ST-nytt Bedriftsblad for Sykehuset Telemark Nr. 9 mai 2009 Stor ST-rokade STs strategi 2008 2010: 1. Avvikle køer og ventetider. 2. Tverrgående samarbeid internt. 3. Utvide det medisinske tilbudet. 30 pasienthotellsenger i Skien- 8. i Porsgrunn. Det er noen av endringene i kjølvannet av fra døgn-til-dag-prosjektet. KK får fire forslag til endringer der man ønsker innspill før beslutninger fattes. I Porsgrunn foreslås samling av urologi og endokrin-mamma i Gs sengefløy i 4. etasje. I Skien kan det bli aktuelt å slå nyre-hormon sammen med Medisin 2. Men de endelige avgjørelsene blir ikke tatt ikke før etter at høringsuttalelsene er behandlet i juni. 4. Tilgang på fysisk infrastruktur. 5. Utvikle sykehusorganisasjonen med særlig vekt på ledelse og arbeidsmiljø. Spesialistvakt på ST Endelig får fagene gastro og urologi grenspesialister på vakt- også på ST. Det koster, men er viktig for rekruttering- og for pasientene. Mer på side 5: -Dette er den største moderniseringen av sengeposter siden Vestfløyen åpnet i 1997, konstaterer PO-direktør Hans Evju. Han skjønner at ansatte blir urolige når avdelinger og enheter må flytte internt på sykehuset samtidig som det skal skje en nedbemanning. Nå skal høringsnotatet ut på høring i klinikkene. ST er god på mange områder men har flest senger pr. 1000 innbygger. Når de 38 pasienthotellsengene som opprettes er trukket fra skal fra døgn-til dag-kabalen gi netto ca 20 færre senger ved ST. Langt mer skal gjøres f.eks som dagkirurgi som er en tung sykehustrend: Les mer på side 2 og 3: Ja til 34 ST-SiV-tiltak Linje for brystsmerter KAM-fokus på HRL Det er enighet om 34 samarbeidstiltak mellom ST og SiV fra 1. juli. Side 5 Det skal bli bedre flyt for pasienter med brystsmerter -også på ST Mer på side 7. Det var fokus på gjenoppliving under HRL-fagdagen på ST. Mer på side 4:
Omfattende sengerokade Et av de mest omfattende forslagene i den store døgn-tildag-kabalen berører KK. Her vil forprosjektgruppa ha inn synspunkter på fire alternativer, før man lander på et anbefalt forslag. Utgangspunktet er at dagens gyn-sengepost er for liten til å drives kostnadseffektivt. Sengetallet på ST må ned for å forsvare pasienthotell. Her er flere alternativer drøftet og blir nå lagt fram til høring: Fire KK-alternativer I kompaktalternativet foreslås gyn-senepost lagt i en skjermet del av barselenheten. Her ville barsel og gyn kunne samarbeide om turnusløsninger.forutsetningen at gyn-poliklinikk midlertidig flytter inn i gyn-sengeposts arealer i 3.etasje i Skien. I Moflataalternativet gjøres ingen endringer i 5.etasje. Men også her flyttes gyn-poliklinikk fra Porsgrunn til 3.etasje- mens gynsengepost foreslås flyttet til 1.etasjen på Moflata.I fem-døgnspostalternativet forblir gyn poliklinikk i Porsgrunn.Gyn-sengepost får være i 3.etasje som i dag- men da som 5-døgnspost. Her blir barsel i 5. som i dag bortsett fra at et mindre sengeareal avskjermes til til gyn-pasienter som ligger over i helgene. Denne løsningen betyr færre gyn-operasjoner på fredagene. I 4. etasje i hovedfløyen ved ST Porsgrunn skal det etter forslaget innredes ril et åttesengers pasienthotell. Avdeling F som i dag har 15 urologisenger i 1.etasjen foreslås slått sammen med med avdeling G- endokrin-mammaseksjonen og plassert i Gs sengefløy i 4.etasje. Planen er at de åtte sengene som utgjør pasienthotellet også kan fungere som en reseverkapasitet for den nye sammenslåtte sengeposten. Tanken er at pasienter som f. eks er nyoperert men likevel ikke trenger en vanlig sykehusseng, kan ligge i pasienthotell-fløyen hvis de har behov for det.når den nye akuttgeriatriske enheten blir opprettet i 2 Hektisk for Karin Gløsmyr Larsen, Hans Evju, Per Urdahl, Eirik Eliassen og Tor Severinsen i forprosjektgruppa døgn-til-dag. ST står foran en krevende sengerokade. I barselhotellalternativet flyttes gyn-sengepost