Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet Oppdrag til UHR fra KD, ledd i oppfølgingen av Samspillsmeldingen (Meld St nr 13 (2011-2012) Utdanning for velferd. Samspill i praksis) Sluttfasen av prosjektet til Styringsgruppemøtet den 23. november Grete Ottersen Samstad, prosjektleder
Praksisprosjektet et utviklingsprosjekt Heve kvaliteten og sikre relevansen i de eksterne praksisstudiene i helse- og sosialfagutdanningene, slik at de kan møte framtidens kompetansebehov. Det skal være god ledelsesforankring, bred involvering og likeverdighet i arbeidet. Dvs.: Både produkt og prosess Oppdraget gjelder alle19 helse- og sosialfagutdanninger, med tilhørende videre- og masterutdanninger.
Litt om kompleksiteten i prosjektet Omfatter både de korte og lange profesjonsutdanningene høgskole- og universitetsutdanninger med stor og liten andel praksis Generalistutdanninger som skal ha praksis i et spesialisert praksisfelt innenfor mange typer tjenester og utdanner til akademiske grader For å kunne utdanne til akademiske grader, stilles formelle krav til det samlede fagmiljøet, altså både UH og tjenester
Bakgrunn Stor variasjon i type og omfang praksisstudier Stort press på spesialisthelsetjenestene men også på øvrige arenaer fokus på innhold og kvalitet blir for svakt Praksisarenaene utnyttes ikke optimalt Føringer for praksis er hindre? Men også mangel på føringer er en utfordring Tverrprofesjonell samarbeidslæring, utdanningspolitisk mål Forskningsbasert utdanning, kunnskapsbasert praksis Nye føringer etter St m 13; HO21, HelseOmsorg21, Primærhelsemeldingen, Kompetanseløft 2020 Spm. om dagens utdanninger møter samfunnets behov = behov for å øke kvalitet og sikre relevansen i praksisstudiene
Praksisprosjektet omfatter 3 oppgaver 1. Vurdere behovet for og foreslå endringer i omfang og type av praksisstudier for hver utdanning, med utgangspunkt i samfunnets behov. 2. Utarbeide forslag til kriterier og indikatorer for hva som kjennetegner kvalitet og relevans i praksisstudiene. 3. Utrede behovet for en ordning for godkjenning av praksissteder som Iæringsarenaer.
1. Innledning og anbefalinger Skisse sluttrapport 2. Hva er praksis og hensikten med praksis Ekstern veiledet praksis Intern praksis Teoretisk rammeverk 3. Ansvar og rolle Hvem er aktørene Styringsmekanismer og handlingsrom 4. Mandat og prosess 5. Samfunnets behov 6-8. Anbefalinger oppgave 1, 2 og 3 9. Diskusjon av anbefalingene opp mot samfunnets behov, konsekvenser og gevinster 10. Oppsummering og konklusjon Videre arbeid / øvrige prosjekter etter St.m 13
Ad 2 Hva er praksis og hensikten med praksis Jfr Bakgrunnsdokument om ekstern praksis: «planmessig opplæring som foregår i autentiske yrkessituasjoner under veiledning av person med relevant yrkesutdanning og yrkespraksis» (s.11, Brandt, 2005). I tillegg beskrive interne praksisstudier Fremme en sterk kopling mellom teoristudier og praksisstudier (praksis studier) Formålet med praktisk trening, jfr Caspersen og Kårstein (2013) Kunnskapsformål Sosialiseringsformål Rekrutteringsformål Kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse (NKR) Samsvar mellom arbeids- og undervisningsformer, vurderingsformer og læringsutbyttebeskrivelser
Ad 2 Teoretisk rammeverk
Disposisjon kap. 6: Anbefaling oppgave 1 Mandat og prosess Jfr likeverdighet i arbeidet Kort oppsummering per profesjonsutdanning Kjernekompetanse, hva styrer utdanningen, forslag til endring type og omfang, forslag til tiltak for å bedre kvalitet og relevans Forslag til endringer i sum, herunder også hvordan man svarer ut samfunnets behov Endringer i omfang og type TPS Andre læringsformer Tiltak for å bedre kvalitet og relevans Forutsetninger Videre- /masterutdanninger (kort og prinsipielt) Forslag til videre oppfølging av arbeidsgrupperapportene
