God lesning! Helsesjefen

2013 det andre året med Samhandlingsreformen! I 2012 gikk startskuddet for Samhandlingsreformen, en stor nasjonal helse- og omsorgsreform som skal gradvis innføres over flere år. Året 2013 er altså det andre året i reformen og det går fortsatt bra i Sarpsborg. De utskrivningsklare pasientene kommer ut av sykehuset og får et forsvarlig tilbud i kommunen. Enten kommer de hjem eller innom en kortidsplass. Det er svært få overliggerdøgn i året som har gått. Når det gjelder medfinansiering ligger vi per i dag an til et forbruk i 2013 på ca 2 mill mindre enn det som er stipulert. I 2013 opprettet vi øyeblikkelig hjelp senger, først var 4 senger en del av de 19 plassene på Helsehuset, senere ble det etablert 6 nye plasser. I bystyret 13. juni 2013 vedtok bystyret å kjøpe Sarpsborg sykehus til vårt nye og fremtidsrettede Helsehus. Dette er veldig bra og tilbakemeldinger fra innbyggere og fagfolk roser kommunen for dette. Ordføreren har sagt at vi skal etablere norges beste Helsehus her det har vi muligheten for med dette bygget. natt, hele året er de på plass for å hjelpe og bistå innbyggere som har behov for tjenester. Vi ser framover, vi skal være offensive og vi skal bli blant de beste når det gjelder Samhandlingsreformen. Kommunen har fått mye positiv omtale av satsingen og vi har vært etterspurte i forhold til ulike konferanser og kurs for å fortelle om vår satsing. Dette er god omdømmebygging! Med systematisk planlegging og utvikling av tjenester for innbyggerne skal vi ruste oss til å møte fremtidens helseutfordringer. Mye er bra i Sarpsborg! og enda bedre skal det bli! God lesning! Helsesjefen I alle deler av vår tjeneste står kvalitet og kompetanse sentralt. Den systematiske kompetansehevingen har fortsatt i året som har gått. Det kan forekomme feil og avvik i våre tjenester. Et systematisk arbeid med åpenhet rundt klager og avvik der alle drar lasset sammen, er viktig i forbedringsarbeidet. Alt kvalitetsarbeid er tuftet på gode verdier og holdninger. Brukerundersøkelser benyttes i de ulike tjenestene for å få fakta om brukernes opplevelser og erfaringer. Det er jevnt over gode resultater av brukerundersøkelsene. Resultatene er nyttig informasjon som brukes i vårt forbedringsarbeid. Prosjektet e-senior startet opp i 2013 med 25 hjemmeboende eldre. Målet er å gjøre det enklere og tryggere for eldre i eget hjem ved bruk av ny teknologi. Det blir spennende å følge videre. I årsrapporten kan du lese mer om de ulike tiltakene og tjenestene vi gir innbyggerne. Det utføres et imponerende arbeid av de ansatte i våre helse- og omsorgstjenester. Hver dag, hver Øivind W. Johansen helsesjef

Samhandlingsreformen legger opp til at kommunene skal opprette egne plasser for øyeblikkelig hjelp pasienter hvor tilstanden ikke tilsier behov for sykehusinnleggelse. Disse plassene fullfinansieres gjennom 50% fra staten og 50% fra helseforetaket. Vi opprettet fire plasser fra januar 2013 ved Sarpsborg helsehus. Antallet plasser vil utvides etter hvert. Det foreligger en avtale med Rakkestad kommune og samdrift på disse plassene. smertelindring. 68% av pasientene ble utskrevet til hjemmet etter behandling, mens 21% ble innlagt på kommunal korttidsplass. Bare 10% av pasientene ble videresendt til sykehuset. Evaluering av de enkelte opphold viser at 88% av pasientene ville blitt behandlet i sykehus uten et kommunalt tilbud. Totalt har det vært behandlet 92 pasienter, hvorav 5 fra Rakkestad og 87 fra Sarpsborg. Gjennomsnittlig liggetid er 3,8 døgn. Ca. 80% av pasientene har vært 67 år eller eldre. Hovedvekten av behandlinger gitt ved øhjelpsplassene går på legemiddelbehandling, intravenøs væskebehandling eller mobilisering/ Foreløpige tall (januar 2014) viser et mindreforbruk for Sarpsborg kommune i forhold til medfinansiering av spesialisthelsetjenesten. Totalt har kommunen betalt inn ca. 57,2 mill akonto for 2013. Forbruket for 2013 viser en beregnet kostnad på ca. 54,7 mill. Til tross for at tallene ikke er ferdig kvalitetssikret kan vi erfaringsmessig anslå et mindreforbruk på i overkant av 2 mill. Foreløpige tall for kostnad per innbygger for Sarpsborg er 1021 kr. Dette er 2% lavere enn landsgjennomsnittet, men 6,5% høyere enn kommuner med mer enn 50 000 innbyggere. Totalt sett ligger vi ann til en kostnadsøkning i overkant av 1 mill i forhold til 2012. Kommunen har satset mye på forebyggende tiltak rettet mot kronikere og eldre. For denne gruppen viser foreløpige tall et mindreforbruk kontra 2012 på rundt 600 000. Dette kan tyde på at de kommunale tiltakene har ønsket effekt, spesielt med tanke på at andelen eldre (>66 år) er økende og det er ingen endringer innenfor kronikergruppene. Kommunen er pålagt å betale for pasienter som er utskrivningsklare, men som kommunen ikke kan ta hjem. Totalt betalte vi for 31 overliggerdøgn i 2013.

