Litt om ernæringsepidemiologi Resultater fra ernæringsepidemiologien. Hvorfor er ikke disse samsvarende?



Like dokumenter
Hva er mat? Om makronæringsstoffene, og hvor de blir av. Birger Svihus, professor i ernæring

Grasbasert melkeproduksjon. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU

Er det rom for spekemat i et sunt kosthold?

Spis for livet - spis for hjertet

Hvordan forebygge hjerte-karsykdom Hva er fakta, hva er myte? Erik Øie

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Nye kostråd - hva betyr de for Roede-kostholdet

Norsk landbruk - bidrar til sunt kosthold. Anna Haug. NMBU, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Ås

Fettstoffer og kolesterol

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer

Sammenheng mellom beite og melkekvalitet

Med 3 porsjoner melk og meieriprodukter kan du sikre anbefalt inntak av kalsium i et ellers sunt og variert kosthold

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Sammenhengen mellom fiskeinntak og venøs blodpropp

Hvordan kan vi si at noe er sunt? Ole Berg, seniorrådgiver avd. ernæring og forebygging i helsetjenesten

Hanna Dis Margeirsdottir Barnelege, ph.d. Barne- og ungdomsklinikken, Ahus

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

Utviklingen i norsk kosthold

Fysisk aktivitet og kosthold

3omDAGEN er en konkretisering av myndighetenes kostråd om melk og meieriprodukter. Dagens kostråd om melk og meieriprodukter:

Kost, fysisk aktivitet og vektreduksjon er hjørnestener i behandlingen av diabetes

Effekten av Grete Roede kurs på. karsykdom. Kine Tangen

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell

Vanlig mat som holder deg frisk

Med 3 porsjoner melk og meieriprodukter kan du sikre anbefalt inntak av kalsium i et ellers sunt og variert kosthold

Kosthold. Marte Rossavik Aunan Master i samfunsernæring

Kosthold og ernæring

Fagsamling for kontrahert personell Kostholdsforedrag

Hjertehelse- kjenn din risiko Karianne Svendsen PhD Student, Ernæring

Måltidets mange funksjoner

Kostrådene i praksis

Kostholdets betydning

Nokkel rad. for et sunt kosthold.

NYTTIG INFORMASJON OM. Svangerskapsdiabetes

Fysisk aktivitet, kosthold og metabolske risikofaktorer

For mye mettet fett. kg/år (+26 kg fra -90) Altfor lite rå grønnsaker, frukt. 20% av matbudsjettet til godteri. i og brus.

Sunn livsstil et myndighetsansvar?

Helse, fysisk aktivitet og ernæring hva sier forskningen?

Handler du for noen som trenger hverdagskrefter?

Ernæring og Duchenne muskeldystrofi

KOSTHOLD FOR BARN I BARNEHAGEN. Bertha Storesund

Fett, karbohydrater og proteiner

Kosthold ved diabetes type 2. Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog

Kjøttbransjen er under press

Levevaner (kosthold) ved diabetes. Kirsti Bjerkan

70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold

Landsrepresentativ undersøkelse vedr. befolkningens forhold til kosthold intervju landsrepresentativt januar 2019 gjennomført av Opinion

Kostråd om fett - en oppdatering og vurdering av kunnskapsgrunnlaget

Familiær hyperkolesterolemi (FH)

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD

Sunne ØKENDE OVERVEKT BLANT BARN I NORGE. farlig? Er melkefett. mellommåltider. Astrid Grydeland Ersvik: Gjeninnfør veiing i skolen

Hvorfor er det sunt og trygt for barn å spise sjømat

Har økt inntak av protein en gunstig effekt på muskelmasse og muskelstyrke hos eldre hjemmeboende over70 år?