Disposisjon kap. 7 Anbefalinger oppgave 2 Utarbeide forslag til kriterier og indikatorer for hva som kjennetegner kvalitet og relevans i praksisstudiene Prosess, mandatforståelse og definisjon av hhv kriterier og indikatorer Begrunne de 5 kvalitetsområdene ut fra bredden i feltet, hva som står på spill og hvor oppfølging kan være meningsfullt for involverte parter Begrunne hver enkelt indikator: Rammeverk / formelle krav / politiske føringer Hvordan følges dette opp, jfr problemforståelse Hva sier arbeidsgruppene / litteraturen? Forslag til indikatorer på forskriftsnivå og forslag til områder som bør ivaretas i samarbeidsavtale Forslag til videre arbeid med det som etter hvert skal bli nasjonale kvalitetsindikatorer
Disposisjon kapittel 8 Vurder behovet for godkjenningsordninger Bakgrunn Mandat og prosess Resultat litteraturgjennomgang Forslag Forslag til videre arbeid
Ad oppgave 1 foreslå endringer i type og omfang praksisstudier Januar-15: Oppnevning av arbeidsgrupper per profesjonsutdanning fra både UH og tjenester, jfr likeverdighet Mandat Foreslå endringer i omfang og type praksisstudier, inkl TPS Gi faglige og pedagogiske begrunnelser Foreslå virkemidler/tiltak, begrunn forutsetninger Arbeidsgruppene skal ta utgangspunkt i Samfunnets behov og utfordringer knyttet til volum, kvalitet og relevans i praksisstudier, jf bakgrunnslitteratur Forslag til målsettinger/indikatorer for kvalitet og relevans Læringsutbyttebeskrivelser Styringskrav, - handlingsrom? Oktober 2015: Alle arbeidsgruppene har levert Prosjektgruppen behandlet de siste rapportene 20.- 21. oktober
Resultat anbefalinger fra arbeidsgruppene Få motsetninger og mange fellesnevnere når det gjelder utfordringer og løsningsforslag Beskriver endringsoppdraget; reformer, demografi - Mer opptatt av å bedre innhold enn å endre varighet Beskriver det unike med eksterne praksisstudier samt formålet med praksisstudier
Arbeidsgruppenes forslag til endring type og omfang praksisstudier Dreining fra spesialisthelsetjenesten til primærhelsetjenesten Mer lik varighet på praksisstudier og da i retning av de med minst praksis Positive erfaringer, men ikke alle foreslår bruk av private tjenester som praksisarena Positiv til TPS, men logistisk utfordrende Positiv til simulering, e-læring osv som forberedelser til praksisstudier, men også integrert i praksisstudiene
Arbeidsgruppenes forslag til tiltak for å bedre kvalitet og relevans Bedre samspill mellom UH og tjenester: Samarbeidsavtaler, møtearenaer m.m. Fagmiljøet og veileders kompetanse Profesjonskompetanse, akademisk kompetanse, veiledningskompetanse, kompetanse i KBP Kombinerte stillinger Nye praksismodeller: Skyggepraksis, studentposter, gruppeveiledning, mm Samling av kompetanse og studenter i sentra Praksisstudier må gjenspeile pasientforløp og samhandling på tvers av nivåer, fokus på pasientsikkerhet Tone ned skillet mellom kommune- og sykehuspraksis Konkrete tiltak for å bedre kvalitet og relevans, understøtter indikatorforslagene («relevante, gjenkjennelige og viktige»)
Spesielt fra arbeidsgruppe sykepleie Praksis må gi en dypere innsikt i profesjonell kunnskap Mer sammenhengende og integrerte overganger ml teori og praksis Ferdighetstrening/simulering, forberedelser til og refleksjon over praksisstudier skal skje i strukturert og vedvarende samhandling mellom læringsarenaene og defineres som en integrert del av praksisstudiene. Utvikling av mer kunnskapsbaserte tjenester og økt bruk av forskning Høyere stillingsnormering ved økt studenttetthet Samarbeidsavtaler må særlig forplikte ledernivået Tilsynet må ha et særlig fokus på samspillet om utdanning Behov for overgangsordninger for å sikre kvalitet i praksisstudier for masterutdanningene
Forutsetninger Ressurser/rammevilkår må sikres Bemanning, avsatt tid, tilstrekkelig areal og utstyr Felles sluttkompetansebeskrivelser og læringsutbytter på tvers av utdanningsinstitusjoner, evt internasjonalt der det er små fagmiljø nasjonalt Like forpliktelser (jfr sørge for..) For øvrig (mener prosjektgruppen): Stor innsats! Mye entusiasme og kraft i samme retning. Mange gode forslag til bedring som kan deles.
