Rådmannens forslag til handlingsprogram 2014 2017
Rådmannens innledning Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2014 2017 bygger på vedtatt Handlingsprogram 2013 2016, Kommuneproposisjonen 2014, Revidert Nasjonalbudsjett 2013, samt høringsutkastet til Kommuneplan 2014 2026. Videre har kommunestyret gjennom behandling av sak om økonomiske rammer og mål for handlingsprogrammet vedtatt rammene for arbeidet. Statsbudsjettet for 2014 legges frem 14. oktober 2013. Rådmannen vil i etterkant av dette utarbeide en tilleggsinnstilling til handlingsprogrammet. Tilleggsinnstillingen vil omhandle konsekvenser av statsbudsjettet, samt politiske vedtak og føringer fra 2. halvår 2013. Økonomisk handlingsrom er avgjørende for å kunne opprettholde og videreutvikle tjenestetilbudet til kommunens innbyggere. Rådmannen legger til rette for et økonomisk handlingsrom gjennom etablering av handlingsregler for drift, investering og finansforvaltning. Det innebærer et netto driftsresultat på minimum 4 prosent i perioden, egenfinansiering av investeringer på minimum 40 prosent, og at veksten i lånegjelden ikke øker mer enn veksten i kommunens frie inntekter og økonomiske bæreevne. For å oppnå målsettingen om minimum 4 prosent netto driftsresultat i perioden er det behov for å redusere driftsutgiftene med 30 mill. kroner. Halvparten av beløpet skal innspares gjennom ordinær omstilling/effektivisering på tjenesteområdene. Når det gjelder den resterende delen av beløpet, vil rådmannen i tilleggsinnstillingen legge frem forslag til tiltak av prinsipiell karakter for politisk beslutning. Dette kan for eksempel gjelde bortfall av tjenester, lavere kvalitet, lavere dekningsgrad eller økte gebyrer/vederlag. I Handlingsprogram 2013 2016 ble det definert følgende fire hovedutfordringer for kommunens tjenester, og disse videreføres i perioden: Forebygging og tidlig innsats God helhet og samhandling God kvalitet Nødvendig kompetanse Rådmannen har gitt sine anbefalinger om driftsrammer og tjenesteutvikling for perioden 2014 2017. Ved behandling av rådmannens forslag til handlingsprogram 10. desember, er det kommunestyrets prioriteringer og vedtak som fastsetter kommunes mål og rammer for perioden. Lars Bjerke Rådmann 3
Innhold Rådmannens innledning... 3 1 Forslag til vedtak... 9 1.1 Handlingsprogram 2014 2017...9 1.2 Årsbudsjett 2014 og økonomiplan 2015 2017...9 1.3 Låneopptak...9 1.4 Utliknet skatt...9 1.5 Gebyrer, avgifter og brukerbetalinger...9 1.6 Ordførers lønn...9 1.7 Budsjettfullmaktene... 10 1.8 Bosetning av flyktninger... 10 2 Organisering... 11 2.1 Politisk struktur... 11 2.2 Asker kommune konsern... 12 2.3 Administrativ styring... 12 2.4 Eierstyring... 13 2.5 Konkurranseeksponering... 15 3 Virksomhetsstyring... 17 3.1 Prinsipper for virksomhetsstyring... 17 3.2 Styringsmodell... 18 3.3 Planlegge... 19 3.4 Utføre... 21 3.5 Følge opp og forbedre... 21 3.6 Etikk og samfunnsansvar... 24 4
4 Budsjett og økonomiplan... 27 4.1 Økonomiske rammer og forutsetninger... 27 4.2 Driftsbudsjettet... 28 4.3 Investeringsbudsjettet... 32 4.4 Balanse... 35 5 Fokusområde Samfunn... 37 5.1 Mål for fokusområdet... 37 5.2 Satsningsområder i kommuneplanen... 37 5.3 Vekst og utvikling... 38 5.4 Areal og transport... 42 5.5 Natur, kulturmiljø og samfunnssikkerhet... 43 5.6 Folkehelse... 44 5.7 Tettsteder og knutepunkter... 46 6 Fokusområde medvirkning... 47 6.1 Mål for fokusområdet... 47 6.2 Status... 47 6.3 Sentrale utfordringer... 49 7 Fokusområde Brukere... 53 7.1 Mål for fokusområdet... 53 7.2 Status... 53 7.3 Sentrale utfordringer... 54 8 Fokusområde Medarbeidere... 57 8.1 Mål for fokusområdet... 57 5
8.2 Status... 57 8.3 Sentrale utfordringer... 61 9 Fokusområde Økonomi... 67 9.1 Mål for fokusområdet... 67 9.2 Status... 67 9.3 Sentrale utfordringer... 69 10 Fokusområde Læring og fornyelse... 71 10.1 Mål for fokusområdet... 71 10.2 Status... 71 10.3 Sentrale utfordringer... 72 11 Tjenesteområdene... 75 11.1 Felles gjennomgående utfordringer... 75 11.2 Fordeling av driftsutgiftene... 78 11.3 Økonomisk profil og prioriteringer... 78 11.4 Nøkkeltall... 79 12 Tjenesteområde Administrasjon og ledelse... 81 12.1 Status... 82 12.2 Sentrale utfordringer... 83 12.3 Driftsbudsjettet... 87 12.4 Investeringsbudsjettet... 88 13 Tjenesteområde Oppvekst... 91 13.1 Mål for tjenesteområdet... 92 13.2 Status... 93 6
13.3 Sentrale utfordinger... 96 13.4 Driftsbudsjettet...100 13.5 Investeringsbudsjettet...103 14 Tjenesteområde Helse og omsorg...105 14.1 Mål for tjenesteområdet...106 14.2 Status...106 14.3 Sentrale utfordringer...109 14.4 Driftsbudsjettet...113 14.5 Investeringsbudsjettet...116 15 Tjensteområde Kultur, frivillighet og fritid...119 15.1 Mål for tjenesteområdet...120 15.2 Status...120 15.3 Sentrale utfordringer...122 15.4 Driftsbudsjettet...127 15.5 Investeringsbudsjettet...128 16 Tjenesteområde Teknikk og miljø...133 16.1 Mål for tjenesteområdet...134 16.2 Status...134 16.3 Sentrale utfordringer...137 16.4 Driftsbudsjettet...142 16.5 Investeringsbudsjettet...144 17 Tjenesteområde Eiendom...147 17.1 Mål for tjenesteområdet...148 7
17.2 Status...148 17.3 Sentrale utfordringer...152 17.4 Driftsbudsjettet...155 17.5 Investeringsbudsjettet...156 18 Vedlegg...159 18.1 Budsjettfullmakter...159 18.2 Hovedoversikt drift...162 18.3 Endringer i driftsregnskapet per målgruppe...163 18.4 Eksisterende investeringsprosjekter...167 18.5 Nye investeringsprosjekter...168 18.6 Selvkostkalkyle...168 18.7 Spillemidler...170 18.8 Prioriterte planoppgaver...171 18.9 Brukerbetalinger...174 8
