Oppsummering Evaluering av NSG I henhold til mandatet til NSG og vedtak i møtet 3.mai ble det gjennomført en ikke anonymisert, elektronisk spørreundersøkelse i tidsrommet 16.okt til 29.okt 2012. Sekretariatet for NSG har gjort en oppsummering av de innkomne svarene. Det har tilsammen kommet inn 21 svar fra ulike institusjoner. Oppsummering: A. Formalia Navn på institusjoner som har svart: RHF og HF: Antall: Antall: Helse Sør-Øst RHF 2 SAFO 1 Helse Midt-Norge RHF 1 Helsedirektoratet 2 Helse Nord RHF 1 Folkehelseinstituttet 1 Helse Vest 1 Høgskolen i Telemark (NRHS) 1 OUS 1 Norges forskningsråd 1 Stavanger Universitetssjukehus 1 St. Olavs Hospital 1 Observatør: Helse- og omsorgsdepartementet 1 Universitet: NTNU 2 UiB 1 UiT 1 Universitetet i Oslo 2 B. Betydning av NSG som nasjonalt organ, herunder sammensetning og mandat Hensikten med spørsmålene under dette punktet er å avdekke NSGs betydning som nasjonalt organ, og spørsmålene skal besvares ut fra dette perspektivet. 1. Har NSG en hensiktsmessig sammensetning? 1.
Kommentarer: Usikker/Nei (4/2): Ja (15): -Sammensetningen utvannes, mange observatører -For stort, uforpliktende -Bør utvides med Cristin/NVI og FFA. -Kryssrepresentasjon med organet for forskning kommunal sektor som er under etablering. -Instituttene i akademia mer synlige -Viktig felles arena -Stort, men nødvendig for å få med aktørene på feltet. - representasjon på ledelsesnivået er viktig og sikrer kontinuitet. -Bør ikke ekspandere ytterligere. Organet forutsetter konsensus for å ha strategisk kraft. 2. I hvor stor grad har man diskutert saker i henhold til mandatet for NSG? Kommentar: Ingen har svart «i liten grad». i svært stor grad (3) i ganske stor grad (15) i noen grad (3) -Diskusjonen har naturlig variert over tid -NSG er en vesentlig strategisk arena og samkjøring av strategiske initiativ. Planer burde vært prioritert høyere. -punkt 2 (nye metoder), punkt 4 (innovasjon) og punkt 7 (synlig i offentlig debatt) har vært lite diskutert -mandatet er ambisiøst, og om resultater er oppnådd kan diskuteres. -NSG har utført omtrent halvparten av de syv punktene. -bør være mer rettet mot forskning og ikke så mye på administrasjon o.l 2.
3. Hvilken relevans har sakene som diskuteres i NSG for aktørene og for beslutningstakerne? Har NSG fått oppmerksomhet i relevante offentlige dokumenter? - Sakene har relevans for oss som jobber med forskningsledelse fordi det har gitt overordnede føringer. - Relativ høy relevans for medlemsinstitusjonene og beslutningstakere. - Relevante saker som blir diskutert. Kan variere ut i fra hvilken institusjon du representerer - Dialogmøter med statsrådene, men dette har ikke blitt gjennomført - Det er større potensiale, må passe på å holde seg til saker som er relevante for alle. - NSG er i all hovedsak omtalt i relevante overordnede dokumenter (St.prp 1, Nasjonal helseplan og oppdragsdokumentet). - NSG er i mindre grad kjent hos samarbeidende forsknings aktører. - NSG har fått lite oppmerksomhet i offentlige dokument. 4. Hvilke saker har vært viktig å diskutere i NSG? Eksempler på saker og/eller satsinger. For de som har svart på dette spørsmålet har nesten samtlige trukket frem de to første punktene. - Nasjonale satsinger - Felles retningslinjer for adressering ved publisering - Nasjonale og internasjonale nettverk - Samarbeid om kliniske studier eks: NorCRIN/ECRIN - Infrastruktur til forskning - Forskningsfinansiering (EU, JPI) - Forskningsrådets forslag til store satsinger - Etiske retningslinjer, habilitet i forskning - Nasjonalt samarbeid om Cristin, felles aktivitetsrapportering. C. Betydning for egen institusjon Hensikten med spørsmålene nedenfor er å avdekke i hvor stor grad beslutninger i NSG har hatt betydning i egen institusjon. Spørsmålene skal altså besvares på vegne av egen institusjon. Ta evt. kontakt med tidligere NSG-medlemmer fra din institusjon ved behov. 3.
