEKTVEIVISEREN LARS NOKKEN ELIN KRISTINE FJØRTOFT DIFI

VKE Årskonferanse. Hva gjør de beste prosjektvirksomhetene, de som leverer gode resultater hver gang? Halvard Kilde, Adm. dir.

Kommunale investeringsprosjekter. Prosjektmodeller og krav til beslutningsunderlag.

Policy og retningslinjer for prosjekteierstyring i fylkeskommunene. Utarbeidet på oppdrag for Samferdselssjefskollegiets kontaktutvalg (SKU) Mars 2016

- FOR ØKT PROSJEKTIVITET. 1 Metier

Etter AMU-møtet i november 2017 ba AMU om at EA:

Portbehandling BP2. Prosjekt Digital plattform telekommunikasjon

Hensikt, roller, konseptet bak kvalitetssikring av beslutningsdokumenter. Krav til Sentralt styringsdokument (FL) Agnar Johansen (SINTEF)

Én innbygger én journal Helhetlig samhandling og felles journal for kommunal helse- og omsorgstjeneste

Prosjekt organisering. Høyer Finseth as Rådgivende ingeniører

E-handel brukersamling 4. november

HVORDAN ARBEIDE LEAN? EN PRESENTASJON AV RAMBØLLS TILBUD KUNST- OG DESIGNHØGSKOLEN I BERGEN

Overordnet planlegging

MUSIT SAKSFRAMLEGG 2015

UiO-admin prosjektrammeverk & opplæring per V Kort oppsummert

Hvordan håndterer du anskaffelser i IT-prosjekter? Bente Hagelien Mari Vestre Jannicke Klepp Tryggestad Lars Nokken

Sykehusbygg - vår rolle og vårt bidrag

Profesjonalisering av prosjektledelse

«Prosjektløftet» innføring av UiOs prosjektrammeverk

HYDROs. Arbeids- og beslutnings prosesser for Investeringsstudier og prosjekter HTP

M1 - Konsept Ide' M2 -Konsept Utrede. M3- Planlegging. M4 -Gjennomføring

SLUTTRAPPORT FOR PILOTPROSJEKT DIGITALT TILSYN - ROOMMATE MIDTÅSENHJEMMET

Målstruktur og målformulering

PROSJEKTMANDAT FOR DIGITALE ASKER 2020

Hvordan sikre valg av optimal kontraktstrategi?

Full digital sakshandsaming, hva ma til, hva forventes av kommunene?

Statens prosjektmodell veileder for digitaliseringsprosjekter

FRA BESTILLER TIL FRAMSKAFFELSE SAMARBEID FOR GOD MÅLOPPNÅELSE

Kontraktsstrategi for BA-anskaffelser. Magne Hareide Seniorrådgiver DIFI for NKF 15.mars 2018

Milepælsplan Prosjektgjennomføring Hovli Omsorgssenter

Tema 1 - Prosjekt som arbeidsform. Hva er et prosjekt? Prosjektets livssyklus

Praktisk prosjektarbeid. 5 studiepoeng og karakter

Utslippsfrie byggeplasser Kommunikasjonssjef Trygve Mellvang-Berg, 16. januar 2019

UiO Saksbehandling og arkiv:

Prosjektarbeid Metode Rapportering Bistand veiledning

SSBs rammeverk for prosjekt- og porteføljestyring. DIFIs storsamling 29. januar 2013 Seksjonssjef Marit Rønning

ETABLERING AV SENTRALT TJENESTESENTER HOS NORSK HELSENETT

Statens kvalitetssikringsordning KS1 og KS2. Avdelingsdirektør Jan Olav Pettersen Finansdepartementet

PROSJEKTBESKRIVELSE - SØKNAD STUDIEFONDET BFI. Tittel på prosjektet. Kort beskrivelse av prosjektet. Sted, dato. Navn Tittel Arbeidssted

