Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Regionrådet Kongsbergregionen 8 februar, Notodden Knut Vareide
Rapportens struktur: Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling Sektorer Bransjer Pendling Nyetableringer Lønnsomhet Vekst Næringstetthet NæringsNM Attraktivitet som bosted Kommuner Regioner Hva skaper attraktivitet? Besøk, bedrift og bosted Profiler Utvikling Samlet attraktivitet
1,5 55 000 Årlig vekstrate 1,0 Befolkning 50 000 Befolkningsutviklingen er kongen av alle indikatorer. 0,5 45 000 Regional utvikling dreier seg i hovedsak om å påvirke befolkningsveksten i positiv retning. 0,0-0,5-1,0 2007 2003 1999 1995 1991 1987 1983 1979 1975 1971 1967 1963 1959 1955 1951 40 000 35 000 30 000 Folketallet (høyre akse) og årlige vekstrater i prosent (venstre akse) for Kvam.
To måter å vurdere befolkningsutviklingen på: 0,10 14,0 1,5 55 000 0,05 13,0 1,0 Årlig vekstrate Befolkning 50 000 0,00-0,05-0,10-0,15-0,20 Endring andel Andel av Norge 12,0 11,0 10,0 9,0 0,5 0,0-0,5 45 000 40 000 35 000-0,25 8,0-1,0 30 000 2007 2003 1999 1995 1991 1987 1983 1979 1975 1971 1967 1963 1959 1955 1951 2007 2003 1999 1995 1991 1987 1983 1979 1975 1971 1967 1963 1959 1955 1951 Kongsbergregionens andel av befolkningen i Norge i promille (høyre akse), samt årlige endringer i denne andelen (venstre akse). Folketallet (høyre akse) og årlige vekstrater i prosent (venstre akse) for Kongsbergregionen.
Folk flytter ut av regionen. Det fører til lavere befolkningsvekst enn gjennomsnittet. 600 500 400 300 200 100 0-100 -200 Fødselsoverskudd Netto innenlands flytting Netto innvandring 392 395 414 265 234 254 177 189 106 155 27-12 -7 25 14 50 45 69 13-56 3 23-55 -59-20 -98-66 -221-262 -303 Minkende utflytting de fire siste årene. -300-400 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Fødselsoverskudd, netto innvandring og netto innenlandsk flytting i årene 2000-2009 i Kongsbergreg. Antall personer.
386 368 344 341 229 176 79 Fødselsoverskudd Netto innvandring Netto innenlands flytting Kongsberg 1,9 0,5 3,9 Store forskjeller mellom kommunene i Kongsbergregionen. Flesberg Notodden -1,1 0,5 0,4-1,1 2,4 1,1 Kongsberg og Flesberg har vekst. Hjartdal Rollag -1,5-2,9-2,3-2,1 0,5 1,5 Nore og Uvdal -5,5-2,2 3,0 Tinn -8,4-1,7 4,4-10,0-5,0 0,0 5,0 Befolkningsendringer i kommunene i Kongsbergregionen i perioden 2005-2010, dekomponert i prosent av folketallet. Tallene til venstre viser rangering blant landets 430 kommuner.
Arbeidsplasser
120 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Kongsbergregionen har høyere vekst i næringslivet enn Norge. Men mye lavere vekst i offentlige arbeidsplasser. 115 110 105 100 Kongsbergreg privat" Kongsbergreg offentlig Private Norge Offentlig Norge 95 Utvikling i antall arbeidsplasser for Kongsbergreg, indeksert slik at nivået i 2000=100.
P P P P P P P P O O O O 2000 Endring 2000-2009 Undervisning Offentlig adm 1877 101-2321188 Industrien er desidert størst. Helse og omsorg Anna offentlig Transport Priv tj.yting 3777-209 841 899 35 1489 351 693 Vekst i industrien i Kongsbergergionen! Primær Industri Hotell og rest -25 822-52 887 6266 905 Handel 3024 293 Forr tj.yting 2160 187 Bygg og anlegg 1421447-2000 0 2000 4000 6000 8000 Antall arbeidsplasser i 2000 og endringene fra 2000 til 2009 i Kvam. P eller O til venstre angir om det er privat eller offentlig sektor.