1 Forslag til vedtak 1.1 Handlingsprogram 2014 2017 Handlingsprogram 2014 2017 vedtas med de mål og premisser for kommunens tjenesteproduksjon som fremgår av handlingsprogramdokumentet. 1.2 Årsbudsjett 2014 og økonomiplan 2015 2017 1. Driftsbudsjettet vedtas i henhold til Hovedoversikt 1A og 1B. 2. Rådmannen gis fullmakt til å fordele lønnsreserven på tjenesteområdene. 3. Investeringsbudsjettet vedtas i henhold til Hovedoversikt investering 2A og 2B. 4. Investeringsbudsjettet fordeles på prosjekter i henhold til Prosjektoversikt i vedlegg 18.4 Eksisterende investeringsoversikter og vedlegg 18.5 Nye investeringsprosjekter. 5. Budsjettet er bindende og kan bare endres av kommunestyret selv, eller i samsvar med reglement for delegering av økonomiske og administrative fullmakter vedtatt av kommunestyret. 1.3 Låneopptak 6. Kommunestyret godkjenner en låneramme for 2014 på 532,8 mill. kroner for å finansiere nye netto bevilgninger til investeringer. 7. Rådmannen gis fullmakt til å ta opp inntil 100 mill. kroner i lån i Husbanken til innvilgelse av Startlån. 8. Rådmannen gis fullmakt til å ta opp likviditetslån innenfor en kredittramme på 250 mill. kroner. 9. Rådmannen gis fullmakt til å godkjenne lånevilkår for de nevnte lånerammer. 1.4 Utliknet skatt Inntektsskatt og formuesskatt til kommunen utliknes etter de maksimalsatser som Stortinget fastsetter. 1.5 Gebyrer, avgifter og brukerbetalinger Alle gebyrer, avgifter og brukerbetalinger fastsettes ut i fra de til enhver tid gjeldende lover, forskrifter og retningslinjer. Endringer i gebyr og brukerbetalinger som følge av prisvekst reguleres i hovedsak i henhold til kommunal deflator. Det gjøres visse unntak der Asker kommune sine gebyrer ligger langt under gebyrene hos sammenlignbare kommuner. Nye gebyrer, avgifter og brukerbetalinger i henhold til vedlegg 18.9 Brukerbetalinger, gjøres gjeldende fra 01. januar 2014 dersom ikke annet er fastsatt. 1.6 Ordførers lønn Ordføreres lønn fastsettes i henhold til reglement for folkevalgtes arbeidsvilkår. 9
1.7 Budsjettfullmaktene Budsjettfullmaktene, vedtatt av kommunestyret 20.11.2012 gjøres gjeldende for årsbudsjettet 2014. 1.8 Bosetting av flyktninger Tidligere vedtak om bosetting av 50 flyktninger, inkludert 10 enslig mindreårige, hvert år i perioden 2014 2017 opprettholdes. 10
2 Organisering 2.1 Politisk struktur Asker kommune styres etter formannskapsmodellen. Dette er hovedmodell i kommuneloven og innebærer at formannskapet velges av kommunestyret etter partienes forholdsvise representasjon i kommunestyret. Kommunestyret (47 medlemmer) er kommunens øverste politiske organ. Kommunestyret gjør vedtak på vegne av kommunen så langt ikke annet følger av lov eller delegeringsvedtak. Formannskapet (11 medlemmer) behandler økonomiplan, årsbudsjett og skattevedtak, og er ansvarlig for den løpende styringen av arbeidet med kommuneplanen og utbyggingssaker. Formannskapet behandler forøvrig saker i henhold til reglementet. Formannskapet er organisert i følgende underutvalg: Utvalg for økonomi, eiendom og eierstyring og Utvalg for plan, samferdsel og næring. Formannskapet utgjør sammen med tillitsvalgte Partssammensatt utvalg. Asker kommune har følgende tre kommunestyrekomiteer, jf. kommunelovens 10a: Komité for helse og omsorg, Komité for oppvekst og Komité for teknikk, kultur og fritid. Komiteene er saksforberedende organer for kommunestyret. De har ingen beslutningsmyndighet, men avgir innstillinger i saker som vedtas av kommunestyret. Bygningsrådet behandler saker i henhold til delegeringsreglement vedtatt av kommunestyret. Kontrollutvalget og Klageutvalget er lovpålagte organer. Det samme er Eldrerådet og Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Innvandrerrådets arbeidsform og mandat skal evalueres etter utløpet av 2013. 11
2.2 Asker kommune konsern Tjenesteproduksjonen i Asker kommune er organisert på to ulike måter og det benyttes ulike styringsformer. Hoveddelen av tjenesteproduksjonen er organisert i basisorganisasjonen som består av rådmannen og 58 virksomheter. Den øvrige tjenesteproduksjonen utøves av selskaper som kommunen eier helt eller delvis. Selskapene styres av de folkevalgte gjennom eierstyring. 2.3 Administrativ styring Asker kommune er administrativt organisert i en tonivåmodell med to beslutningsnivåer: Rådmannen og virksomhetslederne. Rådmannen er kommunens øverste administrative leder. Rådmannen leder arbeidet med å forberede saker for folkevalgte organer, og er ansvarlig for at disse er forsvarlig utredet. Rådmannen har videre ansvar for å gjennomføre og iverksette politiske vedtak. Rådmannens ansvar og myndighet er nærmere beskrevet i delegeringsreglementet vedtatt av kommunestyret. Politisk struktur og fordeling av fullmakter skal evalueres våren 2015. Rådmannens ledergruppe består av fem direktører, økonomisjef og HR-sjef. Disse har rådmannens fullmakt innen sine ansvarsområder på fullmaktsnivå 1. Virksomhetslederne er ansvarlig for å lede sine respektive virksomheter, innen rammen av de fullmakter som er delegert fra rådmannen gjennom et administrativt delegeringsreglement knyttet til fullmaktsnivå 2. Dette innebærer at virksomhetslederne har myndighet som er nødvendig for å sikre enhetenes drift; både når det gjelder faglige, økonomiske, personalmessige og organisatoriske forhold. Det er for tiden 58 virksomheter i Asker kommune. 12
Kommunens virksomheter er inndelt i seks tjenesteområder som gjenspeiler komiteenes og direktørenes ansvarsområder. Rådmannens administrasjons- og ledelsesfunksjoner, samt politisk sekretariat, inngår i tjenesteområde Administrasjon og ledelse. 2.4 Eierstyring Asker kommune har opprettet egne selskaper og er interessent i selskaper sammen med andre offentlige instanser, privatpersoner og organisasjoner. Selskapene er opprettet for å utføre tjenester som kommunen har et ansvar for, og som videre tilbys egne innbyggere og næringslivet. Valg av selskapsform er vurdert og vedtatt av kommunestyret. Kommunestyret vedtok i 2010 (sak 123/09) en eiermelding som omhandler de forskjellige selskapsformene, gjennomgang av de selskaper kommunen har eierinteresser i og forslag til tiltak for å forbedre dialogen med og oppfølgingen av selskapene gjennom aktivt eierskap. Eiermeldingen skal revideres i 2014. Det skal fremmes sak om revisjon av kommunens eiermelding. Utvalg for økonomi, eiendom og eierstyring (ØEE) er kommunens eierstyre, og ivaretar kom munens eierinteresser i selskaper/foretak og eierstrategier for kommunalt eide selskaper/foretak. Rådmannen er sekretariat for eierstyret, og legger til rette for løpende politisk oppfølging av den kom munale selskapsporteføljen gjennom utredning av saker og oppfølging av representantskapsmøter og generalforsamlinger. Fra og med inneværende kommunestyreperiode blir styresammensetningen i selskapene ikke lenger vedtatt av kommunestyret i forbindelse med konstitueringen. Selskapenes styresammensetning blir i stedet løpende vurdert, hovedsakelig ut fra behovet for riktig kompetansesammensetning i forhold til selskapenes virksomhet. Kommunestyret/formannskapet gjennomfører hvert år en egen eierdag der alle de kommunale selskapene presenterer status og utfordringer. Eierdagen bidrar sammen med eiermeldingen til å styrke kommunens eierrolle overfor kommunale selskaper. For bedre å kunne følge opp selskapene, vil rådmannen utarbeide en mal for selskapenes årsrapport til kommunen. Asker kommune har eierinteresser i følgende selskaper: Selskap Eierandel Asker Produkt AS 100,0 Asker Eiendomsforvaltning AS 100,0 DI-Gruppen AS 20,8 Asker og Bærum Brannvesen IKS 33,3 Asker og Bærum Vannverk IKS 50,0 Bråset bo- og omsorgssenter IKS 50,0 VEAS 8,0 Asker Sentrum AS 4,0 Rekom AS 1,0 Vestfjorden vann og avløp AS 2,4 Asker kommune har vedtatt å selge seg ut av Rekom AS. Asker kommune har sammen med Bærum kommune vedtatt å omgjøre VEAS til et interkommunalt selskap (IKS). Omorganiseringen vil bli gjennomført når den tredje eieren, Oslo kommune, vedtar det samme. Asker Eiendomsforvaltning AS er 13
