Rapport 2006.8 Kåfjord kommunene - indikatorer for omstillingsutfordringer Inge Nilssen
Tittel: Forfatter: kommunene indikatorer for omstillingsutfordringer Inge Nilssen Norut NIBR Finnmarkrapport: 2006:8 ISBN: 82-7571-157-6 Oppdragsgiver: Prosjektleder: Oppsummering: fylkeskommune Inge Nilssen Denne rapporten omhandler kriterier for omstillingsutfordringer for kommunene i. Kriteriene er knyttet til sysselsetting og næringsliv, arbeidsmarked, utdanningsnivå, demografiske og sosioøkonomiske forhold og kommuneøkonomi. For å rangere kommunene etter kriteriene innenfor disse områdene er det utviklet indikatorsett for hver av kriteriene. Indikatorene bygger på datagrunnlag som er tilgjengelig på landsbasis og kan også anvendes på andre kommuner og fylker. Fylkeskommunene har ansvar for avdekke situasjoner som tilsier at omstillingsprosesser i kommuner eller regioner skal i gangsettes, og dette grunnlagsmaterialet er utarbeidet på oppdrag fra fylkeskommune. Emneord: Omstilling Næringsliv Kommunal utvikling Dato: August 2006 Antall sider: 62 sider Utgiver: Norut NIBR Finnmark Follums vei 33 9510 ALTA Foretaksnummer NO 983 5551 661 MVA Telefon: 78 45 71 00 Telefaks: 78 45 71 01 E-post: post@finnmark.norut.no www.finnmark.norut.no Trykk: Norut NIBRFinnmark Norut NIBR Finnmark 2006
1 Innhold 1 Bakgrunn...3 2 Organisering av rapporten...5 2.1 Geografisk analyseområde... 5 2.2 Valg av kriterier... 6 3 Rangering av kommuner ved indekser...9 3.1 Indekser... 9 3.2 Rangering... 9 4 Fem kommuner som har høy score på indeksverdiene...11 4.1... 11 4.2... 12 4.3... 12 4.4 Gaivuotna-Kåfjord... 13 4.5... 14 5 Sysselsettings- og næringsstrukturen...15 5.1 Generelt om sysselsettingsutviklingen fra 1990... 15 5.2 Pendling... 16 5.3 Nå-situasjonen... 18 5.4 Utviklingstrekk for sysselsetting og næringsliv... 23 6 Situasjonen på arbeidsmarkedet...27 6.1 Generelt... 27 6.2 Strukturelle trekk på arbeidsmarkedet... 27 6.3 Utviklingstrekk i arbeidsmarkedet... 33 7 Utdanningsnivå i arbeidsstyrken...37 7.1 Status... 37 7.2 Utviklingstrekk - utdanningsnivå... 40 8 Befolkningsstruktur og befolkningsutvikling...43 8.1 Status... 43 8.2 Utviklingstrekk i befolkning og befolkningsstruktur... 48 9 Sosioøkonomiske strukturtrekk...53 9.1 Nå-situasjonen sosio-økonomiske strukturtrekk... 53 9.2 Bruttoinntektsnivå for kvinner og menn... 54 9.3 Utviklingstrekk... 56 10 Kommunaløkonomiske indikatorer...59 10.1 Strukturtrekk... 59 Liste over figurer...61 Liste over tabeller...62
3 1 Bakgrunn Denne rapporten omhandler kriterier for omstillingsutfordringer for kommunene i. Kriteriene er knyttet til sysselsetting og næringsliv, arbeidsmarked, utdanningsnivå, demografiske og sosioøkonomiske forhold og kommuneøkonomi. For å rangere kommunene etter kriteriene innenfor disse områdene er det utviklet indikatorsett for hver av kriteriene. Indikatorene bygger på datagrunnlag som er tilgjengelig på landsbasis og kan også anvendes generelt på alle kommuner og fylker. I den statlige omstillingspolitikken er det fylkeskommunene har ansvar for avdekke situasjoner som tilsier at omstillingsprosesser skal igangsettes i kommuner eller regioner med ensidig næringsgrunnlag og store omstillingsoppgaver. Målet med denne rapporten, som er utarbeidet på oppdrag fra Fylkeskommune, er å bidra med grunnlagsmateriale og analyser til støtte for beslutninger om igangsettelse av avklaringsfase for omstillingsprosesser, og identifisering av viktige strukturelle forhold i kommuner der slik avklaringsfase er igangsatt Kommunal- og Regionaldepartementet legger til grunn at samfunnsmessige konsekvensanalyser som skal gjennomføres i avklaringsfasen i omstillingsprosessene skal inneholde en framstilling av historisk og framtidig utvikling for sentrale variable som befolkningsutvikling, sysselsetting og arbeidsmarked, næringsstruktur, utdanning og kommuneøkonomi. For et analyseopplegg som skal være utgangspunkt for eventuelt videre arbeid med slike konsekvensanalyser, er det naturlig at det tas utgangspunkt i de samme variablene. I arbeidet har vi også vektlagt at i størst mulig grad bør være mulig å rangere kommunene etter kriterier som reflekterer slike strukturelle trekk og utviklingstrekk. I tillegg vil forhold knyttet til infrastruktur og miljø- og ressursgrunnlag være viktige faktorer. Infrastruktur omfatter alle forhold som har betydning for intern interaksjon i kommunen og eksterne forbindelser til andre regioner, leverandører og markeder, herunder samferdselsinfrastruktur, energiforsyning og teleinfrastruktur. Det har imidlertid i liten grad vært utviklet indikatorer for infrastruktur, miljø- og ressursgrunnlag som er relevante og dekkende i omstillingssammenheng. Disse forhold er derfor holdt utenfor i denne omgang. Etniske og kulturelle dimensjoner er heller ikke belyst. Datagrunnlaget for denne rapporten er for det vesenlige tall fra ulike statistikker innhentet fra Statistisk sentralbyrå og PANDA. Tilgjengelig tallgrunnlag for å beskrive status er i store trekk fra 4. kvartal 2005 for hoveddelen av sysselsettings- og arbeidsmarkedstallene (med unntak av en indikator for ledighet i februar 2006) og pr. 1.1.2006 for befolkningstallene. Noen tall, som kommuneøkonomitallene, utdanningstallene og sosio-økonomiske data er fra 2004. Forhold som har inntruffet etter disse registreringstidspunktene, som bedriftsnedleggelser m.v., fanges ikke opp denne analysen. For kommuner der slike situasjoner har oppstått, kan analysen imidlertid bidra til å identifisere viktige sterke og svake sider knyttet til ulike strukturelle forhold og underliggende utviklingstrekk, sider som virkemiddelutformingen i omstillingsarbeidet bør tilrettelegges for. Utredningen er gjennomført innenfor en knapp tids- og ressursramme. Det har derfor ikke vært rom til å foreta mer inngående analyser av temaene i denne rapporten. Analyseopplegget bygger i stor grad på et tilsvarende analysearbeid som Norut NIBR Finnmark gjennomførte for Finnmark fylkeskommune i 2002 1. 1 Nilssen, I B: Finnmarkskommunene omstillingsutfordringer? Norut NIBR Finnmark-rapport 2002:9 kommunene indikatorer for omstillingsutfordringer