Store variasjoner mellom kommunene. Kongsbergregionen har svært høy vekst. Rollag, Hjartdal, Tinn og Notodden har nedgang. 125 120 115 110 105 100 95 90 85 80 75 Kongsberg Nore og Uvdal Flesberg Notodden Tinn Hjartdal Rollag 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Utviklingen i antall arbeidsplasser i kommunene i Kongsbergregionen, indeksert slik at nivået i 2000=100.
70 23 5 72 53 39 43 19 74 71 63 Netto pendling: Kongsbergregionen har netto innpendling. 2000 2009 Vest-Telemark Vestmar Midt-Telemark Grenland Sandefjord/Larvik 9K Vestfold Ringerike/Hole Midt-Buskerud Kongsbergregionen Hallingdal Drammensregionen -13,6-12,9-18,4-18,0-20,1-20,0-2,5-2,7-9,1-7,5-6,6-6,8-10,4-9,7-22,4-18,5-1,1-5,8-3,8-19,2-16,4 3,5-25 -20-15 -10-5 0 5 Nettopendling i prosent av sysselsatte i regionene i BTV i 2000 og 2009. Regionenes rangering blant landets 83 regioner mht nettopendling er vist helt til venstre.
389 343 233 117 113 100 14 Kongsberg har stort og økende overskudd på arbeidsplasser. De andre har utpendling i varierende grad. Kongsberg Tinn Nore og Uvdal Notodden Rollag Hjartdal Flesberg 2000 2009-4,6-3,7-15,5-5,3-2,1-5,5-3,2-15,7-23,1-29,0-42,6-38,4 6,7 17,4-50 -30-10 10 Nettopendling i prosent av sysselsatte i kommunene i Kongsbergregionen i 2000 og 2009. Kommunenes rangering blant landets 430 kommuner mht nettopendling til venstre.
8281807978777372696859535250494743373737363129272423161212 8 Kongsbergregionen i NæringsNM: Oslo (7) Valdres (28) Akershus Vest (10) Lillehammerreg (17) Ringerike/Hole (20) Øvre Romerike (12) Drammensreg (14) Kongsbergreg (26) Hamar-regionen (27) Gjøvik-regionen (32) Sandefjord/Larvik (16) 9K Vestfold (38) Nord-Gudbrand. (64) Grenland (22) Nedre Glomma (30) Hadeland (47) Follo (46) Vest-Telemark (70) Fjellregionen (57) Nedre Romerike (36) Hallingdal (44) Mosseregionen (41) Midt-Buskerud (52) Indre Østfold (49) Halden og Arem. (67) Midt-Telemark (76) Sør Østerdal (71) Vestmar (74) Midt-Gudbrands. (69) Glåmdal (79) 7 28 42 4 8 47 79 34 54 20 29 26 37 21 54 52 8 41 43 32 27 60 35 19 50 68 18 14 53 50 38 80 39 8 28 29 44 64 31 13 45 74 44 57 12 34 78 12 30 67 77 74 58 3 53 65 65 36 23 11 40 77 68 71 69 71 80 80 17 59 49 39 52 72 35 77 76 22 7 47 1 11 15 14 55 2 35 30 73 58 37 33 77 70 67 83 22 37 24 52 78 83 82 70 78 57 56 74 6 41 48 70 82 65 Etablering Lønnsomhet Vekst Størrelse 54 80 65 73 34 76 0 50 100 150 200 250 300 NæringsNM for regionene på Østlandet. Rangering blant landets 83 regioner i 2009 til venstre, og rangering siste fem år i parentes. Rangering for de fire indeksene i figuren.
0 10 7 Kongsbergregionen i NæringsNM: 20 30 40 36 14 26 18 24 31 37 36 29 50 60 70 80 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Kongsbergregionens utvikling i Nærings- NM i perioden 2000-2009.