METIERUNDERSØKELSEN 2017

KURS I PROSJEKTRAMMEVERK OG PROSJEKTVEIVISEREN 2.0. Trondheim Jens Nørve og Elin Kristine Fjørtoft

Konkurranse om ny rammeavtale om kvalitetssikring av konseptvalgutredninger og forprosjekt for statens investeringsprosjekter

Eksamen Prosjektstyring

Konseptvalg for gevinstrealisering i investeringsprosjekter

MODUL A Prosjektledelse Oversikt og Innsikt Dag 3 BETTER PROJECTS THE KNOWLEDGE TO GET YOU THERE

BETTER PROJECTS THE KNOWLEDGE TO GET YOU THERE. Best i Prosjektledelse Metier Forum, 6. februar

Evalueringskonferansen. Trondheim 29 og 30 september Ex ante evaluering

Kurs i prosjekt- og prosessledelse i Møre og Romsdal fylkeskommune. Program over 2 samlinger: januar og februar 2019

Presentasjon av masteroppgave

Innføring av ny personvernforordning (GDPR) 6. desember 2017

PROFF Gjentagende gode prosjekter

Eksamen Prosjektstyring

Prosjektansvaret i kommunale byggeprosjekter

Kapittel 9. Kvalitet i prosjekt. Kapittel 10. Tidsplanlegging Organisering. Kapittel 11. Usikkerhet og risiko

Prosjektplan for forprosjekt. Felles avfallshåndtering i Kongsbergregionen

BA 2015 tilgjengeliggjør benchmarkingsprogram fra Construction Industry Institute

Den som har skoen på, burde vite hvor den trykker!,

A3 Virksomhetsstyring, økonomi og eierskap

Program for forbedring av nødmeldingstjenesten

Fylkesmannen i Buskerud 22. august Risikostyring i statlige virksomheter. Direktør Marianne Andreassen

KVU regjeringskvartalet

MODUL A Prosjektledelse Oversikt og Innsikt Dag 2 BETTER PROJECTS THE KNOWLEDGE TO GET YOU THERE

Rammeverk for kvalitetssikring av prosjekter som realiserer digitaliseringsstrategien

Innhold. Bruk av boken og hjelpefigurer Hva er egentlig prosjektsuksess? Dere må jobbe etter flere suksesskriterier...

Lokal tilpasning og hensiktsmessig bruk av Prosjektveiviseren i den enkelte virksomhet

Hvordan innovative anskaffelser og Prosjektveiviseren går utmerket hånd i hånd

PROSJEKTVEIVISEREN LARS NOKKEN ELIN KRISTINE FJØRTOFT DIFI

GEVINSTREALISERING I HELSE OG OMSORG. Ikomm - samarbeidspartneren innen teknologi-, rådgiving- og digitaliseringstjenester.

Forslag til videre utredning og planlegging av bane til Ahus.

Campusutvikling NTNU 2013

Neste generasjons konseptutvikling. Det er aldri for tidlig å vite at du er på feil kurs Frokostseminar

«I think I need to be reminded of things I already know more than I need to be told things I don t.»

Introduksjon til evaluering av It-systemer. Hvordan vurdere og verdsette?

LCC ANALYSER EN VERDISKAPINGSBASERT BESLUTNINGSMODELL

Frokostseminar 13. mai 2013 KS Agenda møtesenter

MANDAL KOMMUNE KONTROLLUTVALGET MØTEBOK

Prosjektmetodikk i HSØ Prosjektveiviser

Planlegging av arbeidsmiljøprosjekter

IT I PRAKSIS!!!!! IT i praksis 20XX

To nye sykehjem i Porsgrunn

Politiets nasjonale beredskapssenter «Nye samarbeids- og gjennomføringsmodeller» RIFs Høstkonferanse, 23. oktober 2018 Paul Torgersen, Prosjektsjef

