Eldre og rus det siste tabu. Line T. Stelander, overlege Alderspsykiatrisk avdeling Universitetssykehuset Nord-Norge
|
|
- Therese Holm
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Eldre og rus det siste tabu Line T. Stelander, overlege Alderspsykiatrisk avdeling Universitetssykehuset Nord-Norge
2 Alderspsykiatrisk avdeling, UNN Alderspsykiatrisk Døgnbehandling er en utrednings- og behandlingsenhet med plass til 14 pasienter på enerom. Avdelingen har skjermet enhet med plass til 3 pasienter. Alderspsykiatrisk poliklinikk gjør utredning poliklinisk ved å ta imot pasienter til konsultasjoner i egne lokaler i Tromsø, og ved besøk hjemme og på sykehjem. Til kommunene i Finnmark drives regelmessig ambulering.
3 Målgrupper Personer med alvorlig psykiatrisk lidelse med debut etter 65 år. Personer med demens med atferdsproblemer og/eller psykiatrisk symptomatologi. Personer med uavklart demensdiagnose, hvor psykiatrisk symptomatologi er fremtredende. Personer med alvorlig psykiatrisk lidelse, tidligere syk men som ikke har fast behandlingskontakt med voksenpsykiatrien.
4 Hva vet vi om eldres alkoholbruk i Norge? Forskning på eldres alkoholbruk i Norge har vært fraværende frem til nylig. 18 prosent av eldre over 67 år drikker alkohol to eller flere ganger per uke. Tilsvarende tall fra 1998 var ni prosent (Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse, 2008) Andelen kvinner og menn som rapporterer problemer knyttet til alkohol har økt i løpet av en 10-års periode. Økningen er størst i aldersgruppen år (Den store helseundersøkelsen i Nord- Trøndelag, HUNT, 2011). Økende alkoholforbruk, spesielt blant eldre kvinner med høyere utdanning (NorLAG studien, NOVA, 2005)
5 Kohorte effekter
6 Nye vaner
7 En del av vår kultur
8 Problematisk drikkeatferd i endring
9 Alkoholkonsum i endring
10 Størst økning blant dem med høyere utdanning
11 Drikke-vaner i dag,- hyppighet
12 Blitt mer vanlig å drikke alkohol til hverdags
13 Det å drikke store mengder alkohol ved hvert drikketilfelle
14 Utfordringer med hensyn til press på helsevesenet
15 Konsekvenser av et økt alkoholkonsum i eldrebefolkningen I følge finske studier (Sulander, 2009) har alkoholrelaterte dødsfall blitt fordoblet de siste 20 årene Eldre (først og fremst de mellom 60 og 70 år) med for eksempel hoftebrudd rapporteres i økende grad å være alkoholpåvirket. Trafikkuhell/ulykker Fall og andre helsemessige komplikasjoner
16 Bruk av vanedannende legemidler hos eldre Eldre er storforbrukere av vanedannende legemidler Studier viser at eldre over 65 år får utskrevet over halvparten av det som skrives ut i Norge av vanedannende legemidler som benzodiazepiner og smertestillende (Midtflå, 2007) Dette er et paradoks når vi vet at eldre er spesielt sårbare for virkninger og bivirkninger av slike legemidler.
17 Risikofaktorer som kan føre til skadelig bruk av rusmidler hos eldre Bekymring og nedstemthet/angst og depresjon Søvnproblemer Smerter Andre somatiske tilstander Nedsatt fysisk funksjon Begynnende kognitiv svikt Psykososiale belastninger (tap, omsorgsoppgaver) Begrenset sosialt nettverk Ensomhet Komorbiditet
18 Konsekvenser av uhensiktsmessig bruk av vanedannende legemidler hos eldre Økt tretthet og forvirring, økt risiko for fall. Følelsesmessig avflatning OBS! Trafikksikkerhet. Hver syvende kvinne over 64 år kjører med ett eller flere legemidler med varseltrekant i blodet (Folkehelseinstituttet, 2010) Fall og skader økte signifikant blant eldre når selv et beskjedent alkoholkonsum var kombinert med benzodiazepiner (Kurtzhaler et al 2005) I en fersk norsk studie vises det til at 31 prosent av kvinner over 65 år innlagt ved akuttmottaket på Ullevål sykehus, hadde brukt beroligende legemidler og sovemidler (Bogstrand et al., 2011)
19 Screening og avdekking Alkoholproblemer hos eldre er både underdiagnostisert og feildiagnostisert Studier viser at 10 % av eldre i en primærhelsetjenestepopulasjon oppfylte de diagnostiske kriteriene for alkoholavhengighet, mens kun halvparten av disse hadde dokumentasjon på et alkoholproblem i sin medisinske journal (Callahan og Tierney, 1995)
20 Health Services Use and Mortality Among Older Primary Care Patients with Alcoholism Christopher M. Callahan MD 1,2,* and William M. Tierney MD 1,2,3 Article first published online: 27 APR 2015 DOI: /j tb06617.x PATIENTS: A total of 3954 patients aged 60 and older who completed the CAGE alcoholism screening questionnaire during routine office visits. RESULTS: The prevalence of current evidence of alcoholism, as defined by a CAGE score 2 and alcohol use in the previous 12 months, was 10.6%.
21 Utfordringer med screening og avdekking Eldre kan være mer tilbakeholdne med å oppgi stort alkoholkonsum Eldres rusproblemer kan ha atypiske fremtredelsesformer, og kan være maskert av komorbid fysisk og psykisk sykdom Helsearbeidere har i mindre grad mistanke om alkoholmisbruk Helsearbeidere kan unnlate å rapportere fordi slik drikkeatferd kan bli ansett som forståelig Eldre blir ikke henvist til behandling i samme grad som yngre
22 Anbefalte grenser Ingen internasjonal enighet De fleste land har ikke egne standarder for eldre USA- en enhet pr. dag og det dobbelte for de under 65 år Italia- eldre bør drikke 35% mindre enn yngre Australia- eldre bør drikke mindre og vurdere å ikke nyte alkohol sammen med medisiner I Norge har vi ikke spesielle anbefalinger!
23 Hva er et risikofylt drikkemønster hos eldre? Det eksisterer ikke en internasjonal konsensus om hva som er et risikofylt forbruk hos eldre, men de amerikanske (og italienske) normene er som følger: Moderat alkoholbruk hos eldre; 1 alkoholenhet pr drikketilfelle (1 alkoholenhet iht. norske standarder = et glass vin 1,2 dl, en drink 4 cl, en flaske øl 0,33 l ) Grensen for risikofylt drikkemønster; 7 alkoholenheter pr uke eller mer enn 2 alkoholenheter pr gang (avhengig av individuelle variasjoner i almenntilstand, toleranse og medisinering).