4
5 2 Organisering av rapporten 2.1 Geografisk analyseområde Kåfjord Denne analysen omfatter de 25 kommunene i fylke. 64 prosent av innbyggerne bor i de tre største kommunene, og. Ti av kommunene har under 2000 innbyggere. Figur 2-1 Kart over kommunene i Tabell 2-1 Kommunene i sortert etter folketall Kommune Folketall Endring siden 2001 01.01.06 gj.sn pr. år 63 596 1,0 % 23 228 0,0 % 11 051 0,1 % 6 578-0,7 % 5 569-0,7 % 4 772-0,4 % 3 799 0,0 % 3 322-0,3 % 3 161-0,8 % 3 067-1,0 % 2 971-0,2 % 2 918-1,0 % 2 369-0,9 % 2 263-0,9 % Gaivuotna-Kåfjord 2 261-1,4 % 1 932 0,1 % 1 630-2,1 % 1 598-0,8 % 1 387-1,3 % 1 295-1,1 % 1 245-1,0 % 1 035-0,9 % 1 005-1,8 % 996-1,5 % 537-1,5 % Sum 153 585 0,1 % kommunene indikatorer for omstillingsutfordringer
6 2.2 Valg av kriterier Ut fra tilgjengelig datamateriale og antatt relevans er det foretatt et utvalg av kriterier for beskrivelse og sammenligning av o o o o o o sysselsettings- og næringsstrukturen arbeidsmarkedstrukturen utdanningsnivået og den formelle kompetansestrukturen i arbeidsstyrken befolkningsstrukturen sosio-økonomiske strukturtrekk kommunaløkonomiske forhold i kommunene i. Kriteriene er gruppert i to: o o kriterier for beskrivelse av nå-situasjonen kriterier for beskrivelse av utviklingstrekk fram til i dag Hvert kriterium er kvantifisert ved indikatorer, som til sammen utgjør indikatorsett som belyser ulike utviklings- og strukturtrekk. For hver indikator er kommunene rangert innbyrdes. En kan i prinsippet også analysere framtidige omstillingsutfordringer knyttet til befolkningsutvikling, utviklingen på arbeidsmarkedet og kommuneøkonomi ut fra kriterier som bygger på framskrivning av befolkningsstrukturen i kommunene. Slike framskrivinger tar imidlertid oftest utgangspunkt i forutsetninger om videreføring av dagens utviklingstrekk for en del sentrale variable, og ville for denne analysen sanssynligvis ha gitt nye indikatorer som for en stor del ville være sammenfallende med de tilsvarende indikatorer for beskrivelse av utviklingstrekk fram til i dag. Innenfor ressursrammen til dette prosjektet er defor ikke slike framskrivinger gjennomført. Indikatorer kvantifiserer og forenkler fenomener og kan være et bidrag til å fortolke mer komplekse realiteter. Indikatorer kan gi en forenklet tilstandsbeskrivelse eller et bilde av en forventet utviklingsretning. I et analyseopplegg som dette er det imidlertid viktig å understreke at disse kvantifiserte størrelsene ikke nødvendigvis representerer sannheten eller har større sannhetsgehalt enn andre analytiske tilnærminger som i større grad fanger inn spesielle og ikke-kvantifiserbare forhold. En bør derfor vise varsomhet med å anvende slike rangeringer av kommuner etter indikatorer for bastant. De må betraktes som del av et samlet beslutningsgrunnlag. Tabell 2-2 -Tabell 2-7 inneholder oversikter over valgte kriterier innen de enkelte analyseområdene.
7 Tabell 2-2 Oversikt over kriterier for sysselsettings- og næringsstrukturen Analyseområde Kriterie Sysselsettings- og næringsstruktur Nå-situasjonen - Næringsensidighet - Næringsensidighet fiskerirelaterte- og primærnæringer - Avhengighet av offentlig tjenesteyting - Kvinneandeler selvstendig næringsdrivende Utviklingstrekk - Langsiktig utvikling sysselsetting - Utvikling sysselsetting siste 5 år - Utvikling i sysselsetting i privat tjenesteyting, oppdrett og annen industri siste 5 år - Endring selvstendig næringsdrivende Tabell 2-3 Oversikt over kriterier arbeidsmarkedsstrukturen Analyseområde Kriterie Arbeidsmarkedsstruktur Nå-situasjonen - Yrkesdeltakelse kvinner - Yrkesdeltakelse menn - Arbeidsledighet kvinner over tid - Arbeidsledighet menn over tid - Arbeidsledighet nå-situasjonen - Andel eldre i arbeidsstyrken - Uføre i yrkesaktiv alder - Barnehagedekning Utviklingstrekk - Utvikling kvinnelig yrkesdeltakelse - Utvikling mannlig yrkesdeltakelse - Aldring i arbeidsstyrken Tabell 2-4 Oversikt over kriterier for utdanningsnivå og formell kompetansestruktur i arbeidsstyrken Analyseområde Kriterie Utdanningsnivå og formell kompetansestruktur i arbeidsstyrken Nå-situasjonen - Andel arbeidstakere med utdanning på grunnskolenivå - Kvinner med høyere utdanning i arbeidssstyrken - Menn med høyere utdanning i arbeidssstyrken - Utviklingstrekk - Endring i andel arbeidstakere med utdanning på grunnskolenivå - Endring i andel kvinner med høyere utdanning i arbeidssstyrken - Endring i andel menn med høyere utdanning i arbeidssstyrken kommunene indikatorer for omstillingsutfordringer
8 Tabell 2-5 Oversikt over kriterier for befolkningsstruktur og befolkningsutvikling Analyseområde Kriterie Befolkningsstruktur og befolkningsutvikling Nå-situasjonen - Omsorgsmengde yrkesaktiv alder - Kjønnsbalanse yngre voksne - Gjennomtrekk yngre voksne - Fraflytting yngre voksne - Fødselsoverskudd Utviklingstrekk - Folketallsutvikling fra 1996 - Folketallsutvikling fra 2001 - Utvikling omsorgsmengde yrkesaktiv alder - Utvikling kjønnsbalanse - Utvikling fødselsoverskudd Tabell 2-6 Oversikt over kriterier for sosioøkonomiske strukturtrekk Analyseområde Kriterie Sosioøkonomiske strukturtrekk Nå-situasjonen - Bruttoinntekt menn - Bruttoinntekt kvinner - Sosialhjelpsbehov Utviklingstrekk - Vekst bruttoinntekt menn - Vekst bruttoinntekt kvinner Tabell 2-7 Oversikt over kriterier for kommunaløkonomiske forhold Analyseområde Kriterie Kommunaløkonomiske forhold Nå-situasjon - Handlefrihet - Gjeldsbyrde