vedtatt evaluert når Skatteetaten har truffet endelig vedtak om hvorvidt selskapet er berettiget til momskompensasjon. Kommunens deltakelse i Asker Sentrum AS vil også bli vurdert. Økonomiske overføringer til de selskapene som på kommunens vegne sørger for at lovpålagte eller kontraktsmessige forpliktelser ivaretas, er innarbeidet i handlingsprogrammet. Både Asker og Bærum Vannverk IKS og VEAS produserer såkalte selvfinansierte tjenester som dekkes gjennom vann-, avløps- og renovasjonsgebyrer. Det samme gjelder feietjenester utført av Asker og Bærum Brannvesen IKS. DI-Gruppen AS finansierer sin virksomhet ved å selge tjenester i markedet, vesentlig til NAV. Asker Eiendomsforvaltning AS leier ut omsorgsboliger, og får sine inntekter i form av husleie fra beboerne. 2.5 Konkurranseeksponering Konkurranseeksponering benyttes ofte som en fellesbetegnelse på følgende forhold: Konkurranseutsetting (anbud) Brukervalg Benchmarking Kommunestyret behandlet i sak 83/09 områder egnet for konkurranseutsetting. Som det fremgår av saken, er konkurranseeksponering ett av flere mulige tiltak som skal bidra til at en organisasjon løser sine oppgaver på en effektiv, fleksibel og innovativ måte. Det påpekes videre at det er en nær sammenheng mellom prinsippene for konkurranseeksponering og det generelle omstillingsarbeidet som pågår i kommunen. Som en oppfølging av saken skal rådmannen vurdere driftsform for Gullhella omsorgsboliger og Gartnerveien sykehjem, herunder om driften skal settes ut i markedet eller drives i egenregi. Konkurranseutsetting (anbud) Asker kommune kjøper varer og tjenester i markedet for ca. 1 mrd. kroner årlig over driftsbudsjettet. Mange av de tekniske tjenestene har et betydelig innslag av private utførere. Det er videre enkelte konkurranseutsatte tjenester innenfor helse- og omsorgsområdet. De fleste investeringene i kommunen blir utført gjennom kontrakter med private utførere. Kommunen investerer for ca. 0,5 mrd. kroner årlig ved kjøp av tjenester i markedet. Kommunestyret vedtok i sak 120/11 Anskaffelsesstrategi for perioden 2012 2015. Det vises til tjeneste område Administrasjon og ledelse for en nærmere beskrivelse av oppfølgingen av anskaffelsesstrategien. Brukervalg Konkurranseeksponering i form av fritt brukervalg, der flere leverandører konkurrerer om oppdraget hos brukeren, er utvidet for praktisk bistand i hjemmet i løpet av 2012. Dette vil gjelder alle som mottar denne tjenesten i kommunen. Fra 2012 er i tillegg fritt brukervalg bli gjort gjeldende for ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA). Prosessen med innføring av fritt brukervalg for BPA er gjennomført i samarbeid med Vestregionen. 14
Benchmarking Systematisk benchmarking (sammenligning) av sentrale nøkkeltall knyttet til tjenesteproduksjonen er den formen for konkurranseeksponering som Asker kommune i størst grad benytter. Benchmarking gjøres på bakgrunn av blant annet KOSTRA-analyser, og kan omfatte sammenligning med andre relevante kommuner og sammenligning av utviklingen i egen kommune. Gode sammenligninger forutsetter god kvalitet på datagrunnlaget. Det er gjennom 2012 og 2013 arbeidet med å bedre kvaliteten på egne KOSTRA-tall. Rådmannen har i dette handlingsprogrammet lagt vekt på å fremskaffe relevante nøkkeltall innen alle tjenesteområder og de seks fokusområdene. Arbeidet med å bedre kvaliteten på nøkkeltallene videreføres i 2014. 15
16
3 Virksomhetsstyring 3.1 Prinsipper for virksomhetsstyring Virksomhetsstyring kan defineres på følgende måte: Virksomhetsstyring favner all ledelsesmessig aktivitet, styring og kontroll som er innrettet mot å iverksette politiske vedtak, prioriteringer og mål, og å skape best mulige resultater og kvalitet i tjenestene. Virksomhetsstyringen omfatter begge fullmaktsnivåene og skal sikre at styringen skjer likt og samordnet mellom og innen tjenesteområdene. God ledelse er en forutsetning for virksomhetsstyring. Asker kommune har definert seks felles prinsipper for god ledelse. Disse er gjengitt i Lederplakaten for Asker kommune. Kommunen følger opp lederne gjennom en egen lederskole og systematisk lederutvikling. Kommunens arbeidsform er teamledelse og medarbeiderskap. Asker kommune har definert seks likestilte prinsipper for virksomhetsstyring. Virksomhetsstyringen skal: baseres på mål- og resultatstyring sikre effektiv gjennomføring av politiske vedtak sikre etterlevelse av lover og forskrifter baseres på risikostyring og kontinuerlig forbedring sikre effektive arbeidsprosesser og riktig ressursanvendelse sikre læring, forbedring og innovasjon Prinsippene skal sikre rett kvalitet i forvaltningen og tjenesteytingen, og bidra til riktig forvaltning av delegert myndighet. Prinsippene skal også understøtte Asker kommunes visjon og verdier. Det skal arbeides videre med å konkretisere de ulike prinsippene. Det er en målsetning at virksomhetsstyringen skal forenkles og bli mer effektiv, samtidig som organisasjonens forståelse og modenhet på området skal styrkes. Risikostyring og internkontroll er integrert i virksomhetsstyringen, men dette er områder som særlig skal styrkes. 17