24 Alcohol Use Disorder Identification Test -AUDIT C 1. Hvor ofte drikker du alkohol? 0 Aldri 1 Månedlig eller sjeldnere 2 To til fire ganger i måneden 3 To til tre ganger i uken 4 Fire ganger i uken eller mer 2. Hvor mange alkoholenheter (en drink, et glass vin eller 1 liten flaske pilsnerøl) tar du på en "typisk" drikkedag? eller flere 3. Hvor ofte drikker du seks alkoholenheter eller mer? 0 Aldri 1 Sjelden 2 Noen ganger i måneden 3 Noen ganger i uken 4 Nesten daglig Cut-off: 3 for kvinner 4 for menn
25 CAGE 4 spørsmål for identifisering av alkoholproblemer Har du tenkt på å redusere alkoholforbruket ditt? Hender det at andre kritiserer ditt drikkemønster? Har du noen gang skyldfølelse på grunn av alkoholbruken din? Tar du noen gang en drink for å komme i gang om morgenen etter at du har drukket? Tolking Ja på ett av spørsmålene: Faregruppe for misbruk Ja på to eller flere spørsmål: Høy sannsynlighet for at personen er misbruker
26 Hvorfor er eldre spesielt sårbare for alkoholens virkninger? Biologiske forandringer (metabolisme); Endret toleranse for alkohol høyere alkohol konsentrasjon hos eldre som et resultat av en nedgang i mengden kroppsvæske (mindre blandevann ). Konsekvensen av lavere toleranse er f.eks koordinasjonsproblemer ved lavere doser alkohol (motsatt hos yngre der toleransen øker ved økt konsum) De helsemessige konsekvensene av skadelig alkoholbruk oppstår ofte raskere hos eldre pga. eksisterende helsesvikt og interaksjon med legemidler
27 Alkohol og mental helse Komorbiditet alkoholmisbruk og psykiske plager/lidelser er høy både i kliniske populasjoner og i befolkningen ellers Skadelig alkoholbruk kan forsterke eksisterende psykiske plager Alkoholmisbruk er en selvstendig risikofaktor for suicid hos eldre Alkoholmisbruk er en risikofaktor for å utvikle demens
28 Egenvurdert helse og alkoholforbruk Personer med problematisk drikkeatferd rapporterer : lavere selvopplevd helse større grad av balanseproblemer og fall høyere score på angst og depresjon (Hunt, 2012)
29 Egenvurdert helse og benzodiazepiner Flere kvinner enn menn var kroniske brukere Kroniske brukere rapporterte: Lavere livskvalitet og selvvurdert helse Høyere andel av angst og depresjon Blant periodebrukere og kroniske brukere var det vanligere med fallskader (Hunt, 2012)
30 Hva vet vi ikke? Undersøke gyldighet og brukbarhet av screening verktøy som kan fange opp risikofylt bruk av alkohol og legemidler? Samfunnskostnader og rus? Trenger vi andre screening verktøy for de eldre? Kunnskaper om rus og kommunikasjonsteknikker, reduserer det alkoholinntaket?
31 Bakgrunn for studie om eldre og rus Sannsynligvis får bare et fåtall eldre med ruslidelser/overforbruk av alkohol eller psykofarmaka et tilbud om tverrfaglig utredning og behandling. I en kunnskapsoppsummeringen om eldre, alkohol og psykofarmaka (Frydenlund, 2011), konkluderes det med at til tross for fokuseringen på ruslidelser, så vet vi lite om eldres bruk og misbruk av alkohol og psykofarmaka i Norge.
32 Bruk av alkohol og psykofarmaka - er dette i fokus ved behandlingen og tilrettelegging av tjenester til alderspsykiatriske pasienter? Studie I: Å kartlegge i hvilken grad bruk og overforbruk av alkohol og psykofarmaka beskrives i henvisningen til alderspsykiatriske avdelinger og hvorvidt dette samsvarer med de forhold som avdekkes ved utredningen. Studie II: Å få kunnskaper om årsaken til at det skrives ut psykofarmaka til eldre i det omfanget som det gjøres. Studie III: Å kartlegge helsepersonells kunnskaper om alkohol og psykofarmakas påvirkninger på eldres helse - og i hvilken grad dette fokuseres på ved tiltak for å fremme helse. Studie IV: Å få kunnskaper om eldres kompetanse på alkohol og psykofarmakas innvirkning på funksjonsnivå og helse.
33 Bruk av alkohol og psykofarmaka - er dette i fokus ved behandlingen og tilrettelegging av tjenester til alderspsykiatriske pasienter Prosjektleder: Aud Johannessen Prosjektmedarbeidere: Knut Engedal, Anne-Sofie Helvik og Marianne Larsen
34 Studie I: Alkohol og psykofarmaka - er dette i fokus ved behandlingen og tilrettelegging av tjenester til alderspsykiatriske pasienter? Bakgrunn Eldre er en målgruppe i de nasjonale satsningene på å forebygge og behandle rus og rusrelaterte problemer. Alkoholforbruket har økt og størst er forbruket i aldersgruppen år. Forbruket av psykofarmaka har også økt og de eldre står for halvparten av forbruket. Mål Å kartlegge i hvilken grad forbruk og overforbruk av alkohol og psykofarmaka beskrives i henvisningen av pasienter til alderspsykiatriske avdelinger og om det er samsvar mellom henvisningen og det utredningen viser. Metode Elleve alderspsykiatriske avdelinger har inkludert 200 pasienter. Demografiske data, kognitiv funksjon (MMSE), symptom på depresjon (GDS) og angst (GAI) registreres. Opplysninger fra henvisningen om risikofylt bruk av alkohol og medikamenter kartlegges. Selvrapporteringsskjemaene AUDIT (for alkohol) og DUDIT (for psykofarmaka) benyttes. Ikke publisert
35 Studie II: Å få kunnskaper om årsaken til at det skrives ut psykofarmaka til eldre i det omfanget som det gjøres. Bakgrunn Studier de siste årene viser at bruk og misbruk av alkohol og psykofarmaka er et økende fenomen blant eldre (> 65 år). Mål Å få kunnskaper om årsaken til at det skrives ut psykofarmaka til eldre i det omfanget som det gjøres. Metode og materiale Kvalitative intervjuer med 11 fastleger fra åtte kommuner (syv menn). Alder fra år (mean 48 år). Erfaring som fastlege fra 3 mnd.-31 år. Analyse metode : Fenomenologisk hermeneutisk metode.