Pasientkoordinator har vært i kontakt med 1402 utskrivningsklare pasienter ved sykehuset i 2013. Dette er en økning på 13,2% fra 2012. Av disse pasientene var det 36% som hadde behov for heldøgns pleie etter oppholdet på sykehuset, en nedgang fra 2012 hvor det var 40%. Dette indikere et høyere press på våre hjemmetjenester, men kan også si noe om en økende kompetanse innenfor disse tjenestene som gjør at de takler pasienter med økte behov. Gjennomsnittlig liggetid for utskrivningsklare pasienter har gått ned med nesten 1 døgn fra 2012 til 2013. Økt utskrivningstakt fra sykehuset medfører økt press på kommunale tjenester. De pasientene som er i behov av bistand fra pasientkoordinator er i hovedsak over 60 år (90%). Faktaboks pasientkoordinator Antall pasienter totalt 1402 Antall pasienter over 60 år 1261 Antall liggedøgn totalt 10667 Gjennomsnittlig liggetid totalt 7,6 døgn Utskrevet til hjemmet 827 Utskrevet til tidsbegrensede heldøgnstjenester 487 Utskrevet til langtidsplass 10 Samhandlingsreformen trodde i kraft 01.01.2012. På bakgrunn av denne reformens innhold og mål knyttet det seg spenning til blant annet hvordan belastningen på hjemmetjenesten vil bli. Reformen har nå vært virksom i 2 år og Sarpsborg kommune kan se noen tendenser i forhold til antall brukere og direkte brukertid i hjemmesykepleien. Tabellen under viser utviklingen av antall brukere og gjennomsnittlig hvor mange timer direkte brukertid per uke som har blitt «produsert». Ut ifra tabellen kan vi lese at selv om det har blitt innført en stor og krevende reform ser vi ingen utslag på dette i hjemmetjenesten, når vi ser den over et. Går en ned på teamnivå finner vi allikevel til dels store endringer i forhold til «produserte» timer, direkte brukertid.

Sone 2 har en reduksjon på produserte timer på 26,49%, mens sone 5 har en økning på 46,31% I 2013 fikk alle sykehjem tilbud om opplæring i tiltaksplaner. Det betyr at alle pasienter som nå mottar hjemmesykepleie eller tjenester i sykehjem skal ha en tiltaksplan i Gerica. og en avdeling fra Tingvoll var med på dette. Tilbakemeldingene fra avdelingene har bare vært positive og det tas nå sikte på at flere avdelinger i løpet av 2014 også skal få denne muligheten. Det ble også gjennomført et tiltak i forhold til å prøve ut PDA i sykehjem. En avdeling fra Haugvoll Brukerundersøkelser Det ble i 2013 gjennomført brukerundersøkelser blant brukere av helsestasjonstjenester og tjenester innen psykisk helse, samt både brukere og pårørende innen sykehjem og boveiledningstjenestene. Analysearbeidet pågår kontinuerlig og rapporteres jevnlig. Dette gir oss gode muligheter til å evaluere og videreutvikle helse- og omsorgstjenestene, ønsker du å lese mer om de ulike kan du se her: http:// www.sarpsborg.com/servicetorget/om-sarpsborgkommune/enheter/helse/brukerundersokelser/ Gjennomforte-brukerundersokelser/ E-læring Sarpsborg kommune anskaffet i 2012 en ny plattform for opplæring «Læringsportalen». Denne har i 2013 fått ny funksjonalitet, blant annet for ledere. Kommunens første selvutviklede E-læringskurs (A-B-C-D-E) ble lansert i september, og flere følger. Sarpsborg kommune har også, i samarbeid med Høgskolen i Østfold og Fredrikstad kommune, fått tilskuddsmidler til å utvikle et E-læringskurs i pasientrettet dokumentasjon. Dette prosjektet starter i 2014 og avsluttes i 2015.