A3 Virksomhetsstyring, økonomi og eierskap / A3.16 Helhetlig virksomhetsstyring A Kontinuerlig forbedring inkludert gevinstrealisering

Etablering av en felles prosjektmodell i politiet

Møtedato: 27. februar 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen, Bodø, forbedringsprosser

Ny veileder i samfunnsøkonomiske analyser. Gry Hamarsland Seksjonssjef analyse og evaluering

Samfunnsøkonomiske analyser av offentlige investeringer - Kvalitet og praktisk bruk

Transkript:

Presentasjon av veileder for tidligfase METIER AS Frokostmøte 2015-11-17 Magne Lilleland-Olsen Merethe K Woldseth B A 2 0 1 5 - E N B A E - N Æ R I N G I V E R D E N S K L A S S E

Innholdsfortegnelse Introduksjon Bakgrunn Prosjektmodell Faser og beslutningspunkter Behov, mål og krav Mulighetsstudie Alternativanalyse Beslutningsport Konseptvalg Utvikle konsept, avklare omfang Beslutningsport Investeringsbeslutning Verktøy Prosjektsikring Erfaringsoverføring Benchmarking Prosjektmodenhet Verdiforbedrende gjennomganger

Introduksjon

Bakgrunn Selv om gjennomføringen har vært vellykket, har mange prosjekter vist seg å være mislykket fordi selve konseptet var uhensiktsmessig eller feil I ettertid snakkes det om at man undervurderte arbeidet i tidligfase BA2015 har sett behovet for å etablere en veileder som kan bidra til strukturerte prosesser og gode valg tidligfase Veilederen er utviklet med basis i Metier praksis for tidligfasearbeid

Veilederen Målgruppen for veilederen er byggherrer og oppdragsgivere av byggeprosjekter Veilederen baserer seg på kjente rammeverk, men skal presentere tidligfase på et nivå som gjør det anvendbart for mange Veilederen definerer tidligfase som alle aktiviteter fra ideen om et byggeprosjekt oppstår til investeringsbeslutning er tatt Den presenterer en stegvis gjennomgang av viktige faser og beslutningspunkter samt hensiktsmessige verktøy i tidligfase av byggeprosessen Den skal bidra til at det utvikles gode løsningsalternativer og tas riktige beslutninger Hensikten er nettopp å velge riktig byggeprosjekt!

Prosjektmodell Tidligfaseveilederen tar utgangspunkt i en prosjektmodell Hensikten med en prosjektmodell er å styrke styringen av virksomhetens prosjekter ved å etablere felles retningslinjer og krav som skal sikre gjentagende gode prosjekter En prosjektmodell sikrer: - At aktiviteter gjennomføres i riktig rekkefølge (faseinndeling) - At beslutninger fattes på rett tidspunkt, på basis av riktig beslutningsgrunnlag og av rett person (beslutningspunkter)

Prosjektmodell Figuren nedenfor angir en generisk prosjektmodell for en kundevirksomhet eller byggherre. Riktig prosjekt Prosjektet riktig

Veilederens prosjektmodell Programfase Skisseprosjekt P r o s j e k t m o d e l l t i d l i g f a s e Behov Mål Krav Videreutvikle konsept Mulighetsstudie Alternativanalyse Konseptvalg Investeringsbeslutning

Faser og beslutningspunkter i tidligfase

Behov, Mål, Krav P r o s j e k t m o d e l l t i d l i g f a s e Behov Mål Krav Videreutvikle konsept Mulighetsstudie Alternativanalyse Konseptvalg Investeringsbeslutning Hensikt Analyse av behov, mål og krav skal avklare hvorfor et prosjekt bør gjennomføres og hva som ønskes oppnådd med prosjektet. Dette danner grunnlaget for gjennomføring av prosjektets mulighetsstudie.