9 3 Rangering av kommuner ved indekser 3.1 Indekser For hvert av analyseområdene er indikatorsettene sammenstilt i indekser. I enda større grad enn for enkeltindikatorer gjelder varsomhetskravet ved bruk av disse indeksene til innbyrdes rangering mellom kommuner, blant annet ved at indeksene her er basert på en uveiet sammenstilling av enkeltindikatorene, slik at hvert kriterie teller like mye i sammenstillingen. Indeksene er mer å betrakte som en sammenstilling av pilretningene i indikatorene og som i signallys for hvor stor grad det vil være behov for å foreta en nærmere analyse av de bakenforliggende forhold som indikatorene i større elle mindre grad klarer å oppfange. Indeksene er bygget opp ved at variasjonsbredden mellom høyeste og laveste indikatorverdi er inndelt i fem like intervaller, kommuner med indikatorverdi innenfor høyeste eller beste intervall gis indeksverdi 1, nest høyeste indikatorintervall gis indeksverdi 2 osv. helt til kommuner med indikatorverdi innenfor laveste intervall, som gis indeksverdi 5. Indeksverdiene i enkeltindikatorene summeres deretter i en samlet indeks. Sammenstillinger av indeksverdier for indikatorer som beskriver status, utvikling og framskriving innen hvert av analyseområdene inngår som egne underkapitler innen hver kategori. 3.2 Rangering Rangeringen etter indekser er gjengitt grafisk og tabellarisk. Den grafiske gjengivelsen i temakartene følger fargeskalaen gjengitt i symbolforklaringen i Figur 3-1. Gruppe 1 - kommuner med indeksverdi i "beste" intervall Gruppe 2 - kommuner med indeksverdi i andre intervall Gruppe 3 - kommuner med indeksverdi i tredje intervall Gruppe 4 - kommuner med indeksverdi i fjerde intervall Gruppe 5 - kommuner med indeksverdi i femte intervall Figur 3-1 Symbolforklaring i tabellene kommunene rangert etter indekser kommunene indikatorer for omstillingsutfordringer
10 En uveiet sammensetting av indikatorsettene for strukturelle trekk og utviklingstrekkk i indekser er vist i Figur 3-2. Nå-situasjon Utviklingstrekk Indeks Sysselsetting og næringsliv Sosio-økonomiske forhold Kommunal økonomi 3,5 3,8 2,6 5,0 2,8 3,7 3,0 3,5 4,3 2,1 5,0 3,2 3,7 2,5 3,5 3,3 2,9 3,0 3,6 5,0 3,0 3,3 3,5 3,0 4,7 3,4 2,7 2,5 3,3 3,3 3,4 3,3 3,6 3,7 2,5 Gaivuotna-Kåfjord 3,2 4,0 3,5 3,3 2,8 4,3 1,5 3,2 2,3 3,4 3,3 2,8 4,0 3,5 3,1 2,3 3,3 4,0 1,8 4,0 3,5 3,1 3,8 2,1 4,0 3,0 2,3 3,5 3,1 4,3 2,4 2,0 2,8 2,7 4,5 3,1 2,5 2,9 3,0 3,0 3,7 3,5 3,0 3,3 3,0 1,7 3,0 4,3 2,5 2,9 2,5 2,5 4,0 2,8 3,0 2,5 2,8 3,0 2,1 4,3 2,6 3,0 2,0 2,8 1,8 2,5 2,7 3,2 3,3 3,5 2,6 2,0 2,3 2,3 2,0 3,3 3,5 2,5 2,5 2,1 3,7 2,2 2,7 2,0 2,5 2,8 2,5 1,3 2,8 2,3 3,0 2,4 2,5 2,3 2,3 2,6 1,7 3,0 2,3 1,8 2,9 2,0 2,6 3,0 1,5 2,2 1,8 2,5 3,0 2,2 2,0 2,0 2,0 2,5 1,0 1,7 3,2 1,0 2,5 1,9 3,3 1,1 1,3 3,0 1,0 1,5 1,7 1,3 2,0 1,0 1,8 1,0 3,0 1,5 1,8 1,3 1,3 1,4 1,3 2,0 Yrkesdeltaking Kompetanse i arbeidsstyrken Indeks Sysselsetting og næringsliv Befolkningsstruktur Befolkningsstruktur Sosio-økonomiske forhold 3,8 4,0 2,8 4,0 3,8 4,5 3,6 3,8 2,5 3,0 3,8 5,0 3,4 4,2 4,3 5,0 2,2 1,5 3,3 3,8 3,5 2,3 3,8 3,0 3,2 3,2 3,8 2,7 3,6 3,0 3,2 4,0 4,0 2,7 3,6 1,5 3,1 3,8 4,0 1,3 3,6 3,0 3,0 4,4 2,5 1,7 3,6 3,0 2,9 2,4 3,0 3,0 2,8 3,5 2,9 2,6 3,3 2,0 2,6 4,0 2,8 2,4 2,5 3,7 3,0 2,5 2,8 3,2 2,8 2,0 3,6 2,5 2,8 3,4 2,3 2,7 3,2 2,5 2,8 3,2 2,8 2,3 3,2 2,5 2,7 2,6 2,5 2,3 2,8 3,5 Gaivuotna-Kåfjord 2,7 3,8 2,5 1,7 3,2 2,5 2,7 3,2 3,0 2,0 3,4 2,0 2,7 3,0 2,5 2,0 4,0 2,0 2,6 2,4 3,5 2,3 3,0 2,0 2,6 2,8 2,8 3,0 3,0 1,5 2,5 1,8 2,3 2,7 3,0 3,0 2,4 1,6 2,0 2,3 2,4 3,5 2,3 2,2 2,5 2,3 3,2 1,5 2,3 2,8 1,5 2,0 3,4 2,0 2,2 2,0 2,5 2,0 3,0 1,5 Yrkesdeltaking Kompetanse i arbeidsstyrken Kommunal økonomi Figur 3-2 Indikatorsett for nå-situasjon utviklingstrekk uveiet sammmensetting i indekser
11 4 Fem kommuner som har høy score på indeksverdiene Det er fem kommuner i som peker seg ut med i særlig grad å ha høy score på flere av indeksverdiene. Det er særlig grunn til å overvåke utviklingen i disse kommunene med tanke på å vurdere mulig igangsettelse av omstillingsprosesser. Dette er kommunene,,, Kåfjord, og 4.1 Forhold som gir omstillingsutfordringer er i stikkordsform knyttet til Sysselsettings- og næringsstruktur: - Næringsensidighet fiskeri, Fiskerirelaterte næringer utgjør til sammen med offentlige arbeidsplasser nær 80 prosent av de sysselsatte - Negativ sysselsettingsutvikling over lang og kort tid - Lav kvinneandel blant selvstendig næringsdrivende, nedgang i mannlige næringsdrivende Arbeidsmarked og arbeidsmarkedsutvikling:: - Noe høy eldreandel i arbeidsstyrken, men høy yrkesdeltakelse og lav ledighet både blant kvinner og menn, til tross for relativt høy andel uføre. Yrkesdeltakelsen har vært enda høyere før. - God barnehagedekning. - og har laveste utdanningsnivå i arbeidsstyrken i, særlig er det få kvinner med høyere utdanning i. I motsetning til i avtar imidlertid andelen personer med utdanning over grunnskolenivå. Befolkningsstruktur og utvikling: - Kommunen har hatt negativ folketallsutvikling over lang og kort tid - Kommunen har relativt få i yrkesaktiv alder pr. barn og eldre (relativt høy eldreandel i befolkningen) - Fødselsunderskudd - Mobiliteten i kommunen ligger i øvre skikt av kommunene, dersom en ser bort fra og, men nivået for utflytting av yngre voksne ligger midt på treet, langt unna flytteratene for en kommune som. Sosioøkonomiske forhold: - Lavt inntektsnivå for kvinner, relativt lavt også for menn - Svak inntektsutvikling, særlig for kvinner Kommunaløkonomiske forhold: - Negativ utvikling i kommunaløkonomisk handlefrihet, lav handlefrihet, men - Gunstig gjeldssituasjon kommunene indikatorer for omstillingsutfordringer
