Avdeling for ingeniørutdanning. Eksamen i Diskret matematikk

Like dokumenter
Avdeling for ingeniørutdanning. Eksamen i Diskret matematikk

Avdeling for ingeniørutdanning. Eksamen i Diskret matematikk

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag

Vedlegg til eksamensoppgaven i Diskret matematikk

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag

Modul 1 15 studiepoeng, internt kurs Notodden/Porsgrunn

Obligatorisk oppgave nr. 3 i Diskret matematikk

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag Eksamen i: Diskret matematikk

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag Eksamen i: Diskret matematikk

AVDELING FOR INGENIØRUTDANNING EKSAMENSOPPGAVE

AVDELING FOR INGENIØRUTDANNING EKSAMENSOPPGAVE

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag

Matematikk for IT. Prøve 2 løsningsforslag. Torsdag 27. oktober 2016 S S F S F F S F S F S S F S F S F F F F S S F F

Obligatorisk oppgave ECON 2200, Våren 2016

Kapittel 10 fra læreboka Grafer

Algoritmer og datastrukturer Avsnitt Algoritmeanalyse

AVDELING FOR INGENIØRUTDANNING EKSAMENSOPPGAVE

Kapittel 9: Mer kombinatorikk

Løsningsforslag til øving 4

Differensligninger Forelesningsnotat i Diskret matematikk Differensligninger

Avsnitt 8.1 i læreboka Differensligninger

Lekestativ MaxiSwing

Kombinatorikk. MAT0100V Sannsynlighetsregning og kombinatorikk. Multiplikasjonssetningen

ECON 2200 våren 2012: Oppgave på plenumsøvelse den 21. mars

SIF 4060 Elektromagnetisk teori/electromagnetic theory 1. Eksamen SIF 4060 Elektromagnetisk teori løsningsforslag: n a. m.

Løsningsforslag. Oppgavesettet består av 9 oppgaver med i alt 21 deloppgaver. Ved sensur vil alle deloppgaver telle omtrent like mye.

Kombinatorikk. MAT1030 Diskret matematikk Forelesning 20: Kombinatorikk. Repetisjon. Repetisjon

Utvalg med tilbakelegging

KAPITTEL 6. STØRRELSER OG TALL I GRESK MATEMATIKK

S2 kapittel 1 Rekker Utvalgte løsninger oppgavesamlingen

EKSAMEN Løsningsforslag

Repetisjonsoppgaver kapittel 8 løsningsforslag

Kombinatorikk. MAT0100V Sannsynlighetsregning og kombinatorikk. Multiplikasjonssetningen

EKSAMEN Løsningsforslag

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi

ECON 2200 VÅREN 2014: Oppgaver til plenumsøvelse den 12.mars

12 MER OM POTENSER POTENSER

EKSAMENSOPPGAVE. Antall sider inkl. forside: 4

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi

Høgskolen i Agder Avdeling for realfag EKSAMEN. begrunn = grunngi beregn = rekn ut

Utvalg med tilbakelegging

Uke 12 IN3030 v2019. Eric Jul PSE-gruppa Ifi, UiO

EKSAMEN Ny og utsatt

EKSAMEN løsningsforslag

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi

Logaritmen til et tall er det vi må opphøye 10 i for å få tallet. Logaritmen til et tall a kan vi indirekte definere slik:

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi

8 + 2 n n 4. 3n 4 7 = 8 3.

Transistorkonfigurasjoner: Det er tre hovedmåter å plassere en FET/BJT i en arkitektur:

Eksamen REA3024 Matematikk R2. Nynorsk/Bokmål

MA1101 Grunnkurs Analyse I Høst 2017

f '( x) 28x 6x 2 ( 2) x x 4(3t 2 s) 6s 2x 6(3t 2 s) 2t ln x 2ln y med bibetingelsen 2x y m. Her er m 0

Odd Heir John Engeseth Håvard Moe Ørnulf Borgan BOKMÅL. Særtrykk. Matematikk 1T

EKSAMENSOPPGAVE - Skoleeksamen. Institutt for Samfunnsøkonomi. Utlevering: Kl Innlevering: Kl

Fugletetraederet. 1 Innledning. 2 Navnsetting. 3 Geometriske begreper. Øistein Gjøvik Høgskolen i Sør-Trøndelag, 2004

Matematikk for IT. Oblig 7 løsningsforslag. 16. oktober

Pytagoreiske tripler og Fibonacci-tall

Kapittel 8: Estimering

EKSAMEN i. MA-132 Geometri. Torsdag 3. desember 2009 kl Tillatte hjelpemidler: Alle trykte og skrevne hjelpemidler. Kalkulator.