3.2 Styringsmodell Asker kommune benytter følgende styringsmodell for å sikre en god og effektiv virksomhetsstyring: Prinsippene i den såkalte PUFF-sirkelen benyttes både på strategisk nivå og i den direkte tjenesteproduksjonen. Gjennom plan- og styringsprosessene Planlegges og Utføres aktiviteter som skal sikre kvalitet i tjenestene og forvaltningen. Resultatene fra aktivitetene Følges opp i henhold til de mål og krav som er satt, og benyttes til å iverksette tiltak for kontinuerlig å Forbedre tjenestene og forvaltningen. God og effektiv virksomhetsstyring sikres gjennom kommunens system for kvalitetsledelse. Systemet er felles for all tjenesteproduksjon og for administrative prosesser, og er sertifisert i henhold til krav i ISO-standardene (International Organization for Standardization) for Kvalitetsstyring (9001), Ytre miljø (14001) og Informasjonssikkerhet (27001). I tillegg er Samfunnsansvar (26000) implementert som en veiledende standard. Kvalitetsledelsessystemet har fokus på bruker- og innbyggertilfredshet, prosesser i organisasjonen og kontinuerlig forbedring, tjenesteutvikling, læring og fornyelse. Sertifiseringene utstedes av ekstern organisasjon på bakgrunn av regelmessige vurderinger av systemet. Kommunen har for tiden avtale med Det Norske Veritas om ekstern revisjon og sertifisering av kvalitetsledelsessystemet. Figuren under illustrerer de overordnede strategiske prosessene knyttet til kommuneplanen (4-årshjulet) og handlingsprogrammet (1-årshjulet). Tidspunktet for de ulike aktivitetene i 1-årshjulet vedtas årlig i egen sak. Det skal fremmes sak om årshjulet for 2014. 18
3.3 Planlegge Figuren under viser Asker kommunes plansystem. Alle kommunens overordnede planer og strategidokumenter vedtas av kommunestyret. 19
Planstrategien Kommunestyret skal minst én gang i hver valgperiode (fireårsperioden), og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Planstrategien er første ledd i kommunens plansystem og i kommunens langsiktige samfunnsplanlegging. Hensikten med planstrategien er å vurdere hvilke planer som skal utarbeides og revideres i valgperioden. For å vurdere planbehovet skal planstrategien drøfte kommunens strategiske valg for samfunnsutvikling, langsiktig arealbruk, miljøutfordringer og de ulike sektorenes utfordringer. Det skal i tillegg vurderes om det er behov for å revidere hele eller deler av kommuneplanen. Gjeldende kommunale planstrategi for Asker kommune 2012 2015 ble vedtatt av kommunestyret 6. mars 2012 (sak 17/12). Kommuneplanen Kommuneplanen er kommunens overordnede strategiske styringsdokument og inneholder mål og retningsvalg for kommunens utvikling. Kommuneplanen består av en samfunnsdel og en arealdel. Kommuneplanen utarbeides vanligvis for en periode på 12 år og revideres hvert fjerde år. Kommuneplanen skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål og interesser. Kommuneplanen skal ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp i fireårsperioden, og denne skal revideres årlig. Før selve arbeidet med kommuneplanen igangsettes skal det utarbeides et planprogram for kommuneplanen. Planprogrammet skal beskrive hvilke temaer som planlegges revidert i kommuneplanen, utredningsbehov og medvirkningsprosesser. Planprogram for kommuneplanen 2013 2025 ble vedtatt av kommunestyret høsten 2012 (sak 88/12). Formannskapet vedtok i september 2013 å legge forslag til kommuneplan for Asker kommune 2014 2026 ut til offentlig ettersyn (sak 97/13). Kommuneplanen blir endelig vedtatt av kommunestyret i januar/februar 2014. Handlingsprogrammet Handlingsprogrammet inneholder budsjett for kommende år og økonomiske rammer for kommende fireårsperiode. De økonomiske rammene for handlingsprogrammet bygger på de rammefaktorene som blir gitt gjennom kommuneproposisjonen og statsbudsjettet. I tillegg inneholder handlingsprogrammet en rekke måleindikatorer basert på prinsippet om Balansert målstyring (BMS). Økonomiske konsekvenser knyttet til mål og tiltak i kommunens mange temaplaner, jf. planstrategien, må innarbeides i handlingsprogrammet for oppfølging. Strategidokumenter Asker kommune har flere politisk vedtatte tjenesteovergripende strategidokumenter som inngår i kommunens styringssystem. Strategidokumentene skal revideres hvert fjerde år, og mål og tiltak knyttet til de enkelte strategiene innarbeides i handlingsprogrammet og/eller virksomhetsplanene for oppfølging. De sentrale strategidokumentene er: Arbeidsgiverpolitisk plattform 2011 2014 «Asker kommune mer enn en jobb» IKT-strategi for perioden 2011 2014 «Digitalt løft» Asker kommunes kommunikasjonsstrategi for perioden 2012 2015 Anskaffelsesstrategi for perioden 2012 2015 20
Arbeidsgiverpolitisk plattform og IKT-strategien skal revideres i 2014. I tillegg skal det i 2014 utarbeides en innovasjonsstrategi for Asker kommune. Virksomhetsplaner Mål og tiltak fra handlingsprogrammet, strategidokumentene og andre relevante planer som følger av planstrategien, videreføres og følges opp i virksomhetsplanene. Virksomhetsplanen er et administrativt dokument som skal sikre sammenheng mellom organisasjonens mål, tiltak og resultater, samt øvrige politiske vedtak, lover og forskrifter. Virksomhetsplanen skal blant annet definere tiltak som bidrar til at virksomheten når BMS-mål som er vedtatt i handlingsprogrammet. Utfordringer knyttet til mål og tiltak i virksomhetsplanen skal følges opp med nødvendige kompetanseutviklingstiltak i egen kompetanseplan. Lederavtaler Virksomhetsplanen danner grunnlaget for lederavtaler. Det inngås lederavtaler mellom virksomhetsleder og rådmannen/direktør, samt mellom virksomhetsleder og mellomleder. Hensikten er å forplikte partene på gjennomføring av vedtatte mål og tiltak innen de rammer og fullmakter som er gitt. I tillegg inngår rådmannen en årlig lederavtale med Politisk forhandlingsutvalg (PFU). 3.4 Utføre Asker kommunes sentrale oppgave er å være samfunnsbygger og en attraktiv og konkurransedyktig tjenesteleverandør, forvalter og arbeidsgiver. Tjenestene og forvaltningsoppgavene skal gjennomføres i henhold til de krav og føringer som er forutsatt i styringsdokumentene. Lederavtalene og virksomhetsplanene utgjør et viktig grunnlag for tjenesteutførelsen. Det vises til tjenesteområdekapitlene for en nærmere beskrivelse av kommunens tjenester. 3.5 Følge opp og forbedre Internkontroll og kvalitetssikring Internkontroll inngår som et sentralt prinsipp i virksomhetsstyringen. God internkontroll skal bidra til at organisasjonen når mål, overholder lover, vedtak, økonomiske rammer og interne rutiner, for slik å forebygge styringssvikt, feil og mangler. KS har definert «Rådmannens interkontroll orden i eget hus» med følgende hensikt og formål med internkontroll: Kvalitet og effektivitet i tjenesteproduksjonen Helhetlig styring og riktig utvikling Godt omdømme og legitimitet Etterlevelse av lover og regler Arbeidet med virksomhetsstyring og internkontroll i Asker kommune tar utgangspunkt i sentrale prinsipper fra følgende tre rammeverk: ISO 9001 (International Standard for Organization) fokus på kontinuerlig forbedring COSO (The Committee of Sponsoring Organizations of the Treadway Commission) fokus på risikostyring BMS (Balansert målstyring) fokus på måloppnåelse 21