En av følgene av samhandlingsreformen er at kommunen skal ivareta brukere med mer sammensatte og alvorlige lidelser. Både i form av øyeblikkelig hjelp plasser, og som følge av at pasientene skrives ut raskere og får et korttidsopphold ved våre sykehjem. For å følge denne utviklingen har vi i 2013 sett på statistikk for utvidet behandling ved sykehjemmene, og antall innleggelser til sykehus fra sykehjemmene for 2 måneder. korttid). Legger vi de to månedene til grunn ser det ut til at vi i snitt har 18 utvidede behandlinger og 9 innleggelser til sykehus per måned. Når det gjelder utvidet behandling dreier dette seg i hovedsak om antibiotikabehandling i forbindelse med infeksjoner, KOLS-forverring og dehydrering. Sykehusinnleggelse dreier seg i hovedsak om forverrelse av infeksjoner, hjerte-/hjernelidelser eller akutte fordøyelsesproblemer. I og med at det bare er 2 måneder som legges til grunn er tallene usikre. Imidlertid ser vi en tendens både i forhold til økt utvidet behandling, og økt innleggelser til sykehus. Dette er en indikasjon på at våre brukere på sykehjem har et økende behov for behandling. Utfra tallene vi har er det uavhengig hvilken type plass brukerne ligger på (langtid/ Hovedvekten av utvidede behandlinger startes av sykehjemslege eller sykehuset, mens de fleste innleggelser skjer via legevakt på tider av døgnet hvor sykehjemslege ikke er tilstede. Fakturering i Gerica - det elektroniske pasientjournalsystemet I tillegg til automatisk fakturering av korttid, trygghetsalarmer og vask av tøy, faktureres nå praktisk bistand og matombringing automatisk i Gerica. Meldingsutveksling I begynnelsen av juni 2013 startet vi opp med elektronisk meldingsutveksling med Sykehuset Østfold. Daglig sendes og mottas det nå ca. 100 meldinger, og vi ser at antall telefonhenvendelser for pasientkoordinator har gått betraktelig ned. elink, som er modulen for elektroniske meldinger i Gerica, har blitt et viktig verktøy spesielt med tanke på dokumentasjon. Det jobbes videre med få flere fastleger som kommunikasjonspartnere. Gerica Plan Gerica Plan startet opp i månedsskiftet juni/juli, og har blitt tatt godt i mot som et administrasjonsverktøy for planlegging og kommunikasjon.

Farmasøytiske tilsyn I 2013 har det vært gjennomført farmasøytisk tilsyn ved to enheter. Det har vært gjennomført legemiddelgjennomgang ved enhet omsorgstjenester Tingvoll, Helsehuset og enhet omsorgstjenester Kruseløkka. Klager Det er totalt 24 klager for 2013. 10 av klagene er på enkeltvedtak og 14 klager på tjenesteutøvelse. Klagene fordeler seg som følgende: Tre klager på avslag bofellesskap To klager på avslag av forlenget ettervern En klage på omfang av praktisk bistand To klager på søknad om økt omfang av bistand En klage på avslag om bortfall av psykisk behandling En klage på vedtak om omsorgslønn/ avlastning Fem klager på fastlegene Fire klager på legevakt Fem klager på mangelfull helsehjelp og uklare ansvarsforhold Totalt meldte avvik for kommuneområde helse og sosial 2013 År: 2013 Eksterne forbedringsforslag 9 HMS 127 Informasjonssikkerhet og personvern 16 Interne forbedringsforslag 83 Tjenestekvalitet 803 Totalt 1038 Avvik fordelt på alvorlighetsgrad Avviksområde Ikke vurdert Mindre alvorlig Alvorlig Svært alvorlig/ Kritisk Eksterne forbedringsforslag 1 6 2 0 HMS 24 68 35 0 Informasjonssikkerhet og personvern 3 11 2 0 Interne forbedringsforslag 1 45 35 2 Tjenestekvalitet 30 505 260 8 Totalt 59 635 334 10 Avvik meldt fra Sarpsborg kommune til SØ Ikke medsendt medikamenter 5 Ikke mottatt nødvendig dokumentasjon 14 Ikke mottatt nødvendig informasjon 12 Pas. Sendt hjem uten varsel 3 Pas. Vurderes som ikke ferdigbehandlet 2 Annet (ikke relatert til samarb. avtale) 11 Manglende oppfølging av pasient 2 Totale antall avvik 49 Avvik meldt fra SØ til Sarpsborg Ikke kontakt på tlf 1 Legemiddelfeil 1 Manglende oppfølging av utskr. Pas 1 Annet (ikke relatert til samarb. avtale) 4 Totale antall avvik 7