Slik bruker du pakken

UNIVERSITETET I OSLO

Transistorkonfigurasjoner: Det er tre hovedmåter å plassere en FET/BJT i en arkitektur:

Fagdag 2-3mx

UNIVERSITETET I OSLO

2. Å R S B E R E T N I N G O G R E G N S K A P F O R A ) Å r s b e r e t n i n g o g r e g n s k a p f o r

Kapittel 15 ANDREGRADSLIGNINGER. Arealet av det ytre kvadratet skal være dobbelt så stort som arealet av bassenget. x =?

Ulike typer utvalg. MAT0100V Sannsynlighetsregning og kombinatorikk. Ordnet utvalg uten tilbakelegging. Ordnet utvalg med tilbakelegging.

2 Algebra R2 Løsninger

Kap. 8-4 Press- og krympeforbindelse

Integrasjon. October 14, Department of Mathematical Sciences, NTNU, Norway. Integrasjon

Hesteveddeløp i 8. klasse

"Kapittel 5 i et nøtteskall"

Oppfriskningskurs i matematikk Oppgaveheftet Oppsummeringsnotater Oppgaver med fasit Høsten 2018 Amir Massoud Hashemi

Utvidet løsningsforslag Eksamen i TMA4100 Matematikk 1, 16/

Eksamen R2, Våren 2010

bedre læring Handlingsplan for bærumsskolen mot 2020 Relasjons- og ledelseskompetanse/vurdering for læring/digital didaktikk

FAG: MA-209 Matematikk 3 LÆRER: Per Henrik Hogstad KANDIDATEN MÅ SELV KONTROLLERE AT OPPGAVESETTET ER FULLSTENDIG

Nytt Rådhus i Sandnes

FAGKONFERANSE KONTROL L OG TILSYN GARDERMOEN JUNI A RSMØTE I FORU M FO R KONTROLL OG TILSYN 5. JUN I 2013

KOMPLEKSE TALL KARL K. BRUSTAD

TMA4245 Statistikk Eksamen mai 2017

Prosedyre for løsning av oppgaver Jeg skal ved hjelp av noen oppgaver/eksempler fra produsentens tilpasning, gi

BESVARELSE EKSAMEN SIF4005 FYSIKK For kjemi og materialteknologi Onsdag 12. desember Q r

egenverd FASE 3: barnehage

R1 kapittel 1 Algebra

Løsningsforslag. Oppgavesettet består av 16 oppgaver. Ved sensur vil alle oppgaver telle like mye med unntak av oppgave 6 som teller som to oppgaver.

PERIODEPLAN VEKE 16 PERIODEPLAN VEKE 17

FAG: FYS122 Fysikk LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad

FAG: FYS122 Fysikk LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad

Kapittel 5: Diskrete sannsynsfordelingar TMA4245 Statistikk. 5.2 Diskret uniform fordeling NTNU NTNU NTNU

S2 kapittel 1 Rekker Løsninger til innlæringsoppgavene

Chapter 2 - Discrete Mathematics and Its Applications. Løsningsforslag på utvalgte oppgaver

Transkript:

wwwhioo Avdelig fo igeiøutdig Esme i Diset mtemti Dto: feu Tid: 9 4 Atll side ilusive foside: 8 Atll oppgve: Tilltte hjelpemidle: Ku hådholdt lulto som ie ommuisee tådløst Med: Kdidte må selv otollee t oppgvesettet e fullstedig Ved evetuelle ulhete i oppgveteste sl du edegjøe fo de foutsetige du legge til gu fo løsige Fglig veilede: Ulf Uttesud Uteidet v (fglæe): Ulf Uttesud Kotollet v (e v disse): Ae læe Seso Studielede/ Fgoodito Studieledes/ Fgooditos udesift: Emeode: FO9A FO9I