Prosjektgruppas anbefalinger oppg 1, korrigert etter møtet den 12. november Forslag til endring i type og omfang eksterne praksisstudier 1. En større andel av praksisstudiene i kommunale tjenester, forutsatt at det bidrar til at studentene oppnår læringsutbyttene. 2. En større andel praksisstudier i privat sektor, under samme forutsetning, og forutsatt forpliktende avtaleverk og hensiktsmessig finansieringsordning. 3. Tverrprofesjonell samarbeidslæring er et viktig pedagogisk virkemiddel for å møte pasienter/klienter/brukeres komplekse og sammensatte behov. TPS må skje i reelle pasient/ klient/brukersituasjoner, og bør forskriftsfestes.
Forslag til endring i type og omfang forts.: 4. Det unike med ekstern veiledet praksis er at det skjer i autentiske yrkessituasjoner, i møte med pasienter/klienter/brukere. Andre pedagogiske virkemidler, som for eksempel casestudier, simulering og ferdighetsstudier, benyttes som målrettet forberedende undervisning. Der dette understøtter læringsutbyttebeskrivelsene i praksisstudiene og bidrar til mer sammenhengende og integrerte overganger mellom teori og praksis, kan det også integreres i praksisstudiene.
Forslag til tiltak for å bedre kvalitet og relevans i praksisstudiene 1. Det skal være forpliktende samarbeid om praksisstudier som reguleres av samarbeidsavtaler. De viktigste områdene for samarbeidet forskriftsfestes. 2. Det må stilles krav til veileders kompetanse. Det gjelder både profesjonskompetanse, akademisk kompetanse, veiledningskompetanse og kompetanse i å jobbe kunnskapsbasert. Kravet om formell veilederutdanning bør forskriftsfestes, likedan utdanningsinstitusjonens ansvar for å tilby veilederutdanning. 3. Det er behov for å øke status på praksisdelen av utdanningene, både i UH og tjenester. Det bør skapes en karrierevei for de som har en stor andel praksisveiledning i jobben.
Forts. tiltak for å bedre kvalitet og relevans i praksisstudiene 4. Nye praksismodeller bør utvikles, utprøves, evalueres og utveksles i et likeverdig samarbeid mellom utdanningsinstitusjon og praksissted. 5. Etablering av kombinerte stillinger er et viktig tiltak for å utvikle et tett og forpliktende samarbeid mellom utdanningsinstitusjon og praksisfelt, og for å øke både kvalitet og relevans i utdanningene.
Forutsetninger som må være til stede for å øke kvalitet og sikre relevans i praksisstudiene 1. De ulike utdanningsstedene må ha like sluttkompetansebeskrivelser. 2. Lovfesting er en av forutsetningene for økt kvalitet og relevans i praksisstudier. Prosjektgruppen anbefaler at alle virksomhetsområder må få klare bestemmelser om sektorenes medansvar for utdanning generelt og et sørge for-ansvar for praksisstudier spesielt. Lovteksten må være formulert i samme klartekst, slik at den ikke kan bli gjenstand for ulik tolkning av partene. 3. Praksisstudier må finansieres i tråd med de kravene som stilles og ressurser som utløses.
