Side 1 av 1 Arkivsak: 08/4594-3 SAMLET SAKSFRAMSTILLING KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURMINNE OG KULTURMILJØ Saksbehandler: Anne Marie Stenmark Arkiv: 143 C50 Saksnr.: Utvalg Møtedato 102/09 HAMAR FORMANNSKAP normal møtestart kl 09.00 27.05.2009 Behandling/vedtak i HAMAR FORMANNSKAP normal møtestart kl 09.00 den 27.05.2009 sak 102/09 Vedtak: Med hjemmel i plan og bygningsloven ( 27-1 nr 2), vedtar formannskapet, som det faste utvalg for plansaker, å legge kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljø ut til offentlig ettersyn. Formannskap ønsker på den måten å få synspunkter på det kulturvernfaglige forslaget før en utarbeider et ferdig forslag til politisk prioritert kulturminneplan for Hamar. Hvis det er saker som kommer til behandling før planen er ferdigbehandlet, som er i strid med det utsendte forslag, skal disse legges fram for formannskapet som det faste utvalg for plansaker til behandling. Plankart er datert 12.03.2008 med seneste revisjon 06.05.2009 og rapporten med bestemmelser er datert mai 2009. Enstemmig vedtatt. Behandling: Frøydis Sund fremmet slikt endringsforslag til innstillingens andre setning. Formannskap ønsker på den måten å få synspunkter på det kulturvernfaglige forslaget før en utarbeider et ferdig forslag til politisk prioritert kulturminneplan for Hamar. Innstillingen med endring som fremmet av Frøydis Sund ble enstemmig vedtatt. Innstilling: Med hjemmel i plan og bygningsloven ( 27-1 nr 2), vedtar formannskapet, som det faste utvalg for plansaker, å legge kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljø ut til offentlig ettersyn. Formannskap ønsker på den måten å få synspunkter på forslaget før en utarbeider et ferdig forslag til kulturminneplan for Hamar. Hvis det er saker som kommer til behandling før planen er ferdigbehandlet, som er i strid med det utsendte forslag, skal disse legges fram for formannskapet som det faste utvalg for plansaker til behandling. Plankart er datert 12.03.2008 med seneste revisjon 06.05.2009 og rapporten med bestemmelser er datert mai 2009.
Side 2 av 2 Utredning: VEDLEGG: 1. Rapporten med bestemmelser datert mai 2009 2. Plankart datert 12.03.2008, senest revidert 06.05.2009 3. Forslag til ny bevaringsverdig bebyggelse i Sentrum, adresseliste og registreringsskjemaer på alle de18 bygninger som kommer i tillegg till de som tidligere er vurdert bevaringsverdige. 4. Liste over bygninger som bør reguleres til spesialområde bevaring og som ligger utenfor verneklasseområder 5. Forslag til ny bevaringsverdig bygninger på Martodden ( alle bevaringsverdige bygninger skal registreres tilsvarende) Utrykt vedlegg. 1. Kart og adresseliste over alle bygninger/eiendommer i Hamar innenfor byvekstgrense som er bygninger fredet eller regulert til bevaring. Datert 05.10.2008. 2. Skråfoto og kart med SEFRAK registreringer i foreslåtte verneklasseområder FAKTA: Bakgrunn: Kommuneplanen for Hamar 2005 2016 har en Arealdel som ble vedtatt 06.04.2005. Til denne kommuneplanen er det vedtatt et temakart for kulturminner og kulturmiljøer i Hamar innenfor byvekstgrensen. I retningslinjene står det at det på bakgrunn av temakartet skal lages en kommunedelplan (KDP) for kulturminner og kulturmiljøer. Kommunedelplanen for kulturminner og kulturmiljø er en oppfølging av temakart for kulturminner og kulturmiljøer til kommuneplan for Hamar, som viser varsomhetsområder innen for byvekstgrensen. Det er foretatt en ny vurdering av alle varsomhetsområdene og kulturminneplanen viser nå ikke bare områder, men også utvalgte enkeltobjekter både i og utenfor områdene. Noen få varsomhetsområder er endret i størrelse, noen er tatt ut og noen er et par er kommet til, se opplisting nedenfor. Varsomhetsområdene er veiet opp mot vernekriterier og er erstattet med tre ulike verneklasseområder, hvor verneklasse 1 en er høyest verdsatt. Et kulturminne gir uttrykk for tidligere tiders kultur. En bygning kan for eksempel gjenspeile fortidens levekår, idealer og tenkemåte. Et kulturminne kan være representativt for en spesiell del av historien. Utvalget av kulturminner bør vise bredden av menneskelige spor for å minne om alle deler av historien. Kunnskapsverdien kan avhenge av sammenhengen eller miljøet den er en del av. Mange steder er det flere elementer som utgjør en sammenheng, og i verneverdige bygningsmiljøer er hver bygning en viktig del av helheten. Prosess: Arbeidet med kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer ble startet opp sommeren 2005. Det ble opprettet en ressursgruppe som har bestått av Elisabeth Seip og Magne Kvam fra Hedmark fylkeskommune, Tor Sæther og Ragnar Pedersen fra Domkirkeodden og Bjørn Bekkelund fra Fortidsminneforeningen. Det har vært 6 møter i ressursgruppen. Hanne Lystad har bidratt med historisk kunnskap. Prosjektleder har vært Anne Marie Stenmark fra Hamar kommune.