12 4.2 Forhold som gir omstillingsutfordringer er i stikkordsform knyttet til Sysselsettings- og næringsstruktur: - Næringsendigighet fiskeri, primærnæringer utgjør sammen med offentlige arbeidsplasser en vesentlig del av yrkeslivet - Svak utvikling i service- og andre næringer - Forholdsvis negativ sysselsettingsutvikling over lang og kort tid Arbeidsmarked og arbeidsmarkedsutvikling:: - Høy ledighet for kvinner over tid, men det ser ikke ut til å ha påvirket kvinnelig yrkesdeltakelse nevneverdig - Noe høy eldreandel i arbeidsstyrken - og har laveste utdanningsnivå i arbeidsstyrken i, men i motsetning til ser videregåendeandelen i ut til å ha økt sterkt siste fem år Befolkningsstruktur og utvikling: - Fødselsunderskudd - Negativ folketallsutvikling siste ti år, ikke så sterkt siste fem. - Ikke spesielt høyt nivå på utflytting, mobilitet nær nivået til kommune Sosioøkonomiske forhold: - Relativt lavt inntektsnivå både for kvinner og menn - Svak inntektsutvikling for begge kjønn Kommunaløkonomiske forhold: - Høy score på forbedret gjeldssituasjon 4.3 Forhold som gir omstillingsutfordringer er i stikkordsform knyttet til Sysselsettings- og næringsstruktur: - Negativ sysselsettingsutvikling over lang og kort tid, men vekst i service- og andre næringer, samtidig som der er negativ utvikling for selvstendig næringsdrivende menn - Ikke så næringsensidig som de to foregående - Relativt høy kvinneandel i selvstendigegruppen Arbeidsmarked og arbeidsmarkedsutvikling:: - Lav yrkesdeltakelse blant menn - Sterk vekst i antall uførepensjonster og høy andel uførepensjonister i befolkningen - Høyt nivå på ledigheten i 2006 - Noe høy eldreandel i arbeidsstyrken, men denne har avtatt over tid, (sannsynlig sammenheng med økningen i uføre) - God barnehagedekning. - Noe lav andel kvinner med høyere utdannelse i arbeidsstyrken, men vekst i denne gruppen
13 Befolkningsstruktur og utvikling: - Negativ folketallsutvikling over lang og kort tid - Høy andel barn og eldre pr person i yrkesaktiv alder, høy eldreandel. Kombinert med lave yrkesfrekvenser og høy uføreandel, gir dette få yrkesaktive pr. innbygger. - Relativ lav kvinneandel i yngre voksne befolkning - Relativt lav utflyttingsrate Sosioøkonomiske forhold: - Lavt inntektsnivå, særlig blant kvinner, men inntektsnivået har vært i sterk vekst. - Til tross for alt dette, relativt lavt antall sosialhjelpstilfeller pr. innbygger 4.4 Gaivuotna-Kåfjord Forhold som gir omstillingsutfordringer er i stikkordsform knyttet til Sysselsettings- og næringsstruktur: - Både primærnæringene og offentlige tjenester har en relativt høy andel av sysselsettingen, samlet gir dette høy næringsensidighet, men ikke så ensidig som,, og. - Sysselsettingsutviklingen har vært relativt svak over siste ti- og femårsperiode, særlig har utviklingen vært svak for tjeneste- og andre næringer utenom primær i privat sektor. - Relativt god utvikling i selvstendig næringsdrivende menn, relativt svakere for kvinner Arbeidsmarked og arbeidsmarkedsutvikling:: - Dårlig ranking for arbeidmarkedsituasjonen alle indikatorer sett under ett med unntak av utdanningsindikatorene, men utviklingstrekkene fram til i dag har ikke vært svakere enn gjennomsnittet - Noe lav yrkesdeltakelse blant menn - Høyt nivå på ledigheten de siste 5 år både blant menn og kvinner, også relativt høy ledighet i 2006. - Noe høy andel uførepensjonister, nivået har endret seg lite over tid - Positiv endring i utdanningsnivået i arbeidsstyrken over tid Befolkningsstruktur og utvikling: - Relativt negativ folketallsutvikling fra 1995, ikke så sterk siste fem år. - Lav kvinneandel blant yngre voksne, negativ utvikling over tid, men relativ økning i fødselsoverskudds-nivået - Lavt nivå på inn- og utflytting Sosioøkonomiske forhold: - Lavt inntektsnivå for både menn og kvinner Kommunaløkonomiske forhold: - Forholdsvis god kommunaløkonomisk handlefrihet og gunstig gjeldssituasjon kommunene indikatorer for omstillingsutfordringer
14 4.5 Forhold som gir omstillingsutfordringer er i stikkordsform knyttet til Sysselsettings- og næringsstruktur: - Negativ sysselsettingsutvikling over lang og kort tid, også for andre næringer i privat sektor. - Noe næringsensidig, opp mot Kåfjord - Negativ utvikling i antall selvstendig næringsdrivende. Lav andel kvinnelige selvstendig næringsdrivende. Arbeidsmarked og arbeidsmarkedsutvikling:: - Høy andel eldre i arbeidsstyrken, sterk vekst over tid - Høy uføreandel, sterk vekst over tid - Relativ høyt nivå på ledigheten blant kvinner over en femårsperiode, men høy kvinnelig yrkesdeltakelse - Lav dekningsgrad barnehagetjenester - Lavt utdanningsnivå i arbeidsstyrken, negativ utvikling over tid Befolkningsstruktur og utvikling: - Svakt befolkningsgrunnlag - Høyeste andel barn og eldre pr person i yrkesaktiv alder i, nest høyest andel eldre (etter ), men andelen har vært høyere før - Sterk endring i kjønnsbalansen blant yngre voksne, høy kvinneandel - Relativt høy fraflytting av yngre voksne i siste fireårsperiode - Fødselsunderskudd Sosioøkonomiske forhold: - Inntektsvekst, særlig for menn - Få sosialhjelpstilfeller Kommunaløkonomiske forhold: - God kommunaløkonomisk handlefrihet, forbedret handlefrihet over tid, men - stor gjeldsbyrde
15 5 Sysselsettings- og næringsstrukturen 5.1 Generelt om sysselsettingsutviklingen fra 1990 Den langsiktige sysselsettingsutviklingen siden 1990 har vært ulik for de ulike regionene i., som i 2005 sysselsatte nær halvparten av de sysselsatte personene i fylket, har hatt sterk vekst helt siden kommunen nådde den landsomfattende konjunkturbunnen inn i 1990-tallet i 1991, en vekst som var sterkest fram til slutten av 90-årene, og som siden har flatet noe ut, men fortsatt sterkere enn landsgjennomsnittet. og har i store trekk hatt samme vekstforløp som Sysselsatte etter arbeidssted,, Indeks, 2001=100 110 105 100 95 90 85 80 Indeks, 2001=100 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 År 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 ; 103,7 ; 101,0 og ; 10 for øvrig; 96,4 landsgjennomsnittet fram til 2004, med nedgang i registrert sysselsetting fram til 2005, sterkest i med 2,3 prosent nedgang siden året før, mens nedgangen i sysselsettingen i var 1,8 prosent. Dette har medført redusert netto innpendling til disse to kommunene med om lag halvparten av sysselsettingsreduksjonen. For de øvrige kommunene i fylket sett under ett har det, etter en forutgående oppgang som fulgte konjunkturutviklingen, vært en vedvarende reduksjon i sysselsettingen fra 1993-1994 fram til 2002, en utvikling som skyter ny fart fra 2003 2005. Kommunene og, som er hhv. fjerde og femte største kommune i fylke står for en betydelig del av denne nedgangen. Figur 5-1 Sysselsatte etter arbeidssted, Kommuner i, Indeks, 2001=100 kommunene indikatorer for omstillingsutfordringer