36 Temaer Undertemaer Sitater Allmennlegers vurderinger av eldre menneskers alkohol og psykofarmaka bruk Eldre menneskers situasjon Mangel på kunnskap blant helsepersonell om eldres psykiske helse er en grunn for hvorfor det er lett for oss fastleger å ty til psykofarmaka. En løsning som kanskje ikke er den beste, men det er vanskelig noen ganger å sortere ut de eldre pasientenes problemer f eks; traumatiske opplevelser, tap eller kanskje avhengighet til psykofarmaka etter mange års bruk Eldres alkoholbruk Eldre folks psykofarmaka bruk Eldre mennesker snakker lite om sunn bruk av alkohol, to glass vin på kvelden. Det hører jeg sjelden, men veldig ofte tror jeg de er trivialiserer sitt forbruk. De forteller bare at de ikke drikke mer enn det som er vanlig De fleste av de eldre pasientene bagatelliserer sitt forbruk av sovepiller og ser på det som noe ufarlig og de har ikke kunnskap om konsekvensene Fastlegers praksis Vurdering av alkoholbruk Vi gir råd om alkoholbruk noen ganger hvis pasientenes har diabetes eller infeksjoner. Da kan vi kanskje spørre litt nebbete hva de skal gjøre i helgen/ferien Forskrivning av psykofarmaka Vi er flinke til å foreskrive ny medisin, men ikke til å seponere medisiner. De flinke legene er bedre på å seponere medisiner
37 Konklusjon Deltakerne opplevde at flere eldre mennesker har eksistensielle behov og psykiske problemer, behov som ikke nødvendigvis håndteres tilstrekkelig av dem, deres pårørende eller samfunnet. Alkoholbruk eller ønske om psykofarmaka blant eldre mennesker er en mulig måte å redusere disse vanskelighetene. Fastlegene hadde manglende rutiner for å vurdere alkoholbruk, men de er mer restriktive til å forskrive psykofarmaka enn tidligere. Johannessen, A., Helvik, A-S., Engedal, K., Ulstein, I., & Sørlie, V. (2015). Prescribers of psychotropic drugs experiences and reflections on use and misuse of alcohol and psychotropic drugs among older people: A qualitative study. Quality in primary care. 23(3):
38 Studie III: Bruk og misbruk av alkohol og psykofarmaka blant eldre: Har kommunehelsetjenesten fokus på dette temaet? Bakgrunn Misbruk av alkohol og psykofarmaka er et økende problem blant eldre. Hvorvidt helsepersonell har fokus på problematikken hos eldre vites ikke. Mål Å undersøke: - helsepersonells syn på og erfaringer med alkohol- og psykofarmakabruk - misbruk hos eldre som mottar omsorgstjenester - hvorvidt dette er et tema når helsetjenester planlegges og utføres Metode og materiale Intervjuer med 16 helsearbeidere ble gjennomført i sykepleiere, 2 ergoterapeuter og 1 fysioterapeut (34-62 år), (4 menn). De hadde arbeidet med eldre fra 1-34 år. Det representerer 14 kommuner Analyse metode: Innholdsanalyse
39 Temaer Undertema Sitater Dagens praksis Legitimitet og oppmerksomhet på bruk og misbruk «Det er et følsomt tema å snakke om misbruk og pårørende ønsker ofte å legge et lokk på det» Kompetanse og kunnskaper fra praksis «Jeg sier til eldre at det ikke er lurt å ta en ekstra sovetablett midt på natten og at det ikke er vanlig å sove så lenge» Et ønske om å forbedre tjenestene Samarbeid kreves «Jeg savner samarbeidsrutiner med fastlegene rundt foreskrevne medisiner, fordi medikamentlistene er lange og noen ganger blir de bare justert når spesialisthelsetjenesten har vært involvert» Endring av rutiner «Etter å ha startet med dette prosjektet så er det lettere å snakke om bruk og misbruk av alkohol og medikamenter»
40 Resultater To hovedtemaer med undertemaer er sentrale; I temaet Dagens praksis forteller helsepersonell om i hvilken grad det er legitimt å snakke om bruk og misbruk, om deres oppmerksomhet, samt deres kompetanse og kunnskaper på området. I beskrivelsen om Et ønske om å forbedre tjenestene forteller helsepersonell at ved tverrfaglig samarbeid og endring av rutiner tror de tjenesten kan bidra til at misbruk hos eldre oppdages og at behandling kan tilbys.
41 Konklusjon Rus og rusmiddelmisbruk vies liten oppmerksomhet og er vanskelig å snakke om. Økt kunnskapsnivå på området er nødvendig. Endring i arbeids- og samarbeidsrutiner og strukturer kan bidra til at misbruk oppdages og behandling gis. Johannessen, A., Engedal, K., & Helvik, A-S. (2014). Use and misuse of alcohol and psychotropic drugs among older people: Is that an issue when services are planned for and implemented? Scandinavian Journal of Caring Sciences, doi: /scs
42 Studie IV: Eldre folks fortellinger om bruk og misbruk av alkohol og psykofarmaka Bakgrunn Studier har vist at bruk og misbruk av alkohol og psykofarmaka er et økende fenomen blant eldre. Vi vet også at misbruk er en risiko faktor for sykelighet og dødelighet. Vi vet ikke i hvilken grad eldre har erfaringer, forståelse og kunnskaper om farene ved bruk og misbruk av alkohol og psykofarmaka. Mål Å få kunnskaper om eldres kompetanse på alkohol og psykofarmakas innvirkning på funksjonsnivå og helse. Materiale og metode: Kvalitative intervjuer med 16 eldre er gjennomført (seks menn). Alder fra år, 12 kommuner er representert.
43 Temaer Undertemaer Sitater Å være en del av en kultur i endring Å bruke og holdninger til bruk å kvitte seg med en hodepine, vi hadde piller for det, og hvis du hadde en forkjølelse drakk vi solbærsaft med honning for det. Jeg kan huske at min bestemor brukte brennevin med løk mot smerte. Hun hadde brennevin i soveromsskapet, noe ingen snakket om Å bagatellisere bruk og risiko ved bruk Å fraskrive seg ansvar for bruk og misbruk Jeg bruker en beroligende pille hver dag, og noen ganger tar jeg en sovepille, men ikke så mye, det er bare en pille for søvnløshet, fordi jeg er ikke så glad i å bruke piller. Da jeg var syk tok jeg sovepiller nesten hver dag Jeg fikk piller for søvnløshet for 40 år siden foreskrevet av legen min, men jeg har ikke brukt sovepiller i alle disse årene. Men i dag tar jeg en gang om dagen. Jeg gjør det, men det er bare én pille! Å forklare bruk og misbruk Å være redd Jeg tror sykdom har mye å gjøre med hvorfor noen bruker sovepiller. Jeg tør ikke å sove uten en sovepille. Derfor må jeg ha en ved siden av meg [latter] Å være ensom Utilstrekkelig informasjon Jeg tror det er ensomhet og derfor bruker de alkohol eller piller for å trøste seg selv Nesten alle eldre mennesker bruker medisiner i dag, og eldre mennesker vet ikke om farene med kombinasjonen av medisiner og alkohol
44 Konklusjon Nesten alle informantene hadde erfaringer med bruk av alkohol og psykofarmaka, men de ville ikke definerer seg selv som storforbrukere. Enten fraskrev informantene seg noen problemer med sitt eget forbruk av alkohol eller psykofarmaka eller så ga de uklare uttalelser om sitt forbruk av alkohol og psykofarmaka. Paradoksalt nok visste alle av noen som misbrukte alkohol eller psykofarmaka. Bruken ble trivialisert og sett på som noe eldre folk bare trengte. Informantene fraskrev seg ansvar for eget psykofarmaka bruk, i stedet pekte de på sine fastleger som de ansvarlige. Informantene hadde dårlig kunnskap om risikoen ved bruk og misbruk av alkohol og psykofarmaka.
45 Fremtidsperspektivet Hvordan vil alkoholkonsumet blant morgendagens eldre se ut (når babyboomerne blir pensjonister)? Babyboomerne (f ) er i antall større, og bruker mer alkohol enn tidligere kohorter. De er også høyere utdannet, mer selvbevisste og oppmerksomme på sine rettigheter enn tidligere kohorter.
46 «DET SKJULTE PROBLEMET» Ta eldrebølgen på alvor (fra fokus på unge og rus til fokus på eldre og rus) Eldres rusproblemer er underkjent, underdiagnostisert og underbehandlet De individuelle og samfunnsmessige omkostningene av eldres rusproblemer øker.