Behovsanalysen Behovsanalysen bør besvare hvorfor prosjektet skal gjennomføres. For byggeprosjekter kan følgende være eksempler på identifiserte behov: - En bygning har forsømt vedlikehold og må oppgraderes (Interessenters behov) - En virksomhet vokser og har behov for flere kontorplasser (Etterspørselsbaserte behov) - En kommune har netto innflytting og opplever at det er behov for økt kapasitet ved kommunens skoler (Myndighetsbaserte/lovpålagte behov) Mandat Analysere Behov Etablere Mål Fastlegge Krav Grunnlag for Mulighetsstudie

Behovsanalysen Viktig ved behovsanalyse: - Prosjektleder for tidligfasen styrer behovsvurderingene - Knytte behov til det forretningsmessige eller virksomhetens formål - Utfordre behov som blir identifisert, slik at ikke prosjektet vokser seg unødig stort - Evne å beskrive det behovet som ligger til grunn for prosjektets idé Mandat Analysere Behov Etablere Mål Fastlegge Krav Grunnlag for Mulighetsstudie

Mål Basert på identifiserte behov må prosjektet etablere overordnede mål Øverste nivå er strategiske mål eller samfunnsmål Neste nivå er effektmål: - Uttrykker langsiktige forretningsmessige effektene vi ønsker å oppnå etter at prosjektet er realisert - Bør beskrive virkninger som søkes oppnådd for brukerne av tiltaket - Prosjekteiers mulighet til å prioritere - Skal støtte opp under virksomhetens strategiske mål. - Eksempler: kapasitet, kvalitet for brukerne, energi og miljø Mandat Analysere Behov Etablere Mål Fastlegge Krav Grunnlag for Mulighetsstudie

Mål Virksomhetsledelsen Samfunnsmål/strategiske mål Prosjekteier Effektmål Eksempler: høyere kapasitet, lavere driftskostnader, effektivitet Hvorfor Resultatmål Prosjektleder Tid Hva Hvor mye Når Kost Omfang/ Kvalitet Prosjekttrekanten

Krav Å fastlegge krav er å identifisere de betingelser som skal oppfylles ved gjennomføringen av prosjektet. Det anbefales å skille på to typer krav: - Absolutte krav (vedtatte planer eller lover og regler): Brukes til å avgjøre om løsningsalternativer som identifiseres i mulighetsstudiet, er gyldige. - Viktige krav (fra viktige behov og effektmålene): Kan brukes som grunnlag for å rangere ulike konsepter (f.eks sikkerhet, fleksibilitet, nærhet til kollektivknutepunkt) Mandat Analysere Behov Etablere Mål Fastlegge Krav Grunnlag for Mulighetsstudie

Mulighetsstudie P r o s j e k t m o d e l l t i d l i g f a s e Behov Strategi Krav Videreutvikle konsept Mulighetsstudie Alternativanalyse Konseptvalg Investeringsbeslutning Hensikt Et mulighetsstudie bør, på en objektiv tilnærming, søke å belyse alle måter som kan løse virksomhetens identifiserte behov. Et godt gjennomført mulighetsstudie bidrar til at man velger riktig prosjekt og sikrer at videre innsats i prosjektet legges i verdiskapende arbeid.

Mulighetsstudie Prinsipper: I mulighetsstudiet skal man kartlegge, beskrive og vurdere alternative konsepter innenfor mulighetsrommet Mulighetsstudiet er en strukturert prosess der man først åpner opp for å identifisere alle muligheter som kan dekke det identifiserte behov, før man snevrer inn til et håndterbart antall løsningsmuligheter Alternativ nr. 1 2 3

Mulighetsstudie Starter med gjennomgang av behov, mål og krav: Behov, mål og krav sett i sammenheng definerer et mulighetsrom. I mulighetsstudiet må man forsikre seg om at: - Prosjektets mål er konsistente med behovene - Løsningsmuligheter kan realisere prosjektets mål - Absolutte krav tilfredsstilles Behov, mål og krav Gjennomgang Idédugnad Analyse Grunnlag for alternativanalyse