2 Utarbeide forslag til kriterier og indikatorer for hva som kjennetegner kvalitet og relevans i praksisstudiene Utvikling av nasjonale kvalitetsindikatorer er en omfattende prosess, som kort oppsummert består av utvelging, utvikling og empirisk testing av kvalitetsindikatorer. Praksisprosjektet skal kun utarbeide et forslag til indikatorer, basert på det både UH og tjenestene mener er viktig. Utvikling og empirisk testing ligger ikke i vårt mandat, men vi skal diskutere forslagene med fagmiljøene og arbeidsgruppene, for så å justere, evt konkretisere de forslagene som etter hvert skal bli nasjonale kvalitetsindikatorer.
Prosjektgruppa anbefaler å beholde de 5 kvalitetsområdene fra januar 2015 Gjensidig forpliktende samarbeid om praksisstudier Praksisveiledning Tverrprofesjonell samarbeidslæring Kunnskapsbasert praksis i praksisstudier Systematisk kunnskapsutveksling og utvikling De underliggende kvalitetsindikatorene/målsettingene er noe endret og redusert i antall. NB: Justeringer etter prosjektgruppemøtet 12. november markert med rød skrift
Ad område 1 Gjensidig forpliktende samarbeid 1. Læringsutbyttebeskrivelser for praksisstudiene utarbeides, implementeres, videreutvikles og evalueres i et likeverdig samarbeid mellom utdanningsinstitusjonen og praksisfeltet. 2. Resultater fra evaluering av praksisstudier rapporteres i organisasjonenes kvalitetssikringssystemer og danner grunnlag for kontinuerlig forbedringsarbeid. 3. Veiledningsoppgaver i praksisstudier inngår i personalog virksomhetsplanlegging ved praksisstedet og utdanningsinstitusjonene. 4. Samarbeidsavtaler regulerer ansvar, roller, kapasitet på praksisplasser, kompetanse og samarbeidsarenaer på alle relevante nivå, samt FoUI-samarbeid. (Vedlegg: Forslag til mal for samarbeidsavtaler mellom UH og tjenester)
Ad område 2 Praksisveiledning 1. Praksisstedet har ansvar for den daglige veiledning og oppfølging av studenten. 2. Praksisveileder skal ha veilederutdanning tilsvarende 10 studiepoeng (minimum). Det utarbeides en plan for hvordan oppnå dette. 3. Utdanningsinstitusjonen tilbyr veilederutdanning og kurs (utdanning?) i kunnskapsbasert praksis tilpasset praksisstedet 4. Hovedveileder i praksisstudier skal være av samme profesjon som den som blir veiledet. Per i dag er dette en utfordring i sosionom- og barnevernutdanningen, og for disse må det tilføyes at det må utarbeides en plan for dette
Ad område 3, 4 og 5 3 Tverrprofesjonell samarbeidslæring i praksisstudier 1. Studentene skal i løpet av praksisstudiene lære av, om og sammen med hverandre i reelle pasient-/klient- og brukersituasjoner 4 Kunnskapsbaserte praksisstudier 1. Studentene skal møte kunnskapsbaserte tjenester på praksisstedet 2. Studentene skal involveres i FoUI-arbeid i løpet av praksisstudiene 5 Systematisk kunnskapsutvikling og utveksling 1. Praksisinstitusjonen og utdanningsinstitusjonen skal samarbeide om kunnskapsutveksling og utvikling.
