Plommedyrking og plantehelse i plomme. Gaute Myren

Like dokumenter
Vårmøte frukt. Gaute Myren

Oppsummeringsmøte Gaute Myren

Oppsummeringsmøte Gaute Myren

Klimavinnere blant patogene sopper. Hva kan vi forvente fram i tid?

Er soppsjukdomar nokon trussel for juletreproduksjonen av edelgran?

Plommesortar for økologisk dyrking

Frukt Plantevern. Frukttrekreft og risiko for fruktråte

Avling i økologisk epledyrking. v/ Gaute Myren, Liv Lyngstad og Marianne Bøthun

Vårmøte 24.mars 2011

Storskalaforsøket i eple og. Bioforsk Ullensvang

Gartnerhallen. Modningsgrad ved hausting av Edda. Bilete 1: Umogen plomme med synleg grønleg grunnfarge. Skal ikkje haustast.

Erfaringar frå økologisk dyrking. Nordre Nes, Gvarv Tone Ness og Mikkel Aanderaa

Konsekvensar for plantehelse ved opnare import. Arne Stensvand Bioforsk Plantehelse

Rødråte et problem i 2009

1 BAKGRUNN 2 GJENNOMFØRING 3 FORSØKSOPPLEGG

Industriproduksjon av ribes solbær, stikkelsbær og rips. Sigrid Mogan

Været i vekstsesongen 2015

Sjukdomsorganismer på viltvoksende eik og på eik i grøntanlegg

Utfordringer for plantevernet ved klimaendringer ugras, skadedyr og sopp

Resultat frå eit lite forsøk med oppfølging av vekst og utvikling av trea. Samt måling av tilvekst av pærekarten og rett haustetid for pæresorten.

Bildesamling. Nyttedyr, skadedyr og sjukdomar i frukthagen. Dag Røen, Olav Sørum og Jorunn Børve. Njøs næringsutvikling AS - Rapport No.

Strategiar mot skurv i økologisk epledyrking. Arne Stensvand

Tilpasning til klimaendringer for jordbruket i Hedmark

TEMA Nr. 6 - April 2011

Buskfrugt: Tidligere indsats mod skadegørere Erfaringer med frostskader

Fjorårets jordbærsesong

TEMA Nr. 2 - Februar 2009

Forslag om tidligare fiskestart

Dyrkingsveiledning for Pelargonium x Hortorum

14. Overvintring i eng. Innledning. Klimamønstre som gir store vinterskader. Fysiske skader

Bilde 1: Bladflekker av Alternaria solani (7/ ). Bilde 2: Sporer isolert fra flekkene.

Tørrflekksjuke forårsaket av sopper?

Nettside: varsling frå NIBIO.

Gjødselvatning. pr daa:

Internasjonale trendar og norsk plommedyrking

Aukande spreiing og skade av viktige skadedyr i frukthagar Tekst og foto Olav Sørum, NLR Sogn og Fjordane

TUNNELDYRKING I SØTKIRSEBÆR V/ Wenche Rundsag Høgetveit

Generelt om beising i potet og virkningen på ulike sjukdommer. Ragnhild Nærstad Bioforsk Plantehelse

Norsk økologisk frukt til forbrukar og andre økofruktprosjekt

Klimasmart landbruk. Trøgstad Bondelag Jan Stabbetorp 28/

Borghild Glorvigen Norsk Landbruksrådgiving Potet /1/2017

Sorter av: Solbær ( forsøks resultater industri sorter ) Rips (sorter for frisk konsum ) Stikkelsbær (sorter for frisk konsum

Lagersjukdomar i eple og pære. Arne Stensvand og Jorunn Børve Bioforsk Plantehelse

Sjukdommer i erter og oljevekster (og åkerbønne) spredning og bekjempelse. Unni Abrahamsen og Guro Brodal Bioforsk

Jordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking

Vårmøte 22.mars Gjødselplanlegging Eplesortprosjekt Rognebærmøll Frukttrekreft Skurv Gaute Myren 1

Fagleg rapport frå prosjektet Bringebær under tak, og i forlengja sesong (Av: Gabriela Lundberg, FBØ)

Rips og stikkelsbær for frisk konsum

Prosjekt: «Øke omsetning og etterspørsel av norske epler»

Ribes. Mette Feten Graneng- rådgiver i hagebruk

Skogens røtter og menneskets føtter

Alternative effektive metoder mot mjøldogg i jordbær

Vårmøte frukt. 31.Mars Gaute Myren

TEMA Nr. 1 - Januar 2012

Vekstforhold. Foto: Unni Abrahamsen

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Plantevern. Foto: Unni Abrahamsen

BIOLOGISK BEKJEMPELSE AV SYKDOMMER PÅ TURFGRASS BIOLOGISK BEKJEMPELSE 3/8/2012. Hvordan kan man bekjempe plantesykdommene?