423 401 261 207 133 113 36 Etablering Lønnsomhet Vekst Størrelse Kongsberg (30) 70 216 167 5 Variasjon mellom kommunene også i NæringsNM. Rollag (320) Notodden (188) 43 32 342 244 103175 246 174 Flesberg (272) 307 205 7 322 Tinn (244) 263 261 272 154 Nore og Uvdal (337) 405 419 366 109 Hjartdal (409) 327 413 349 351 Resultater fra NæringsNM for kommunene i Kongsbergregionen. Rangering blant landets 430 kommuner i 2009 til venstre, rangering siste fem år i parentes, rangering for de fire indeksene i figuren.
Netto innenlands flytting 2007-2009 5 4 Det er en positiv sammenheng mellom arbeidsplassvekst og nettoflytting. Men noen steder er attraktive og har derfor innflytting uansett arbeidsplassutvikling. Andre steder er lite attraktive, og har utflytting selv med høy arbeidsplassvekst. 3 2 1 0-1 -2-3 -4-5 -6 y = 0,2485x - 1,0349 R² = 0,1655-8 -6-4 -2 0 2 4 6 8 10 12 Endring arbeidsplasser 2007-2009 Regionene i Norge etter prosentvis endring i antall arbeidsplasser (avstand til median) og netto innenlands flytting i perioden 2007-2009.
Netto innenlands flytting 5 4 Noen regioner trekker til seg innflyttere i langt større grad enn arbeidsplassveksten tilsier. 3 2 1 0-1 Noen av disse har til og med dårligere arbeidsplassvekst enn de fleste. Dett er attraktive regioner for bosetting -2-3 -4-5 -6 y = 0,2485x - 1,0349 R² = 0,1655-10 -5 0 5 10 15 Endring arbeidsplasser Regionene i Norge etter prosentvis endring i antall arbeidsplasser (avstand til median) og netto innenlands flytting i perioden 2007-2009.
Netto innenlands flytting Kongsbergregionen har høyere utflytting enn normalt. 5 4 3 2 1 0-1 -2-3 -4 Kongsbergre gionen -5-6 y = 0,2485x - 1,0349 R² = 0,1655-10 -5 0 5 10 15 Endring arbeidsplasser Regionene i Norge etter prosentvis endring i antall arbeidsplasser (avstand til median) og netto innenlands flytting i perioden 2007-2009.
Netto innenlands flytting 8 Igjen variasjon mellom kommunene 6 4 2 0-2 Flesberg Notodden Kongsberg Hjartdal Nore og Rollag Uvdal -4 Tinn -6-8 y = 0,155x - 1,1165 R² = 0,1354-30 -10 10 30 Endring arbeidsplasser Kommunene i Norge etter prosentvis endring i antall arbeidsplasser (avstand til median) og netto innenlands flytting i perioden 2007-2009.
78 42 46 47 28 16 19 24 8 7 12 2001-2003 2004-2006 2007-2009 Drammensreg 0,9 1,5 2,6 Over tid er Kongsbergregionen middels når det gjelder boststedsattraktivitet. Ringerike/Hole 9K Vestfold Midt-Buskerud Sandefjord/Larv Grenland 1,0 2,4 2,3 2,1 1,2 2,0 1,1 1,7 1,6 1,3 1,8 1,2 Vestmar 1,1 0,6 Vest-Telemark -1,8 0,6 Midt-Telemark -0,7-0,4 Kongsbergreg -0,4-0,8 0,6 Hallingdal -1,4-1,7-2,2-6 -3 0 3 6 Attraktivitetsindeksen for regionene i BTV i de siste tre periodene. Rangering blant landets 83 regioner for periodene samlet til venstre.
Bosetting Alle steder er attraktive Bedrifter På en eller annen måte Besøk
Attraktivitetspyramiden: Steder kan være attraktive for: Bosted Attraktivitet som bosted gir høyere innflytting Bosetting Besøk Bedrifter (i basisnæringer) Bedrift Flere arbeidsplasser i lokale næringer Flere arbeidsplasser i andre næringer Attraktivitet for bedrift og besøk fører til økt antall arbeidsplasser Besøk
Basisnæringene krymper, og omfatter stadig mindre andel av sysselsettingen. Besøksnæringene øker og blir relativt viktige. Lokale næringer øker mest, og er avhengige av bostedsattraktivitet. 125 120 115 110 105 100 95 90 2000 Bedrift Besøk Lokal 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Utvikling av antall arbeidsplasser i Norge i basisnæringer, besøksnæringer og lokale næringer, indeksert slik at nivået i 2000=100.