esenior Prosjektet har arbeidet mye med leverandør avtaler og forberedelser / avklaringer i forhold til pilotprosjektet i 2013. Leverandører er valgt til utprøving på bakgrunn av eldres behov som de har uttrykt i fokusgruppemøter. I 2013 har det også vært avholdt 2 fokusgrupper for ansatte i hjemmebaserte tjenester. På bakgrunn av disse kom det frem følgende behov de anså som viktig for å bedre hverdagen deres. Nytt nøkkelsystem elektroniske nøkler, bruker mye kjøretid på å hente nøkler ved f. eks trygghetsalarmer Trygghetsalarmer ønsker at trygghetsalarmer kunne gått direkte til hjemmetjenesten, tidsbesparende, kan også i mange tilfeller avklare behovet for å rykke ut. Elektronisk overføring av medisiner i Gerica Bedre utstyr, f.eks blodtrykksmålere, og annet medisinsk teknisk utstyr Enklere informasjonsdeling med blant annet pårørende via Gerica/PDA. Har etter hvert gode erfaringer med meldingsutveksling som er tidsbesparende Det har derfor blitt identifisert flere sammenfallende områder med eldre behov og ansattes behov, som testes i pilotprosjektet. Utsyr/løsninger som skal testes i 2014: Mobile trygghetsalarmer med mulighet for varsling til pårørende, hjemmesykepleien og legevakt. Programmering og oppfølging skjer via webportal som kan utføres i sonene. Test iverksatt i desember 2013 Ny medisindispenser som varsler når medisiner ikke blir tatt + annen ny funksjonalitet, blant annet elektronisk programmering av dispenseren via webportal i sonene. Kols monitorering, brukere tar daglige helsesjekk av egen sykdom, målinger som tas er spirometri, puls, vekt og pulsoksymeter. Medisinske målinger som går direkte til Gerica: Blodtrykksmåling og blodsukker målinger Pilotprosjekt med Tieto for utprøving av esense for å integrere medisinske målinger inn i Gerica Fall- og bevegelses sensorer basert på ultralyd. Skal testes i Bofellesskap på nye Valaskjold omsorgssenter. Nasjonalt Handlingsprogram for implementering av velferdsteknologi: 2013-2020. Sarpsborg kommune fikk tildelt 1,7 mill kroner for 2013-1014. Deltakelsen for Sarpsborg kommune løper videre innenfor 2013 2020. Klipp fra direktoratets sider: Ti prosjekter i totalt 32 kommuner får nå til sammen 28 millioner kroner til å utvikle teknologi, slik at eldre kan bo lengst mulig i egen bolig. Det er positivt at kommunene har en offensiv holdning til velferdsteknologi. Ny teknologi kan gi flere eldre økt livskvalitet og mulighet til å mestre egen hverdag. Det er samtidig viktig å understreke at teknologi skal hjelpe mennesker og ikke erstatte dem, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie. Velferdsteknologiprogrammet er en del av Omsorgsplan 2020. Planen en større satsing for å skape bedre kvalitativt i tjenestetilbudet. Et hovedmål er at velferdsteknologi skal være en naturlig del av tjenestetilbudet innen 2020. Jeg er opptatt av at kommunene i samarbeid med brukere, fagmiljøer og næringsliv utvikler velferdsteknologi. Her kan det også bli gode muligheter for eksport for norske bedrifter, sier Høie. Dette er første tildeling i det nasjonale programmet for utvikling og implementering av velferdsteknologi i omsorgstjenestene. Det er Helsedirektoratet som forvalter tilskuddordningen. Direktoratet har i sin vurdering lagt vekt på prosjekter som kan iverksettes allerede i 2014. Prosjektene omhandler blant annet trygghetspakker, alarmsentral, gps, elektriske låssystemer og andre løsninger som skal gi bedre trygghet for brukere og pårørende. Mer enn 100 søknader fra 205 kommuner ble vurdert av Helsedirektoratet.