Mulighetsstudie Prinsipper for idédugnad: Liste opp mulige konsepter eller løsningsmuligheter uten å tenke hvilke som er gode eller dårlige Utgangspunktet er å identifisere hvilke virkemidler som kan bidra til oppfyllelse av behov, mål og krav Utfordre prosjektgruppen på å finne løsninger innenfor enkle og billige tiltak før man går videre til mer omfattende typer tiltak Behov, mål og krav Gjennomgang Idédugnad Analyse Grunnlag for alternativanalyse

Mulighetsstudie Eksempel, metode idédugnad: 1. Identifisere tiltak som kan påvirke etterspørselen/redusere behovet (eksempelvis å avslutte et leieforhold som beslaglegger arealer i virksomhetens bygg) 2. Identifisere tiltak som kan gi mer effektiv utnyttelse av eksisterende bygg 3. Identifisere tiltak som innebærer forbedring/påbygging av eksisterende bygg 4. Identifisere tiltak som innebærer investering i nybygg Behov, mål og krav Gjennomgang Idédugnad Analyse Grunnlag for alternativanalyse

Mulighetsstudie Temaer som bør belyses: - Etablere samarbeid? - Flerbrukerbygg vs énbrukerbygg? - Skal bygget eies eller leies? - Hvilken geografisk plassering? Kunsten er å ikke tenke for snevert! Behov, mål og krav Gjennomgang Idédugnad Analyse Grunnlag for alternativanalyse

Mulighetsstudie Analysedelen vil si å gjennomføre en grovsiling. Denne har følgende trinn: - Alternativer som ikke tilfredsstiller absolutte krav (f.eks vern) sorteres ut - Alternativer som åpenbart ikke er realistiske (med tanke på f.eks kostnader eller tid) sorteres ut - For øvrige alternativer vurderes det hvor godt de tilfredsstiller viktige krav - Basert på dette etableres en rangering over alternativer/konsepter som tas med til alternativanalysen Behov, mål og krav Gjennomgang Idédugnad Analyse Grunnlag for alternativanalyse

Alternativanalyse P r o s j e k t m o d e l l t i d l i g f a s e Behov Strategi Krav Videreutvikle konsept Mulighetsstudie Alternativanalyse Konseptvalg Investeringsbeslutning Hensikt Målet med alternativanalysen er å velge riktig konsept for virksomheten som løser det identifiserte behov. Alternativanalysen skal sammenligne identifiserte muligheter med nåsituasjonen.

Alternativanalyse Alternativanalysen er en strukturert prosess som tar for seg både kvalitative og kvantitative vurderinger for konseptene som har blitt videreført etter mulighetsstudiet Konsepter må vurderes på likt grunnlag og med objektive vurderinger Faren er ofte at man har bestemt seg før alternativanalysen har begynt!

Alternativanalyse Beskrive alternativer Alternative konsepter må beskrives i større grad enn det som ble gjort i mulighetsstudiet Dette innebærer overordnet programmering/rom- og funksjonsprogram Det utarbeides ofte enkle skisser, men kan også inkludere enkle BIM-modeller for å synliggjøre/beskrive konseptene bedre I tillegg til alternativene fra mulighetsstudiet, må det etableres en beskrivelse av nåsituasjonen: nullalternativet Løsningsforslag Beskrive alternativer Analyse kost/nytte Tilleggseffekter Anbefalt konsept

Alternativanalyse Analyse kost/nytte Det må etableres kost- nyttevurderinger for hele prosjektets levetid: - Investeringskostnader - Driftskostnader - Driftsinntekter - Evt. andre inntekter 0-alt. Alt. 1 Alt. 2 Alt. 3 Alt. 4 Løsningsforslag Beskrive alternativer Analyse kost/nytte Tilleggseffekter Anbefalt konsept driftskostnader investeringskostnader driftsinntekter

