Eldre, alkohol og legemidler

Like dokumenter
Pappvin- den nye kaffen? - drikkemønster blant 65+

Konsekvenser av alkoholbruk for arbeidslivet

Arne Johannesen Avd. Psykisk helsevern og rus Helsedirektoratet. Rusmiddelhåndtering i kommunehelsetjenesten

I N G R I D J U L I E S T A D T L E R O G E L I N A N G E N M I C H A E L S E N

Alkoholens rolle i illegalt rusmiddelbruk. Ingeborg Rossow Avd Rusmidler og tobakk

Eldre, alkohol og legemiddelbruk En kunnskapsoppsummering

Eldre og rus angår det deg? Pernille Næss, prosjektleder Nasjonal kompetansetjeneste TSB, OUS

Alkohol og rus skader og ulykker

Vanedannende legemidler et (folke)helseproblem?

Arbeidstakeres alkoholbruk og konsekvenser for arbeidslivet

Vanedannende Legemidler

Aldring og alkohol - når blir alkoholvaner et helseproblem?

Bruk av vanedannende legemidler ut fra demografiske og sosiale forholdet

Hva forteller HUNTundersøkelsene?

ALKOHOLVANER OG PROBLEMATISK ALKOHOLBRUK BLANT ELDRE-KUNNSKAPSSTATUS

Benzodiazepiner: virkningsmekanismer og bruk i alderspsykiatrien

Rusmidler og skader i et folkehelseperspektiv. Elisabet E. Storvoll «Ringar i vatn» Geiranger 24. april 2017

Bruk av tobakk, rusmidler og vanedannende legemidler i Norge - hovedfunn fra SIRUS befolkningsundersøkelse i 2012

Det går ikke an å lære gamle hunder å sitte? Om alkoholbruk hos eldre. Psykologspesialist Terje Knutheim KoRus Sør - Borgestadklinikken

Folkehelseprofil Helse- og omsorgskomite

ELDRE, ALKOHOL OG LEGEMIDDELBRUK En kunnskapsoppsummering

Aldring og rusmidler omsorgskonferansen Tor Sæther Kompetansesenter rus Midt-Norge

Eldre og rusavhengighet- i Drammen Kommune

Forskrevne opioider i befolkningen og blant LAR pasienter. Svetlana Skurtveit Folkehelseinstitutt SERAF, UiO

Alkohol og sosial ulikhet. Ståle Østhus

Arbeidstakeres alkoholbruk og konsekvenser for arbeidslivet

2. Fysisk helse. På like vilkår? Fysisk helse

Eldre og rus. I samarbeid med Kompetansesenter rus Midt-Norge

Å beskrive langtidsbruk av benzodiazepiner

Forebygging og tidlig tiltak. Arbeidslivet som arena. 11. Oktober 2017

Slik skader drikkingen: Derfor er alkohol farligere for eldre

Rusmidler og trafikksikkerhet. Hallvard Gjerde. 5. april 2016

Promille Propille. Like ille. Svein R. Kjosavik. Spesialist i allmennmedisin, Ph.D. Fastlege i Sandnes Postdoktor, Stavanger Universitetssykehus

Alkoholkonsum og alkoholpolitiske virkemidler

Alkohol og arbeidsliv

Rusmidler (inkl. vanedannende legemidler) og depresjon hos eldre. Sverre Bergh Forskningsleder Alderspsykiatrisk forskningssenter, SI

ALKOHOLRELATERTE SKADER I

«Gevinsten ligger i åpenheten» 50 år i norsk arbeidsliv

MANIFEST Eldre og rusproblematikk ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF) ELDRES BRUK AV ALKOHOL OG LEGEMIDLER

Kvalitetsforbedrende tiltak

Legemiddelmisbruk i trafikken. Gudrun Høiseth Trygg trafikk 14. April 2015

Rus og somatisk sykdom

Nye drikkevaner i befolkningen? Resultater

Gjør det egentlig noe å se foreldrene fulle en gang i blant?

Eldre pasienter med mange legemidler, men med førerkort! Fokus på eldre pasienter, psykotrope legemidler og trafikksikkerhet

Vanedannende legemidler og bilkjøring

I FORELDRENES FOTSPOR? Om risikofylt alkoholbruk på tvers av generasjoner. Siri Håvås Haugland Førsteamanuensis, Universitetet i Agder

LAR og benzodiazepiner komplisert og kontroversielt. Christian Ohldieck Overlege Seksjonsleder LAR Helse Bergen

Alkoholbruk og skader på tredjeperson

Utfordringer sett fra Alderspsykiatrisk avdeling i Tromsø Mørketidskonferansen i Tromsø november 2015

Alkoholkonsum blant eldre

Legemiddelbruk. Eldre og rusmiddelbruk. Bruk av benzodiazepiner og sovemidler hos eldre

LEGEMIDLER HOS ELDRE NOEN BETRAKTNINGER

Bruk av benzodiazepiner innenfor TSB og psykisk helsevern. Overlege Svein Skjøtskift Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus

6. Levevaner. På like vilkår? Levevaner

Eldre, alkohol og legemiddelbruk - utfordringer i pleie og omsorgstjenestene?