Vårmøte Jordbær Bringebær Dan Haunstrup Christensen 1

Sharkavirus på Plomme - en farlig virussjukdom

Viktige sortseigenskapar for bær til industri. Arnfinn Nes

hageblåbærproduksjon. Michigan, USA

Delrapport Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad

Fruktdyrking i Rissa? Mette Feten Graneng Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag

Klimatilpassing og naturforvaltning

Klimaraser. (proveniens) Treslaga våre har gjennom generasjonar tilpassa seg veksestaden. Trea har utvikla klimarasar,

Vintervèr i Eksingedalen

Gropflekk - hvorfor i 2006?

Plantehelse - Varsling i et endret klima. Guro Brodal Bioforsk Plantehelse

SJUKDOMMER I JORD; eksempler, spredningsveier, utfordringer. Gunn Mari Strømeng, Kari Ørstad og Venche Talgø, Bioforsk Plantehelse

DAG RAGNAR BLYSTAD: IN VITRO OG KRYOBEVARING; sikring av sjukdomsfritt plantegenetisk materiale

VEKSTREGULERING HJÅ EPLE, FYSISK OG KJEMISK, ROTSKJÆRING ELLER SPRØYTING. Mekjell Meland og Frank Maas NIBIO Ullensvang Gaute Myren, NLR Viken

Nord-norsk landbruk i et endret klima

Storskalaforsøk med nye eplesortar

Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) Plantevern. Frøavl. Foto: John Ingar Øverland

Gamle dammar Nåvatn/ Skjerkevatn, som nå er historie.

Næringsforsyning til rett tid i økologiske eple. Eivind Vangdal, NIBIO Frukt og Grønt Ullensvang

Bringebærsesongen 2014

Elgen og klimaet. Innhald

Tørkesommeren 2018 og framtida

Vortemjølkrust i norske julestjerner i 2006

Region vest Vegavdeling Hordaland Plan- og forvaltningsseksjon Bergen Ulykkesbarometer for Hordaland 2014

Rutinar for ferdsel i utløpsområde

Risingskurs Luster 2012

Vårmøte frukt. 23. Mars Gaute Myren

Økonomi i økologisk og konvensjonell eple og plommedyrking

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.

BRINGEBÆRPLANTA VEKST OG UTVIKLING. Anita Sønsteby

Mainstream Norway. Svinn Hva er problemet og hvor ligger utfordringene? Kaldt klima

Nye sortar gjev ny giv i pæredyrkinga. Stein Harald Hjeltnes Graminor avd Njøs

Region vest Vegavdeling Hordaland Plan- og forvaltningsseksjon Bergen Ulykkesbarometer for Hordaland 2015

3. desember. En kuriositet: etter to dager har det nå kommet nøyaktig like mye nedbør som hele desember i fjor, 39,8 mm! Og mer er i vente...

Dobbel og enkel Guyot.

Hvordan unngå svinn på lager?

Rådgivingstilbud innenfor økologisk produksjon

Ulykkesbarometer for Hordaland 2016

Heksekost og sugervektor

Gjenvekst avling og kvalitet Grasarter - vekstavslutning. Tor Lunnan, Bioforsk Øst Løken Foredrag Mysen Kløfta Gjennestad apr.

Vestskog og snutebiller. Skogsamling Rogaland

Klage Løyve til bruk av lutzgran på eigedomen gnr. 13, bnr. 1 i Lødingen kommune

Raud Aroma haustetidsvurdering 26. september, samanlikna med målingar forrige veke:

Transkript:

Plommedyrking og plantehelse i plomme Gaute Myren

Lier 2006-12 Mars Mai Juli Oktober 26.10.2012 Gaute Myren 2

Klima i 2012 Oversikt over temperatur og nedbør 1.mai til 1.september i ulike fruktdistrikt. Kjelde VIPS. STAD SNITT-TEMP PR DAG 2012 NEDBØR 2012 % nedbørsforskjell 2012 til 2011 Lier 13,6 1690 1786-6 380 571-50 Svelvik 14,4 1780 1793-1 371 510-37 Sandefjord 14,3 1775 1837-3 403 417-3 Hokksund 14,9 1843 1880-2 433 643-48 Hønefoss 13,7 1696 1771-4 393 463-18 Ullensvang 13,4 1662 1735-4 322 393-22 Njøs 13,2 1637 1696-4 300 432-44 Gvarv 12,3 1528 1686-10 391 543-39 Ullensvang manglar data for 23 dagar. DØGN- GRADER 2012 DØGN- GRADER 2011 % temperatur forskjell 2012 til 2011 NEDBØR 2011 26.10.2012 Gaute Myren 3