Flere freske folk 60+ Prosjektet ble avsluttet ved årsslutt. Flere av tiltakene er etablert som varige. Lyst på livet - hvordan leve et godt liv og holde meg i form, der engasjerte seniorer setter fokus på fire livsområder gjennom et år; sikkerhet i hjemmet, kosthold, fysisk aktivitet og sosiale møteplasser. Lyst på livet - drives av Sarpsborg frivilligsentral. Fysisk aktivitet innendørs på høst/vinterstid med ballaktiviteten Bowls på Epa og Navestad IF, åpen for alle voksne i et flerkulturelt lokalmiljø. Åpne temakvelder med aktuelle spørsmål for seniorgruppa drives av Sarpsborg frivilligsentral Øst. Stien for alle det er tilrettelagt sti for funksjonshemmede med sitteplasser for rullestoler på Kurland. Helhetlig forebygging for barn og unge Det treårige prosjektet setter fokus på universell forebygging for alle barn 0-19 år. Kommunale tjenester, fylkeskommunen inkludert de videregående skolene KoRus-Øst er med sammen med Inspiria. Målet er forebygging innen rus, psykisk helse og kriminalitet, sett opp mot frafall og forbedring av skoleprestasjoner. For å vite hvor innsatsen bør settes inn videre, er det laget et oversiktsbilde og en kartlegging av målgruppas situasjon. Det er sett på data, statistikk, gjort undersøkelser (Ungdata og skoletilsyn), samt samlet inn oversikt over hvilke forebyggende tiltak og kompetanse som fins ut over den ordinære innsatsen i tjenestene. Det er gjennomført drøftinger med ledergruppen (RUL) og nøkkelpersoner, og kompetansetilførsel for å se nærmere på og vurdere resultatene og utfordringer. En foreldresatsing er et av områdene som peker seg ut for videre arbeid. Ansvarlig alkoholhåndtering Sarpsborg har dette året hatt ansvar for å lede samarbeidet i nedre Glomma om Ansvarlig alkoholhåndtering. Kommunene Fredrikstad, Hvaler og Sarpsborg, politiet og skjenkebransjen satser sammen på trygt utemiljø. Både administrasjon og politikere er med i det felles forum MAKS. Gjennomføring av kurs for styrere og stedfortredere i bedrifter som søker skjenkebevilling(krav), og ansatte har vært et samarbeid med KoRus-Øst. Samlet er nå ca 600 personer kurset i Ansvarlig vertskap. For å få en mer seriøs bransje satses på felles kontroll fra flere instanser sammen. Kvaliteten på vakter på utesteder er kommet som en følge av nytt lovverk og godkjenningsordning fra politiet. Politiet har vært aktive for utvikling av møteplasser for dialog med bransjen. I løpet av året er det utarbeidet ferdig materiell til utdeling/kjøp for bransjen, i samarbeid med Helsedirektoratet. Samarbeidet er i front på landsplan og støttes av Politidirektoratet, Helsedirektoratet/KoRus-Øst. Politirådet som ledes av Ordfører har gjennomført 5 møter i 2013. Det har vært besøk av KS sentralt og regionalt, Ordfører i Halden, Politimester i Østfold politi distrikt og stasjonssjef Halden. Temaer som politireformen, organisering av Østfold politidistrikt, forebygging av radikalisering, bosituasjon for rusmisbrukere, bekjempelse av kriminelle MC gjenger, unge lovbrytere og status fra SLT modellens innsats har hatt fokus. Forebygge voldelig radikalisering og ekstremisme gjennom kunnskap og dialog har vært styrket innsats i 2013. Barnevern, politi og SLT koordinator har deltatt på nasjonale konferanser om radikalisering. Oppstart av dialog mellom prost, imamene, kommuneledelse og politiledelse. Sarpsborg har vært invitert som eneste Østfold kommune til høringsmøte hos justis-og beredskapsdepartementet vedrørende