1. Har vedtak som er gjort i NSG fått noen påvirkningskraft i institusjonene eller gitt en merverdi, og i så fall i hvor stor grad? Kommentar: i svært stor grad (4): i ganske stor grad (4): i noen grad (11): -Diskusjoner og vedtak i NSG hensyntas i politikkutforming. -Felles satsinger og samarbeid på tvers av både helseregioner og sektorer understøttes av NSG. -Enighet om NASATS er sentralt for NFR -medlemmene kunne ha forpliktet seg mer på vegne av eget samarbeidsorgan. -NSG har få saker som direkte har berørt egen institusjon, likevel et viktig forskningssamarbeids organ. -Psykiatri satsningen har hatt mest effekt for egen institusjon. -Kanskje en kan spisse vedtakene enda mer. - Deltakelse i nasjonale satsninger I liten grad (1): 2. Hvordan behandles saker som har vært diskutert i NSG i egen institusjon, og hvordan synliggjøres NSG i egen institusjon? - Referert i våre ledergrupper, og bidrar inn på våre strategiske veivalg. - Viktige saker blir videreformidlet via Samarbeidsorganet til institusjonene. - Møtereferat oversendes relevant fagavdeling eller internt i organisasjonen til orientering og evt. videre oppfølging. - Saker på agendaen sendes relevante fagavdelinger til informasjon og for uttalelse. - Sakene har ikke i stor grad vært diskutert innad. - Offentlige dokumenter. - Tas videre gjennom dekanat, ledermøter og i RHF et dersom forskning skal opp på ledermøter. - Refereres til i regionalt forskningsutvalg. 4.
3. Hvilken betydning har NSG for samarbeidsorganene mellom regionale helseforetak og UH-sektor? Hvilken betydning har arbeidet i NSG for samarbeidsorganene? - Stor betydning - En god del informasjonsutveksling bla for strategiske forskningssaker - Burde hatt større betydning, men det er trolig vanskelig å konkurrere med den regionale styringen. - Det er for dårlig koblinger der på regionalt nivå utenom Oslo regionen. - Det er av stor indirekte betydning å kjenne til aktiviteten i de andre sektorene. - Ting som bør løses nasjonalt tas opp i NSG, gjerne med drøfting regionalt først. - NSG kan bidra til samordning på tvers av samarbeidsorganene. - Viktig premissleverandør. - SO enes vetorett hemmer beslutningskraft. - Stor betydning for nasjonal samordning, standardisering, forskning og innovasjonssatsning 4. Hva er merverdien av å delta i et slikt forum, for din institusjon/organisasjon? - Betyr mye - Breddeinformasjon og nettverkskontakter - Kjent med andre ledere, forum for diskusjon av prinsipielle saker - Informasjonsutveksling, nasjonalt / helhets perspektiv - Er merverdi, men har større potensiale. Kan utvikle denne arenaen - Felles drøfting for å få til felles tenkning om viktige saker innen helseforskning. - Litt mye pliktløp den siste tiden. - Kunnskap om universitetssektoren og helseforetakene - Viktig dialogarena og møteplass. - Gir muligheter for nasjonal forankring og påvirkning av premissgivere (HOD, KD, Univ. og brukere) D. Nasjonale satsinger Hensikten med spørsmålene er å avdekke betydningen av de nasjonale satsingene eller forskningsnettverkene som er organisert i regi av NSG. 1. Har NSGs organisering av nasjonale satsinger/forskningsnettverk fått en betydning? 5.
Kommentarer: i stor grad (4): i mindre grad (3): i noen grad (12): I liten grad (1): -Synliggjør forskningssamarbeid på tvers av RHF og UH-sektoren. -Stort engasjement i fagmiljøene. Bør finne sin endelige form. -Har ført til økt interregionalt og nasjonalt forskningssamarbeid. -Problemet er finansieringen. NSG har ingen midler. -Svært begrenset hvem som kan søke. Mer begrenset antall vellykkete søknader. -Ideen med nasjonale satsninger er god, mulig NASATS utlysningen vil løfte satsingene i form av forskning av høy kvalitet, relevans og nytte. - Så vidt kommet i gang for de fleste områdene. Usikker på merverdien. - tatt lang til å etablere og finne formen på nasjonale satsinger. -stort potensiale for å øke satsningenes betydning. -ved å spisse satsningen mot mer konkret forskning kan man ta ut større potensiale. -for egen institusjon 2. Vil arbeidet med de nasjonale satsingene kunne føre til mer internasjonalt samarbeid og konkurranseevne? Kommentar: Usikker (6): Ja (14): -De beste miljøene samarbeider allerede godt internasjonalt. For effekt, må man ha en mer direkte satsing enn den som er etablert i dag. -Mer internasjonalt samarbeid og konkurranseevne bør være ambisjon/målsetting. -Må være en målsetning og dette bør kunne måles ved neste 6.