i skjermet areal på barsel i 5.etasje. Pasienthotellet i 1.etasje på Moflata bemannes med jordmødre som barselhotell der barselkvinner med normalfødsler blir overført. Her forblir barselsengene som nå, mens gyn-poliklinikk flyttes fra Porsgrunn til 3.etasje i Skien. tilknytning til lungeposten i Skien, vil 22 senger i 2. etasjen i hovedfløyen i Porsgrunn bli ledige.i første omgang er det planer om å flytte Diabetespoliklinikken fra 2. etasje i Moflata til de ledige geriatrilokalene i Porsgrunn. - Hva er framdriftsplanen når styret har velsignet planene i juni? Pasienthotell fra 2010 - Vi må ansette nye ledere for de nykomponerte enhetene før sommeren og iverksette den nye organiseringen til høsten. Målet er at pasienthotellet i Skien skal starte 1. januar 2010,mens vi prøver å åpne pasienthotellet i Porsgrunn allerede i høst. svarer Evju. Færre Nyre inn i hjerteposten I Nordfløyen er det flere forslag til rokader og nye og litt større sengeposter: I 3.etasjen foreslås det at Nyre-hormonheten som i dag holder til i 2.etasjen på Moflata flytter inn på hjerteposten- Medisin 3. Her er tanken at det skal samarbeides om en mer fleksibel utnyttelse av sengene.4. etasje i nordfløyen er foreslått som en felles kirurgisk og medisinsk gastro-sengepost. Når de medisinske gastrosengene flytter ut av 2.etasjen i den nåværende lungeposten foreslås den nye akuttgeriatriske enheten samlokalisert i Medisin 2 som samlet disponerer 33 senger. Urologi inn i G-fløyen ved STPorsgrunn senger, pasienthotell og mer dagkirurgi, er en del av en en langvarig trend innenfor moderne sykehusdrift både i Norge og internasjonalt. Sammenslåing i 4.etasje i Porsgrunn
38 pasienthotellsenger Et pasienthotell med 30 senger bør opprettes i 2.etasjen på Moflata i Skien fra 1. januar 2010 mens åtte pasienthotellsenger får plass i 4.etasje i Porsgrunn. Flere sengeposter flyttes og slås sammen til større sengeposter der sengene kan brukes fleksibelt. Slik er innstillingen fra forprosjektgruppa bak fra døgn-til-dag-prosjektet. -Dette er den største modernisering av sengepostene siden Vestfløyen åpnet i 1997, fastslår PO-direktør Hans Evju.5. mai ble Arbeidsmiljøutvalget informert om forslagene fra forprosjektgruppa. 11. mai ble innstillingen lagt ut på intranett samtidig som sluttrapporten ble sendt ut på høring i klinikkene med frist for tilbakemelding satt til 1. juni. -ST er ganske gode på flere områder: Vi har de korteste ventetidene i Helse Sør Øst, en ganske god økonomi og en høg medarbeidertilfredshet. Men på noen områder er vi blitt hengende litt etter. Vi har f.eks et høgt antall liggedøgn og flest senger pr. 1000 innbyggere i Helse Sør Øst - og vi driver mindre med dagkirurgi. I dag er trenden innenfor moderne sykehusdrift kortere liggetid, mer dagbehandling og bruk av pasienthotell for de friskeste pasientene. Bildet ovenfor:pasienthotellet ved Sørlandet sykehus. ST kan få to hoteller. 2. etasje på Mofl ata er foreslått. Arkivbilde fra kafeen under åpningen. Omfattende høringsrunde Et forslag som vil gi så store rokeringer for mange avdelinger skal selvsagt først ut på høring i klinikkene. Her skal eventuelle faglige innvendinger fanges opp, understreker PO-direktøren. 8. juni skal prosjektgruppa drøfte gjenstående spørsmål før forprosjektet avvikles.9.juni blir det første drøftingsmøte med tillitsvalgte før enda en AMU-behandling.10. juni vil ST-direktøren trekker sin konklusjon i fra døgn-tildag-prosjektetså blir det opp til ST-styret å fatte den endelige beslutningen før sommerferieavviklingen. -Hvorfor så store endringer akkurat nå? Tar tak i utfordringene nå -Nå tar vi tak i de utfordringene gjennom dette prosjektet. Også helseministeren med sin samhandlingsreform ønsker at pasientene skal behandles på det laveste forsvarlige omsorgsnivå, svarer Evju. Dagbehandling bidrar til at pasienter som ikke trenger en