Rådmannen har ansvar for at politisk vedtatte styringsdokumentene blir fulgt opp i organisasjonen, og at kommunen leverer tjenester av riktig kvalitet til brukere og innbyggere. I henhold til kom muneloven 23 skal rådmannen sørge for at administrasjonen drives i samsvar med lover, forskrifter og overordnede instrukser, og er gjenstand for betryggende kontroll. Rådmannens internkontroll skjer i forlengelsen av kommunestyrets tilsyn (kontrollutvalg og revisjon) og statens tilsyn med kommunene. I tillegg er det fastsatt særskilte internkontrollkrav innen en rekke områder av kommunens virksomhet. Kommunen skal videreutvikle internkontrollarbeidet i tråd med statlige krav og føringer. Rådmannen vil i 2014 ha særlig fokus på følgende aktiviteter: Implementere prinsipper for virksomhetsstyring. Videreføre arbeidet med risikoanalyse og risikostyring. Videreføre arbeidet med å utvikle og øke modenhetsnivået for internkontroll. Gjennomføre interne revisjoner ut fra analyse av risiko og vesentlighet. Delta i korrupsjonsforebyggende nettverk i regi av KS og Transparency International Norge. Figuren under illustrerer modenhetsnivåer for en organisasjons internkontroll. Asker kommune er vurdert av Veritas til å være på nivå 4 innen ulike områder. Kilde: Pricewaterhouse Coopers (PwC) Kommunens system for kvalitetsledelse er innrettet slik at det skal sikre at internkontroll er integrert i virksomhetsstyringen med løpende oppfølging og kontinuerlig forbedringsarbeid (nivå 5). Også sær skilte internkontrollkrav knyttet til enkelte tjenester eller fagområder skal være innarbeidet i systemet. ISOsertifiseringen av kvalitetsledelsessystemet bidrar til å sikre at kommunen har god internkontroll. Risikostyring, balansert målstyring, nøkkeltall, lederdialog, revisjoner, systematisk oppfølging av forbedringsforslag og rapportering er sentralt i internkontrollarbeidet, og beskrives nærmere nedenfor. 22
Risikostyring Vurderingen av områder og arbeidsprosesser som skal være gjenstand for internkontroll skjer ut fra vurdering av vesentlighet og risiko. Det skal gjennomføres risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser) for å sikre at mål nås, lover og rammer overholdes og at arbeidsprosesser er effektive. Hensikten er å iverksette tiltak for å sikre ønsket utvikling og forebygge uønskede hendelser. Det gjennomføres ROS-analyser for virksomhetene og for tjenesteovergripende områder. Rådmannen har i dette handlingsprogrammet identifisert mulige områder med risiko for manglende måloppnåelse innenfor fokusområdene og tjenesteområdene. De mulige risikoområdene er identifisert med bakgrunn i BMS-resultatene for 2011 og 2012 i gjennomgående og unike målekart. Disse om rådene vil bli nærmere vurdert og fulgt opp gjennom ROS-analyser på virksomhetsnivå. Gjennom resultat oppfølging og lederdialog vil rådmannen følge opp at det iverksettes effektive tiltak for å håndtere og redusere risikoen. Balansert målstyring Mål- og resultatstyring er et sentralt prinsipp for virksomhetsstyring i Asker kommune. Mål- og resultatstyring innebærer at det planlegges og settes mål for hva virksomhetene skal oppnå, og at resultatene måles og følges opp for kontinuerlig å forbedre og videreutvikle tjenestene. Balansert målstyring (BMS) inngår som et sentralt element i mål- og resultatstyringen. Gjennom å sette tydelige mål og foreta syste matisk måling av resultatene, bidrar BMS til at man på en enkel og oversiktlig måte kan følge utviklingen innen de mest sentrale områdene i kommunen. Det er utarbeidet felles gjennomgående mål for alle kommunens virksomheter, samt unike mål for fem av de seks tjenesteområdene. Det ble som en del av Handlingsprogram 2013 2016 foretatt en større revisjon av BMS-målene for Asker kommune. BMS-målene for 2013 videreføres i 2014. Som en del av arbeidet med innovasjonsstrategien og folkehelseplanen skal det utarbeides nye måleindikatorer om innovasjon og folkehelse. Disse vil bli innarbeidet i målekartene når planene er politisk vedtatt. Nøkkeltall Som et supplement til BMS-målene benyttes systematisk analyse av nøkkeltall og benchmarking med andre kommuner. Dette gir viktig styringsinformasjon i arbeidet med å effektivisere og forbedre kommunens tjenestetilbud. Rådmannen har i dette handlingsprogrammet lagt vekt på å fremskaffe relevante nøkkeltall innen de seks fokusområdene og tjenesteområdene. Det er i hovedsak benyttet nøkkeltall basert på offentlig tilgjengelig statistikk og som gir grunnlag for sammenligning med andre kommuner. I enkelte tilfeller benyttes også interne nøkkeltall basert på kommunens egne fagsystemer. Sammen med målene skal nøkkeltallene gi et godt grunnlag for å beskrive utfordringsbildet innen de respektive fokusområdene og tjenesteområdene. Lederdialog Ved inngåelse av lederavtaler gjennomføres det samtaler mellom virksomhetslederne og direktørene. I tillegg gjennomføres det oppfølgingssamtaler hvert halvår. Hensikten med dette er å vurdere status for måloppnåelse og avklare behovet for å iverksette eventuelle korrigerende tiltak. 23
Revisjoner Asker kommune gjennomfører årlig interne revisjoner for å avdekke om kvalitetsledelsessystemet er i samsvar med gjeldende krav, om kravene etterleves og om forbedringer iverksettes. Som en del av ISO-sertifiseringen gjennomføres det også årlige eksterne revisjoner. Forbedringsforslag og avvik Systematisk oppfølging av forbedringsforslag og håndtering av avvik inngår som et viktig element i internkontrollen. Asker Dialogen er kommunens verktøy for håndtering av forbedringsforslag og avvik. Forbedringsforslag og avvik meldes inn i Asker Dialogen fra både innbyggere og ansatte. I tillegg legges funn fra tilsyn og revisjoner inn i systemet for oppfølging. Rapportering Systematisk rapportering fra virksomhetene til rådmannen, og videre fra rådmannen til politiske organer, er en forutsetning for god virksomhetsstyring. Kommunens rapporteringssystem består av månedsrapporter, tertialrapporter (endres fra 2014) og årsrapport, som alle fremmes for politisk behandling. Det kan i tillegg vedtas behov for særskilt rapportering. 