47 Symptomer som bør føre til nærmere kartlegging (Blow et al, 1998): Søvnproblemer Konitiv svikt (hukommelsesproblemer, konsentrasjonsproblemer) Slag, dårlig ernæring, svekket muskulatur Leverskader/dysfunksjon Vedvarende irritabilitet uten åpenbar årsak Uforklarlig kronisk smerte eller andre somatiske symptomer Inkontinens, urinretensjon Dårlig hygiene Rastløshet og agitasjon Tåkesyn og munntørrhet Uforklarlig kvalme og oppkast Endringer i spisevaner Sløret tale Hyppige fall og uforklarlige blåmerker
48 Hvordan snakke med eldre om rus? Helseperspektivet ikke moralisme! Eldre mennesker er kunnskapsrike og har mye erfaring De aller fleste er interessert i informasjon som bidrar til at de kan ta vare på helsa si. Det å bringe inn moralske aspekter eller en ekspertholdning blir alltid feil. Det er ofte ikke så mye som skal til, før et skadelig forbruk endres til det bedre. Og resultatet blir da ofte en betydelig bedre livskvalitet med økt ADL funksjon og redusert risiko for fall
49 Åpne opp for å snakke om skambelagte tema Tap av kontroll Tap av verdighet Tap av mestring Hvordan få i gang en samtale omkring hvor vanlig risikofylt alkoholforbruk er og dermed senke terskelen for å kunne snakke med helsearbeidere om det? Når drakk du sist? Hva drakk du da? (evet hvor mye)
50
51 Intervensjon hjelper Det er vist at effekten av behandling for feilbruk/misbruk av vanedannende legemidler og alkohol er noe bedre hos eldre (<65) enn hos yngre Likevel eldre tilbys i svært liten grad behandling innen TSB Ofte vil intervensjoner på kommunalt nivå (via hjemmetjeneste/psykiatritjeneste og fastlege) være tilstrekkelig for å bedre ett uhensiktsmessig forbruk
52 Ulike drikkemønstre Ifølge IAS (Institute of Alcohol Studies) kan drikkemønsteret inndeles i 3 typer; 1. De som debuterer tidlig (tar med seg sitt mønster, ofte forsterket) 2. De som debuterer sent (tap, pensjonering, ensomhet m.m) 3. Periodedrikkere eller de som drikker for mye Det er best sjanse for å bedre alkoholforbruket hos de 2 siste gruppene Det er vist at eldre er den minst opplyste gruppen når det gjelder kunnskap om alkohol og legemidler
53 Eldre og rus mindre tabu?
Utfordringer sett fra Alderspsykiatrisk avdeling i Tromsø Mørketidskonferansen i Tromsø 18.-19. november 2015
Utfordringer sett fra Alderspsykiatrisk avdeling i Tromsø Mørketidskonferansen i Tromsø 18.-19. november 2015 Line T. Stelander Overlege ved alderspsykiatrisk avdeling Universitetssykehuset Nord-Norge
DetaljerBruk av alkohol og psykofarmaka - er dette i fokus ved behandlingen og tilrettelegging av tjenester til eldre?
Bruk av alkohol og psykofarmaka - er dette i fokus ved behandlingen og tilrettelegging av tjenester til eldre? Prosjektleder: Aud Johannessen Prosjektmedarbeidere: Knut Engedal, Anne-Sofie Helvik og Marianne
DetaljerALKOHOLVANER OG PROBLEMATISK ALKOHOLBRUK BLANT ELDRE-KUNNSKAPSSTATUS
ALKOHOLVANER OG PROBLEMATISK ALKOHOLBRUK BLANT ELDRE-KUNNSKAPSSTATUS Psykologspesialist/førsteamanuensis Linn-Heidi Lunde Avdeling for rusmedisin/uib 2015 Hvorfor fokusere på eldre og alkohol? «DET SKJULTE
DetaljerAldring og alkohol - når blir alkoholvaner et helseproblem?
Aldring og alkohol - når blir alkoholvaner et helseproblem? Torgeir Gilje Lid, overlege, spes.allmennmed, postdoktor Stavanger Universitetssjukehus/Korfor og Universitetet i Stavanger Kortversjonen: Alkohol
DetaljerAlkohol, aldring og helse fastlegens rolle. Torgeir Gilje Lid, spes.allmennmed, phd Nytorget legesenter/unihelse/korfor
Alkohol, aldring og helse fastlegens rolle Torgeir Gilje Lid, spes.allmennmed, phd Nytorget legesenter/unihelse/korfor Eksempel på ulike sammenhenger Direkte årsak Fall i fylla, akutt bukspyttkjertelbetennelse
DetaljerHvordan samtale om ROP- lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel? Tor Sæther. KoRus- Midt
Hvordan samtale om ROP- lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel? Tor Sæther. KoRus- Midt Kartlegging Hvorfor skal vi kartlegge? Og hvorfor rus? Tema jeg skal snakke om Hva sier ROP-veilederen
DetaljerDet går ikke an å lære gamle hunder å sitte? Om alkoholbruk hos eldre. Psykologspesialist Terje Knutheim KoRus Sør - Borgestadklinikken
Det går ikke an å lære gamle hunder å sitte? Om alkoholbruk hos eldre Psykologspesialist Terje Knutheim KoRus Sør - Borgestadklinikken Røyken Hurum 22. april 2015 Mange flere eldre I EU utgjør befolkningen
DetaljerPSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK
PSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK Line Tegner Stelander, overlege, spesialist i psykiatri, alderspsykiatrisk avdeling, UNN. ALDERSPSYKIATRISK AVDELING, UNN Alderspsykiatrisk Døgnbehandling
DetaljerErkjennelse og endring alkoholrelaterte helseproblemer hos eldre Torgeir Gilje Lid. Nytorget legesenter/uib/unihelse/korfor
Erkjennelse og endring alkoholrelaterte helseproblemer hos eldre Torgeir Gilje Lid. Nytorget legesenter/uib/unihelse/korfor 1 Helseundersøkelsen Nord-Trøndelag oppgitt totalforbruk HUNT2 (1995-97) HUNT3
DetaljerEldre, alkohol og legemiddelbruk En kunnskapsoppsummering
Eldre, alkohol og legemiddelbruk 79 Rusfag nr. 1 2012 Foto: CF Wesenberg/kolonihaven.no Av: Runa Frydenlund, KoRus - Oslo Eldre mennesker, definert som de over 65 år, er en av målgruppene i KoRus-Oslos
DetaljerRuspasienten eller helse og rusmiddelbruk. Torgeir Gilje Lid, fastlege, phd Nytorget legesenter/unihelse/korfor