sykehusseng, kan reise hjem etterpå. Pasienthotell som er innført bl.a på Buskerud og Sørlandet er et tilbud til de friskeste. Mange foretrekker enerom,og mulighet for å stelle seg framfor å ligge på en tradisjonell sykehusavdeling.en intern undersøkelse på sengepostene i Skien og Porsgrunn i januar viste at ca 50 avde inneliggende pasientene enten kunne skrives ut eller var friske nok til å kunne overføres til et pasienthotell. En faggruppe har tidligere konkludert med at 700 døgnopphold kan tas som dagkirurgi neste år. Det betyr at ST trenger færre senger enn i dag. - Hvor mye vil ST kutte senger? - Blir forslaget vedtatt slik det er nå, vil vi brutto redusere med 58 senger. Men i og med at vi samtidig oppretter 38 pasienthotellsenger, så blir nettoreduksjonen på 20 senger. Allmøter med informasjon til ansatte -Vi må diskutere med fagorganisasjonene hvordan nedbemanningen skal gjennomføres i løpet av mai og juni, sier PO-direktør Hans Evju. Han lover at ansatte vil få informasjon og mulighet til å stille spørsmål omkring endringene. Informasjonsmøter ble gjennomført i konferansesenteret den 13. og 20. mai. PO-direktøren vet at mange ansatte blir urolige når avdelinger og enheter må flytte internt på sykehuset samtidig som det skal skje en nedbemanning:-vi vil nå innføre stillingsvurdering for pleiegruppene for å sikre at de som blir overtallige, kan få en mulighet til å få tilbud om andre jobber på ST som de er kvalifisert for. Erfaringsmessig vil vi kunne klare nedbemanningene i kjølvannet av fra døgn-til-dagprosjektet med få eller ingeningen oppsigelser.men skal vi få til denne omstillingskabalen må også ansatte være fleksible i forhold til å kunne arbeide med nye pasientgrupper på andre sengeposter enn der de har jobbet. Ansatte skal få kompetanseheving Men vi må selvsagt sørge for at de som skal over på større avdelinger der de vil møte nye pasientgrupper, får den kompetansehevingen de trenger for å klare den nye utfordringen. -Gjør vi dette for å ta sparekravene? -Omleggingen til pasienthotell krever litt mindre pleiebemanning, men her er det usikkerhet rundt økonomien og først og fremst hensynet til pasienten som avgjør. Vi vet at mange av de friskeste pasientene ønsker pasienthotell.også omleggingen til mer dagkirurgi som krever færre senger er noe vi gjør av hensyn til pasientene.men når det gjelder sammenslåing til større sengeposter, er det hovedsaklig økonomi som ligger bak. Vi tenker at deter bedre å slå sammen flere sengeposter, enn å tynne ut bemanningen på små sengeposter med 15-20 senger, svarer Evju. Hans Evju lover informasjon 3
Gjenopplivingsløft på ST Målt i oppslutning og interesse ble det suksses for KAMs store HRL- fagdag. Samtidig åpner et forslag om at ST får en gjenopplivingskomite for at det viktige feltet ikke bare skal avhenge av ildsjelenes innsats. -Vi har jo kjørt HRL-kurs i alle år. Men mye har vært avhengig av ildsjeler. Nå kan det kanskje bli mer systematikk over arbeidet samtidig som vi sikrer at det viktige området ikke blir avhengig av enkeltpersoner, sier Audun Draugedalen. Han var en av de fem instruktørene som sørget for noe av det faglige innholdet på fagdagen der hjerte-lungeredning var satt på dagsorden:- Velkommen til fagdagen. Dette er i grunnen litt historisk. Vi har aldri hatt en så stor HRL-satsing før. Bruk tida godt i dag. Få med dere foredragene, men enda viktigere er det å trene praktisk på grunnleggende hjerte-lungeredning, lød appellen fra den engasjerte enhetslederen før han gikk løs på undervisningen. Over 100 ansatte møte opp til foredrag og basal og avanserte treningsgrupper.det var portører, fysioterapeuter og andre som omgås pasienter til daglig- men som ikke 346 telemarkinger gikk på metadon eller subutex ved utgangen av 2008-23 flere enn året før.