12.03.2003 Konferanse Lillehammer kommune «Tilgjengelighet som premiss for kollektivtransporten» Ávie Q,/}</'&<a/O0O( -O00 OOKl

12.03.2003 Konferanse Lillehammer kommune «Tilgjengelighet som premiss for kollektivtransporten» Ávie Q,/}</'&<a/O0O( -O00 OOKl

Veien til tilgjengelighet Konferanse Lillehammer kommune Onsdag 12. mars 2003 Samf.sjef Arild Bøhn Tilgjengelighet som premiss for kollektivtransporten I Innledning Jeg har fått arbeidstittel Tilgjengelighet som premiss for kollektivtransporteni i utgangspunkt en problemstilling som det kan sies en del om med henvisning til faglitteratur, interessegruppers krav til endringer, gjennomførte tiltak, erfaringer etc. Norges Handikapforbund har bl.a. laget en fin eksempelsamling som tar for seg ulike tiltakfor å bedretilgjengelighetentil offentlig transport.delta sentereti helsedirharogsa viet tilgjengelighet til transport for ulike brukergruppergod oppmerksomhet. I rapporten Kollektivtransport for alle? som kom for noen år siden,er Byenfor alle - prosjekteti Lillehammeromtalt.I rapportenfinner 1 vi også referert en del av de tiltak samferdselsavdelingen i fylket har ennomført. Marmeråk-utvalget; Fra bruker til borger NOU 2001: 22, har et eget kapittel om transport og tilgjengelighet. Når det er snakkom likestillingog muligheterforalle til å deltai arbeidsliv,fritidsaktiviteterog sosialt liv så ertilgjengelighettil transportog ulikebrukergruppers mulighetertil å benyttetransporttilbudetsentralt og grunnleggende. Tilgjengeligheter en forutsetningfor at vi alle skal kunnedelta i arbeidsliv,fritidsaktiviteterog i sosial sammenheng.vi er avhengigav transporti forbindelsemed arbeid,utdannelse,fritid,sykehusetc - i gjennomsnitt foretar hver person mer enn 6 reiser pr dag. De fleste av oss benytter egen bil på de daglige reisene, mens 14-15% av reisenepå landsbasisforetasmed kollektivetransportmidler.dette tallet variererimidlertidmed hvorvi borog på tid av døgnet reisene.i Lillehammervil jeg trokollektivandelen ligger på landsgjennomsnittet eller i underkant av landsgjennomsnittet. For de fleste av oss har vi ingen eller få problemer med å bevege oss i transportsystemet; gater, holdeplasser, terminaler, venterom, benytte billettmaskiner og lese rutetabeller. Dette gjør vi på en selvstendig og naturlig måte og tilgjengelighettil transportsystemettas som en selvfølge av de fleste av oss. Men dette gjelder ikke alle-- for en storgruppemenneskerer detteverkenselvfølgelig eller naturlig.det opereres med ulike tall om hvor stor andel av befolkningen som har vansker i forhold til å benytte kollektivtransport.en del svenskeutredningerviser at 1/5 befolkningenharen eller armenformfor handikap i forhold til kollektivtransport, 5-6% av disse har meget store vansker og l-2 % er avhengig av egne transportløsninger. Det finnes god og mindre gode eksempler på tiltak som er gjennomført for å bedre tilgjengeligheten til transportsystemet. Ut fra økt oppmerksomhet, større forståelse, gjennomførte tiltak etc - kan det hevdes at transportsystemet i dag er bedre tilrettelagt for flere brukergrupperenn for noen år tilbake. Selv om det er gjennomført en rekke gode tiltak, er det generelle bilde at dagens transportsystem er vanskelig tilgjengelig for svært mange. Transporttilbudeter ikke utformetslik vi selv skulle ønske det. Det er mangeforklaringerpå hvorfordet er slik- ikke minst økonomi, men også prioritering av oppgaveområdet, nye oppgaver uten kostnadsdekning, egen evne til å finne løsninger etc. Vi får mange positive tilbakemeldinger, men det forhindrerikke at sværtmangebrukereer misfomøyde. En undersøkelsevedr kollektivtilbudeti Oslo for kort tid siden, viste at bare 15% sa seg enig i at tilbudet er bra nok, 17% var delvis enig, mens hele 57% var helt eller delvis uenig i påstanden. Vi har mer positive tall fra Lillehammer som jeg skal komme tilbake til. Men igjen -mange har en negativ oppfatning av tilbudet og velger andre løsninger. Et tjenestetilbud som ikke er i samsvar med brukemes forventninger, er da også vanskelig å markedsføre. 1