Alle de oppgvee telle lit Det e ie sli t lette oppgve omme føst og vselige til slutt Bu defo ie fo mye tid på e oppgve du ie få til Pøv istede e y oppgve Alle sv sl egues! Det fo esempel sje ved t du t med mellomegige elle gi de fome fo gumetsjo Ku et sv ute oe eguelse e omlt vediløst Oppgve ) L utsgsfusjoe P ( x, y) væe defiet ved setige «x e gld i y» de x og y e pesoe Siv følgede utsg ved hjelp v logise opetoe (eg: coectives), vtoe og utsgsfusjoe P : i) Alle e gld i Ki ii) Ige e gld i Pe ii) Ie lle e gld i oe ) L p og q væe utsg Avgjø om utsgee ( p q) ( q p) og p q e evivlete Opetoe stå fo eslusiv elle c) Sett opp et smmestt utsg de p og q igå sli t utsget li e selvmotsigelse, dvs t det lltid e ust Oppgve L A og B væe to megde Megde A B lles de eslusive uioe (elle de symmetise diffeese) til A og B De e defiet ved A B ( A B) ( B A) ) L A, B og C væe gitt ved A {,,3,7}, B {,3, 4,5} og C {3,5,6,7} Fi megdee A B og ( A B) C ) L A, B og C væe vilålige megde Teg Ve-digm og své megdee A B og ( A B) C c) Utty ved hjelp A, B, C og megdeopesjoe de megde som sve til det svete omådet i flg Ve-digm:

3 Oppgve 3 Hvis e et heltll og d et positivt heltll, e div d og mod d heholdsvis li votiete og este å deles med d L A væe de tulige tllee L fusjoe f : A A væe defiet ved f () ( div 3) ( div 5) ) Fi div 3 og mod 3 ) Fi f () fo, 5, og c) E f e-til-e? Begu svet! d) Fi vedimegde V f til f E f på? Begu svet! Oppgve 4 Flg -mtise e gitt: A og B 3 3 ) Fi A B og A B ) Fi mtisepodutee A B og B A Oppgve 5 Gitt diffeesligige, >, 3, 5 3 ) Fi og 3 ) Fi e fomel fo c) Fi d) L s væe summe v de føste leddee, dvs s Fi e fomel fo s e) Fi s 4 og s Oppgve 6 Gitt heltllee 5 og ) Sett opp pimtllsftoiseige v og og u så det til å fie støste felles diviso (eg: getest commo diviso) fo og ) Fi miste felles multiplum (eg: lest commo multiple) fo og c) Fi støste felles diviso fo og ved hjelp v Eulids lgoitme Siv opp mellomegige

4 Oppgve 7 ) Fi tllet 7 på iæ fom og på otl fom ) Fi tllet på desiml fom og på hesdesiml fom c) Fi tllet 7 på petml fom, dvs i tllsystemet med 5 som gutll Oppgve 8 E piode til et dtsystem sl ieholde øytig fem desimle siffe Piode ie h som føste siffe Fo esempel e 345 og 79 lovlige piode, mes 34 e ulovlig ) Hvo mge lovlige piode e det? ) Hvo mge lovlige piode e det de lle de fem sifee e ulie? c) Hvo mge lovlige piode e det som ieholde siffeet 5 øytig te gge? Fo esempel e piode 53575 et slit tilfelle d) Hvo mge lovlige piode e det som ie h te elle flee lie siffe? Oppgve 9 L A {,, 3, 4} og R elsjoe på A gitt ved t (, ) R hvis og e hvis e et ptll Det ety fo esempel t (,3) R side 3 4 e et ptll, mes ( 4,3) R side 4 3 7 e et oddetll ) Sett opp lle tllpee i elsjoe R ) Sett opp gfe G R til R c) Sett opp mtise M R til R d) R e e evivleselsjo Hvofo? Begu svet! e) Sett opp evivleslssee til R Oppgve Gfe ude lles «Muhmmeds sved» ) Siv opp gde til hvet v putee ) Gfe h e luet Eule-vei Hvofo? Begu svet! c) Fi e luet Eule-vei, dvs sett opp putee som utgjø veie