Kongsbergregionen er en bedriftsregion! Og litt besøksregion. 60 75 Bedrift 7 4 Bosetting 0 10 20 30 40 50 70 80 79 26 23 Besøk 2000 2009 Profilen til Kongsbergregionen i 2000 og 2009. Tallene viser rangering blant landets 83 regioner for de tre attraktivitetsdimensjonene.
Kongsberg og Rollag er bedriftskommuner. Flesberg og Hjartdal er bostedskommuner. Notodden, Tinn og Nore og Uvdal er besøkskommuner. Kongsberg er også en besøkskommune. Dette setter de ulike kommunene i forskjellige strategiske posisjoner. Bedrift 0 50 100 150 200 250 300 350 400 Kongsberg Notodden Rollag Hjartdal Nore og Uvdal Flesberg Tinn Bosetting Besøk Profilen til kommunene i Kongsbergregionen i 2009. Tallene viser rangering blant landets 430 kommuner for de tre attraktivitetsdimensjonene.
Attraktivitet for bedrifter: Primærnæringer og industri har synkende antall arbeidsplasser. Teknologiske tjenester vokser raskt. 140 130 120 110 100 90 Teknologiske tjenester Industri Naturbasert virksomhet Teknologiske tjenester trenger ikke natur, areal, kraft etc. Råstoffet er kompetanse. Store og attraktive steder får et fortrinn. Dermed har dette også blitt urbane næringer. 80 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Utvikling i antall arbeidsplasser basisnæringene i Norge, indeksert slik at nivået i 2000=100. 2009
73 71 70 67 66 48 45 43 37 34 4 Natur Industri Tekn tjen 9000 Industri Natur Tekn tjen Kongsbergreg Grenland Ringerike/Hole 9K Vestfold Sandefjord/Larvik 2,9 1,1 2,6 1,6 2,2 13,5 11,5 12,3 11,2 25,7 4,2 4,3 3,1 3,3 2,7 8000 7000 6000 5000 660 529 508 532 767 663 638 504 544 667 630 703 592 802 638 743 707 714 771 761 Midt-Buskerud Midt-Telemark 4,8 4,6 11,0 0,8 8,3 0,9 4000 3000 5896 5933 5952 5582 5317 5439 5981 6398 6894 6769 Hallingdal 5,7 6,7 1,3 2000 Vest-Telemark 6,0 5,71,3 1000 Vestmar Drammensreg 2,7 9,2 1,0 1,1 8,6 2,6 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 0 10 20 30 Nivå basisnæringer Utvikling basisnæringer
Basisnærimgenes andel av sysselsettingen 40 Hitra/Frøya 35 Storfjord Ytre Helgeland Nivå og utvikling basisnæringene, alle regioner. 30 25 Nordfjord Søre Sunnmøre Kongsbergregionen Akershus Vest 20 Stavangerregionen 15 Øygarden og Sotra 10 5-12 -8-4 0 4 8 12 Vekst i basisnæringenes andel fra 2000 til 2009 Regionene i Norge etter andel av sysselsettingen i basisnæringene og vekst i basisnæringene fra 2000 til 2009.
414 385 287 126 98 79 6 Natur Industri Tekn tjen Kongsberg 12,1 Store kontraster i Kongsbergregionen. Hjartdal Nore og Uvdal Flesberg Notodden -4,2 Tinn -7,7 Rollag -13,0-15 -11-7 -3 1 5 9 13 Utvikling i bidrag til sysselsettingen fra basisnæringene fra 2000 til 2009 i kommunene i Kongsbergregionen. Rangering blant de 430 kommunene er vist til venstre.
Attraktivitet for besøk: Vi måler besøksattraktivitet med antall arbeidsplasser i bransjer som krever at kundene er tilstede. 175 160 145 130 115 Aktivitet Handel Servering Overnatting Aktiviteter, kultur og underholdning øker mest. Dette er hovedsakelig urbane næringer. 100 85 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Overnatting har stadig færre arbeidsplasser. Utvikling av antall arbeidsplasser i besøksnæringene i Norge, indeksert slik at nivået i 2000=100.