16 5.2 Pendling Sysselsetting etter arbeidssted for øvrig 29 % og 22 % 49 % utpendling over fylkesgrensen. Sysselsetting etter bosted for øvrig 38 % og 20 % 42 % 80 604 sysselsatte i kommuner i 2005 81 820 sysselsatte bosatt i 2005 En relativt høy andel av de sysselsatte i flere av kommunene, særlig i nærheten av, er pendlere med arbeidssted utenfor kommunen. Også, og har netto innpendling (2005). Mens 34 prosent av arbeidsplassene i fylket var lokalisert utenom, og ved utgangen av 2005, var 38 prosent av de sysselsatte i fylket bosatt i kommunene utenom disse tre. For fylket under ett var det netto Figur 5-2 Sysselsatte etter arbeidssted og bosted, kommuner i, 4. kvartal 2005 Indikatorsettene er forutsatt å være innrettet mot utfordringene knyttet til næringsutvikling i den enkelte kommune, indikatorene for sysselsetting her vil følgelig bygge på tall for sysselsetting etter arbeidsstedskommune. Pendlenivået i kommunene er ikke direkte tatt med som indikator i indikatorsettet for sysselsetting og næringsliv. Pendlesituasjonen i den enkelte kommune vil indirekte påvirke øvrige indikatorer innen de øvrige områdene arbeidsmarked (sysselsettingsnivå og ledighet), befolkningsstruktur, sosio-økonomiske forhold og kommunaløkonomiske forhold.
17 Registerbaserte pendletall 2 er usikre, blant annet kan utenbysboende studenter med bijobber på studiestedet gi kunstig Netto utpendling i forhold til sysselsatte i kommunen, prosent 2005 Andel av arbeidsplassene i kommunen inndekket ved innpendling, 2005 høye pendletall. Med -10 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 47,8 % dette forbeholdet, viser Kåfjord 46,1 % sysselsettingsstatistikken 23,8 % 43,9 % 39,0 % at det er 22,7 % 32,8 % 22,5 % store variasjoner 21,3 % 32,6 % 19,3 % kommunene i mellom 29,7 % 16,0 % 27,6 % når det gjelder nivået 15,5 % 27,3 % 15,5 % på pendlestrømmene. 23,8 % 14,4 % 21,6 % Målt i forhold til 13,9 % 20,0 % sysselsettingen i arbeidsstedskommunene, 13,5 % 19,4 % 12,4 % 19,3 % 11,4 % 18,5 % var netto utpendling 11,1 % 17,3 % 10,9 % 14,4 % størst i, 14,1 % 10,1 % Kåfjord, og 9,7 % 11,9 % 9,2 % 11,4 % i 2005, i 8,2 % 8,1 % utgjorde 8,0 % -0,7 % 7,8 % -3,9 % registrerte utpendlere -4,9 % 7,5 % nær 50 prosent av 6,4 % -6,4 % Kåfjord 5,5 % sysselsettingen i Ut av fylket 1,9 % arbeidsplasser i Netto innpendling Netto utpendling 0 % 5 % 10 % 15 % 20 % 25 % 30 % kommunen. Av kommunene med netto utpendling var nivået lavest i, etterfulgt av og. Figur 5-3 Netto utpendling Figur 5-4 Brutto innpendling 27,2 % Flere av kommunene også av de med høy netto utpendling, tilhører imidlertid større felles arbeidsmarkedregioner, med høy andel innpendlere til arbeidsplasser i egen kommune, se figur 5.4. I kommunene,,, og utgjør registrert innpendling over 20 prosent av registret sysselsetting. 2 Basert på Arbeidsgiver/arbeidstakerregisteret ansatte etter bosted og bedrifter etter bedriftskommune kommunene indikatorer for omstillingsutfordringer
18 5.3 Nå-situasjonen Indikatorene som er valgt for å beskrive sysselsettingssituasjonen er tre indikatorer for næringsensidighet; først en indikator for avhengighet av fiskerirelaterte næringer og landbruk, så en indikator for avhengighet av offentlig tjenesteyting og endelig en samleindikator for disse to. I tillegg er valgt en indikator for kvinneandel av selsvstendig næringsdrivende utenom primærnæringene. Indikatorene er beskrevet mer detaljert nedenfor. De kommunene som kommer svakest ut etter disse indikatorene er,, Kåfjord, og., og er de mest primærnæringsavhengige, har i tillegg lav kvinneandel av selvstendig næringsdrivende. Kommuner med høye verdier på indikatoren for avhengighet av offentlig tjenesteyting er, og Kåfjord. har også lite kvinner blant selvstendige, Kåfjord og noe høyere, men likevel lavere enn gjennomsnittet for fylket. Andre kommuner med stor avhengighet av offentlig tjenesteyting er,, og til dels og. Med unntak av har disse imidlertid lav sysselsettingsandel innenfor primærnæringene og høy kvinneandel blant selvstendige utneom primærnæringene. I den andre enden av skalaene, med indikatorverdier for god sysselsettingssituasjon, finner vi og i tillegg til, og. Kommune Indeks 4,3 5 5 2 5 4,3 5 2 5 5 Kåfjord 4,0 5 3 4 4 3,8 5 4 2 4 3,8 5 5 1 4 3,5 4 2 4 4 3,3 4 2 3 4 3,3 4 2 4 3 3,3 4 1 5 3 3,3 4 1 5 3 3,0 3 3 2 4 2,8 4 1 5 1 2,5 3 1 4 2 2,5 2 1 3 4 2,5 3 2 3 2 2,5 3 3 2 2 2,5 3 1 3 3 2,3 3 3 1 2 2,3 3 2 3 1 2,0 2 1 2 3 1,8 1 1 2 3 1,8 2 1 3 1 1,8 2 1 2 2 1,8 1 1 1 4 1,3 1 1 1 2 Næringsensidighet Næringsensidighet fiskeri- og primær Kriteria Avhengighet av off. tjenesteyting Kvinneandel selvstendige Figur 5-5 Indikatorsett for nåsituasjonen for sysselsetting og næringsliv