Rus i et folkehelseperspektiv

Screening, metoder og instrumententer. Rune Tore Strøm 4. September 2018

Reseptregisteret en kilde til informasjon om prevalens og insidens av diabetes i befolkningen

Førerkortsaker DPS Aust-Agder 12. desember Psykiske lidelser Medikamentbruk

Medikamentell behandling av alkoholavhengighet. Svein Skjøtskift, overlege Avdeling for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus

Bruk av alkohol og legemidler hos eldre mennesker

Trond Nordfjærn PhD & Dr.philos

Konsekvenser av rusmiddelbruk. Torgeir Gilje Lid Fastlege Eiganes legekontor Forsker Universitetet i Bergen og Korfor

VEDLEGG III ENDRINGER TIL RELEVANTE DELER AV PREPARATOMTALE OG PAKNINGSVEDLEGG

Nye generasjoner eldre, andre rusvaner Runa Frydenlund og Lena Müller, Kompetansesenter rus Oslo, Velferdsetaten, Oslo kommune Actis 24.1.

LAR og benzodiazepiner komplisert og kontroversielt. Christian Ohldieck Overlege Seksjonsleder LAR Haukeland Universitetssjukehus

Hvem er pasientene? Problematisk bruk, misbruk, avhengighet? Hvilke legemidler? Fornuftig bruk av vanedannende legemidler (B-preparater)

Prosjektet «Farlig trøst» Om langvarig, fast bruk av vanedannende legemidler hos eldre

Ungdomstid og helse. Knut-Inge Klepp

Farmasøytens bidrag til riktig bruk av vanedannende legemidler erfaringer fra klinisk farmasi

Figurregister. På like vilkår? Figurregister

4. Helse. Helse. Kvinner og menn i Norge 2000

Forekomst av «nye» opioider i obduksjonsmateriale og utvikling over tid

Skadelig bruk av rusmidler hos eldre

Eldre og rus det siste tabu. Line T. Stelander, overlege Alderspsykiatrisk avdeling Universitetssykehuset Nord-Norge

Hva trenger de som har blitt avhengige av A og B-preparater? Svein Skjøtskift, overlege Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus

Ingeborg Rossow Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS)

Forskrivning av A- og B- preparater blant fastleger i Trondheim

Faglig grunnlag Hva er vanedannende medikamenter? Hva er skummelt med VM? Feilbruk langvarig bruk misbruk Roller og sårbarhet God praksis Når blir

Aldring, alkohol og legemiddelbruk Runa Frydenlund, Kompetansesenter rus Oslo, Velferdsetaten, Oslo kommune

Nasjonal kompetansetjeneste TSB

Tema i undersøkelsen:

Eldre med skadelige rusmiddelvaner Hvilke utfordringer møter familie og hjelpetjeneste? Hva kan vi gjøre?

Barn eksponert for rusmidler og medikamenter i svangerskapet

Sovemidler og angstdempende midler

Trygg legemiddelbruk hos eldre.

Benzodiazepiner til nytte og besvær. Tom Vøyvik Spesialist i rus-og avhengighetsmedisin Spesialist i allmennmedisin

Sosiale ulikheter, alkoholbruk og mulige helsekonsekvenser En gjennomgang av forskningslitteraturen, samt nye tall fra Norge

Alkohol og psykisk uhelse. Svein Skjøtskift Overlege, Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus

Screening, metoder og instrumententer. Rune Tore Strøm

Tobakk- og rusmiddelbruk blant unge voksne i Norge.

Transkript:

Eldre, alkohol og legemidler Ingeborg Rossow Avd Rusmiddelskader og tiltak ACTIS 24. januar 2017

Flere eldre

Eldre lettere påvirket av alkohol Mindre kroppsvæske per kilo Nedsatt leverfunksjon Økt skaderisiko ved ustøhet, nedsatt syn/hørsel, reaksjonsevne Forverrer diabetes, hypertensjon og infeksjonssykdommer Forsterket effekt ved samtidig inntak av noen typer legemidler

Eldres alkoholbruk tradisjonelt beskjedent Andel avholdende 0% Menn 0% Kvinner 40% 40% Årskonsum 30% 20% 30% 20% % % 0% 1-30 år 31-0 år 1-6 år 66-79 år 0% 1-30 år 31-0 år 1-6 år 66-79 år Kilde: Bye & Østhus, 2012 199 1998 2002 200 2008 Kilde: Helse- og levekårsundersøkelsene (SSB)

Utvikling i alkoholkonsumet Liter ren alkohol per innbygger > 1 år

Pappvinen viktigste bidrag til konsumøkningen

Jo eldre, desto hyppigere drikking 70 Gjennomsnittlig drikkefrekvens siste 12 mnd 60 4 60 8 4 6 61 62 7 0 49 48 47 4 48 40 3 39 37 37 33 34 38 38 36 40 41 30 28 28 30 30 28 20 0 16-24år 2-34år 3-44år 4-4år -64år 6-79år 2012 2013 2014 201 2016 Kilde: SSBs befolkningsundersøkelse for Sirus/FHI

men sjeldnere beruset Kilde: SSBs befolkningsundersøkelse for Sirus/FHI

Eldres legemiddelbruk Utbredt Eldre (6 +) står for halvparten av bruken av reseptbelagte legemidler. Mange bruker flere legemidler daglig Kan ha god terapeutisk effekt, også betydelige uønskete effekter Hva slags legemidler? Virker på CNS Sovemidler Beroligende legemidler Opioidholdige smertestillende legemidler