Ruspasienten eller helse og rusmiddelbruk Torgeir Gilje Lid, fastlege, phd Nytorget legesenter/unihelse/korfor Drøyt 7500 LAR-pasienter Økende gjennomsnittsalder Økende helseplager og økt dødelighet Skal
DetaljerEldre og rusavhengighet- i Drammen Kommune
Eldre og rusavhengighet- i Drammen Kommune Hensikt Bedre helse og mindre hjelpebehov i eldrebefolkningen som følge av mindre skadelig bruk av psykoaktive stoffer. (Alkohol/legemidler med ruspotensial)
DetaljerTEMA: ELDRE OG RUS KARTLEGGING. av rusmisbruk hos eldre
TEMA: ELDRE OG RUS KARTLEGGING av rusmisbruk hos eldre ARTIKKEL Av: Sonja Mellingen, KoRus - vest Bergen og Knut Arne Gravingen, KoRus - Øst I Voss og Gjøvik kommuner er det igangsatt kartlegging av rusforbruket
DetaljerProsjektet «Farlig trøst» Om langvarig, fast bruk av vanedannende legemidler hos eldre
Prosjektet «Farlig trøst» Om langvarig, fast bruk av vanedannende legemidler hos eldre Nedtrapping endringer av symptomer, livskvalitet og relasjoner Svein Skjøtskift, Avd.for rusmedisin, HUS Bergen Totalt
DetaljerEldre, alkohol og legemidler
Eldre, alkohol og legemidler Ingeborg Rossow Avd Rusmiddelskader og tiltak ACTIS 24. januar 2017 Flere eldre Eldre lettere påvirket av alkohol Mindre kroppsvæske per kilo Nedsatt leverfunksjon Økt skaderisiko
DetaljerNår og hvordan snakke om alkohol? Torgeir Gilje Lid Fastlege Nytorget legesenter Stipendiat UIB/Korfor
Når og hvordan snakke om alkohol? Torgeir Gilje Lid Fastlege Nytorget legesenter Stipendiat UIB/Korfor Fra et tørrlagt til et fuktig samfunn Over 40% økning på to tiår Kjent sammenheng mellom totalforbruk
DetaljerProsjekt Rus Somatikk. Seksjon kardiologi og medisinsk intensiv Prosjektleder Diana Lauritzen
Prosjekt Rus Somatikk Seksjon kardiologi og medisinsk intensiv Prosjektleder Diana Lauritzen Prosjektet * Prosjektleder 80%, Diana Lauritzen * Prosjektmedarbeider 20%, Randi E. Ødegaard * Samarbeid med
DetaljerAlkoholbruk i svangerskapet. Astri Vikan prosjektleder
Alkoholbruk i svangerskapet Astri Vikan prosjektleder Restart 15.2. 2011. Diskusjon med Rek-Nord.Hvordan presentere frivillighet i deltagelse på en undersøkelse som er obligatorisk i norsk svangerskapskontroll.
DetaljerScreening, metoder og instrumententer. Rune Tore Strøm 15.09.2015
Screening, metoder og instrumententer Rune Tore Strøm 15.09.2015 Hva er screening? Screening er en test i forhold til om det er et problem for en gruppe. screening P O P U L A S J O n problem nei ja Kartlegging
DetaljerEldre og rus. I samarbeid med Kompetansesenter rus Midt-Norge
Eldre og rus I samarbeid med Kompetansesenter rus Midt-Norge Hva skal vi snakke om? Eldre utviklingstrekk og Alkoholvaner Lavere toleranse for alkohol Legemiddelbruk Å snakke om rusmiddelvaner, barrierer
DetaljerELDRE, ALKOHOL OG LEGEMIDDELBRUK
ELDRE, ALKOHOL OG LEGEMIDDELBRUK NSHs nasjonale konferanse, Oslo 25. september 2014 Runa Frydenlund, Kompetansesenter rus-oslo, Velferdsetaten Ida Voss Hestvold, HiOA Hva vi skal snakke om Hvem er morgendagens
DetaljerSlik skader drikkingen: Derfor er alkohol farligere for eldre
MENY OM ELDRE OG ALKOHOL: Gerhard Schive (73) tror det har blitt mer akseptert for eldre å drikke alkohol. - Det har nok blitt mer tilgjengelig også, sier han. 73-åringen skal ha skrei med rødvin til.
DetaljerAldring og rusmidler omsorgskonferansen Tor Sæther Kompetansesenter rus Midt-Norge
Aldring og rusmidler omsorgskonferansen 22.11.18 Tor Sæther Kompetansesenter rus Midt-Norge Kompetansesenter rus - Midt-Norge (KoRus-Midt) arbeider med ulike kompetansutviklingstiltak for ansatte i kommuner,
DetaljerScreening, metoder og instrumententer. Rune Tore Strøm 4. September 2018
Screening, metoder og instrumententer Rune Tore Strøm 4. September 2018 Hva er screening? Screening er en test for å avdekke om det er ett bestemt problem for en gruppe. screening P O P U L A S J O n problem
DetaljerI N G R I D J U L I E S T A D T L E R O G E L I N A N G E N M I C H A E L S E N
KARTLEGGING ELDRE OG RUS KOMPETANSEHEVING ANSATTE I N G R I D J U L I E S T A D T L E R O G E L I N A N G E N M I C H A E L S E N Eldre og rus undervisningen deles inn i 3 deler: 1) Du er bekymret og hvor
DetaljerNår bør fastleger snakke med sine pasienter om alkohol? Torgeir Gilje Lid. Spes. allmennmedisin, phd
Når bør fastleger snakke med sine pasienter om alkohol? Torgeir Gilje Lid. Spes. allmennmedisin, phd Bakgrunn 40% økning på to tiår Sammenheng mellom totalforbruk og helseskader 7 av 10 voldsdommer i Stavanger
DetaljerPsykisk helse og rus hos personer som får hjemmetjenester. Sverre Bergh Forskningsleder AFS/Forsker NKAH
Psykisk helse og rus hos personer som får hjemmetjenester Sverre Bergh Forskningsleder AFS/Forsker NKAH 19.3.2019 Disposisjon Hva er hjemmetjenester, og hvem får det? Noen (litt gamle) tall om hjemmetjenestemottakeren
DetaljerNår bør fastleger snakke med sine pasienter om alkohol? Torgeir Gilje Lid. Nytorget legesenter/uib/unihelse/korfor
Når bør fastleger snakke med sine pasienter om alkohol? Torgeir Gilje Lid. Nytorget legesenter/uib/unihelse/korfor Helseundersøkelsen Nord-Trøndelag oppgitt totalforbruk HUNT2 (1995-97) HUNT3 (2006-08)
DetaljerDemensteam. Sverre Bergh Post doc forsker Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF
Demensteam Sverre Bergh Post doc forsker Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF Hva skal dere få vite i dag? Hvordan er dagens demensteam organisert og hva gjør de? Hvordan ønsker vi at det skal være?
DetaljerEldre med skadelige rusmiddelvaner Hvilke utfordringer møter familie og hjelpetjeneste? Hva kan vi gjøre?