19 5.3.1 Næringsensidighet Det er valgt tre indikatorer for ensidig næringsstruktur; den første er andelen sysselsatte i fiskerirelaterte næringer (fiske, fangst og fiskeforedlingsindustri) og landbruk, så kommunens avhengighet av offentlig tjenesteyting målt ved en indikator for andelen sysselsatte i kommunal og statlig tjenesteyting 3 og endelig en samleindikator for samlet andel sysselsatt i fiskerirelaterte næringer, andre primærnæringer og offentlig tjenesteyting. Oppdrett, som er betraktet som en næring med vekstpotensiale 4, er gruppert sammen med samferdselsnæringer, privat tjenesteyting og øvrig industri i en gruppe som ikke inngår i grunnlaget for indikatorene for ensidig næringsstruktur. Sysselsettingstallene omfatter 4. kvartal 2005. Figur 5-6 viser de tre næringssektorenes andel av sysselsettingen i kommunene i, rangert fra minst til størst næringsensidighet. Høyre del av figuren viser fordelingen på næringssektor, venstre del er fargekodet etter indikatorverdi., med sin høye andel offentlig tjenesteyting, er rangert som mest næringsensidig, etterfulgt av, og, kommuner med høye primærnæringsinnslag. Sysselsatte i fiskerirelaterte næringer ekskl. oppdrett, andre primærnæringer og offentlig tjenesteyting,, andel av sysselsatte 2005 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % 33,9 % 39,2 % 40,8 % 43,7 % 47,6 % 51,1 % 51,2 % 51,9 % 53,5 % 54,6 % 54,7 % 55,0 % 56,5 % 58,5 % 59,9 % 60,8 % 61,8 % 64,0 % 64,7 % 65,4 % 67,7 % 68,1 % Kåfjord 69,9 % 69,9 % 74,3 % 75,1 % 76,5 % Andel av sysselsatte Kåfjord Sysselsetting fordelt på næringssektor 2005 Statlig og kommunal Fiskerirelatert og landbruk Øvrig Andel av samlet sysselsetting 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Figur 5-6 Sysselsetting fordelt på næringssektor 2005 3 Eksklusive offentlig forretningsdrift innen samferdsel og telekommunikasjon 4 Sysselsettingsmessig har utviklingen i fiskeoppdrett i fylket vært negativv fra 2001 med 552 sysselatte i næringen til 2005 med 331 i næringen, hvorav en tredel sysselsatt i kommunene indikatorer for omstillingsutfordringer
20 Sysselsettingen i fiskerinæringen, fiskeindustrien og landbruk har på landsbasis blitt redusert med nær 20 000 sysselsatte fra 1995 til rundt 86 000 i 2005, tilsvarende nær en femdel over perioden eller to prosent i gjennomsnitt pr år. I er sysselsettingen i disse næringene redusert med rundt 1 750 til under 4 500 sysselsatte i samme periode, en gjennomsnitlig årlig reduksjon på 3,2 prosent. Historisk har sysselsettingen i primærnæringene gått ned i takt med produktivitetsendringene. Sysselsettingen i fiskeindustrien er redusert over tid som følge av ikke minst økende internasjonal konkurranse. I tradisjonelt kunnskapsparadigme er det forventet at denne utviklingen vil fortsette også fremover. Tankegangen bak denne indikatoren er følgelig at kommuner med høyt innslag av disse næringene vil møte større omstillingsutfordringer enn andre kommuner. Den vekst i sysselsettingen i offentlig sektor som har vært i fra 1998 fram til 2005 har stort sett funnet sted i, og, med sterkest vekst i, se kapittel 5.4. For de øvrige kommunene sett under ett har sysselsettingen i sektoren i store trekk ligget stabil på 1996-nivå fram til 2003, med nedgang de to siste år. Økende fristilling av statlige virksomheter, nedbemanninger i Forsvaret og effektivisering i kommunesektoren framover tilsier at kommuner med stor andel offentlig sysselsatte vil møte særskilte omstillingsutfordringer framover. Sysselsatte i offentlig tjenesteyting,, Indeks, 2001=100 (korrigert for endring i sysselsettingsdefinisjon 2001) 110 ; 108,8 105 ; 104,9 100 Indeks, 2001=100 og ; 102,4 95 for øvrig; 95,9 90 85 80 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 År Figur 5-7 Sysselsettingutvikling i offentlig tjenesteyting, kommuner i og landet 1995-2005, indeks, 2001 =100 (korrigert for endring i sysselsettingsdefinisjon i 2001)
21 Figur 5-8 og Figur 5-9 viser henholdsvis andelen fiskeri- firkeindustri- og landbrukssyssesatte av totalsysselsettingen i kommunene, og andelen av de sysselsatte som er sysselsatt i offentlig tjenesteyting, rangert fra laveste til høyeste verdi. Høyest andel sysselsatte i primærnæringer og fiskeindustri har, og, mens høyest sysselsettingsandel i offentlig tjenesteyting finner vi i,,, og. primær Sysselsatte i fiskeri, fiskeindustri og landbruk, andel av sysselsatte 2005 2,4 % 2,5 % 3,7 % 4,1 % 4,3 % 5,4 % 5,9 % 5,9 % 6,1 % 6,8 % 7,9 % 9,0 % 9,4 % 9,5 % 11,1 % 11,5 % 12,2 % 14,7 % 15,1 % 16,0 % 18,0 % Kåfjord 18,2 % 20,5 % 21,5 % 29,8 % 34,6 % 38,4 % 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % Andel av sysselsatte Sysselsatte i kommunal og statlig tjenesteyting, andel av sysselsatte 2005 Kåfjord 30,2 % 30,9 % 35,2 % 35,8 % 36,6 % 39,2 % 39,2 % 39,9 % 40,5 % 40,9 % 41,6 % 41,6 % 44,7 % 45,4 % 45,8 % 46,0 % 47,8 % 48,9 % 51,1 % 51,6 % 51,8 % 52,4 % 56,7 % 56,7 % 58,0 % 59,2 % 63,2 % 0,0 % 20,0 % 40,0 % 60,0 % 80,0 % 100,0 % Andel av sysselsatte Figur 5-8 Andel av sysselsatte i fiskerifiskeindustri og landbruk, 2005 Figur 5-9 Andel av sysselsatte i offentlig tjenesteyting 2005 kommunene indikatorer for omstillingsutfordringer
22 5.3.2 Kvinnelige næringsdrivende Det satses på kvinnelige etablerere. Kvinnelige næringsdrivende har sterk lokalsamfunnstilknytning og service- og produksjonsbedrifter ledet av kvinner på stedet utgjør et stabiliserende element på steder med tradisjonelt ensidig næringsgrunnlag 5. Kvinneandelen blant selvstendig næringsdrivende med næringsinntekt som hovedinntektskilde er vist i Feil! Fant ikke referansekilden.. Næringsdrivende i primærnæringene er holdt utenfor i fordelingen 6 Kommuner med høy andel kvinnelige næringsdrivende er, og, mens og særlig har lav kvinneandel blant de selsevstendig næringsdrivende. Kvinneandel selvstendig næringsdrivende utenom primærnæringer 2005 Kåfjord 5 % 11 % 41,8 % 37,7 % 36,8 % 32,8 % 32,0 % 31,5 % 31,4 % 30,9 % 30,1 % 29,6 % 29,3 % 28,6 % 28,6 % 26,0 % 25,6 % 25,1 % 24,5 % 22,4 % 22,1 % 21,7 % 20,7 % 18,4 % 18,0 % pr. 4. kv 2005 17,8 % 17,3 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % Andel av selvstendig næringsdrivende, prosent Figur 5-10 Kvinneandel blant selvstendig næringsdrivende 2005 5 Se lund et al.: Stedets betydning - Kvinnelige og mannlige bedriftsledere i distriktene. Norut Finnmark 2001:2 6 Primærnæringene er i hovedsak basert på selvstendig næringsdrift, og tradisjonelt i kjønnsmessig ubalanse. Hvis selvstendige i disse næringene tas med i utvalget vil det kunne gi et skjevt bilde av kjønnsfordelingen i kommuner med høy primærnæringsandel av sysselsettingen.