evaluering. - Klart, men mer kan gjøres. Sette Norge på kartet som stor helseforskningsnasjon E. Forbedringspotensial Her er det ønskelig å avdekke om NSG har hatt tiltenkt effekt. Det er ønskelig å identifisere hva som kan gjøres på en annen måte, og finne områder hvor man kan forbedre arbeidet. 1. Er det noe som kan gjøres for at NSG kan bli et bedre forum, i så fall hva? - Et forum for å påvirke myndigheter i forskningsspørsmål. Legge til rette for at det etableres en god samarbeidsarena for forskergrupper over hele landet med felles retningslinjer, oppmuntre til mer tverrfaglig nasjonal forskning, etc. - NSG har tatt på seg arbeidet med å være et mini-forskningsråd med initiering av satsinger innen ulike fagområder der man mener det bør satses, er ikke heldig. - Ønsker to-delt saksliste: 1) langsiktig strategi 2) forskningssatsinger som er etablert, med tydelige forpliktelser fra de som deltar. - Vurdere om man bør ha 1 møte til i året, dvs 3 møter årlig. - UoH sektoren også legger inn penger i en felles pott. Til nå er det kun helsesektoren som kommer med midler. Større forpliktelser og anstrengelser for å få til noe sammen. - Ønsker flere beslutningssaker - NSG stort organ og må sees på som et samordningsorgan. Liten påvirkning på rikspolitiske beslutninger. - Viktig med deltakelse på høy nivå, større lederfokus blant enkelte aktører - Bedre saksutvelgelse og bedre saksforberedelse, samt saksbehandlingen kan forenkles. - Mer fokus på overordnet nasjonal samkjøring av strategier, større påvirkning på tvers av departementer og forskningsråd. 2. Er det andre tema eller saker som bør diskuteres for at det skal oppleves som mer nyttig? Bør man for eksempel fokusere mer på innovasjon og internasjonalisering? 7.
Kommentar: Usikker (6): Ja (12): Nei (2): -Tror det er viktig at NSG ikke involverer seg i for mange saker samtidig, men løser de sakene som er oppe skikkelig. Bør fokusere på internasjonalisering. Innovasjon kan tas i andre fora. -Konkrete eksempler på hvordan ulike institusjoner arbeider med innovasjon og internasjonalisering kan være nyttig. -Presentere gode modeller for innovasjonsarbeid og vellykkede satsinger på internasjonalisering. -Hovedfokuset bør være på forskningsbasert innovasjon -Mer fokus på innovasjon i forhold til utvikling av praksis nær forskning sammen med høgskoler og universitet -Andre viktige felles temaer er innretting av nasjonal FoUstatistikk og prosjekteierskap/administrativt ansvarlig for prosjekter som finansieres av Forskningsrådet og internasjonale kilder. -Flere prinsipielle policysaker som bringer oss videre er ønskelig, men krever innsikt og teft og god forberedelse. -Viktig at de større strategiske sakene får prioritert. -Kvalitet i forskningen: Hvordan få et langt større antall medisinske artikler fra norske forskningsmiljø inn i de beste journalene (generelle og medisinske)? 3. Hva kunne man oppnå dersom ressurser var benyttet på en alternativ måte? - Alternativ bruk ville kunne være Norges forskningsråd innenfor området som har nasjonal betydning. - Ressurser knyttet til NSG: F.eks mer samarbeid mellom sekretariatet, UHR og RHFene. Ressurser fra de som møter i NSG: gjennom sine egne organer. Men viktigst at vi snakker sammen på felles arena. - Det er mulig å tenke seg at ett NSG møte kan legges sammen med nasjonalt dekanmøte - sakene/problemstillingene som behandles er ofte beslektet. - Et effektivt og produktivt arbeidsutvalg og sekretariatsfunksjon er av avgjørende betydning. - Ressursene har vært utnyttet godt. - Bedre sekretariatstøtte viktigst. - De begrensede ressurser som benyttes på NSG hadde trolig ikke gitt større effekt om de ble benyttet på alternativ måte. - Mer konkret forskning i laboratoriene og klinikkene. - NSG disponerer ikke egne ressurser. 8.