Vold, traumer og forebygging av selvmord 5.Nasjonale konferanse om selvmordsforebygging. Lillehammer 10 11 mai 2007
Erfaringer med behandlingskjeden i Bærum Gudrun Dieserud Forsker, dr.psychol. Nasjonalt folkehelseinstitutt. Divisjon for psykisk helse Psykologspesialist. Bærum B kommune
Bærumsmodellen "Bærumsmodellen 25 år r etter - hva er de essensielle elementene?" Mine vurderinger av hva jeg regner som de vesentlige og mest vellykkede elementene i modellen.
Viktige aspekter ved Bærumsmodellen Godt samarbeid Bredspektret Godt koordinert Langtidsvirkende Teoribasert: Ombud Systematisk videreutvikling
Bærumsmodellen Startet i 1983. Etablert som fast samarbeid mellom somatisk sykehus og kommunehelsetjeneste i Asker og Bærum B 1. januar 1984. Tidligere: Ingen systematisk oppfølging av selvmordsforsøkere Frustrasjon over mange gjentakelser av forsøk. Initiativ fra sosionomtjenesten påp sykehuset.
Samarbeid mellom ulike forvaltningsnivåer Grunnstammen i modellen er samarbeid. Godt samarbeid krever stor innsats fra begge parter i forhold til: Gjensidig kunnskap om og respekt for hverandres roller Felles skolering i suicidologi Åpenhet i kommunikasjon - tillit
Teamenes sammensetning Sykehus: Ledende sosionom /sosionomer / konsultasjons-psykiater (CL) Helsesøstre stre / psykolog i Bærum B kommune Ukentlig veiledning: felles / hver for oss Hyppig kontakt
Bærumsmodellen intervensjon i forhold til selvmordsforsøkere Selvmordsforsøk avgrensning mot: aksidentelle overdoser narkotiske stoffer habituell selvskading, villet egenskade uten suicidal intensjon, f. eks. rusintensjon Alle kvalifiseres av psykiater/psykolog 2006 Bærum: rus = 65personer (smf: 60)
Selvmordsforsøk-Villet egenskade (parasuicid) Et forsøk k påp egenskade som ikke ender med døden. den. Individet har med vilje utført en ikke- vanemessig handling som uten hjelp eller intervensjon fra andre ville skadet ham eller henne, eller med vilje tatt et stoff i mengder utover det som er foreskrevet, eller ellers er vanlig anerkjent terapeutisk dose, hvor målet m er å oppnå forandringer som han eller hun ønsket å oppnå ved hjelp av de forventede fysiske konsekvenser (WHO/EURO: Platt et al.,1992)
Bærumsmodellen Epidemiologi: Overvåke utviklingen av selvmordsforsøk k (årlig( publikasjon) og selvmord. Selvmordsforebyggende arbeid påp ulike arenaer: f. eks. skole (etter selvmord eller selvmordsforsøk, forebygge smitte ) Opplæring ring: Lærere, sosial-og og helsearbeidere. Media. Politikere. Administrasjon. Tidlig intervensjon overfor selvmordsforsøkere og tiltak for etterlatte etter selvmord
Intervensjon basert på epidemiologiske data Målrette tjenesten i forhold til karakteristika ved pasientgruppen Høy forekomst blant kvinner med barn, og Alkoholavhengige kvinner (og menn) Modellen omfatter ikke innlagte psykiatriske pasienter
Antall selvmordsforsøk i Bærum, 2005 (N= 72) 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 15-19 20-29 30-39 40-49 50-59 60-69 70+ Kvinner Menn
Problemløsnings- og interpersonlig perspektiv: E. Shneidman Ombudsfunksjon - helsesøster ster Selvmordsforsøkere og berørte rte parter Familie, også ut over kjernefamilien Kjæreste / eks-kj kjæreste Venner Lærer, arbeidsgiver, kolleger
Selvmord og selvmordsforsøk en eller to populasjoner? Selvmordsforsøk S
Selvmord / selvmordsforsøk Bærum 1984 1996: 15 % av alle selvmord i perioden ble gjort av kjente tidligere selvmordsforsøkere 85% av selvmordene var hos individer som ikke var registrert i Bærum B som tidligere selvmordsforsøkere Selvmord hos selvmordsforsøkere: 2,4% For hele perioden 1984 2004 og tall fra SSB, selvmord blant forsøkere: 3%
Selvmordsforsøksrater (per 100 000) Bærum 1984-2004 (alder 15+) 300 250 200 Menn Kvinner Totalt 150 100 50 0 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006
Selvmordsforsøk i Bærum og Sør- Trøndelag 200 180 160 140 120 100 80 60 40 20 0 Bærum Sør-Tr.l 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 FHI/Dieserud & Hjelmeland 2007 2005
Effective Health Care, 1998. Retningslinjer for behandling av selvmordsforsøkere i somatisk sykehus Alle Alle selvmordsforsøkere måm tilbys oppfølging, selv der forsøket medisinsk sett ikke vurderes som alvorlig. Bærum: : Alle skal tilbys tiltak som er tilpasset de selvmordsrelaterte konfliktområdene.