23 5.4 Utviklingstrekk for sysselsetting og næringsliv Indikatorene som er valgt for å beskrive utviklingstrekk for sysselsetting og næringsliv er - endring i samlet sysselsetting i kommunen over lang tid (10 år) - endring i sysselsetting over kortere tid (3 år) - vekst i tjenestenæringer og andre næringer i privat sektor (utenom primærnæringer og fiskeindustri) - prosentvis endring i antall selvstendig næringsdrivende kvinner og - prosentvis endring i antall selvstendig næringsdrivende menn. De kommunene som kommer svakest ut etter disse indikatorene for utviklingstrekk er,, og. og har imidlertid hatt en mer positiv utvikling i tjeneste- og andre næringer i privat sektor enn de øvrige. og har indikatorverdier i den andre enden av skalaen sammen med Kommune Kriteria Indeks Endring sysselsetting lang Endring sysselsetting 2002-05 Vekst øvrig industri og priv. tj.yt Endring selvst næringsdr. kvinner Endring selvst næringsdr. menn 4,4 5 4 4 5 4 4,2 3 4 4 5 5 4,0 5 5 2 3 5 4,0 5 5 2 3 5 3,8 4 4 5 4 2 3,8 3 3 3 5 5 3,8 4 4 5 3 3 Gaivuotna-Kåfjord 3,8 4 4 5 4 2 3,4 4 3 2 5 3 3,2 3 4 2 3 4 3,2 3 4 3 4 2 3,2 3 3 3 4 3 3,2 3 3 3 4 3 3,0 3 3 3 2 4 2,8 3 5 4 1 1 2,8 3 4 1 5 1 2,6 1 3 3 3 3 2,6 2 4 4 2 1 2,4 2 4 4 1 1 2,4 4 1 1 2 4 2,4 1 3 3 3 2 2,2 3 1 1 4 2 2,0 2 2 1 2 3 1,8 2 2 1 3 1 1,6 1 2 2 2 1 Figur 5-11 Indikatorsett for utviklingstrekk i sysselsetting og næringsliv kommunene indikatorer for omstillingsutfordringer
24 5.4.1 Endring i sysselsetting De generelle trekk i sysselsettingsutviklingen er nærmere omtalt i kapittel 5.1. Endringen i den totale sysselsettingen i kommunene over lang tid (1995-2005) og de siste årene (2002-2005) er vist i hhv. Figur 5-12 (venstre figur) Figur 5-13 Endring i samlet sysselsetting fra 2003 til 2005 (høyre figur) 1995-tallene (Panda) er justert for endring i sysselsettingsdefinisjonen fra 2001. I tillegg til de tre største kommunene har og hatt en viss vekst i sysselsettingen over tid., og har hatt den mest negative langsiktige sysselsettingutviklingen. De siste tre årene har sysselsettingsnedgangen i og blitt forsterket, også har hatt sterk sysselsettingsreduksjon. har derimot hatt en positiv sysselsettingsutvikling de siste tre årene, målt prosentvis. Også, som i tillegg er fylkets største utpendlingskommune, har hatt sterk arbeidsplassvekst innenfor kommunegrensene. Endring i samlet sysselsetting fra 2002 til 2005, gjennomsnittlig årlig vekst, prosent Kåfjord 4,7 % 3,1 % 2,3 % 1,5 % 1,0 % 0,9 % 0,6 % 0,3 % 0,1 % -0,3 % -0,3 % -0,4 % -0,9 % -1,2 % -1,4 % -1,6 % -2,2 % -2,2 % -2,4 % -2,6 % -2,8 % -2,9 % -3,1 % -3,2 % -3,9 % -4,9 % -5,3 % -6 % -4 % -2 % 0 % 2 % 4 % 6 % Gjennomsnitlig årlig endring i prosent 2002-2005 Endring i samlet sysselsetting fra 1995 til 2005, gjennomsnittlig årlig endring, prosent Kåfjord -0,1 % -0,3 % -0,6 % -0,6 % -0,6 % -0,7 % -0,8 % -1,0 % -1,0 % -1,1 % -1,3 % -1,3 % -1,5 % -1,6 % -1,8 % -1,9 % -2,0 % -2,8 % -3,1 % -3,2 % 1,3 % 0,8 % 0,8 % 0,6 % 0,4 % 0,3 % 0,2 % -6 % -4 % -2 % 0 % 2 % 4 % 6 % Gjennomsnitlig årlig endring i prosent 1995-2005 Figur 5-12 Endring i samlet sysselsetting fra 1995 til 2005 (venstre figur) Figur 5-13 Endring i samlet sysselsetting fra 2003 til 2005 (høyre figur)
25 5.4.2 Sysselsettingsendring de siste fem år i privat tjenesteyting, samferdselsnæringer, oppdrettsnæring og industri utenom fiskeindustri Dette er en indikator på i hvilken grad sysselsettin-gen endrer seg bort fra et ensidig næringsgrunnlag. Den positive sysselsettingsveksten i de siste tre årene, skyldes vekst i en rekke næringer, forretningsmessig tjenesteyting, næringsmiddel-industri, elektrovareindustri, bygg og anlegg og transportnæringen.,, og har også hatt betydelig vekst innefor slike næringer., Kåfjord og har hatt sterkest sysselsettingsreduksjon i slike næringer i privat sektor. Endring i sysselsetting i oppdrett, priv. tj.yting og øvrig industri fra 2002 til 2005, gjennomsnittlig årlig vekst, prosent Gjennomsnitlig årlig endring i prosent 2002-2005 -10 % -5 % 0 % 5 % 10 % 15 % Kåfjord -0,1 % -0,2 % -0,2 % -0,6 % -1,1 % -1,4 % -2,3 % -2,9 % -3,2 % -4,7 % -4,8 % -4,9 % -6,0 % -6,8 % -8,2 % 11,4 % 5,8 % 5,4 % 4,5 % 3,1 % 2,7 % 2,6 % 1,0 % 1,0 % 0,8 % 0,6 % 0,2 % Dyr;y trunkert Figur 5-14 Endring i sysselsetting i tjenestenæringer og andre næringer i privat sektor utenom primærnæringene og fiskeindustri 7 7 Nest høyeste verdi, endringsraten for er brukt som det ene ytterpunktet for inndeling av indikatoren i fem ulike intervaller, slik at -verdien for indikatoren ikke skal tillegges urimelig stor vekt. kommunene indikatorer for omstillingsutfordringer