Først en ganske varm høst i 2011 som varte stort sett helt til julen. Så en kort vinter bare til mars og så ble det stort sett sommer i mars for deretter å sette inn med en våt og kald april. Mai ble vekslende, med gjennomsnittlig med regn men med både kalde perioder og en enkelt hetebølge hvoretter sommeren offisielt ifølge kalenderen innfant seg med mye regn og labre temperaturer fra juni til august. Frost var i perioder problematisk i vekstsesongen. I påsken var det plutselig igjen veldig kaldt med registrerte temperaturer langt under -5 o C mange steder. Med jevne mellomrom var det også sene frostnetter. I mars var det 10 dager med makstemperaturer over 15 o C. I april bare 1 dag med det samme! Av skikkelige varme sommerdager med maks. temperaturer over 25 o C var der 4 dager sist i mai og deretter bare tre, fordelt med en i juli og to i siste halvdel av august. Vi hadde skikkelige kalde netter. Stasjonen i Lier ligger ikke i et frosthull så det var verre andre steder. Av netter med meget lave temperaturer hadde vi to netter med temperaturer under -5 o C. Begge i første halvdel av april. OG vi hadde hele 13 dager i april med registrert nattefrost og 2 dager i starten av mai.

Start bløming 2.mai Symptom på frostskade 9.mai 26.10.2012 Gaute Myren 5

Svart griffel Grei setting, men stor kartfall 26.10.2012 Gaute Myren 6

1200 Plomme 2004-2012. Prognose 2012 1000 800 600 OVERSYN FOR ÅRA 2004-2012, Plommer(TAL I TONN )*prognose 2012 (15.august) 400 200 0 2 004 2005 2 006 2007 2 008 2009 2 010 2011 2 012 Kilde: Grøntprodusentenes

Sortar Victoria 10 % Jubileum 14 % Andre sortar 2 % Edda 7 % Opal 20 % Excalibur 5 % Avalon 5 % Reeves 12 % Mallard 25 % Prognose pr 15.august 2012 Kjelde; GPS, Fruktlagerinspektøren 26.10.2012 Gaute Myren 8

Plantesystem 26.10.2012 Gaute Myren 9

Frost i blomen Sprekking Råte Skallfeil Haglskuddsjuke Utfordringar Insektsskader: plommeveps, plommevikler, andre 26.10.2012 Gaute Myren 10

Symptom på plommevikler Bioforsk har tatt visuelle analyse og kan ikkje konkludere med kva skadedyr som er der. 26.10.2012 Gaute Myren 11

Plantehelse Sølvglans Bakteriekreft Phomopsis Cytospora 26.10.2012 Gaute Myren 12

Sølvglans Går på mange fruktslag og vilt veksande treslag Aukar problemet? Soppen veks systematisk i vedvevet Soppen lagar giftstoff, luft mellom øverste cellelag og cellene under i blada sølvaktig farge på blad 26.10.2012 Gaute Myren 13

Kjukeliknadne fruktlekammar veks fram på stammen etter ei tid Sporane spreier seg under og etter regn, heile året Spredning ved at soppen går inn i trea etter skjæring, mekanisk skade, frostskade, insektsskade Skjeringssår er mottakeleg ei veke etter såring, resistent etter ein månad 26.10.2012 Gaute Myren 14

Kjukeliknande fruktlekamar på daudt ved. 26.10.2012 Gaute Myren 15

Tiltak Vertsplanter kring fruktfelt Fjern og brenn frukttre- fjern stubben også Sårflater etter skjæring Størst risiko ved skjæring seint på vinteren og tidleg på våren Reingjering av skjærutstyr i 10 % klorin mellom kvart tre 26.10.2012 Gaute Myren 17

Bakteriekreft Langskott og greiner kan døy Lange parti med daude knoppar Gummiflod 26.10.2012 Gaute Myren 18

Tiltak Unngå stress som frost Ugraskontroll, ugras kan være vertsplanter Skjering i kald ver midt på vinteren Nordox haust og tidleg vår Desinfeksjon av skjæreutstyr 26.10.2012 Gaute Myren 19

Phomopsis Foto: NFB 4/12 Venche Talgø Ru bark pga sporehusa til soppen. Bladverk gulnar og visnar etterkvart Angrep av phomopsis vert infiserte vevet brunraudt. Skarpt skille til friskt vev Barken vert ru på grunn av sporehusa til soppen. Kraftig angrep kan heile greiner og unge tre være ringa Ingen gummiflod som ved bakteriekreft 26.10.2012 Gaute Myren 20

Det infiserte vevet blir brunraudt. 26.10.2012 Gaute Myren 21

Cytospora NFB 4/12. Foto: Venche Talgø Guloransje krøllar på barken Liknande symptom som Phomopsis Ru bark pga sporehus Under fuktige forhold kjem sporane ut frå sporehusa i guloransje krøllar Mindre omfangsrik enn Phomopsis, men heller ikkje grundig undersøkt 26.10.2012 Gaute Myren 22

Tiltak mot Phomopsis og Cytospora Sjukdomsfritt plantemateriale Unngå skadar i veden av td frost og insekt, sår er inngangsportar for soppane Fjern og brenn plantemateriale med symptom Nordox og Topsin virkar mot Phomopsis Topsin har truleg effekt mot Cytospora