- Det ser ut til at presset for å komme inn i LAR-ordningen flater ut nå, sier Bjørn Bestorp. Enhetslederen for LAR Telemark tror forklaringen på at presset for å slippe inn på såkalt Legemiddelassistert rehabilitering, flater ut er enkel: - I Telemark har vi en høg andel LAR-pasienter sammenlignet med andre fylker. De som har ligget lavere enn oss, ser nå ut til å øke, mens vi flater ut. Jeg tror Telemark har truffet ganske bra slik at vi ligger nokså nær den praksis som nasjonale myndigheter har landet på i forhold til hvilke grupper som skal aksepteres i LAR-ordningen, konstaterer enhetslederen. 4 Audun Draugedalen gir portører og andre ST-ansatte opplæring i BHRL. tilhører pleie- og legestanden som normalt har grunnleggende HRL-kunnskap i ryggmargen. Tanken fra arrangørenes side var nettopp å øke HRL-ferdighetene også utenfor de hvitkledtes rekker: Slik at en pasient som får hjertestans undervegs med en en portør, kan få livsviktig førstehjelp: Hvert sekund teller -Det er viktig å starte basal hjertelungeredning lynkjapt. Her teller hvert sekund, formante Draugedalen. Både han og resten av ildsjelene bak fagdagen er spent på et initiativ for å få opprettet Bestorp legger ikke skjul på at Grenland generelt har hatt mange heroinmisbrukere. Nå ser han imidlertid en tendens til at andre stoffer dominerer. Færre nyrekrutteres til heroin -Vi ser ikke den store nyrekrutteringen til heroin akkurat nå. Ingen vet eksakt hva som skjer, men mitt innntrykk er at mange går på amfetamin, cannabis og piller. Partydopene hører vi lite om nå, oppsummerer Bestorp. Storparten av de som i dag er inne i LAR-systemet er menn - de yngste er i 25-30-årsalderenmens de eldste er i i 60-årsalderen.44 prosent får subutex mens 55 går på metadon. Legemidlene som må tas daglig demper det daglige suget etter heroin. -Hva betyr det å slippe inn i LAR-ordningen? Roy Gjersøe demonstrerer brystkompresjonsmaskinen for interesserte en rescusiteringskomite slik mange norske sykehus har. I et brev underskrevet av overlege Jacob Thalamus og overlege Maryam Shafiei bes ST-ledelsen vurdere å opprette et råd bestående av tre leger og seks sykepleiere fra ulike deler av ST. Sier ledelsen ja skal rådet bl.a ta ansvar for å holde ST oppdatert om forskningsresultater og retningslinjer på HRL, sikre standardisert opplæring og kvalitetssikre dagens praksis på fagområdet.rådets mål er at alle ansatte på sykehuset skal kunne basal hjertelungeredning og at de som er i stansteamet skal regelmessig trene og oppdatere sine kunnskaper. 23 fler fra heroin til LAR-oppfølging -Behovet for å bedrive kriminalitet for å skaffe seg heroin, minker nok uten at det betyr noe stort sprang i livskvalitet på kort sikt. Vi ser likevel at muligheten for å få fast bopel øker når du er blitt LAR-klient, svarer Bestorp. Han legger ikke legger skjul på at mange som går på metadon eller subutex fortsetter med et sidemisbruk av andre rusmidler også etter at de er kommet inn i LAR-systemet. Bjørn Bestorp: Fler på metadon...
Grenvakt for gastro og urologi Fra mandag 20.april har også ST sikret seg grenspesialister på vakt både innenfor urologi og gastrokirurgi. Dette er veldig bra for pasientene- men det er også positivt i forhold til mulighetene for å få til nyrekruttering, sier seksjonsleder Kari Watland. De fleste store sykehus har grenspesialister på vakt døgnet rundt- også i helgene. Fra uke 17 i år har ST hatt seksjonerte vakter også for urologi og gastrokirurgi. Selv om ST ikke klarer å få spesialister på vakt fullt ut, er seksjonslederen klar på at ST nå tar et viktig skritt i riktig retning. Selv om vaktordningen koster om lag en million årlig, regner klinikken med at mye av dette kan spares inn på dyr innleie av vikarer- dersom ST lykkes med å rekruttere inn fagfolk. -Hva er fordelene her? -Først og fremst er det en fordel for pasientene. En som kommer inn med vondt i magen kan f. eks bli undersøkt av gastrokirurg