Alternativanalyse Viktig ved estimering av kostnader og inntekter: - Definert kostnadsestimeringsprosess - God beskrivelse av prosjektomfang - Benchmarking - Usikkerhetsvurderinger Løsningsforslag Beskrive alternativer Analyse kost/nytte Tilleggseffekter Anbefalt konsept

Alternativanalyse Tilleggseffekter Det må gjøres en øvelse for å sammenligne effekter som ikke kan prissettes Disse tilleggseffektene utledes ofte av krav som ikke er absolutte, dvs. viktige krav Eksempler: sikkerhet, fleksibilitet, omdømme, estetikk, miljø Hvis lønnsomheten for de ulike alternativene er relativt lik, kan disse tilleggseffektene bli spesielt avgjørende Kost/nytte + tilleggseffekter anbefalt konsept Løsningsforslag Beskrive alternativer Analyse kost/nytte Tilleggseffekter Anbefalt konsept

Beslutningspunkt: Konseptvalg P r o s j e k t m o d e l l t i d l i g f a s e Behov Strategi Krav Videreutvikle konsept Mulighetsstudie Alternativanalyse Konseptvalg Investeringsbeslutning Prosjekteier beslutter om prosjektet skal gå videre med det anbefalte konsept fra alternativanalysen Beslutningsgrunnlaget bør inneholde: - Prosjektmandat - Overordnede prosjektmål - Beskrivelse av prosjektprosessen frem til anbefalt konsept - Rangering av konsepter og beskrivelse av anbefalt konsept med resultatmål - Vurdering av måloppnåelse, usikkerheter, fleksibilitet og sensitivitet for anbefalt konsept - Mål og rammer for neste fase (omfang, tid og kostnader)

Videreutvikle konsept P r o s j e k t m o d e l l t i d l i g f a s e Behov Strategi Krav Videreutvikle konsept Mulighetsstudie Alternativanalyse Konseptvalg Investeringsbeslutning Hensikt Sikre at virksomheten får et tilstrekkelig grunnlag til å vurdere prosjektets berettigelse forut for planleggingsfasen.

Videreutvikle konsept Hovedoppgaver: Etablere gjennomføringsstrategi og kontraktsstrategi Mandat Konseptvalg Etablere strategier Videreutvikle beskrivelser av prosjektomfanget Videreutvikle kostnadsestimater og inntektsberegninger Videreutvikle tidsplan Starte arbeidet med tillatelser Oppdatere usikkerhetsvurderinger Planlegge gevinstrealisering (kommunikasjon med drifts- eller bruker/mottagerorganisasjon) Videreutvikle prosjektstyringen Planlegge gevinstrealisering Planlegge neste fase Planlegge neste fase Prosjektforslag Business case

Videreutvikle konsept To leveranser: Business case - Dokumenterer grunnlaget for å sette i gang prosjektet (kostnader i prosjektets levetid vurderes opp mot gevinster som skal oppnås) - Business case videreutvikles/oppdateres i neste prosjektfaser og godkjennes av prosjekteier ved beslutningspunktene Prosjektforslag: - Forventninger til prosjektet fra virksomhetens side - Prosjektbeskrivelse inkl. mål og omfangsbeskrivelse - Kostnader, tidsplan, usikkerhet, organisering og plan for gevinstrealisering - Vedlikeholdes ikke, men erstattes av styringsdokumentasjonen i etterfølgende faser

Beslutningspunkt: Investeringsbeslutning P r o s j e k t m o d e l l t i d l i g f a s e Behov Strategi Krav Videreutvikle konsept Mulighetsstudie Alternativanalyse Konseptvalg Investeringsbeslutning Prosjekteier tar avgjørelse om prosjektet skal igangsettes. Neste fase vil være Planlegge gjennomføring. Følgende bør inngå i beslutningsgrunnlaget, og vurderes og godkjennes ved beslutningspunktet Investeringsbeslutning: - Prosjektmål - Risiko for prosjektet (omfang, tid og kostnader) - Gjennomføringsstrategi, kontraktsstrategi - Prosjektplaner (tid, kostnad, omfang, kommunikasjon, organisasjon, ressurser, gevinstrealisering) - Rammer for neste fase (omfang, tid, kostnader) NB! Selv om beslutning om investering er tatt vil virksomheten fortsatt ha anledning til å stanse prosjektet etter fasen Planlegge gjennomføring hvis det viser seg at forutsetninger som er lagt til grunn ikke lenger er gyldige.