3.6 Etikk og samfunnsansvar Asker kommune implementerte i 2011 ISO-standard 26000 Samfunnsansvar som en veiledende standard. Allerede i 2008, da Asker kommune ble deltaker i FN-initiativet Global Compact», gjorde Det Norske Veritas en omfattende undersøkelse av kommunens systematiske arbeid for å forebygge korrupsjon og uetisk adferd. Det ble i denne forbindelse utarbeidet en såkalt integritetsprofil («Corporate Integrity Profile») som viser kommunens motstandsdyktighet mot korrupsjon og uetisk adferd. I 2013 ble det gjort en ny og noe enklere gjennomgang som viser hvordan kommunen har utviklet seg på området. Figuren nedenfor viser Asker kommunes integritetsprofil. Resultatet for 2008 er markert med gult, mens resultatet for 2013 er markert med grønt. Gjennomgangen i 2013 viser tydelige forbedringer innenfor alle elementer som er vurdert. Det har siden 2008 vært en omfattende satsning på etikk, noe som har styrket kommunens robusthet mot korrupsjon og uetisk adferd. Det Norske Veritas har påpekt at kvalitetsledelsessystemet styrker evnen til å arbeide systematisk også innenfor etikk. Temaet har fått stor oppmerksomhet på ledernivå, og flere tiltak er gjennomført for å skape bevissthet og forståelse i resten av organisasjonen. Det er imidlertid et potensiale for ytterligere å styrke det systematiske arbeidet med etikk, spesielt i den tjenesteproduserende delen av organisasjonen. 24
Rådmannen vil følge opp arbeidet med etikk og samfunnsansvar som en del av den videre implementeringen av ISO-standarden Samfunnsansvar. I tillegg deltar kommunen fra høsten 2013 i et nytt korrupsjons forebyggende nettverk i regi av KS og Transparency International Norge. Det skal fremmes sak om handlingsplan knyttet til arbeidet med antikorrupsjon. 25
26
4 Budsjett og økonomiplan 4.1 Økonomiske rammer og forutsetninger Kommuneproposisjonen 2014 Regjeringen foreslår en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2014 på mellom 6,0 og 6,5 mrd. kroner. Av veksten vil mellom 5,0 og 5,5 mrd. kroner være frie inntekter, hvorav 4,0 4,5 mrd. kroner overføres til kommunene. Departementet anslår at om lag 2,8 mrd. kroner av veksten i frie inntekter i 2014 vil gå med til å dekke merutgifter knyttet til den demografiske utviklingen. Beregninger utført av teknisk beregningsutvalg (TBU) indikerer at kommunesektoren kan få merutgifter knyttet til den demografiske utviklingen på 3,3 mrd. kroner. I tillegg til den demografiske utviklingen har kommunesektoren store utfordringer knyttet til blant annet økt gjeldsvekst, økte pensjonskostnader, endring i føring av merverdiavgiftskompensasjon og finansiering av statlige reformer. Handlingsprogrammet 2014 2017 De økonomiske rammene for Handlingsprogram 2014 2017 bygger på rammene fra vedtatt Handlingsprogram 2013 2016 og kommuneproposisjonen for 2014 (St.prp.146 S). Inntektsveksten som er varslet i kommuneproposisjonen er regnet fra anslått inntektsnivå i 2013 i revidert nasjonalbudsjett for 2013. Dersom anslaget for nivået på kommunesektorens inntekter endres når statsbudsjettet legges frem i oktober, vil inntektsveksten for 2014 kunne bli endret. Endringer som følger av statsbudsjettet vil bli innarbeidet i rådmannens tilleggsinnstilling til handlingsprogrammet. Endringer som følger av kommunestyrets vedtak i halvårsrapporten for Asker kommune for 2013 vil også bli innarbeidet i tilleggsinnstillingen. Rådmannens vurdering av den inntektsveksten det er lagt opp til gjennom kommuneproposisjonen er at denne ikke gir rom for økt aktivitet eller nye tiltak utover det som er vedtatt i forrige handlingsprogram. Underliggende vekst i tjenesteområdene krever omstilling og effektivisering. For å oppnå målsettingen om minimum 4 prosent netto driftsresultat i perioden er det behov for å redusere driftsutgiftene med 30 mill. kroner. Rådmannen vil komme tilbake til konkrete tiltak for effektivisering og innsparing i forbindelse med tilleggsinnstillingen til handlingsprogrammet. For å sikre kommunens økonomiske handlingsrom har det vært nødvendig å etablere en økonomisk politikk for Asker kommune der det styres etter handlingsregler for driftsbudsjettet, investeringsbudsjettet og finansforvaltningen. Følgende hovedelementer er lagt til grunn i arbeidet med handlingsprogrammet: Et netto driftsresultat på minimum 4 prosent hvert år i perioden. Et investeringsnivå tilpasset handlingsregelen for investeringer slik at veksten i lånegjelden ikke øker mer enn veksten i kommunens samlede inntekter og økonomiske bæreevne. En varig innsparing på 30 mill. kroner. Eventuelle nye driftstiltak forutsetter omstilling gjennom bortfall av tjenester reduksjon i dekningsgrad redusert kvalitet økte egenandeler effektivisering 27
4.2 Driftsbudsjettet Driftsbudsjettet er lagt frem i løpende priser, der det er innarbeidet en årlig vekst i frie inntekter. På utgiftssiden er det tatt høyde for lønnsvekst, demografiendringer og prisjustering av eksterne kontrakter. Driftsrammen er deretter tatt ned med 30 mill. kroner. Regnskap Reg. bud Forslag i løpende priser HP 2014-2017 2012 2013 2014 2015 2016 2017 Skatt og rammetilskudd -2 729 082-2 907 163-3 073 361-3 203 430-3 352 877-3 496 548 Gebyrer og brukerbetaling -512 688-499 930-518 896-530 306-547 592-567 307 Andre inntekter -466 155-349 293-273 965-272 420-271 780-271 710 Sum driftsinntekter -3 707 925-3 756 386-3 866 222-4 006 156-4 172 249-4 335 564 Lønn og pensjonskostnader 2 038 557 1 927 342 2 081 140 2 082 979 2 084 088 2 085 047 Varer og tjenester 1 140 252 1 163 562 1 138 414 1 164 963 1 187 229 1 209 481 Andre driftsutgifter 415 574 524 003 492 218 617 989 725 661 833 696 Sum driftsutgifter 3 594 383 3 614 907 3 711 771 3 865 931 3 996 978 4 128 223 Brutto driftsresultat -113 542-141 479-154 450-140 224-175 271-207 341 Eksterne finansinntekter -148 594-100 570-101 874-106 310-110 970-115 865 Eksterne finansutgifter 280 505 261 452 273 251 295 351 311 451 321 351 Resultat eksterne finanstransaksjoner 131 912 160 882 171 377 189 041 200 481 205 486 Motpost avskrivninger -183 755-170 884-170 884-170 884-170 884-170 884 Netto driftsresultat -165 384-151 481-153 957-122 067-145 674-172 739 Bruk av avsetninger -83 804-10 787-11 380-16 379-16 358-14 327 Avsetninger 194 900 162 267 165 338 138 446 162 031 187 066 Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk -54 288 0 0 0 0 0 Driftsinntekter Skatt og rammetilskudd Det er lagt til grunn et anslag for nominell vekst i frie inntektene 5,7 prosent fra regulert budsjett 2013 til budsjettet for 2014. For årene 2015 2017 er det i gjennomsnitt anslått en nominell vekst i frie inntekter på 4,4 prosent per år. 28