mens den somhar problemer med vannlating nå blirundersøkt av en urolog som er spesialist på området. Arkivbilde fra akuttmottaket: Nå blir det spesialistvakt også for gastro og urologi. Bra for pasienter og rekruttering, mener Kari Watland og Harald Omland. Dernest har et sykehus med grenspesialistvakt lettere for å rekruttere. De som vurderer å ta en jobb på ST vet da at de får vakter bare innenfor sitt eget fagfelt, svarer Watland. Spesialistene ønsker naturlig nok helst å jobbe på sykehus der de slipper å håndtere pasienter med lidelser utenfor det faget de er spesialister på. - Hva betyr dette for rekrutteringen? Viktig for rekrutteringen - Den betyr nok mest for muligheten til å rekruttere inn urologer. Det er bra for rekrutteringen av gastrokirurger også. Men her er mangelen på spesialister så stor at det neppe har like stor betydning, svarer Watland. ST har i et par år nå strevet med å få fylt opp to ledige gastrokirurgstillinger ved seksjonen. Konstituert seksjonsoverlege Harald Omland er også positiv til nyordningen: - Vi har nylig lyst ut en stilling som urolog og håper at den nye vaktordningen gjør det lettere å rekruttere. Mange urologer ønsker ikke å gå vakter av den typen vi har hatt på ST inntil nylig. Dessuten har ikke urologer som ikke er utdannet som generelle kirurger, lov til å gå slike vakter. Nå håper vi på å få en kanskje to urologer til vår avdeling, sier Omland. 34-ST-SiV samarbeidstiltak kommer i bølge1 I bølge 1 skal 34 tiltak settes ut i livet som ledd i det forpliktende samarbeidet mellom ST og SIV i somatikken. Tiltakene betyr f. eks at ST får robotpasienter fra SiV, mens SiV får nyresteinspasienter fra Telemark. I midten av juni får styrene til behandling en mer omfattende bølge 2- sak som går dypere på samarbeidet mellom ST og SiV. Rammen rundt samarbeidet er samarbeidsrapporten som de tre direktørene samlet seg om i mai 2008. Den endte i november i fjor med at Helse Sør Øststyret aksepterte at de tre HFene fikk fortsette som selvstendige helseforetak. Vilkåret fra Helse Sør Øst-styret er imidlertid at Telemark og Vestfold klarer å innfri de samme kravene som de andre sykehusområdene som ble slått sammen før jul i fjor.de 34 tiltakene, er et resultat av at de ulike fagmiljøene har satt seg rundt samme bord: For å finne områder som kan gi faglige gevinster for pasientene, økonomiske innsparinger eller bedre kvalitet på helsetjenestene. Jakter frivillige samarbeidstiltak I september 2008 utfordret direktørene Stein Kinserdal, Arne Rui og Stein Are Agledal i et felles notat til sine respektive klinikksjefer fagmiljøene til å jakte på samarbeidstiltak som det var enighet om og som lar seg realisere før 1.juli 2009. De 34 tiltakene i somatikken kaller vi bølge 1. I bølge 2 kommer samarbeidstiltak som ikke kan realiseres før høsten 2009 eller seinere, forklarer informasjons-sjef Øivind Johannesen. Han er imponert over at flere titalls fagfolk fra de kliniske Samarbeidsmøte på ST den 5.april med direktører og styreleder blant andre. miljøene i somatikken ved ST og SiV har klart å diskutere seg fram til enighet: Forutsetningen for tiltakene i bølge 1 var nettopp at initiativet skulle komme fra fagmiljøene selv og at hele spesialiteter eller funksjoner ikke skulle fordeles. 5.april var styrene for de tre samarbeidende HFene ST-SiV og PiV samlet i et fellesmøte på ST i Skien. 5