ny handlingsplan mot radikalisering som skal presenteres våren 2014. Annen ny innsats i SLT modellen i 2013 er gatemegling opplæring til ansatte og ungdom, driftes av Røde Kors. Friskliv hadde i 2013 134 henvisninger, fordelt på 110 brukere. Totalt ble det gjennomført 295 helsesamtaler. I 2013 fikk også NAV mulighet for å henvise brukere. 10 brukere er henvist fra NAV. Rundt 55% av brukerne er mellom 40-59 år, resten fordeler seg jevnt på under 40 og over 60. Ca. 23% av brukerne er helt eller delvis yrkesaktive, de resterende har en eller annen form for trygd/ ytelse. Forskning viser at høyere utdannelse gir bedre helse. Kun ca. 20% av brukerne har utdannelse ut over videregående skole. Det er avholdt 7 «Bra mat for bedre helse» kurs. Det er avholdt 5 røykeslutt kurs, hvorav 25 % er røykfrie etter ½-år. (landsgjennomsnitt er 20 % for dem som har vært på kurs) Henvisningsårsak Diabetes 10 Hjerte/kar/blodtrykk 6 Innaktivitet 12 Kosthold 8 Luftveier/lunger 8 Muskel/skjellplager 8 Overvekt 68 Psykiske plager 1 Antall Røykeslutt 13 Totalsum 134 Samarbeidsavtalene mellom Sarpsborg kommune og kommunene Rakkestad og Aremark. Samarbeidsavtalen med Rakkestad kommune vedrørende smittevern og miljørettet helsevern ble revidert i juni 2013, og samarbeidet fungerer godt. I februar 2013 ble det inngått en samarbeidsavtale med Aremark kommune vedrørende miljørettet helsevern. Samarbeidet fungerer godt og avtalen vil bli revidert i februar 2014. Tabellen under viser en oversikt over: antall godkjenninger i form av enkeltvedtak (Hjemlet i Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. og Forskrift om hygienekrav for frisør-, hudpleie-, tatoveringsog hulltakingsvirksomhet m.v.) antall gjennomførte tilsyn (systemrevisjoner og rapporteringer) antall gjennomførte befaringer antall plansaker hvor miljørettet helsevern har gitt uttalelser Kommune Antall enkeltvedtak Antall Antall befa- Antall plan- tilsyn ringer saker Sarpsborg 16 39 44 18 Rakkestad 2 4 15 1 Aremark 0 1 6 0 Totalt 18 44 63 19

Hjemmetjenesten registrerer hva som gjøres av utvidede undersøkelser og prosedyrer, to mnd pr år; mars og oktober. Registreringen for 2013 viser at det ikke er noen signifikant forskjell på hvor mye som gjøres henholdsvis vår- /høst måned. Det ble registrert totalt 309 utførte prosedyrer i løpet av to måneder med registrering. Hovedtyngden er på intravenøs antibiotika behandling Totalt ble det gjennomført 315 undersøkelser. Oppdragene fordelte seg på alle tider av døgnet, men hovedvekten foregikk på natt. Den kommunale ambulerende sykepleietjenesten er et lavterskeltilbud og skal være et supplement og støttefunksjon til den ordinære sykepleietjenesten i kommunen. Helsepersonell kan selv ta direkte kontakt med ambulerende sykepleier. Ambulerende sykepleier kan bistå med: Sykepleiefaglig rådføring via telefon Opplæring og bistand ved praktiske prosedyrer som for eksempel innleggelse av PVK, blodprøvetaking, PEG sonder, CVK, VAP, diverse kateter med mer. Undervisning og veiledning hos bruker Teoretisk og praktisk internundervising på arbeidsstedet Totalt har ambulerende sykepleier bistått ved 149 oppdrag i praktiske prosedyrer, hovedsakelig blodprøvetaging. De fleste av oppdragene har vært i forhold til hjemmetjenester og bofellesskap. Det har vært lite oppdrag ved sykehjemmene fordi disse har blitt bistått direkte fra sykehuset. Denne funksjonen opphører 1.4.14, og vi kan da forvente flere oppdrag ved sykehjemmene. Undervisning På ferdighetsrommet har det vært trening i innleggelse og stell av ernæringssonde, innleggelse og stell av PVK, innleggelse av urinkateter på mann og kvinne, stell og innleggelse av VAP nål, stell av CVK og innleggelse og stell av suprapubis kateter. Totalt har 75 ansatte, primært sykepleiere deltatt på ferdighetsrommet. Alert: undervisning som innebefatter både klasseromundervisning, diskusjoner av case i grupper og plenum og simuleringstrening. Fokus på