Eldre med skadelige rusmiddelvaner Hvilke utfordringer møter familie og hjelpetjeneste? Hva kan vi gjøre? Røros, 3. sept 2013, Ingjerd Woldstad rådgiver, Korus Midt-Norge 1 Befolkningsutvikling Del av
DetaljerHvordan finner man de som drikker for mye? Torgeir Gilje Lid Fastlege Nytorget legesenter Stipendiat UIB/Korfor
Hvordan finner man de som drikker for mye? Torgeir Gilje Lid Fastlege Nytorget legesenter Stipendiat UIB/Korfor Fra et tørrlagt til et fuktig samfunn Over 40% økning på to tiår Kjent sammenheng mellom
DetaljerAlkohol og folkehelse - på leveren løs? Svein Skjøtskift Overlege, avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus
Alkohol og folkehelse - på leveren løs? Svein Skjøtskift Overlege, avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus oversikt konsekvenser av alkoholbruk for folkehelsen hvilke grupper er særlig utsatt
DetaljerSkal fastlegen finne alle som drikker for mye? Torgeir Gilje Lid. Nytorget legesenter/uib/unihelse/korfor
Skal fastlegen finne alle som drikker for mye? Torgeir Gilje Lid. Nytorget legesenter/uib/unihelse/korfor Gi dem et kurs! Bakgrunn 40% økning på to tiår Sammenheng mellom totalforbruk og helseskader 7
DetaljerHvordan finner man de som drikker for mye? Torgeir Gilje Lid Fastlege Nytorget legesenter Stipendiat UIB/Korfor
Hvordan finner man de som drikker for mye? Torgeir Gilje Lid Fastlege Nytorget legesenter Stipendiat UIB/Korfor Fra et tørrlagt til et fuktig samfunn Over 40% økning på to tiår Kjent sammenheng mellom
DetaljerELDRE, ALKOHOL OG LEGEMIDDELBRUK En kunnskapsoppsummering
Foto: The Zimmers, Rock Band ELDRE, ALKOHOL OG LEGEMIDDELBRUK En kunnskapsoppsummering Te ka slags nøtte? Narvik 11. oktober 2012 Runa Frydenlund, Kompetansesenter rus - Oslo Hvem er vi? Kompetansesenter
DetaljerSkal fastlegen finne alle som drikker for mye? Torgeir Gilje Lid Fastlege Nytorget legesenter Stipendiat ISF/UIB Arbeidssted Korfor
Skal fastlegen finne alle som drikker for mye? Torgeir Gilje Lid Fastlege Nytorget legesenter Stipendiat ISF/UIB Arbeidssted Korfor Fra et tørrlagt til et fuktig samfunn Over 40% økning på to tiår Kjent
DetaljerGammel årgang nye vaner
Gammel årgang nye vaner Alkoholkonsum i Norge Gjennomsnittstallene skjuler mye: Alkoholkonsumet i Norge er vesentlig lavere enn gjennomsnittet i Europa (10-12 liter) Menn drikker omtrent dobbelt så mye
DetaljerEldre og rus angår det deg? Pernille Næss, prosjektleder Nasjonal kompetansetjeneste TSB, OUS
Eldre og rus angår det deg? Pernille Næss, prosjektleder, OUS Johanne, 80 år. Henvises til demensutredning pga økende forvirring Johanne i lengre tid har virket sløv og stadig mer uinteressert. Hun er
DetaljerKonsekvenser av alkoholbruk for arbeidslivet
Konsekvenser av alkoholbruk for arbeidslivet Inger Synnøve Moan Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) Forbundet Mot Rusgift, 13. oktober 2010 Alkoholkonsum i Norge Alkohol 2. viktigste årsak
Detaljer2. Fysisk helse. På like vilkår? Fysisk helse
2. Levekårsundersøkelsen om helse, omsorg og sosial kontakt 28 Egenvurdert helse. Hvordan vurderer du din egen helse sånn i alminnelighet? Vil du si at den er meget god, god, verken god eller dårlig, dårlig
DetaljerGod helse - gode liv! Verdien av tilrettelagt fysisk aktivitet i psykisk helsearbeid. Assisterende helsedirektør Øystein Mæland
God helse - gode liv! Verdien av tilrettelagt fysisk aktivitet i psykisk helsearbeid Assisterende helsedirektør Øystein Mæland Oslo Universitetssykehus, Gaustad, 4. september 2013 Bakteppe: Forventet levetid
DetaljerEndres alkoholvanene i siste halvdel av
Endres alkoholvanene i siste halvdel av livet? Britt Slagsvold & Gøril Løset NOVA- HiOA. NSHs nasjonale konferanse om helsetjenester til eldre Oslo 25. september 2014 Hva sier data? NorLAG den norske studien
DetaljerEldre, alkohol og legemiddelbruk - utfordringer i pleie og omsorgstjenestene?
HELSE OG OMSORGSKONFERANSEN I HORDALAND 25. 26. MARS 2015 Solstrand Hotell og Bad, Os kommune Eldre, alkohol og legemiddelbruk - utfordringer i pleie og omsorgstjenestene? Liv Flesland, spesialkonsulent
DetaljerMANIFEST 2012-2016. Eldre og rusproblematikk ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF) ELDRES BRUK AV ALKOHOL OG LEGEMIDLER
ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF) MANIFEST 2012-2016 Eldre og rusproblematikk Arbeiderbevegelsens rus- og sosialpolitiske forbund (AEF) AEF, Torggata 1, 0181 Oslo 23 21 45 78 (23
DetaljerFrisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad
Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger
DetaljerMaskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014. Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder.
Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014 Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder. To delstudier Del 1 Feltarbeid på en kreftklinikk på et sykehus i Norge Dybdeintervjuer
DetaljerInformasjon om alkohol og helse til 60+ Kampanjen Aldring og alkohol. Nasjonal kompetansetjeneste TSB
Informasjon om alkohol og helse til 60+ Kampanjen Aldring og alkohol Visjon for NK TSB Sammen med brukere, klinikere, og forskere skal Nasjonal kompetansetjeneste TSB bidra til å utvikle og heve kvaliteten
DetaljerFLYMEDISINSK ETTERUTDANNELSESKURS Torsdag 20 og fredag 21 april 2017 Thon Hotell Opera
FLYMEDISINSK ETTERUTDANNELSESKURS Torsdag 20 og fredag 21 april 2017 Thon Hotell Opera Asle E. Enger Medisinskfaglig rådgiver Spes. Rus- og avhengighetsmedisin ARA, OUS Diagnostisering av alkoholproblemer
DetaljerRus og somatisk sykdom
Rus og somatisk sykdom Saranda Kabashi Prosjektkoordinator/Stipendiat Seksjon for rusmiddelforskning Klinikk for laboratoriemedisin Oslo Universitetssykehus Samarbeidsprosjekt Oslo Universitetssykehus
DetaljerEldres bruk av alkohol og legemidler
Eldres bruk av alkohol og legemidler Åse Christiansen Klinisk spesialist i psykiatrisk sykepleie KILDER Eldre, alkohol og legemiddelbruk, En kunnskaps - oppsummering. Runa Frydenlund, Komp.rus, Oslo, 2011
Detaljer«Jeg drakk litt før jeg visste at jeg var gravid "
«Jeg drakk litt før jeg visste at jeg var gravid " Presentasjon av masteroppgave i psykososialt arbeid selvmord, rus, vold og traumer Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Bente Kristin Høgmo, Helsesøster
DetaljerHva trenger de som har blitt avhengige av A og B-preparater? Svein Skjøtskift, overlege Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus
Hva trenger de som har blitt avhengige av A og B-preparater? Svein Skjøtskift, overlege Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus DDD/1000 ib./år 100 90 Hypnotica og sedativa (inkl. z-hypnotica)/antiepileptica
DetaljerRus i et folkehelseperspektiv
1 Rus i et folkehelseperspektiv Rusdagen 2013 «Rus enfolkehelseutfordring?» Steinkjer 17. september Førsteamanuensis dr. med. HUNT forskningssenter Institutt for samfunnsmedisin Overlege i psykiatri Helse
DetaljerAlkohol og folkehelse. PhD-kandidat Jens Christoffer Skogen
Alkohol og folkehelse PhD-kandidat Jens Christoffer Skogen Todelt fokus I. Allerede publisert forskning, med fokus på konsekvenser av alkoholforbruk og avholdenhet. II. Planlagt videre forskning Todelt
DetaljerNye generasjoner eldre, andre rusvaner Runa Frydenlund og Lena Müller, Kompetansesenter rus Oslo, Velferdsetaten, Oslo kommune Actis 24.1.