Verktøy

Prosjektsikring P r o s j e k t m o d e l l t i d l i g f a s e Behov Strategi Krav Mulighetsstudie Alternativanalyse Konseptvalg Videreutvikle konsept Gå videre Forprosjekt Hensikt Prosjektsikring Prosjektsikring Med prosjektsikring i denne veilederen menes eiers prosjektsikring (dvs. prosjekteier er ansvarlig). Den skal bidra til at: Virksomhetens kvalitetssystem for prosjektgjennomføring følges Kvaliteten i beslutnings- og styringsunderlaget økes Usikkerhet identifiseres og håndteres tidlig Man får erfaringsoverføring og læring i organisasjonen Suksessoppskriften gjentas hver gang

Prosjektsikring Prosjektsikringen kan deles inn i tre hovedområder: Forretning (business case) Prosjektomfang (teknisk, kvalitet) Prosjektfag (planer, strategier) Til alle tre områdene bør det gjøres usikkerhetsvurderinger. Usikkerhetsanalyser et derfor et mye benyttet verktøy i prosjektsikringen.

Prosjektsikring Eksempler på prosjektsikringsaktiviteter: Uavhengig prosjektgjennomgang Teknisk gjennomgang Modenhetsmåling Usikkerhetsanalyse kostnader Usikkerhetsanalyse tidsplan Risikoanalyse (sikkerhet) Plangjennomgang (tid, kostnad, organisering, kommunikasjon, anskaffelser, etc.) Benchmarking Lessons learned (fra avsluttede prosjektfaser)

Erfaringsoverføring P r o s j e k t m o d e l l t i d l i g f a s e Behov Strategi Krav Mulighetsstudie Alternativanalyse Konseptvalg Videreutvikle konsept Gå videre Forprosjekt Erfaringsoverføring Hensikt Lære av tidligere suksesser, og unngå å gjøre feil som andre har gjort tidligere Sørge for kontinuerlig forbedring av prosjektet og virksomheten Hindre at samme problem må løses gjentatte ganger Øke effektiviteten i prosjektgruppen Sikre at kunnskap forblir i organisasjonen selv om ansatte slutter

Erfaringsoverføring Erfaringsoverføring er viktig gjennom hele prosjektet, men veilederen beskriver kun erfaringsoverføring ved oppstart: Erfaringsoverføring ved å se til egne og andres prestasjoner: Definere referanseprosjekter Implementere og følge opp Samle inn erfaringer Analysere

Erfaringsoverføring Erfaringsoverføring kan oppnås gjennom: Prosjekt-, ferdig-, evaluerings- og erfaringsrapporter fra tilsvarende prosjekter Prosjektsikringsrapporter fra andre prosjekter i virksomheten Referater fra oppsummeringsmøter i tidligere prosjekter Læring fra interne og eksterne med erfaring fra tidligere prosjekter

Benchmarking P r o s j e k t m o d e l l t i d l i g f a s e Behov Strategi Krav Mulighetsstudie Alternativanalyse Konseptvalg Videreutvikle konsept Gå videre Forprosjekt Benchmarking Hensikt Benchmarking skal gi prosjekteier en forståelse for hvordan viktige parametere for prosjektet forholder seg til relevante erfaringsdata Benchmarking kan således være et bidrag for å vurdere prosjektets risiko og besparelsespotensial