Fra avvik til skryt på et år For ett år siden fikk Prehospital klinikk avvik fra Helsetilsynet. Ambulansearbeiderne fikk ikke nok faglig oppfølging - og mye manglet på systemsida. Ett år etter konstaterer det samme tilsynet at det er gjort en forbilledlig jobb for å rette på det som ble påpekt dengang... - Hadde vi fått samme respons ved et avvik i andre klinikker, ville vi ikke hatt noe problem- sa en av Helsetilsynets folk til Jørgen Einerkjær som leder Prehospital klinikk Vestfold Telemark. På Kragerø ambulansestasjon er stemningen uhøytidlig småfleipende rundt bordet. Ambulansearbeiderne må slite med klinikkoverlege Jon Erik Steen-Hansen på døgnvakt i 24 timer Mye å rette på... Han var nokså nytilsatt og uforberedt da Helsetilsynet varslet et tilsyn med ambulansetjenesten i de to fylkene vinteren 2008. Det avdekket mye som ikke var slik det burde være: Dermed ble det første tilsynet i en pre-hospital virksom- Jon Erik Steen Hansen sammen med Espen Harveg og Tore Gunnar Homme ikragerø het i Helse-Norge gjennomført. Det endte blant annet med at tilsynet ba klinikken selv definere hva de mente var faglig forsvarlig beredskap. Tok tak i det som ikke var bra... -Det som var minst like lite hyggelig var at det kom fram stor misnøye blant mange av våre ansatte i forhold til faglig oppfølging og andre forhold i tjenesten, forklarer Einerkjær. Men under ledelse av Fou-leder Helge Olsen og klinikkoverlege Jon Erik Steen-Hansen satte de i gang et arbeid for å rette på det som ikke var godt nok.mange har vært engasjert med å få ting på stell. - Vi har jobba ganske intenst med å få mer kvalitetstenking inn i alle ledd. Det går ikke på den enkelte ambulansearbeider men mer på at vi måtte få mer kontroll og systematikk på driften. Vi har ryddet opp i mye og er på rett veg, men har fremdeles mye å ta tak i, understreker klinikkoverlege Jon Erik Steen - Hansen. Et av tiltakene som betyr at legen er med på døgnvakter med ambulanseteamene, er nærmere skildret Legesjefen på 24 timers ambulansevakt Det betyr at de må ha med legen hver gang det uler i sirener på veg til en trafikkulykke. Eller f. esk når gamlemor skal flyttes fra sykehjemmet til behandling på ST. Anestesilegen er medisinsk ansvarlig for de 280 ambulansearbeiderne i Vestfold-Telemark som fordeler seg på 15 stasjoner spredt på to fylker. I løpet av et halvår har alle ambulansestasjonene hatt besøk av klinikkoverlegen. Det er et nytt tiltak som innebærer at Steen-Hansen Han følger med på hva de gjør med pasientene på oppdrag. Undervegs og i etterkant kan anestesilegen gi ros og tips om hva de kan forbedre seg på. Samtidig blir Steen-Hansen godt kjent med sykehusets forlengede arm: Ambulansearbeiderne som alltid er først på ulykkesstedet. Men det er lenge siden de var best på å kjøre fort. I dag er de fagarbeidere som utfører krevende livreddende behandlingsprosedyrer i 90 6 Klinikkoverlege Jon Erik Steen- Hansen med gutta rundt lunsjbordet i Kragerø: Tore Gunnar Homme, Knut Arne Haraldsen og Magnus Amundsen- Espen Harveg. km i timen på veg inn til sykehus:etter Haraldsen. Rundt bordet er det enighet avvik fra Helsetilsynet er det gjort mye om at fagdagene er en bra løsning der de for å løfte tjenesten faglig. Ett av punktene er egne fagdager tre dager i året. kan få opplæring og påfyll. Fagdagene må kjøres åtte ganger for at alle ambulansearbeiderne skal ha en mulighet til å delta.den ene dagen er det ulike tema f. eks på konferansesenteret i Skien eller Tønsberg. En gang i året må alle resertisfisere seg: Her må de vise at de fremdeles kan de legedelegerte oppgavene de utfører på pasientene -Lettere å ta opp faglige ting etterpå -Det er positivt at Jon Erik er sammen med oss på en døgnvakt. Når vi blir mer kjent med hverandre blir det lettere å ta opp faglige ting seinere, synes Knut Arne Nyttig med elektronisk journal Den elektroniske journalen som ble innført i fjor har også praktisk nytteverdi. Nå kan de legge inn spørsmål f. eks om hvordan det har gått med en pasient de har levert fra seg. I løpet av uka får de svar fra Steen -Hansen på om de har gjort det bra nok faglig: -Det er bare helt genialt. På denne måten lærer vi vanvittig mye om symptomer og sykdomstegn, mener både Knut Arne Haraldsen og kollega Magnus Amundsen som jobber på Bamble-ambulansen men som er innom kollegen i Kragerø denne dagen.