Nye generasjoner eldre, andre rusvaner Runa Frydenlund og Lena Müller, Kompetansesenter rus Oslo, Velferdsetaten, Oslo kommune Actis 24.1.2017 Hva vi skal snakke om Rus og kultur Hvem er morgendagens eldre?
DetaljerHVORDAN FANGE OPP RISIKOFYLT ALKOHOLBRUK I SOMATISK SYKEHUS?
1 HVORDAN FANGE OPP RISIKOFYLT ALKOHOLBRUK I SOMATISK SYKEHUS? Fagrådets nasjonale ruskonferanse14. og 15. september, minisemiar Hege Tvedt, ruskonsulent/sosionom Ruskonsulent ordningen ved SUS 2 Helse
DetaljerDepresjon hos eldre. Torfinn Lødøen Gaarden
Depresjon hos eldre Torfinn Lødøen Gaarden Forekomst av alvorlig psykisk sykdom Forekomst av alvorlig psykisk lidelse hos eldre 65 år + er 5 %. Omtrent 60 % av eldre med alvorlig psykisk lidelse har alvorlig
DetaljerHøringsuttalelse til «Forebygging, utredning og behandling av psykiske lidelser hos eldre tjenester som møter dagens og morgendagens behov»
Helsedirektoratet postmottak@helsedir.no Oslo, 30. september 2013 Vår ref: 1137-TLH/ste Høringsuttalelse til «Forebygging, utredning og behandling av psykiske lidelser hos eldre tjenester som møter dagens
DetaljerAvdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering.
Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering. Raskere tilbake tilbud til pasienter med lettere hodeskade LTBI. November 2016 Randi Wikran Schreiner Pasientgruppen Bakgrunn og rammene Teamet Tilbudet
DetaljerÅ hjelpe seg selv sammen med andre
Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører
DetaljerET ENDA BEDRE ARBEIDSMILJØ:
ET ENDA BEDRE ARBEIDSMILJØ: Utvalgte resultater fra en spørreundersøkelse om arbeidsmiljø og helse blant nåværende ansatte i Sjøforsvaret fra prosjektet HMS Sjø. > >> Undersøkelsene som blir gjennomført
DetaljerForekomst og oppdagelse av rusmiddelbruk i en psykiatrisk avdeling
Forekomst og oppdagelse av rusmiddelbruk i en psykiatrisk avdeling Jon Mordal, lege (jon.mordal@piv.no) Hvorfor være opptatt av rusmiddelbruk blant psykiatriske pasienter? 1) Vanlig 2) Implikasjoner 3)
DetaljerDet enkleste er ofte det beste Erfaringer fra DemiNor-prosjektet
Det enkleste er ofte det beste Erfaringer fra DemiNor-prosjektet Sverre Bergh Forskningsleder Alderspsykiatrisk forskningssenter, SIHF Bakgrunnen for DemiNor Målet er at alle kommuner i 2015 skal ha satt
DetaljerFastlegens kunnskaper om rusmedisin -spesialiteten uten spesialist
Fastlegens kunnskaper om rusmedisin -spesialiteten uten spesialist Russeminaret i regi av Komité for helse og sosial i Bergen bystyre 23 februar 2011 Kristian Oppedal Fastlege Fjellsiden-legesenter Ph.d
DetaljerFastlegens rolle ved utredning og oppfølging av personer med demens
Fastlegens rolle ved utredning og oppfølging av personer med demens Bjørn Lichtwarck spesialist i allmennmedisin/komp.alders og sykehjemsmedisin Alderspsykiatrisk avdeling/forskningssenter Sykehuset Innlandet
DetaljerNye muligheter for apotekene Befolkningsundersøkelse Utført for Virke 06.05.14
Nye muligheter for apotekene Befolkningsundersøkelse Utført for Virke 06.05.14 Bakgrunnsinformasjon Oppdragsgiver Virke Kontaktperson Sophie C. Maartmann-Moe Hensikt Avdekke befolkningens syn på nye muligheter
DetaljerNasjonal kompetansetjeneste TSB
HOVEDMÅL Sammen med brukere, klinikere, og forskere skal Nasjonal kompetansetjeneste TSB bidra til å utvikle og heve kvaliteten på helhetlige behandlingstjenester i hele landet Oppgaver Bidra til kompetanseutvikling
DetaljerSCREENING AV ALKOHOLBRUK I GRAVIDITET
SCREENING AV ALKOHOLBRUK I GRAVIDITET Begrunnelser for bruk av screeningsverktøy Presentasjon av TWEAK med tilleggspørsmål/ TWEAK for gravide Praktisk bruk Forskning viser at av alle rusmidler er det alkohol
DetaljerForekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring?
Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring? Hva er psykiske plager og lidelser? Plager Ikke krav om å tilfredsstille bestemte diagnostiske kriterier Oppleves som
DetaljerArbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014. Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling
Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014 Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling Oppdraget mitt: Rus i familien Dialog med barn/unge som pårørende
DetaljerAlkohol og sosial ulikhet. Ståle Østhus
Alkohol og sosial ulikhet Ståle Østhus (stoe@fhi.no) Sosioøkonomisk status og alkoholbruk i Norge Eiendoms-klassen Arbeids-klassen Ædruelige Ikke sikkre Forfaldne Sum Ædruelige Ikke sikkre Forfaldne Sum
DetaljerSkal fastlegen finne alle som drikker for mye? Torgeir Gilje Lid Fastlege Nytorget legesenter Stipendiat ISF/UIB Arbeidssted Korfor
Skal fastlegen finne alle som drikker for mye? Torgeir Gilje Lid Fastlege Nytorget legesenter Stipendiat ISF/UIB Arbeidssted Korfor Fra et tørrlagt til et fuktig samfunn Over 40% økning på to tiår Kjent
DetaljerKonsekvenser av rusmiddelbruk. Torgeir Gilje Lid Fastlege Eiganes legekontor Forsker Universitetet i Bergen og Korfor
Konsekvenser av rusmiddelbruk Torgeir Gilje Lid Fastlege Eiganes legekontor Forsker Universitetet i Bergen og Korfor En helt tilfeldig tirsdag Mann, 35 år, startet lar for 3.gang Mann, 68 år, økende sosial
DetaljerEgen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 30.06.10)
Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 30.06.10) Søknaden sendes seksjonsoverlegen ved Personlighetspoliklinikken Avdeling for personlighetspsykiatri Oslo universitetssykehus HF, Ullevål
DetaljerEkstern høring - utkast til Nasjonal faglig retningslinje for tidlig oppdagelse, utredning og behandling av spiseforstyrrelser
Elektronisk tilbakemeldingsskjema Ekstern høring - utkast til Nasjonal faglig retningslinje for tidlig oppdagelse, utredning og behandling av spiseforstyrrelser Referanse: 16/32343 Tilbakemelding: Vær
DetaljerHva forteller HUNTundersøkelsene?