Benchmarking Benchmarking inngår gjerne som en del av prosjektsikringsarbeidet i forkant av beslutningsmilepæler for prosjektet. Benchmarking består av spesifikke studier som gjøres for å måle prosjektet opp mot kvantifiserte erfaringer fra andre prosjekter. Tema for benchmarking i tidligfase er eksempelvis: - Kostnads- og tidsestimat (NOK/m2, NOK/kontorplass, timer prosjektering, gjennomføringstid) - Effektivitet (brutto/netto-faktor, kwh/m2 pr år) - Prosjektmodenhet (produsert informasjon og leveranser/fase)

Benchmarking Beskrivelse av omfang som skal analyseres Samle inn datagrunnlag Virksomhetens datagrunnlag Tilpasse datagrunnlag Tilbakeføring av normaliserte prosjektdata Benchmarking Gjennomføre sammenligning Prosjektutførelse inkl. sluttkalkyle Analysere resultatene Prosess for virksomhetens benchmarking Rapport med anbefalinger Prosessbeskrivelse for benchmarking under prosjektforløpet

Prosjektmodenhet P r o s j e k t m o d e l l t i d l i g f a s e Behov Strategi Krav Mulighetsstudie Alternativanalyse Konseptvalg Videreutvikle konsept Gå videre Forprosjekt Prosjektmodenhet Hensikt Usikkerheten i et prosjekt er gitt av prosjektets modenhet eller definisjon. En bevisst tilnærming til bruk av prosjektmodenhet gir dermed: Forutsigbarhet i prosjektgjennomføringen Kostnadsrammer på riktig grunnlag Bedre eierstyring

Prosjektmodenhet Prosjektmodenhet sier noe om hvor godt et prosjekt er definert. Fokus er å etablere prosjektinformasjon og prosjektleveranser som gir størst verdi gitt fasen prosjektet er i. Virksomhetens krav til prosjektmodenhet bør angi hvilken type informasjon prosjektet skal identifisere i de ulike prosjektfaser, samt modenhetsnivå på denne (for eksempel påbegynt, foreløpig, endelig) Basert på kravene kan det gjøres målinger eller vurderinger av prosjektmodenheten. Dette skal gi prosjekteier trygghet for at prosjektet har fremskaffet informasjon som sikrer beslutninger på riktig grunnlag. Krav til prosjektmodenhet Tilpasse virksomhetens krav Etablere prosjektleveranser Gjennomføre måling eller vurdering Rapportering

Verdiforbedrende gjennomganger P r o s j e k t m o d e l l t i d l i g f a s e Behov Strategi Krav Mulighetsstudie Alternativanalyse Konseptvalg Videreutvikle konsept Gå videre Forprosjekt Verdiforbedrende gjennomganger Hensikt Verdiforbedrende gjennomganger har til hensikt å rette fokus mot suksesskritiske tema for å sikre at prosjektet baseres på best mulige forutsetninger og/eller løsninger som kan øke nytte og redusere kostnad.

Verdiforbedrende gjennomganger Verdiforbedrende gjennomganger («Value Improvement Practice») kan beskrives med følgende prinsipper: Gjøres på utsiden av det løpende prosjektarbeidet Utføres av relevant prosjektpersonell med spesialistassistanse etter behov Gjennomføres på et hensiktsmessig tidspunkt: - Ikke så tidlig at grunnlaget for gjennomgangen ikke er tilstrekkelig utarbeidet - Ikke så sent at det blir vanskelig å implementere anbefalingene fra gjennomgangen

Verdiforbedrende gjennomganger Verdiforbedrende gjennomganger må planlegges tidlig i fasen Aktuelle tema kan være: - Kravsetting - Valg av standarder - Teknologianvendelse - Energioptimalisering - Byggbarhet - Driftsvennlighet Identifiserte tema for gjennomganger Inkludere gjennomgang i planer Forberede gjennomgang Gjennomføre workshop Anbefalte tiltak og løsninger