Bedre for de med brystmerter Det skal bli bedre flyt og mer profesjonell behandling av pasienter som kommer til ST med brystsmerter. I det minste til høsten når en ny behandlingslinje er ferdig. -Målsetningen er bedre pasientflyt og at samarbeidet mellom intensiven, Akuttmottaket og Medisin gir best mulig behandling på riktig nivå.derfor er det viktig at behandlingslinjene brukes aktivt når de er på plass, sier prosjektleder Kristin Berre.-Det vi fokuserer på er at det skal være god flyt fra pasienten kommer til Akuttmottaket med brystsmerter til han eller hun skrives ut. Når alle vet hva de skal gjøre, vil pasienten dessuten komme raskere gjennom behandlingen forklarer Trude Fjellet som er ass. enhetsleder på Medisin 3. Hun ser for seg at når den nye linja for coronar hendelse ligger godkjent på Intranett, blir det enkelt å sikre god behandling: Fordi leger og sykepleiere kan gå inn og sjekke hva som til enhver tid er optimal behandling. Brukerundersøkelser i alderspsykiatrien - gjennomførbare og nyttige? lyder tittelen på det 68-siders verket som er utgitt med Per Kristian Haugen ved Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse som medforfatter. Overlegen fra ST debuterer som fagbokforfatter. Bakgrunnen er at Seksjonen har vært tidlig ute med å spørre hva pasienter, pårørende og kommunehelsetjenesten mener om tjenestene de leverer. Den første undersøkelsen ble gjort i 1995- den neste i 1997 og den siste ble gjort i 2003.-Når vi skal utvikle gode tjenester er det viktig å sjekke ut med brukerne hvor fornøyd de er med det vi gjør. Boka kan fungere som en oppskrift på å gjøre tilsvarende undersøkelser ved Nå får ST en linje som skal sikre god behandling av pasienter med brystsmerter. F.v: Trude Fjellet, Gina Lillerud, Lena Kornkåsa Fjalestad og Gunn Marit Hauge. Noe av det viktigste er å avgjøre om pasienten har hjerteinfarkt - blodpropp i hjerte-kransarterien. Jo raskere pasienten får riktig behandling - jo mindre risiko for dødelig utgang - og jo mindre skader på hjertet for pasienten. Bedre samarbeid på tvers Et ti-talls fagfolk fra intensiven, Akuttmottaket, hjerteposten og Pre hospital klinikk har siden november i fjor jobbet med god hjelp fra Marit Hansen og kvalitetsrådgiver Karin Gløsmyr Larsen. andre alderspsykiatriske sentre i Norge. Det er gjort få brukerundersøkelser innenfor dette fagfeltet. Flere kunne med fordel gjøre brukerundersøkelser og vår erfaring er at man kan få mange vettuge svar og gode ideer her, sier Holm. Nå vil boka bli solgt på fagsamlinger via Kompetansesenterets kanaler. -Hva sier undersøkelsene? Sunt å spørre brukerne... -Vi skårer godt på behandling av pasientene og kvalitet på tjenestene. Men der vi kommer dårligere ut, er når det gjelder informasjon til pasienter og pårørende. Her kan vi bli bedre oppsummerer Holm. En annen tilbakemelding fra kommunene, er at de ønsker at avdelingen oftere rykker ut for å yte hjelp i forhold til pasienter på sykehjemmene- eller i egne hjem: -Vi jobber allerede en god del ambulant. Faglig er det ofte svært fornuftig og kan bl.a forhindre innleggelser. Men det er ressurskrevende fordi det går med en Gjennom arbeidet med å utvikle en behandlingslinje, kan enhetene bli bedre på samarbeid - samtidig som de får mulighet for å avdekke flaskehalser i behandlingsløpet: - Det er også svært nyttig at vi får ryddet i prosedyrene våre. Nå blir det enklere å finne fram til hvem som skal gjøre hva med pasienten på hvilket trinn, oppsummerer Trude Fjellet. Helse Sør Øst har de siste årene satset tungt på behandlingslinjemetodikken som ledd i den faglige utviklingen ved sykehusene. De må klare to linjer årlig. Bok fra overlege på STs alderspsykiatri Alderspsykiatrisk seksjon ved ST har vært tidlig ute med brukerundersøkelser. Nå har seksjonsoverlege Marianne Holm gitt ut en bok som kan inspirere flere til å spørre brukerne. Den er den første av sitt slag i Norge. del tid til reise, påpeker Marianne Holm. Den nybakte forfatteren har selvsagt ikke noe imot at andre alderspsykiatriske avdelinger i Norge har vist interesse for boka. Hun har også holdt foredrag om temaet på Demensdagene i Oslo.Utdrag fra boka har dessuten fått spalteplass i et fagtidsskrift. Marianne Holm har debutert med fagbok om brukerundersøkelser. 7