Jeg skal prøve å gi noen eksempler på hva som er gjort og hva vi jobber med for å bedre tilgjengeligheten til transportsystemet, brukergruppers krav til transport, kort om EU`s nye krav til vognmateriell som gjores gjeldende fia 01.04.2004 og til sluttnoen synspunkter om det videre arbeid med disse spørsmål. For det kunne det være fristende å trekke fram to bilder; det ene går på holdning og det andre går på vår evne til oppmerksomhet- evne til å løse enkle problem der og da. Det forste bildet er et trafikkskilt fra Færøyene som forteller at 80 km er i «mesta lagi». En meget vennlig, imøtekommende måte å fortelle brukeme faren ved å kjøre for fort. Ingen streng fonn om at nå må en kjøre sakte eller hvilke sanksjoner som venter dersom vi kjører for fort. Skiltet vitner etter min oppfatning om utpreget humoristisk sans og en god porsjon islandsk understatement. Skiltet sier mye om holdning og er et eksempel på at det er mange måter vi kan komme brukeme i møte og legge til rette for en menneskelig tilnærming. Jeg sier ikke at vi er kommet lenger på dette området enn andre, men gjør den refleksjon at maten vi nærmer oss oppgaven på, måten vi velger å møte ulike brukergrupper, påvirker valg av arbeidsoppgaver og dermed også løsninger. Det andre bildet er fra et prosjekt i Sverige som har sett på hvordan tilgjengeligheten kan bedres for ulike J brukere i et boligområde; Dalheim og til nærmeste kjøpesenter 2.5 km borte i Helsingborg.. I prosjektet som kom i stand i 1998, er det vist mange enkle, praktiske løsninger for å bedre tilgjengeligheten bl.a. flytte et utvendig askebeger slik at rullestolbrukere kan nå dørknappen! II Hvem er bruker? Jeg nevnte at det opereres med ulike tall om hvor stor andel av befolkningen som i varierende grad har problemer med å benytte kollektivtransport. Marrneråkutvalget antar at 10-12% av befolkningen har problemer i forhold til kollektivtransporten- 18 000-20000 i Oppland. Vi finner andre utredninger som opererer med langt høyere tall. Nar det opereres med ulike størrelser har dette sammenheng med i hvilken grad hele reisekjeden dor til dor, er definert og da også i forhold til infonnasjon, bestilling av billetter osv., Demest om kollektivtilbudet kan benyttes pa en selvstendig mate. I Oppland er det i dag 2.0 % 3 600 av befolkningen som har muligheter for tilrettelagt dør til dor transport. Vi har i Oppland definert transportordningen for forflytningshemmede som; -- et tilbud til personer som på grunn av varig bevegelseshemming av fysiske eller psykiske årsaker har vesentlige vanskeligheter med å bruke kollektivtilbudet pa sitt hjemsted Alder skal i utgangspunkt ikke være et kriterium for å få tilrettelagt dør til dør transport, men vi ser at gjennomsnittsalderen er høy og at den er økende. Sverige har målsetting om at kollektivtilbudet skal være tilgjengelig for alle brukere innen 2010. Det vil ventelig bli stilt krav til hele reisekjeden i transportsystemet og vi må anta at definisjonen av antall brukere som har vanskeligheter med å benytte offentlige transportmidler, vil øke. I følge Vegdirektoratet vil følgende brukere etterhvert defineres blant dem som har vanskeligheter med a benytte offentlige transportmidler: 0 Rullestolbrukere Personer med redusert gangevne Sma personer Mentalt tilbakestaende Personer med tung bagasje Eldre mennesker Gravide 2

o o Personer men handlevogn Personer med bam III Transporttilbudet i Lillehammer l Lillehammer har det i lang tid vært gjennomført prosjekter for a bedre tilgjengeligheten og legge forholdene til rette for at flest mulig kan benyttet det kollektive transportsystem.. OL-94 bidro til okt oppmerksomhet og muligheter for prosjektfinansiering. Fellesnevneren for de ulike prosjekter har være de rcisenes behov, krav og forventninger. Hvilke tiltak bør prioriteres for at brukeme skal få en bekvem, komfortabel, troverdig og ikke minst trygg og sikker transport. Det har vært mange som har bidratt til gode løsninger og Lillehammer har totalt sett et bedre kollektivtilbud enn de aller fleste byer i Norden av tilsvarende størrelse. I Jeg skal ikke gå inn på alle de prosjekt og tiltak som kunne nevnes, men peke på de tre viktigste: 0 anbud bybussen 1995 og 2000 0 byen for alle 1993 0 tiltakspakke Lillehammer- Gjøvik 1999-2002 Første anbud av noe omfang ble som kjent gjennomført pa bybussene i Lillehammer i1995. Dert er grunn til a understreke at anbud for mitt vedkommende i første rekke er et verktøy for å få til et mer brukervennlig kollektivtilbud; et verktøy hvor vi langt raskere og mer målrettet kan innfri brukemes krav til kvalitet, service, standard og miljø. Anbudet i 1995 og gjennomførte tiltak i ettertid har resultert i en betydelig inntekts- og trafikkutvikling. Trafikkutviklingen pa servicerutene var så stor i 1996 at vi kort etter oppstart måtte sette inn større vognmateriell. Kravene til vognmateriellet i servicerutene ble dermed endret og hevet utover de krav som var stilt i anbudsdokumentet. Denne situasjonen hadde vi ikke forutsatt. l Tilbudet i Lilleharmner er etter hvert utvidet og de viktigste årsak til trafikkveksten: 0 godt tilrettelagt Skysstasjon og god service nytt vognmateriell lavèntrebusser nytt designprogram / profilering husstandsdistribuering av tidtabeller markedsføring generelt generell mediaoppmerksomhet omkring anbudsgjennomføringen innføring av elektronisk billettsystem vinnerkultur og sterkt teamarbeid i trafikkselskapet serviceorienterte sjåfører Byen for alle Byen for alle et samarbeidsprosjekt i tilknytning til Handlingsplan for Funksjonshemmede 1990-1997. Lillehammer skulle bli en mønsterby for forflytningshemmede og tilgjengeligheten skulle bedres for alle grupper funksjonshemmede. Tiltak pâ sarnferdselssiden var sentral. «Byen for al1e»- prosjektet 1993: - brukeme kunne reise hvor mange turer som helst. - reduserte antall brukere ved færre TT- hjemler - antall turer pr reisende økt 3 til 5 ganger - endringer av reisevaner tar lang tid - behov for god informasjon - lang innkjøringsperiode - avhengig av statlig prosjektfinarisiering Tíltakspakka Lillehammer- Gjøvik 3