Obesity, Lifestyle and Cardiovascular Risk in Down syndrome, Prader-Willi syndrome and Williams syndrome

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov

Leve med FH. i Form og

Epidemiologi. Hvorfor lære epidemiologi? Mål på forekomst av sykdom. Hva brukes epidemiologi til? The study of the occurrence of illness

Trenger vi nye kostholdsråd? (ja)

Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling

Kan vi spise oss til god helse? Sidsel Graff-Iversen, seniorforsker og lege, Folkehelseinstituttet

Fish Intervention Studies (FINS) - Hva har vi funnet så langt? Øyvind Lie, prosjektleder

Sunt og raskt -trender i kjøttforbruk

Utfordringer med kiloene:

Norske anbefalinger om kosthold og ernæring og kunnskapsgrunnlaget for disse. Solstrand 19.mai 2014 Avd.direktør Henriette Øien

Kan kalsium og meieriprodukter øke effekten av slankekurer? 21.Mars 2007

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett

ett fett? hovedsaken: mettet fett og helse

Projektarbeid 1KA. Ye & Faiza

Sunn og økologisk idrettsmat

Sjømat er sunt og trygt å spise. Dr Lisbeth Dahl Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES)

Kan vi stole på resultater fra «liten N»?

Folkehelse Fysisk aktivitet, kosthold, psykisk helse. Johanne Opheim Folkehelsekoordinator

Hva du skal spise og hvorfor

BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS

Sjømat og helse hos eldre

Storfekjøtt og melk bedre enn sitt rykte

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer

Diabetes og Trening. Emnekurs i diabetes Peter Scott Munk

Familiær hyperkolesterolemi (FH)

Fresubin YOcrème FRISK OG SYRLIG OG MED KREMET KONSISTENS

Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening

Idrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse

STUDIEÅRET 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Mandag 9. desember 2013 kl

Kosthold Hva er det? Middelhavskost

Alt om laktoseintoleranse

Frokosten er dagens viktigste måltid. Den bidrar med flere viktige næringsstoffer dersom du setter den sammen riktig, og gjør at du får energi til å

Lavkarbo eller høykarbo er det spørsmålet?

Folkehelsen i Norge er generelt god

Riktig ernæring for optimal rehabilitering

Lav-karbokost og diabetes;

Måltidets mange funksjoner

Måltidets mange funksjoner

Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse

STUDIEÅRET 2012/2013. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Tirsdag 26. februar 2013 kl

Fettsyresammensetning i kjøtt og betydning for helsa

Informasjon om Olivita

Næringsstoffer i mat

Transkript:

Melk og hjerte/karsykdom Anne Sofie Biong Leder ernæring TINE BA 1

Hva er hjerte/karsykdom? Etablerte sannheter t h t Litt om ernæringsepidemiologi Resultater fra ernæringsepidemiologien Observasjonsstudier Hvorfor er ikke disse samsvarende? Er det forskjell på meieriprodukter? i Intervensjonsstudier Oppsummering Konklusjoner 2

Hjerte/karsykdom Hjerteinfarkt dvs. blodpropp i hjertet Hjerneslag Blodpropp i hjernen Hjerneblødning Perifer aterosklerotisk sykdom 3

Etablerte sannheter Melkefett innholder 63% mettet t fett Mettet fett Hvor godt dokumentert er denne sammenhengen for melkefett? Serum kolesterol Aterosklerose Hjerteinfarkt 4

Populasjons-sammenligninger Flere studier har vist det samme 5 Turpeinen O. 1979

Ernæringsepidemiologi Eksponering Kosthold Meieriprodukter Melk, yoghurt, ost Næringsstoffer (fett) Epidemiologi Ernæringsepidemiologi Sykdom Hjerteinfarkt Risikofaktorer Serum kolesterol, andre blodlipider, blodtrykk 6

Metoder som har vært brukt Observasjonsstudierj Korrelasjonsstudier Tverrsnittstudier Kohorte-studier (prospektive) Case-control-studier (retrospektive) Eksperimentelle studier (intervensjonsforsøk) 7

Innad i populasjoner har det vært vanskelig å vise en slik sammenheng Mettet fett Melkefett/meieriprodukter Serum kolesterol Aterosklerose Hjerteinfarkt 8