1 Hva forteller HUNTundersøkelsene? Alkoholpolitisk seminar Hva vet vi om russituasjonen i Stjørdal kommune? Hvilke virkemidler har vi lokalt? 18. januar 2012. Sted: Stjørdal kino. Førsteamanuensis dr.
DetaljerHvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski
Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Mye lidelse Sosialt Arbeid Psykiske symptomer Depresjon/angst Traumer, ulykker, relasjonstraumer Mange har uheldige opplevelser med helsevesenet,
DetaljerPsykiske lidelser hos eldre mer enn demens
Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Eivind Aakhus, spes i psykiatri Sykehuset Innlandet Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Hamar 19.03.2014 Alderspsykiatriens tre D er (og en app) Depresjon
DetaljerEgen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 17.06.13)
Oslo universitetssykehus HF Klinikk psykisk helse og avhengighet Seksjon personlighetspsykiatri Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 17.06.13) Tlf. ekspedisjon: 22 11 83 75 Org.nr:
DetaljerFolkehelseprofil Helse- og omsorgskomite
Folkehelseprofil 2018 Helse- og omsorgskomite 16.1.19 heidi.rustand@asker.kommune.no Sammen for bedre: LEVEKÅR INKLUDERING NÆRMILJØ PSYKISK HELSE AKTIVE ELDRE Muskel og skjelett (unntatt brudd/skader)
DetaljerSykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang
Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke
DetaljerMedisinske uforklarlige plager og sykdommer Helgelandssykehuset. Ann Merete Brevik 17.03.2016
Medisinske uforklarlige plager og sykdommer Helgelandssykehuset Ann Merete Brevik 17.03.2016 Helseminister Bent Høie Mennesker med ulike former for kroniske utmattelseslidelser såkalte medisinsk uforklarlige
DetaljerVeileder til spørreskjema for oppfølgingssamtale med dagkirurgiske pasienter via telefon første postoperative dag
Veilederen er utarbeidet for å bidra til nøyaktig og mest mulig ensartet bruk av spørreskjemaet. Det henvises til prosedyre (Dok-ID: 83707) og spørreskjema (Dok-ID: 83719). Hver enkelt avdeling må ha eget
DetaljerINFORMASJON TIL FASTLEGER
INFORMASJON TIL FASTLEGER Med rusreformen (01.01.2004) fikk leger en selvstendig rett å henvise pasienter til tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbrukere (TSB). Dette er særlig viktig fordi
DetaljerKvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket
Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,
DetaljerNår noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.
Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper
DetaljerRus og psykiatri under samme tak som somatikk
Rus og psykiatri under samme tak som somatikk Helsefaglig og helsepolitisk konferanse i Narvik 25/9-18 Andreas Holund, seksjonsoverlege Russeksjon Narvik, UNN Fastlege Narvik Historisk 1980 tallet: psykiater
DetaljerNye artikler som publiseres i forbindelse med publiseringen av nye nasjonale kvalitetsindikatorer
Nye artikler som publiseres 29.06.2017 i forbindelse med publiseringen av nye nasjonale kvalitetsindikatorer Innhold Legemiddelgjennomgang hos beboere på sykehjem... 2 Oppfølging av ernæring hos beboere
DetaljerEldre med avhengighetsproblematikk. overlege Hiep Tran psykiater og spesialist i rus- og avhengighetsmedisin
Eldre med avhengighetsproblematikk. overlege Hiep Tran psykiater og spesialist i rus- og avhengighetsmedisin Ønsker for forelesningen: Hva er utfordringene Erfaringer fra Trasoppklinikken Hva kan vi oppnå
DetaljerModul 6 Kartlegging av depresjon i primærhelsetjenesten
Modul 6 Kartlegging av depresjon i primærhelsetjenesten I denne modulen går vi gjennom kartleggingsverktøy som helsepersonell enkelt kan ta i bruk Modulen varer ca 20 minutter + refleksjon Hvor treffsikker
DetaljerIntervjuguide, tuberkuloseprosjektet Drammen
Mål for prosjektet Formål med intervjuet Skaffe oss innsikt i innvandrerbefolkningens behov og erfaringer knyttet til tuberkulose i Drammen. Konkrete mål Finne ut hva som kan bidra til at personer med
DetaljerDalane seminaret 04.12.15
Lisa 5 år, har en syk mor og er redd for at hun skal dø Hvem snakker med Lisa? Leder FoU enheten/barn som pårørende arbeidet ved SUS Gro Christensen Peck Dalane seminaret 04.12.15 Barn som pårørende Filmen
DetaljerRus: Intervensjonsmodeller i sykehus - presentasjon av verktøyet «Lommerus» 20.oktober 2017
Rus: Intervensjonsmodeller i sykehus - presentasjon av verktøyet «Lommerus» 20.oktober 2017 Overlege Svein Skjøtskift Avdeling for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus Vanlig: Hvorfor? Ca.12% av befolkningen
DetaljerHvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?
Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt
DetaljerHvorfor er det viktig å satse på hjemmetjenester? Marianne Munch, MSc Spesialrådgiver Lic Marte Meo supervisor
Hvorfor er det viktig å satse på hjemmetjenester? Marianne Munch, MSc Spesialrådgiver Lic Marte Meo supervisor NKS Olaviken alderspsykiatriske sykehus Spesialisthelsetjeneste tilbud innen Helse Vest Alderspsykiatrisk
DetaljerEr kartleggingsverktøyet «TWEAK med tilleggsspørsmål» til hjelp for jordmor og den gravide?
Er kartleggingsverktøyet «TWEAK med tilleggsspørsmål» til hjelp for jordmor og den gravide? v/rosanne Kristiansen, Kompetansesenter rus - region sør, Borgestadklinikken Disposisjon Bakgrunn for undersøkelsen
DetaljerEt tilbud til arbeidstakere med rusrelatert sykefravær. Mål: Gjenkjenning Mulighet til erkjennelse Kunnskap Løsningsalternativer
Et tilbud til arbeidstakere med rusrelatert sykefravær. Mål: Gjenkjenning Mulighet til erkjennelse Kunnskap Løsningsalternativer Kontakt: www.rusmestring.org http://www.oslouniversitetssykehus.no/pasient/behandlinger/sider/rusmestr
DetaljerROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene. Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012
ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 Hvem gjelder retningslinjen for? Personer over 18 år Personer med alvorlig og mindre alvorlig psykisk lidelse
DetaljerRus og Psykiske Lidelser
Rus og Psykiske Lidelser ROP- Seminar JDPS 16.10.2013 Åse Christiansen Klinisk spesialist i psykiatrisk sykepleie Problemområdet Økt bruk av alkohol i Europa de siste 15 år er en trussel mot folkehelsen
DetaljerAcute poisoning by substances of abuse in Oslo Epidemiology, outpatient treatment, and follow-up
Acute poisoning by substances of abuse in Oslo Epidemiology, outpatient treatment, and follow-up Odd Martin Vallersnes Avdeling for allmennmedisin Universitetet i Oslo Akuttmedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus
Detaljer