ABCDE-prinsippet og vurdering av kritisk syk pasient. I 2013 har det vært arrangert Alert-kurs for hjemmetjenesten Hannestad/ Brevik, Greåker/ Solli og avd. 1 på Helsehuset og Kruseløkka korttidsavdeling. Totalt 72 ansatte, både sykepleiere og helsefagarbeidere har deltatt. Det ble også utviklet et e-læringskurs i ABCDEprinsippet. Siden september 2013 har 26 deltagere tatt dette kurset. Det har vært stor etterspørsel etter kurs i BHLR (Basal hjerte- og lungeredning) og totalt 14 kurs ble lagt ut i læringsportalen med mulighet for 280 deltagere i november, desember og januar. Dette er et kurs for alt helsepersonell. 3 kurs måtte avlyses pga manglende/for få påmeldte. Totalt var 67 ansatte representert fra ulike enheter på kurs. Dette tilsvarer at kun 25 % av plassene hadde deltakere. Har også etter forespørsel arrangert to kurs i BHLR for ansatte ved Ullerøy skole. Diverse Har deltatt på Helsepedagogikk kurs i regi av lærings - og mestringssenteret SØ. Kurset har gått over 5 dager. Utarbeidet praktiske prosedyrer for hjemmetjenesten som ligger i RiskManager. Har vært foredragsholder på to nasjonale konferanser; fag- og forskningsdager for Helse SørØst og NSH (Norsk sykehus- og helsetjenesteforening). Noen effekter av kommunal diabetes- og sårpoliklinikk: Over 100 pasienter bosatte i Sarpsborg er til en hver tid pasienter ved den kommunale diabetes- og sårpoliklinikken. Disse får behandling nærmere eget bosted og bruker i mindre grad spesialisthelsetjenesten 20-25 pasienter får hjemmebehandling av diabetessykepleieren i samarbeid med hjemmesykepleien Diabetessår og diabeteskomplikasjoner forebygges og behandles tidligere Hjemmesykepleien og sykehjem har fått økt sin kompetanse innenfor diabetesomsorgen Sarpsborg kommune får lavere kommunal medfinansiering Oppgitte tall fra diabetespoliklinikken på SØF viser at det fortsatt er 90 pasienter igjen fra Sarpsborg, hvorav 60 skal til sykepleier og 30 venter på endokrinolog. Det er ulike årsaker til at pasientene fortsatt går til diabetessykepleier i spesialisthelsetjenesten; Pasienten er knyttet til den samme sykepleieren, arbeidsplassen er i Fredrikstad, fastlegene henviser fortsatt, behov for tverrfaglig vurdering pga senkomplikasjoner. Fra 01.01.12-21.08.12 hadde diabetes pol i SØF 663 fotkonsultasjoner, hvorav 123 konsultasjoner var med pasienter bosatte i Sarpsborg. Fra 01.01.13 21.08.13 hadde diabetes pol i SØF 606 fotkonsultasjoner, hvorav 40 var med pasienter bosatte i Sarpsborg. Dette viser at langt de fleste pasientene med diabetiske fotsår er overtatt av SK. En bør ikke tilstrebe å ta over alle fotpasienter da flere har behov for tverrfaglig tilnærming av sykehusspesialister; nyreleger, karkirurger, ortoped og endokrinolog.

Sarpsborg har 44 fastleger. To solopraksiser ble i 2013 lagt til legesenter ved naturlig avgang. I september 2013 opprettet kommunen en ny hjemmel på Lilletorget legekontor. Funksjonen til den nye legen er tredelt; fastlegevirksomhet, diabetespoliklinikk, beredskap på dagtid. Det er en tendens at det er stadig yngre personer med demens som blir henvist. Kontakten med fastlegene blir stadig bedre både i form av flere henvisninger og flere tilbakemeldinger på diagnose. Det ses en nedgang i henvendelser med mistanke om alkoholdemens og psykiatri, mens det er en økning fra boveiledning og ved utfordrende adferd. undervisning og veiledning av hjemmetjenester og boveiledningstjenesten er fortsatt et viktig område. Teamet har også deltatt med innlegg på grunnkurs demensteam arrangert av Nasjonalforeningen for Aldring og helse. Teamet arbeider ca. 10 dager i måneden tverrfaglig, og har i 2013 gjort i gjennomsnitt 9,5 hjemmebesøk per måned. Det jobbes mer brukerrettet og mindre med undervisning/veiledning. Dette kan skyldes generell kompetansehevning i tjenestene på bakgrunn av tidligere kursing innenfor Demensomsorgens ABC og Marte Meo. Men OPPTELLING Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Oppdrag, totalt Hjemmebesøk 10 6 2 15 6 1 6 6 16 16 20 9 113 Råd/veiledning 2 2 2 6 2 2 2 3 5 7 33 Veiledning personal 1 2 1 2 2 2 3 13 Pårørende kontor 3 2 4 1 2 2 2 1 17 Pårørende telefon 7 1 4 4 1 5 6 28 Samhandling tele- 4 1 6 2 3 1 3 3 10 33 Oppfølging 2 10 7 4 7 4 2 8 2 3 6 55 Annet 1 3 4 Oppfølging, mail 0 10 3 5 1 0 0 6 14 9 7 2 57 Total oppdrag: 27 35 17 45 25 16 13 32 47 52 33 11 353 Utredet, men ingen 4 Diagnose 28 Etterspurt diagnose 60 Mors 1 7 5 3 4 7 3 1 5 3 4 7 50