Observasjonsstudier 1999: 70-årige menn: Høyest inntak av meieriprodukter Lavest risiko for hjerteinfarkt Smedman et al Am J Clin Nutr, 1999 2004: Individer med et høyere inntak av meieriprodukter ikke har høyere risiko for hjerteinfarkt Warensjo et al Br J Nutr, 2004 2004: 9 av 10 kohortestudier t har vist redusert risiko ik for hjerteinfarkt og hjerneslag hos personer med det høyeste inntaket av melk sammenlignet med lavest inntak Elwood et al Eur J Clin Nutr, 2004 2004: Melkefett gir mindre aterogent kolesterol (small dense LDL). Sjøgren et.al 2004 2006: Case-control-studie I Norge: Høyest inntak av melkefett og meieriprodukter = minst risiko for hjerteinfarkt Biong et. Al Eur.J.Clin:nutr 2006 2007: Case-control-studie i Hellas: 1 porsjon økning i meieriprodukter pr uke = 12% mindre risiko for hjerteinfarkt Kontogianni et al Eur J Cardiovasc Prev Rehabil 2007 2007:Case-control-studie i Portugal: høyest inntak av laurinsyre (C12:0) = lavest risiko for hjerteinfarkt. Lopes et al JADA 2007 MEN: 3 studier har vist at meieriprodukter gir økt risiko for hjerteinfarkt 9

Hvorfor er ikke resultatene fra de prospektive epidemiologiske studiene samsvarende? Forskjellige populasjoner Små studier Begrensninger g g i kostregistrering g Begrensninger i statistisk analyse Er E sammenhengen mer komplisert enn antatt? 10

Er denne modellen for enkel og unyansert? Man spiser ikke bare fett. Mettet fett Fettet kommer innpakket i matvarer Matvarene er en del av et helt kosthold Kostholdet er en del av en livsstil Serum kolesterol Aterosklerose Hjerteinfarkt 11

Egen case-control studie Data fra 100 hjerteinfarktpasienter og 100 friske kontroller Fettvevsbiopsier, blodprøver, kostdata Beregnet risiko for hjerteinfarkt ved ulikt inntak av melkefett 12

Resultater Med biologisk markør (C15:0 i fettvev): Inntak av melkefett/meieriprodukter signifikant assosiert med lavere risiko (OR=0.36) for hjerteinfarkt selv etter justering for livsstilsfaktorer. 13

fra kostholdsdata: Resultater Kostholdsdata bekreftet ikke funnene fra biologiske markører (ikke signifikant) De friske kontrollpersonene hadde høyere inntak av melkefett i form av ost enn pasientene, men også en sunnere livsstil generelt (mindre tobakk, mindre margarin, mer fisk, mer frukt og grønt). 14

Er det forskjell på meieriprodukter? 15

De ulike meieriprodukter har svært forskjellig næringsinnhold Fettinnhold F h varierer fra 0,1 til 82% Proteininnhold i ost varierer fra 1% til 55% Dessuten innholder meieriprodukter både kalsium, magnesium, kalium og selen som kan nedsette risikoen for hjerteinfarkt Fermenterte produkter? Bioaktive peptider? p 16

C 18:2 CLA C 18:3 Linolensyre 30 25 20 15 10 5 0 Fettsyrer i melkefett (%) 17 C 12:0 C 14:0 Myristinsyre C 16:0 Palmitinsyre C 18:0 Stearinsyre C 20:0 Arakidinsyre C 14:1 c C 16:1 c C 18:1 Oljesyre C 16:1 t C 18:1 t C 18:2 Linolsyre C 10:0 C 8:0 C 6:0 C 4:0

Resultater fra intervensjonsforsøk Mange studier: fermenterte produkter senker serum kolesterol. Det er trolig bakteriene som står for effekten. 3 studier: ost øker ikke serum kolesterol like mye som smør selv på samme fettmengde. Flere studier: melkefett øker det gode kolesterolet (HDL) DASH-studien: et kosthold med mye frukt, grønnsaker og magre meieriprodukter senker blodtrykket. Finske og japanske studier: fermenterte produkter senker blodtrykket. 18

Oppsummering Kosthold o Fett Er svært sammensatt og variert Serum kolesterol Atherosklerose Risikofaktorer: Andre blodlipider (LDL; HDL; TG) Høyt blodtrykk Betennelsesreaksjoner Tendens til å danne blodpropp Hjerteinfarkt 19

Konklusjon Ut ifra de studier som foreligger i dag ser det ikke ut som at meieriprodukter er forbundet med økt risiko for hjerte/karsykdom. Dersom det er en sammenheng, ser det ut som at melk og meierprodukter reduserer risikoen for hjerte/karsykdom. Melkefett øker kolesterol i blodet, men ost ikke like mye som smør. De ulike meieriprodukter har forskjellig effekt på hjerte/karsykdom. Det er behov for mer forskning. 20