Skatt og rammetilskudd utgjør kommunenes frie inntekter. Disse kan disponeres fritt i motsetning til øremerkede midler som går til bestemte formål. For å kunne gi et likeverdig tjenestetilbud til innbyggerne omfordeles skatteinntektene mellom kommunene gjennom såkalt inntektsutjevning. På grunn av dette bør skatt og rammetilskudd sees under ett. Asker kommunes skatteinntekter er i 2014 beregnet til 148,3 prosent av landsgjennomsnittet. Gjennom inntektsutjevningen trekkes Asker kommune 452 mill. kroner. Gjennom utgiftsutjevning i rammetilskuddet kompenseres kommunene for ulik behovsstruktur, som for eksempel demografiske, geografiske og sosiale forskjeller. Fordi Asker kommune er en relativt lettdrevet kommune gir utgiftsutjevningen en reduksjon i rammetilskuddet. Indeks lavere enn 1 indikerer at utgiftsbehovet er lavere enn landsgjennomsnittet, og for Asker kommune er denne på 0,99 i 2014. Gjennom utgiftsutjevningen trekkes Asker kommune 41 mill. kroner. Gebyrer og brukerbetalinger Mange av kommunens tjenester finansieres gjennom gebyrer og brukerbetaling. Dette skjer både som selvkost- og delfinansiering. Utgangspunktet for all forvaltning er at innbyggere ikke kan pålegges å yte til fellesskapet uten at dette er hjemlet i lov. Der Asker kommune er forvalter eller eier av varer eller tjenester som innbyggerne er forpliktet til å benytte seg av, kreves det følgelig lovhjemmel for å kunne kreve betaling. I Handlingsprogram 2014 2017 legges det opp til at endringer i gebyrer og brukerbetalinger som ikke er fastsatt gjennom lov og forskrift minimum skal endres med deflator. Rådmannen vil i tilleggsinnstillingen til handlingsprogrammet vurdere behovet for ytterligere økning av gebyrer og brukerbetalinger. Brukerbetalinger for sykehjemsopphold, oppholdsbetaling i barnehager m.m. reguleres i henhold til de til enhver tid gjeldende lover, forskrifter og statsbudsjett. Asker kommune yter også tjenester og service uten at dette er pålagt ved lov. Fordi kommunen i praksis er i en monopolsituasjon må disse virksomhetenes drift følge ordinære forvaltningsmessige prinsipper. Selvkostområdene følger de føringer som er gitt i «Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale tjenester». Selvkostområdene omfatter vann, avløp, renovasjon feiing, plan- og byggesak, samt skolefritidsordning. For gebyrer innenfor VAR området foretar kommunen etterkalkulasjoner (selvkostregnskap). Dette besørger at inntektene ikke overstiger kommunens selvkost. Eventuelle overskudd eller underskudd i selvkostregnskapet føres mot selvkostfond. 29
Asker kommune har hittil ikke beregnet seg fakturagebyr på utsendelse av papirfaktura. Det er tilrettelagt for at innbyggere kan motta e-faktura gjennom flere forskjellige kanaler, og målet er å få flest mulig til å velge denne løsningen. Kommunens hustrykkeri er nedlagt fra juni 2013 og trykking av papirfaktura må heretter kjøpes som en tjeneste i markedet. For å få dekket kommunens utgifter til dette foreslås innføring av gebyr på papirfaktura fra 2014. Merverdiavgiftskompensasjon Endring i føring av merverdiavgiftskompensasjon for investeringer medfører at denne skal føres direkte i investeringsregnskapet fra og med 2014. Dette gir stort utslag på netto driftsresultat. For å følge handlings reglene om 4 prosent netto driftsresultat kreves en varig reduksjon av driftskostnadene med 30 mill. kroner. Driftsutgifter Lønns- og pensjonskostnader I Revidert Nasjonalbudsjett for 2013 ble lønnsveksten nedjustert fra 4 prosent til 3,5 prosent. Lønnsoppgjøret i 2014 er et hovedoppgjør som kan forventes å bli noe høyere. På grunnlag av dette er det budsjettert med en lønnsvekst på 3,75 prosent i 2014. De årlige premiene til pensjon har i de siste årene økt betydelig, og er en av kommunens største utgiftsposter. Fra 1. januar 2014 innføres nye kapitalkrav for europeiske livselskaper. Livselskapene har med bakgrunn i markedsituasjonen og nytt regelverk varslet ytterligere økning i premiene fremover. Asker kommunes pensjonsleverandør Storebrand har varslet at de fra 2015 ønsker å avvikle satsingen på offentlig tjenestepensjon. Dette betyr at Asker kommune vil konkurranseutsette tjenestepensjonsordningen, eventuelt etablere egen pensjonskasse. I henhold til avtale vil Storebrand fortsette som kommunens pensjonsleverandør ut 2014 og har også gitt garanti om å opprettholde dagens premie nivå. På bakgrunn av dette er premienivået på pensjonskostnaden opprettholdt på samme nivå som i 2013, på 17,5 prosent. Varer og tjenester Kjøp av varer og tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon er prisjustert med 3 prosent i henhold til kommunal deflator. Budsjettposter der det er avtaler om prisregulering eller videresalg, er prisjustert med forventet prisstigning på 1,5 prosent. Vedlikeholdsbudsjettet er justert tilsvarende. Øvrige budsjettposter er ikke prisjustert. Finansposter Avkastning finansforvaltningen og renteinntekter I finansforvaltningen inngår oppfølging av kommunens bankavtale, forvaltning av energi fondet, overskuddslikviditet og gjelds- og renteportefølje. Investeringsporteføljene Energifondet og Overskuddslikviditet er skilt ut i to porteføljer i samsvar med finansreglementet. Asker kommune har forvaltningsavtale med DnB Asset Management. Nye forvaltningsmandater vil bli lagt ut på anbud høsten 2013. Energifondet forvaltes med en aksjeandel på 40 prosent og en renteandel (obligasjoner) på 60 prosent. Forvaltningsstrategien forventer å gi en årlig avkastning i energifondet på 5,4 prosent. For å opprettholde realverdikapitalen i energifondet avsettes et beløp tilsvarende inflasjon til realverdifond. Det budsjetteres med en avsetning til realverdifondet på 1,5 prosent i 2014. avkastning utover det som 30