58 55 46 45 41 23 22 21 20 9 1 Aktivitet Handel Overnatting Servering Hallingdal 700 600 Aktivitet Handel Overnatting Servering Vest-Telemark 500 Vestmar Ringerike/Hole 400 300 447 411 404 421 415 411 425 418 410 424 Sandefjord/Larvik 200 Kongsbergreg Grenland 9K Vestfold Drammensreg 100 0-100 -200 135 124 116 140 164 156 50-49 -35-24 -32 14 92 81 75-48 -33-18 -50-75 -97-100 -103-102 -96-62 -57-96 -115-139 Midt-Telemark Midt-Buskerud -300 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009-4 -2 0 2 4 6 8 10 12 Nivå besøksnæringer Utvikling
Besøksnæringens andel av sysselsettingen 15 10 Hallingdal 5 Lilleham. Valdres Voss Setesdal 0 Kongsberg regionen -5-10 -4-2 0 2 4 Vekst i besøksnæringene andel fra 2000 til 2009 Regionene i Norge etter andel av sysselsettingen i besøksnæringene og vekst i besøksnæringene fra 2000 til 2009.
324 265 225 111 98 76 73 Aktiviteter Handel Overnatting Servering Kongsberg, Notodden, Tinn og Nore og Uvdal er besøkskommuner. Dvs kommuner som har positiv besøksbalanse. Kongsberg Notodden Tinn Nore og Uvdal Flesberg Rollag Hjartdal -10-5 0 5 Bidrag til sysselsettingen fra besøksnæringene i kommunene i Kongsbergregionen i 2009. Til venstre vises rangering blant landets 430 kommuner.
Oppsummering: Steders utvikling er et resultat av samlet attraktivitet med hensyn til: Bosetting Besøk Bedrifter/basisnæringer
77 52 46 43 38 28 21 19 17 15 11 Bosetting Besøk Bedrift 9K Vestfold Samlet attraktivitet Kongsbergregionen siste ti år: Svært attraktiv for bedrifter. Nummer 15 av 83 regioner i landet. Kongsbergreg Drammensreg Ringerike/Hole Sandefjord/Larv Midt-Buskerud Vest-Telemark Vestmar Grenland Midt-Telemark Hallingdal -10-5 0 5 10 Samlet attraktivitet for regionene i BTV i perioden 2000-2009. Rangering for samlet attraktivitet blant de 83 regionene til venstre.
Vekst i folketall 40 Har ikke fått godt betalt. 30 20 Offentlige arbeidsplasser? 10 0 Kongsbergr egionen -10 y = 1,5661x + 6,5897 R² = 0,6145-20 -20-10 0 10 20 Samlet attraktivitet Sammenhengen mellom samlet attraktivitet og vekst i folketallet i regionene for perioden 2000-2009.
8 Bedrift Besøk Bosted 0,1 6 Positiv trend, men nokså ensidig attraktivitet på bedriftsdimensjonen. 4 2 0-2 0,6 0,6 0,2 0,3-2,2-2,8 0,1-1,7 0,0 0,1 2,4-0,8 5,4-0,4-1,2 6,9-1,2 3,5-0,2-0,4-4 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 Utviklingen i samlet attraktivitet langs de tre dimensjonene. Tallene er basert på tre års glidende gjennomsnitt for endring i attraktivitet.
42
Hvordan øke bostedsattraktivitet: 1.Stimulere boligbygging 2.Bedre kommunikasjoner til steder folk kan pendle til 3.Sosialt miljø og møteplasser
Hvordan øke besøksattraktivitet: 1.Stimulere hyttebygging 2.Få lokalbefolkning til å bruke tilbud på stedet 3.Trekke folk fra nabokommuner 4.Destinasjon for turisme 5.Omdømme?
Hvordan øke bedriftsattraktivitet: 1.Stimulere innovasjon 2.Stimulere til nyetableringer 3.Rammebetingelser/infrastruktur 4.Attraktivitet som bosted Men nesten alltid avgjørende for utviklingen: Kombinasjon av næringsstruktur og konjunkturer