Toleranse og økende bruk Toleranse oppstår relativt raskt for benzodiazepiner / z-hypnotika, ofte i løpet av få uker. først for den søvngivende virkningen, senere for den angstdempende virkningen. Det utvikles mindre grad av toleranse for reduksjon av kognitive og psykomotoriske funksjoner ved langtids bruk. Reduserte kognitive og psykomotoriske funksjoner kan også henge igjen i relativt lang tid etter avsluttet behandling.

Mer omfattende bruk av sovemidler blant eldre 30 2 23 24 20 19 19 18 17 1 12 14 12 13 6 6 3 7 4 7 6 9 8 8 7 7 8 0 16-24 2-34 3-44 4-4 -64 6-79 2012 2013 2014 201 2016 Kilde: SSBs befolkningsundersøkelse for Sirus/FHI

.. og beroligende midler 12 11 11 8 6 7 4 7 6 7 8 6 6 8 7 8 4 4 3 3 3 4 2 3 3 2 0 16-24 2-34 3-44 4-4 -64 6-79 2012 2013 2014 201 2016 Kilde: SSBs befolkningsundersøkelse for Sirus/FHI

og smertestillende midler 40 3 34 30 29 27 29 30 28 29 27 29 29 28 2 20 20 21 19 19 20 23 23 22 22 23 19 21 23 24 24 24 24 2 2 1 0 16-24 2-34 3-44 4-4 -64 6-79 2012 2013 2014 201 2016 Kilde: SSBs befolkningsundersøkelse for Sirus/FHI

Flere brukere med økende alder 4 Andel brukere av sovemidler og beroligende legemidler 40 3 30 2 20 1 0 Alle 60-64 6-69 70-74 7-79 80-84 8-89 90+ 2004 201 Kilde: Reseptregisteret

Flere kvinner enn menn bruker vanedannende legemidler 0 Andel brukere av sovemidler og beroligende midler 4 40 3 30 2 20 1 0 Alle 60-64 6-69 70-74 7-79 80-84 8-89 90+ Kvinner Menn Kilde: Reseptregisteret

Gjennomsnittlig bruk 20 DDD per bruker og etter kjønn og aldersgruppe 200 0 0 0 Alle 60-64 6-69 70-74 7-79 80-84 8-89 90+ Kvinner Menn Kilde: Reseptregisteret

Bruk av BZD og helseproblemer blant eldre Høyt/kronisk bruk av benzodiazepiner forbundet med Mer angstsymptomer Større hjelpebehov Større balanseproblemer/ustøhet Oftere fallskader Kilde: HUNT-data, Støver et al., 2012

Samtidig bruk av alkohol og legemidler Alkohol bør ikke brukes i kombinasjon med vanedannende legemidler Farmakologisk interaksjon Virker på de samme reseptorene i CNS Alkohol forsterker legemidlers sederende virkning Legemidler forsterker alkoholens rusvirkning Ved forskrivning av benzodiazepiner og z-hypnotika bør forskrivende lege være nøye med å kartlegge bruken av andre vanedannende legemidler og alkohol Kilde: Mørland, J. TNL, 2002

Forekomst av samtidig bruk Lite beskrevet i forskningslitteraturen Norsk befolkningsstudie 60 + Sedativa/hypnotika Siste år: 2 %, daglig bruk > 1 mnd: % Alkohol Siste år: 81 %, > 1 x/uke: 41% Samtidig bruk 6 % Oftere kvinner, lever alene, lav inntekt, risikofylt alkoholkonsum Kilde: Bye & Rossow, 2017

Skaderisiko Forekomst av påviste rusmidler blant alle eldre (6 +) innlagt med skader på akuttmottaket på OUS Kun alkohol Menn: 1 %, Kvinner: 3 % Kun legemidler Menn: 19 %, kvinner: 31% Både alkohol og legemidler Menn: %, Kvinner: 3 % Kilde: Bogstrand et al., 2011

Litteraturtips Alkoholkonsum blant eldre Elin Bye & Ståle Østhus, SIRUS, 2012 Rusmidler i Norge FHI, 2017 Eldre, alkohol og legemiddelbruk. En kunnskapsoppsummering Runa Frydenlund, KoRus Oslo, 2011 Bruk av alkohol og medikamenter blant eldre i Norge Støver, Bratberg, Nordfjern & Krogstad, HUNT 2012 Concomitant alcohol and sedative-hypnotic drug use among the elderly in Norway Elin Bye & Ingeborg Rossow, Nordic Studies on Alcohol and Drugs, 2017

Takk!