avsettes til realverdifondet avsettes til bufferfondet. Bufferfondet skal dekke eventuelle tap på finansinvesteringer og renteøkninger. Avsetning til bufferfondet beregnes i henhold til en standard stresstest av investeringsporteføljen. Er bufferfondet høyere enn nødvendig i forhold til stresstest benyttes overskytende til finansiering av investeringer. Overskuddslikviditet forvaltes som bankinnskudd og kortere rentepapirer (inntil 3 år). Budsjettert forventet avkastning på overskuddslikviditet er 4,5 prosent, mens ordinære bankinnskudd forventes en avkastning på 2,8 prosent. Det budsjetteres med en avkastning på energifondet i 2014 på 67 mill. kroner, og 25 mill. kroner i avkastning på overskuddslikviditet og bankinnskudd. Rente og avdragsutgifter Signalene fra markedet indikerer et fortsatt langsiktig lavt rentenivå i Norge. Det budsjetteres i gjennomsnitt med 40 prosent fastrentelån og 60 prosent lån med flytende betingelser. En kalkulert gjennomsnittsrente basert på disse forutsetningene på 3,5 prosent er benyttet for å beregne kommunens renteutgifter i handlingsprogramperioden. Budsjetterte låneopptak forskyves i den grad kommunens driftslikviditet gir rom for det. Budsjetterte avdragsutgifter på 126,7 mill. kroner er beregnet til å være tilstrekkelig for å oppfylle kommunelovens krav om minimumsfradrag. I tillegg er nivået på avdragsutgiftene fastsatt etter handlingsregel for investeringer, som sier at veksten i langsiktig gjeld eksklusive startlån og VAR ikke bør overskride veksten i frie inntekter. Kommunens økonomiske handlingsrom skal sikres ved at veksten i lånegjelden ikke øker mer enn veksten i kommunens frie inntekter og økonomiske bæreevne. Totale renter (netto renteutgifter) øker i perioden. Dette henger primært sammen med et økende investeringsbehov. Tabellen viser netto rente- og avdragsbelastninger kommunen får ved å betjene lånegjelden. Brutto renter og avdrag øker forholdsmessig noe mer enn netto renter og avdrag. Dette skyldes økt forventet avkastning på kapital Renter og avdrag 1) Regnskap Vedt.bud. Reg. bud. Forslag i løpende priser Tall i 1000 kroner 2012 2013 2013 2014 2015 2016 2017 Renteutgifter 139 269 134 539 122 039 132 870 144 990 153 994 157 978 Avdragsutgifter 133 467 126 720 126 723 126 723 136 723 143 723 149 723 Sum brutto renter og avdrag 272 736 261 259 248 762 259 593 281 713 297 717 307 701 %-vis end. fra året før -4 % -5 % 4 % 9 % 6 % 3 % Renter kompensasjon -4 995-13 905-13 905-13 905-13 905-13 905-13 905 Avkastning Energifond* -104 093-64 111-64 111-67 140-70 766-74 587-78 615 Renter bankkonti og overskuddslikviditet -32 520-27 417-27 417-24 690-25 632-26 339-27 207 Sum renteinntekter -141 608-105 433-105 433-105 735-110 303-114 831-119 727 Netto rente- og avdragsutgifter 131 128 155 826 143 329 153 858 171 410 182 886 187 974 *Fom 2013 ikke inkl avkastning på overskuddslikviditet 1) Eksklusive avdrag Startlån, inklusive rentekompensasjon skolebygg som regnskapsføres som tilskudd. I tabellen er ikke renteinntekter identisk med hovedoversikt 1A, fordi blant annet rentekompensasjon ikke er budsjettert som renteinntekt, men som statlig overføring Driftsresultat Netto driftsresultat er en indikator på den økonomiske balansen i kommunen. Den viser årets driftsoverskudd etter at renter og avdrag er betalt, og uttrykker hva Asker kommune sitter igjen med til avsetninger og investeringer. Over tid bør ikke en kommunes driftsresultat ligge under 3 prosent. 31
Asker kommune har etablert handlingsregel for netto driftsresultat som tilsier at dette skal være i gjennomsnitt 4 prosent i handlingsprogramperioden. Forventet avkastning på energifondet og overskuddslikviditet er inkludert i netto driftsresultat. For 2012 og 2013 er også merverdiavgiftskompensasjon på investeringer inkludert. Endring i føring av merverdiavgiftskompensasjon fra 2014 betyr at denne ikke er inkludert i budsjettert netto driftsresultat for perioden 2014 2017. Regnskap Reg. bud Forslag i løpende priser HP 2014-2017 2012 2013 2014 2015 2016 2017 Netto driftsresultat i pst av sum driftsinntekter 4,5 % 4,0 % 4,0 % 3,0 % 3,5 % 4,0 % Netto driftsresultat i kroner -165 385-151 480-153 957-122 067-145 674-172 739 Hovedoversikt drift 1A Hovedoversikt drift 1A viser kommunens inntekter og hvordan disse disponeres videre. Rubrikken «Til fordeling drift» viser hva som fordeles videre til tjenesteområdene. Hovedoversikt 1A Regnskap Vedt.bud Reg. bud Forslag i løpende priser Tall i 1000 kr 2012 2013 2013 2014 2015 2016 2017 Skatt på inntekt og formue -1 995 671-2 176 240-2 176 240-2 245 329-2 339 792-2 440 403-2 545 341 Ordinært rammetilskudd -733 247-730 923-730 923-828 032-863 638-912 474-951 207 Andre generelle statstilskudd -49 921-65 038-58 038-64 527-62 982-62 342-62 272 Sum frie disponible inntekter -2 778 839-2 972 201-2 965 201-3 137 888-3 266 412-3 415 219-3 558 820 Renteinntekter og utbytte -147 861-100 570-101 570-101 874-106 310-110 970-115 865 Renteutg, provisjoner og andre finansutg. 145 913 134 539 135 539 146 339 158 439 167 539 171 439 Avdrag på lån 133 467 126 720 126 720 126 720 136 720 143 720 149 720 Netto finansinntekter/-utgifter 131 519 160 689 160 689 171 185 188 849 200 289 205 294 Til ubundne avsetninger 96 536 64 802 94 444 163 122 137 149 160 755 185 749 Til bundne avsetninger 1 223 0 0 0 0 0 0 Bruk av tidl. års regnskapsm. mindreforbruk -47 443 0-54 288 0 0 0 0 Bruk av avsetninger -1 389 0-3 310 0 0 0 0 Netto avsetninger 48 927 64 802 36 846 163 122 137 149 160 755 185 749 Overført til investeringsregnskapet 53 831 92 600 92 600 0 0 0 0 Til fordeling drift -2 544 562-2 654 109-2 675 066-2 803 580-2 940 414-3 054 174-3 167 777 Hovedoversikt drift 1B Hovedoversikt drift 1B viser hvordan «Til fordeling drift» fra hovedoversikt 1A er fordelt på tjenesteområdene. Hovedoversikt 1B Regnskap Vedt.bud Reg. bud Forslag i løpende priser Tall i 1000 kr 2012 2013 2013 2014 2015 2016 2017 Administrasjon og ledelse 193 112 193 278 210 444 198 963 201 080 200 597 202 413 Oppvekst 1 156 881 1 161 734 1 216 045 1 223 495 1 240 665 1 253 783 1 267 061 Helse og omsorg 977 823 1 031 301 1 051 544 1 057 785 1 101 081 1 123 247 1 139 013 Kultur, frivillighet og fritid 128 146 122 228 129 356 128 821 129 794 130 766 131 738 Teknikk og miljø 88 564 89 778 93 589 85 772 84 803 83 663 82 475 Eiendomsforvaltning 87 424 88 030 108 939 103 329 101 776 101 724 101 672 Sentrale utgifter og inntekter -87 388-32 239-134 851 5 415 81 214 160 395 243 405 2 544 562 2 654 109 2 675 066 2 803 580 2 940 414 3 054 174 3 167 777 4.3 Investeringsbudsjettet Investeringsbudsjettet er presentert i faste 2014-priser. Investeringsprosjektene er kategorisert i forhold til hvilken fase de befinner seg i. Dette for å synliggjøre eventuelle usikkerhetsmarginer knyttet til de fremlagte budsjettavsetningene. 32