Side 3 av 3 I januar 2006 ble Norsk institutt for kulturminner (NIKU)valg som rådgivende konsulent og 20.01.2006 ble første møte med resursgruppen og konsulent avholdt. Arbeidsutvalget for plansaker hadde en gjennomgang av foreløpig plan den 21.05.2006. I desember 2006 avsluttet NIKU sin rapport noe ufullstendig og Hamar kommunen fullførte deretter arbeidet med planen ved egne resurser. Planarbeidet har delvis blitt støttet økonomisk av Riksantikvarens utviklingsprosjekter i kommunedelplaner for kulturminner og kulturmiljøer. Kommunedelplanen for kulturminner og kulturmiljøer har vært oppe i arbeidsutvalg for plansaker høsten 2008 og i møte 22.04.2009 ble ferdig planforslag gjennomgått. Det ble der anbefalt å legge planen ut på offentlig høring umiddelbart. Arbeidsutvalget for plansaker ba om at det må gjennomføres en god medvirkningsprosess i høringen/offentlig ettersyn. Arbeidsutvalg for plansaker mener det vil være et mål å få vedtatt planen i inneværende år som en markering av kulturminneåret. Planforslagets innhold: Kommunedelplanen for kulturminner og kulturmiljø består av et kart og en rapport som er en beskrivelse av Hamars historie, oppretting av Hamar som by i 1848 og hva som har preget byen framover til vår tid. Rapporten tar for seg Hamars ulike særpreg, landskapet, middelalderby, landbrukets by, Stiftsstad, skoleby, jernbaneby og idrettsby. Hamars bygningshistorie er beskrevet i korte trekk og det er satt opp vernekriterier som beskriver ulike verdier som kan legges til grunn for bygningsvern. Hvert område som er foreslått er gitt en verneklasse. Området er beskrevet spesielt, hvilke vurderinger som er gjort og hvilke spesielle utfordringer det kan være i området. Kommunedelplanen har tilhørende bestemmelser som i hovedsak sier at tiltak i verneklasseområder og eller tiltak på avmerkede enkeltobjekter bør inngå i en reguleringsplan. I kommunedelplanen for kulturminner og kulturmiljø foreslås tre verneklasser som reflekterer områdenes verneverdi og utvelgelse av enkeltobjekter: 1. Områder med høy verneverdi som kulturmiljø, Verneklasse 1, med stor andel bevaringsverdige enkeltbygninger og bevaringsverdig bebyggelsesstruktur som del av kulturmiljøbegrepet. Homogent miljø eller betydningsfullt mangfold. 2. Områder med middels verneverdi som kulturmiljø, Verneklasse 2, der andelen bevaringsverdige enkeltbygninger kan være noe lavere enn i verneklasse 1 og bebyggelsesstrykturen i mindre grad er gjennomført. Middels homogent og bare noen betydningsfulle enkeltbygg. 3. Områder med lavere verneverdi som kulturmiljø, Verneklasse 3, men som har en områdekarakter som ønskes bevart i den videre utvikling. Enkeltbygg i og utenfor verneområdet som er markert gult i kartet har en særskilt kvalitet i forhold til andre i samme område eller er spesielt typiske. Denne grensen er vanskelig å trekke og beror på skjønn i enkelte tilfeller. Det er av grunnleggende betydning at en også tar med i betraktning hvordan det umiddelbare nabolaget til kulturminneområdet forvaltes. Gjennom en slik vurdering kan en bekrefte kulturvernet, i motsatt fall kan det forringes gjennom disponeringer i nabolaget. Det er laget bestemmelser for hver verneklasse og for markerte enkeltbygg i og utenfor verneområde. Bestemmelsene sier i hovedtrekk at i verneklasseområder skal estetiske retningslinjer spesielt følges opp. Bygninger og eiendommer som er merket gule, skal i Sentrum og verneklasse 1
Side 4 av 4 nngå i reguleringsplan før evt tiltak settes i verk, i verneklasse 2 og 3 er mindre tiltak på bygninger som er merket gule tillatt uten reguleringsplan. Bestemmelsene er bakerst i rapporten. SEFRAK registrerte bygninger i Hamar bør fortsatt vurderes om bevaringsverdige. Mange men ikke alle er bevaringsverdige. Kommunedelplanen for kulturminner og kulturmiljø, kartdelen, viser alle eksisterende og ny bygninger og bygningsmiljøer som er eller foreslås regulert til bevaring. Det er også vist de bygninger som fra før er foreslått til bevaring, eller som er fredet, eller har vært båndlagt til bevaring i kommunedelplan