III Trafikkutvikling, brukernee krav til transpor1tilbudet?? Brukernes krav til transporttilbudet Lillehammer Pendlere Sjaforens senice. kjorestil 3( % Vogmnateriell. renhold 20 % Komfort. sitteplass 17 % Punktlighel 15% Informasjon. skilting 12 % Billettekspedering 3 % Forutsigbarhet Kapasitet Reisetid Pris Terminal, knutepunkt Fem kritiske brukerperspektiv på tilgjengelighet ( " Heia Resan ") Informasjon, rutetabeller. telefon, utrop Kjøp og bestilling av billetter. åpningstider Personlig service. ledsagere Fysisk utfonning av terminaler/knutepunkter. heiser. ledelinjer Koordinering. samordning av kollektivtilbudet. tog. buss. billetter Elf krav til vognmateriell/ bybusser mer enn 22 pass. 01. 04.2004 Heis eller rampe for rullestol Fritt gulvareal inne i bussen Spesielle seter for funksjonshemmede Kommunikasjonsordninger Høyde pà forste trinn F Tilrettelegging av transporttilbudet Ivareta spesifikke brukerkrav Areal og transport Organisering Finansiering Kvalitetssikring Kontroll/sanksjoner etc. etc. etc Marchetti: Ressurser Transportkonstanser 0 Tidsforbruk: 1 time 0 Homing instinct: Til og fra hjem 0 Økonomi: 12-15 % 0 Territorium: km/time Overflod Knapphet - informasjon - tid - produkter - tillit - mediakanaler - omsorg - muligheter - oppmerksomhet - tilfredsstillelse - ekte oppmerksomhet - historier - mening VI Videre arbeid/utvikling 4

} \ CO Tilretlelegging av transporttilbudet lvareta spesifikke brukerkrav Areal og transport Organisering Finansiering Kvalitetssikring Kontroll/sanksjoner etc, etc /Z 7 /LLI1/3) 1drj Ø gm Marchetti: Transportpostulat Tidsforbruk: Homing instinct: Økonomi: Territorium: Ressurser Overflod - informasjon - produkter - mediakanaler - muligheter - tilfredsstillelse - historier l time Til og fra hjem 12-15 % km/time Knapphet - tid - tillit - omsorg - oppmerksomhet - ekte interesse - mening.pww[_+l6la4 1 L-Mg/7 /fi7é.4_ /er:-r =r' - 341%, /â/j» (ml: /'l"{/'/r;../ /:!//_ / -jc,4.,{/l}:,,*_/./l. fun _ M ""';;f;( 4

1 J. Veien videre. "Byenfor alle III"?? lg/w W 0 F inansielt partnerskap, organisering._f., #2 k + /617 W? /J Aw//4 0 Konkurranseutsetting off. transport - W, WL,_ 4,44 0 Samordningsopplegg T-2:151/y»{ j/',, I I I M; o lndividuell sâmåking ~ I/ ad.lumw-c 0 Brukerkrav -brukerdialog -kompetanse/omsorg -»"; f" -kvalitetsgarantier»;.la;v4z4l -beredskapshåndtering - 7&6 4-ML 73 75 ' - smarte løsninger - L MQ d, i /My/4_ /\

.. EU-reglcrogbrukerkrav Fleksible og utradisjonelle transportopplegg Samordning av off. og private transportoppdrag/partrierskap Samfimnstrender Byen for alle 3?? Q I' _;