Inngår i mal for samarbeidsavtale Indikatorene skal konkretiseres i avtalen. Avtalen bør også omfatte utdypende punkter om planlegging, gjennomføring, evaluering og utvikling. Planlegging: Partene samarbeider om å forberede praksisstudier, identifisere og tilrettelegge læringsaktiviteter på praksisstedet i tråd med læringsutbyttebeskrivelsene. Partene samarbeider om å utvikle praksisarenaer og veiledningsmodeller, inklusiv modeller for tverrprofesjonell samarbeidslæring (TPS). Partene samarbeider om å forberede studentene for kliniske praksisstudier før de starter.
Inngår i mal for samarbeidsavtale (forts) Gjennomføring Studentene deltar i arbeidsfellesskapet på praksisstedet. Praksisveileder er faglig oppdatert og benytter ulike kunnskapskilder i sin yrkesutøvelse Kontaktlærer med ansvar for å følge opp studenter på praksisstedet, er oppdatert i praksisfeltets problemstillinger og bistår praksisveileder i pedagogiske spørsmål (planlegging av læringsaktiviteter, veiledningsmetodikk, vurdering av skikkethet og evaluering).
Inngår i mal for samarbeidsavtale (forts) Evaluering Praksisstudier evalueres av student, praksissted og utdanningsinstitusjon. Utvikling Det er etablert kombinerte stillinger og hospiteringsordninger mellom tjenestene og utdanningssektor. Praksisfelt og UH-sektor initierer og gjennomfører felles prosjekter.
Oppgave 3 Utrede behovet for en ordning for godkjenning av praksissteder som Iæringsarenaer Utfordringer med tilgang, kvalitet og relevans i praksisstudier, til tross for aktuelle lovbestemmelse nasjonale rammeplaner Kvalifikasjonsrammeverk NOKUTs tilsynsfunksjon. Mulige forklaringer uklare og ulike styringssignaler ulike og for dårlige rammebetingelser mangelfullt samarbeid mellom utdanning og praksisfelt for lav kapasitet og kompetanse i praksisfeltet. NOKUT har ikke mandat til å føre tilsyn med praksisfeltet. Men HOD/Helsetilsynet har heller ikke gjort det. Godkjenningsordninger ingen garanti for kvalitet og relevans
Prosjektgruppas standpunkt (vedtatt av Styringsgruppen 20. mai) En ny type godkjenningsordning av praksissteder vil ha begrenset nytteverdi for styrking av kvalitet og relevans. Kvalifikasjonsrammeverket og NOKUTs tilsynsordning er tilstrekkelige virkemidler. Dette forutsetter at læringsutbyttebeskrivelser for praksisstudiene utarbeides i samarbeid mellom utdanning og praksisfelt. krav til kvalitet i praksisstudiene forskriftsfestes og hjemles i NOKUTs studietilsynsforskrift. det initieres et prosjekt som prøver ut ulike metoder for hvordan NOKUT kan føre tilsyn med kvalitet og relevans i praksisstudier. Mer lik lovfesting og finansiering av praksisstudier er en forutsetning for tilstrekkelig tilgang, god kvalitet og relevans
Oppsummering Samarbeid mellom UH og tjenester er en av de viktigste forutsetningene for økt kvalitet og relevans. Veiledningskompetanse og kompetanse i å jobbe kunnskapsbasert er viktige virkemidler for sikre nivået på utdanningene. Likedan kombinerte stillinger og felles FoU-arbeid. Kvalitetsindikatorer er viktig for å utvikle kvalitet og relevans. Men det er vanskelig å stille like krav til praksisarenaene og føre tilsyn med kvaliteten hvis ikke forpliktelser er like og rammevilkårene blir bedre
Til slutt Selv om de mange forslag til tiltak ikke er så store og banebrytende hver for seg, vil de i sum, dersom de blir implementert, utgjøre en stor forskjell på kvalitet og relevans i praksisstudier, og føre til mer kunnskapsbaserte tjenester. Jfr formålet med praksisstudier Kunnskapsformål Sosialiseringsformål Rekrutteringsformål Det betyr økt kvalitet og sikkerhet for de som har behov for tjenestene