for sentrum og kommunedelplan sørøstre bydeler. Disse er imidlertid ikke omtalt spesielt i rapporten, men skal tas med i samling over enkeltobjekter (slik det er gjort for nye enkeltobjekter i sentrum). Liste over nye enkeobjekter som foreslås regulert til bevaring innenfor eksisterende kommunedelplan sentrum følger av vedlegg 3. Det følger også registreringer av alle disse enkeltobjektene. Liste over nye enkeobjekter utenfor sentrum og utenfor områder med verneklasse følger av vedlegg 4. Registreringsdokumentasjon er påbegynt. Gule enkeltobjekter på Martodden, bygninger/eiendommer som vurderes bevaringsverdige er vist som eksempel, vedlegg 5. Endringer i forhold til temakart i kommuneplanen for Hamar 2005-2016: Tatt inn: Område mellom Store og Lille Prestrudveg ny Rekkehusområde på Børstad utvidet verneområde Godsområde med Jernbaneverksted utvidet verneområde Lille-Ajer utvidet verneområde Briskebyen utvidet verneområde Disen området utvidet verneområde Flere hus i Holsetgata er regulert til bevaring, området litt utvidet Området rundt Nordlyshallen utvidet Hedemarksmuseet og Storhamarområdet utvidet. Storhamargata utvidet Vestbyen utvidet Sagatun utvidet Yrkesskolen ny Tatt ut : Område på Smeby/Galgeberget Kornsiloen på Storhamar Enerhaugvegen 15 Brennbakkvegen 33 revet Hertzbergs gate 44-48 Nedre Briskebyveg 3 revet Røreksgate 16-30 Endringer i forhold til tidligere vedtatte kommunedelplaner: Plan Kommunedelplan for Sentrum Kommunedelplan for sør østre bydeler Merknad Flere bygninger foreslås til bevaring (se egen dokumentasjon for hvert enkelt bygg). Opprettholder forslag til bevaring for de eiendommene som har vært båndlagt til bevaring i tidligere kommunedelplan. Vises i planen som annet
Side 5 av 5 Kommunedelplan for Strandsonen byggeområde med underformål bevaring. Tre eiendommer er tatt ut, tilfire eiendommer er hagen lagt til enkeltobjektene. Hamarhallen foreslås regulert til bevaring. Flere bygninger, traversområder og sporområder på godsområdet er foreslått som byggeområde med underformål bevaring. Området er godt registrert og dokumentert. RA har varslet fredning av et enda større område, men det er foreløpig stilt i bero. Utfordringen i området er å finne en gor balangse mellom vern og utvikling i området. Avklaring skjer gjennom reguleringsprosess. Område Espern og Hamjern foreslås som byggeområder med underformål bevaring. Her kan omfang av verneverdig bebyggelse endres gjennom registreringsarbeidet. Avklaring kan skje gjennom oppstartet reguleringsplanarbeid i området, registrering starter om kort tid. VURDERINGER: Rådmannen vurderer at planen representerer Hamar bys utvikling og kulturarv på en faglig og samlet måte. Ut fra at det primært er en kulturvernfaglig utredning er det ikke foreløpig foretatt en avveiing mot andre interesser. Dette illustreres for eksempel i at en har beskrevet de kulturvernfaglige interessene i jernbaneområdet hvor det er en pågående prosess for å foreta en avveiing og Hervold-hjørnet som er trukket fram som bevaringsverdig, men hvor det samtidig pågår en prosess hvor hele kvartalet uten bevaring. Saken er lagt frem for arbeidsutvalget for plansaker som ønsker at saken legges ut på offentlig ettersyn for å kunne starte prosessen etter gjeldende plan- og byningslov (ny trer i kraft 1.7.2009), og at det gjennomføres en god medvirkningsprosess. Planen som nå foreligger er et kulturvernfaglig innspill og rådmannen legger den ut for å få medvirkning. Etter dette første offentlige ettersyn kan det forventes å foreta en avveiing mellom ulike interesser og utarbeides et konkret forslag om hva som skal vernes for framtiden. Rådmannen foreslår videre at eventuelle saker som er berørt av planforslaget og som ikke følger anbefalingen her skal løftes til formannskapet hvis de kommer før planen er sluttbehandlet. KONSEKVENSER FOR BARN OG UNGE: Planen har ingen særskilte konsekvenser for barn og unge ut over den generelle samfunnsnytten ved at verneverdige kulturminner bevares og forteller om lokalhistorien til etterkommerne. Svein Skaaraas