Det ble i 2013 registrert ca. 40820 pasientkontakter i journal på legevakten for Sarpsborg og Rakkestad. Det er registrert 23 161 telefonkonsultasjoner og 17 057 legekonsultasjoner i pasientjournal. Tall fra telefonsentralen viser 35917 telefonhenvendelser til legevakten. Dette er alle typer telefonhenvendelser som går via telefonsentral, også de som ikke skal journalføres. Talene viser at antallet telefonhenvendelser er stabil mens antallet legekonsultasjoner er gått ned med 1100 Nødnett Organisering av radiobruk og prosedyrer for dette er nå avklart og tatt i bruk. Radioberedskap ivaretas av kommunal fastlege som hodesaklig befinner seg på legevakten på dagtid. Det er få henvendelser der AMK ber om bistand fra legevaktslege. I 2013 ble det registrert 1 sykebesøk øyeblikkelig hjelp i journal. Trygghetsalarm Legevakten betjener trygghetsalarmene fra Sarpsborg og Rakkestad. Det er i 2013 registrert 9165 alarmer hvorav 5520 er videreformidlet til hjemmetjenesten. Dette ligger på samme nivå som 2012 og vi ser fremdeles at over 3000 av de alarmer som videreformidles til hjemmetjenesten handler om behov for tilrettelegging og ikke om behov for øyeblikkelig hjelp. Føre var Samarbeidet mellom legevakten, KORP - lavterskeltilbud og Barne- og familieteamet har i 2013 ført til at 26 nye pasienter er informert om lavterskeltilbudene og 20 er etter eget ønske formidlet videre til et lavterskeltilbud i kommunen. Dette er en markert nedgang fra 2012 og kan skyldes omorganisering i psykiatritjenesten. Registrering av voldsskader Det ble i 2011 registrert 59 voldsskader der pasientene fikk tilbud om fotografering for å sikre bevis ved eventuell anmeldelse senere. Av disse sakene er 21 tilfeller registrert som vold i nære relasjoner eller av kjente personer. Hastegradsvurdering av pasienter. Sporadiske statistikker av hastegradsvurdering for 2013 viser mye av den samme fordeling som i 2012. De fleste av pasientene som henvender seg, dvs. 65-70 % havner i en hastegrad som skal håndteres på legevakt, men det er fremdeles mange henvendelser med kontaktårsak som kunne vært håndtert hos fastlege. Samarbeidsmøte med hjelpepersonell på kommunens legekontorer I mars 2013 inviterte legevakten til felles samarbeidsmøte mellom legevakt og fastlegekontorene, leger og hjelpepersonell på legekontorene i kommunen ble invitert og fokus var den nye kommunale diabetespoliklinikken samt informasjon om legevaktens system for hastegradsvurdering, Manchester Triage System. Dette ble godt mottatt og er noe vi ønsker å videreføre for å styrke samarbeidet mellom legevakten og fastlegekontorene. Legevakts konferansen 2014 Sarpsborg legevakt er tildelt ansvaret for å arrangere Nasjonal legevaktkonferanse i 2014. Arbeidet er med dette arrangementet har hatt fokus i 2013 og er godt i gang. Program og flere foredragsholdere er på plass. Mer informasjon finne på www.legevaktkonferansen2014.no.

Vaksinasjonskontoret hadde i 2013 1806 konsultasjoner, noe som er tilnærmet likt 2012. Det ble gitt totalt 2749 vaksiner. Ulike typer hepatittvaksine utgjorde 45% av disse. Andre store typer var Boostrix, influensa, gulfeber, Tyfoid og Dukoral. Det ble gjennomført 476 tub.kontroller, noe som er en økning på 33% fra 2012. Det er gjennomført smittesporing i 8 tilfeller.