Sterk fagprofilering ST fikk tre faglig engasjerte sykepleiere inn med hver sine foredrag på Fag og forskningsdagene i Helse Sør Øst. Samtlige fikk godord i evalueringen. Fra venstre: Randi Dovland Andersen, Lisbeth Østby og Kristin Engnes. -Alle tre ble spesielt framhevet i evalueringen etterpå, lød tipset fra Marit Hägg. Sterke ildsjeler Hun viser til at Randi Dovland Andersen har vært en ildsjel bak et prosjekt for bedre smertebehandling av for-tidligfødte babyer på nyfødt-intensivenheten i Skien. Smerter hos nyfødte- fra kunnskap til handling- het foredraget. Her forealte hun om resultatene over tid ved sykehuset og om metodikken som er brukt for å sette en ny faglig praksis ut i livet. Også Lisbeth Østby som har fått så mye heder fra Helseministeren og nedover fikk respons for et engas- Faglig profilering for ST Selv om de tre sykepleierne er for beskjedne til å tipse bedriftsavisa, syntes jert foredrag om andre at den positive faglige profileringen av ST, ikke burde gå i glemmeboken helt ubemerket. Marit Hägg fikk innspill fra klinikkene der de de tre sykepleierne ble foreslått som foredragsholdere fra STs rekker i forbindelse med den store fagkonferansen i Helse Sør Øst-regi den 3. mars. Først ble hun imponert over at ST-nytt-vitsen de alle tre slapp til på scenen for nær 200 sykepleierkolleger i et faglig program med høg terskel. Det imponerende var at alle tre ble framhevet som spesielt bra innlegg i fritekst-evalueringen etterpå. Det må da være kjempebra uttelling, mener Hägg. intravenøsprosjektet. ST-sykepleieren jobber med å lære opp personale på syke- og aldershjem til å gi enkel behandling slik at de gamle slipper belastende sykehusinnleggelser når det ikke er nødvendig.kristin Engnes fikk sin del av oppmerksomheten på konferansen. Jordmoren har tatt en mastergrad på en undersøkelse av vold mot gravide på oppdrag fra Helsedepartementet. ST-nytt fortsetter sine tvilsomme l ivsstilsråd under mottet: Framforå gå i igraven med en kjernesunn kropp, bør man seile ned i kista med en et glass vin i den ene hånda og en sjokolade i den andre og tenke på all moroa den slitne kroppen har fått være med på. SPØRSMÅL: Burde jeg kutte ned på inntaket av kjøtt og spise mer frukt og grønnsaker? SVAR: Her må du prøve å tenke logisk. Hva spiser ei ku? Høy. Og hva er det? Grøntfôr. En biff er altså egentlig ikke noe annet enn en mer effektiv måte å spise grønnsaker på... Og spiser du i tillegg kylling, får du også i deg mais!en svinekotelett eller en stor biff tilfører kroppen 100 prosent av anbefalt daglig inntak av grønnsaker. SPØRSMÅL: Burde jeg kutte ned på inntaket av alkohol? SVAR: Nei, ikke i det hele tatt. Vin er laget av frukt.brennevin er destillert vin. Det betyr at de tar vannet ut av frukten, så du får enda mer av det gode, sunne innholdet. Øl lages av korn. Skål! SPØRSMÅL: Er sjokolade usunt? SVAR: Er ru gæern? Kakaobønner = det grønnsaker, ikke sant? Her har vi den beste feel-good - maten du kan få i deg... Har du et tips til ST-nytt? Kontakt Jørn på tlf. 3741 eller e-post: jorn.ertsaas@sthf.no. ST-nytt roser til Janicke oganlaug Marit Hägg blåser liv i en fin tradisjon: Hun sender en rose til sine forgjengere Anlaug Botnen og Janicke Stordalen som gjorde en viktig jobb i forprosjektet til ST-skolen. Hägg jobber videre med ST-skolen igjennomføringsfasen. Men det var de som stod bak forprosjektet til STskolen. Og det nye utvida introduksjonsprogrammet for nyansatte, minner Hägg om. Ildsjeler for HRLfagdagen på ST De var tydelig slitne, men fornøydearrangørene - etter at KAMs HRLfagdag var avviklet.den lille gjengen som ST-nytt påtraff midt i oppryddingen etter at kollegene hadde forlatt Konferansesenteret, var fra venstre: Wenche Østenå, Tori Kalland, Annie Kittilsen, Maryam Shafiei og Hanne Bakken Taylor. Nicole Ludolph og Audun Draugedalen var ikke tilstede da bildet ble tatt. ST-nytt tilføyer for egen regning: Vel overstått folkens... Ansvarlig utgiver Adm. dir. Arne Rui Ansvarlig redaktør: Informasjonssjef Øivind Johannesen tlf. 35 00 35 89 Redaktør: Informasjonskonsulent Jørn Ertsaas tlf. 35 00 37 41 Trykk: Thure Trykk as Tekst og foto: Jørn Ertsaas