5 Defiisjoe og fomele Noe evivlese f utsgslogi: p ( q ) ( p q) ( p ) p ( q ) ( p q) ( p ) ( p q) p q ( p q) p q p q p q p q q p xp ( x) x P( x) xp ( x) x P( x) Noe megdeidetitete: A ( B C) ( A B) ( A C) A ( B C) ( A B) ( A C) A B A B A B A B Kdilitet tllet elemete i e uio: A B A B A B A B C A B C A B A C B C A B C Fusjoe: I fusjoe f : A B ety A defiisjosmegde og B vediomåde E fusjo f : A B e e-til-e hvis, A og, medføe t f ( ) f ( ) E fusjo f : A B e på hvis ( B) ( A) sli t f ( ) Heltllsdivisjo (divisjoslgoitme), div og mod: L væe et heltll og d et positivt heltll D fies etydige heltll q og med < d sli t dq He lles q votiete og este Opesjoee div og mod defiees ved t div d q og mod d Moduloegig: L m væe et positivt heltll To heltll og lles oguete modulo m hvis m gå opp i og det eteges med (mod m) Ree: Geometis ee:, Aitmetis ee: Summe v føste og siste ledd gget med tll ledd, delt med

6 Biomiloeffisiete:! ) ( ) ( )!!(!,,,,, Biomilteoemet: ) ( Atll fosjellige utvlg på stye f e smlig på stye: Odet ute tileleggig: ) ( ) ( Uodet ute tileleggig: Odet med tileleggig: Uodet med tileleggig: Det geeelle «pigeohole»-pisippet: Hvis N ojete sl plssees i ose, må mist é os ieholde mist N ojete Diffeesligige: De geeelle lieæe homogee diffeesligige v ode med ostte oeffisiete e på fome c c de c og c e ostte Ligiges teistise polyom e gitt ved: c c

7 Hvis det teistise polyomet h to fosjellige eelle løsige og, li geeell løsig li α de α og β e vilålige ostte Hvis β sttetigelsee og e gitt, fie e α og β ved å løse et ligigssystem Hvis det teistise polyomet h u é løsig, li geeell løsig li α β de α og β e vilålige ostte Hvis sttetigelsee og e gitt, fie e α og β ved å løse et ligigssystem Relsjoe: E elsjo R på e megde A e e delmegde v podutmegde A A L R væe e elsjo på e megde A R e eflesiv hvis (, ) R fo lle A R e symmetis hvis (, ) R, så e (, ) R R e tisymmetis hvis og (, ) R, så e (, ) R R e tsitiv hvis (, ) R og (, c) R, så e (, c) R E ptisjo E smlig delmegde A, A, A 3,, A v e megde A utgjø e ptisjo v A hvis A A A A 3 A og A i A j Ø fo lle i j Evivleselsjoe E elsjo R på e megde A e e evivleselsjo hvis de e eflesiv, symmetis og tsitiv Evivleslsse Hvis R e e evivleselsjo på e megde A og A, så e evivleslsse [] til defiet ved [ ] { A (, ) R} Elle med od: [] e li megde v de A som e eltet til Evivleslssee til e elsjo utgjø e ptisjo v A Delvis- elle ptiell odig E elsjo R e e delvis odig hvis de e eflesiv, tisymmetis og tsitiv

8 Gfteoi: Gde til et put i e uettet gf e tllet te yttet til putet Eules setig: E smmehegede uettet gf med mist to pute h e luet Eule-vei (e Eule-syel) hvis og e hvis lle putee i gfe h ptllsgd E smmehegede uettet gf h e åpe (ie-luet) Eule-vei hvis og e hvis øytig to pute i gfe h oddetllsgd