Effective Health Care - Guidelines - 2 Vurderingen skal inkludere en grundig kartlegging av motiver for handlingen Ingen Ingen sykehusbehandlete selvmordsforsøkere skal skrives ut før f r det er foretatt en grundig psykososial vurdering. 2006: 2006: Samtale Samtale med sosionom: 57% Samtale Samtale med psykiater: 30%
3)Oppfølging planlegges før utskriving Utskriving fra akuttmottak skal kun skje dersom en plan for oppfølging er etablert. (2006: (2006: 92% innl. sengepost) Bærum: De ca. 10% av pasientene som ikke legges inn mottar et brev fåf dager etter akuttoppholdet, med tilbud om kontakt med kommuneteamet. Evt. telefon.
4) Opplæring av primærleger Styrke opplæringen av primærleger rleger i suicidologi. Ca. 50-60% har vært v hos sin primærlege rlege i løpet l av siste måned m før f r selvmord. Bærum: Etablere samarbeid med fastlegene
5) Contact with drop outs Effective Health Care, 1998 Oppfølging måm inkludere drop outs (50%). Bærum: : Avtale om tilbakemelding fra terapeut. Oppfølging måm starte umiddelbart etter utskriving, påp grunn av gjentakelsesfare. Bærum: : meldes kommuneteam før f r utskriving. Kontaktperioden måm ikke være v for kort. Bærum: : Kontaktperioden min. 1 år.
6. Intervensjon baseres på suicidologisk kunnskap De færreste f fagprofesjoner har tilstrekkelig suicidologiundervisning i sin grunnutdanning. Bærum: Systematisk opplæring ved veiledning, fagmøte annenhver måned m + årlig heldagsseminar Suicidologikunnskapen tilpasses yrkesutøvelsen.
Effective Health Care - 7 Det er ikke påvist p en dokumentert effektiv behandling for suicidalitet. Tendensen er at ulike former for kognitiv terapi ser ut til å redusere gjentatt selvmordsatferd. Bærum: : Den psykoterapi behandlingsapparatet er skolert i Shneidman: OMBUD=helsesøster ster i kommuneteamet
Felles karakteristika ved suicidale individer - behov for oppfølging Høy y gjentakelsesfare (20-50%) Mange dropper ut av behandling ( 40-50%) Angst for psykisk lidelse spes unge Skam / skyld /sosialt stigma / hemmelig Spesielt behov for å inkludere signifikante andre Behov for praktisk assistanse Ustabilitet i suicidalitet /selvmordsprosessen Behov for lengre tids støtte tte-system i tillegg til psykoterapi
Bærumsmodellen omfatter og: Tiltak for etterlatte etter selvmord Psykologen i kommuneteamet ansvarlig Individuelt tilpasset. Forebygge PTSD og utvikling av komplisert sorg.
Selvmord E. Shneidman For tiden, i den vestlige verden, er selvmord en bevisst, selvpåført, tilintetgjørende handling. Handlingen kan best forstås som en flerdimensjonell krisetilstand hos et individ med udekkede, sentrale psykologiske behov. Individet definerer selvmord som den beste løsningen på krisen (Shneidman, 1985).