26 5.4.3 Vekst i antallet selvstendig næringsdrivende over tid Dette kan være en indikator på hvorvidt kommunene får flere nye etablerere. Tallene omfatter de selvstendig næringsdrivende med næringsinntekt større enn evt. lønnsinntekt. er den eneste kommunen i som har hatt vekst både i i selvstendig næringsdrivende kvinner og menn. Antallet selvstendig næringsdrivende kvinner har også økt i. Tibakegangen blant kvinner har prosentvis vært sterkest i, etterfulgt av,, og, mens har sterkest tibakegang av mannlige selvstendig næringsdrivende, etterfulgt av, og. Endring i antall selvstendig næringsdrivende kvinner 1995-2005, gjennomsnitlig årlig endring Gaivuotna-Kåfjord 2,9 % 2,7 % 1,0 % 0,8 % 0,5 % 0,0 % -0,4 % -0,9 % -1,2 % -1,8 % -2,1 % -2,3 % -2,3 % -2,5 % -2,6 % -2,8 % -3,1 % -3,9 % -4,0 % -4,1 % -4,2 % -4,4 % -4,8 % -4,8 % -5,6 % -5,9 % -6,7 % -8 % -6 % -4 % -2 % 0 % 2 % 4 % Årlig endring i prosent Endring i antall selvstendig næringsdrivende menn 1995-2005, gjennomsnitlig årlig endring Gaivuotna-Kåfjord 1,9 % 0,9 % -0,3 % -0,6 % -0,8 % -0,9 % -1,0 % -1,6 % -1,7 % -1,9 % -2,0 % -2,2 % -2,2 % -2,5 % -2,7 % -2,7 % -2,7 % -2,8 % -3,0 % -3,3 % -3,8 % -3,9 % -4,1 % -4,5 % -4,5 % -4,6 % -5,2 % -8 % -6 % -4 % -2 % 0 % 2 % 4 % Årlig endring i prosent Figur 5-15 Endring i antall selvstendig næringsdrivende kvinner Figur 5-16 Endring i antall selvstendig næringsdrivende menn
27 6 Situasjonen på arbeidsmarkedet 6.1 Generelt Når det gjelder utviklingen i arbeidsmarkedet over tid kan det være litt for enkelt å bare ta utgangspunkt i arbeidsledigheten, som beveger seg syklisk i takt med konjunkturene. Mange, særlig blant de yngste (og eldste), tilpasser seg ved å entre eller gå ut av arbeidsmarkedet helt. Yrkesfrekvenser etter kjønn og alder er derfor supplerende indikatorer, som sammen med flyttebevegelsene gir et mer samlet bilde av arbeidsmarkedstilpasningen. En kan forvente sykliske bevegelser i yrkesfrekvensene for de yngste aldersklassene både for menn og kvinner i tråd med konjunktursvingningene, der økst satsing på utdanning kan være et alternativ til entring av arbeidsmarkedet i nedgangsperioder. En vil også se mer trendmessige trekk, der særlig yrkesaktiviteten for kvinner fra 25 år og oppover har økt over tid. Økning i antallet uførepensjonister har også medført endring i yrkesdeltakelsen. 6.2 Strukturelle trekk på arbeidsmarkedet Som indikatorer for å beskrive situasjonen på arbeidsmarkedet er valgt - Yrkesdeltakelse for kvinner og menn 20-66 år, 4. kvartal 2005 - Ledighetsnivå over tid: Arbeidsledige i prosent av arbeidsstyrken, kvinner og menn, (gjennomsnitt 2002-2005) - Arbeidsledige i prosent av arbeidsstyrken, februar 2006 - Andel personer i aldersgruppen 55 år og eldre i arbeidsstyrken 4. kvartal 2005 - Andel uførepensjonister pr. 1000 innbyggere i alderen 16-66 år - Barnehagedekning, dekningsgrad alle barn i alderen 1-5 år kommunene indikatorer for omstillingsutfordringer
28 Kommunene scorer noe ulikt på de ulike indikatorene, men en uveid sammenstilling av disse gir høyest indeksverdier for Kåfjord,,,, pg. Felles trekk for disse er høy eller relativt høy andel uførepensjonister og en stor andel eldre i arbeidsstyrken. Med unntak av og hadde disse kommunene også høy ledighet i begynnelsen av 2006. Kåfjord har også hatt høye ledighetstall over tid både for kvinner og menn, mens har hatt høy ledighet blant kvinner over tid og lav kvinnelig yrkesdeltakelse ved utgangen av 2005. er blant kommunene med lav mannlig yrkesdeltakelse, yrkesdeltakelsen blant menn er også relativt lav i Kåfjord, og., og har indikatorverdier i den andre enden av skalaen for de fleste av disse indikatorene, noe som indikerer god situasjon på arbeidsmarkedet sammenlignet med øvrige kommuner i. Kommune Kriteria Indeks Yrkesdeltakelse kvinner 20-66 år Yrkesdeltakelse menn 20-66 år Arbeidsledige kvinner 02-05 Arbeidsledige menn 02-05 Kåfjord 3,5 3 4 5 5 4 3 4 3 3,4 3 5 2 3 5 4 5 1 3,4 3 4 2 4 5 4 5 2 3,3 4 2 5 3 5 3 4 3 3,0 1 3 4 3 3 5 5 5 3,0 3 4 1 4 3 4 5 1 2,9 4 3 3 3 3 4 3 3 2,9 5 4 2 3 3 2 4 2 2,9 3 3 1 5 4 3 4 5 2,6 2 2 5 2 3 4 3 3 2,5 3 3 1 3 3 4 3 2 2,5 2 4 2 2 1 5 4 2 2,5 4 3 3 2 3 1 4 4 2,5 2 2 2 3 5 3 3 3 2,4 3 3 2 2 2 3 4 3 2,3 4 2 2 2 3 2 3 5 2,3 1 2 3 4 3 2 3 5 2,1 2 3 2 1 1 4 4 1 2,1 3 1 1 2 2 4 4 2 2,1 1 2 2 3 3 4 2 3 2,1 2 3 1 2 3 3 3 4 2,0 2 2 3 3 3 2 1 3 1,3 1 1 2 2 2 1 1 2 1,1 1 1 2 1 2 1 1 2 1,0 1 1 1 1 1 1 2 1 Arbeidsledige 2006 Andel eldre i arbeidsstyrken Andel uførepensjonister Barnehagedekning 1-5 år Figur 6-1 Indikatorsett for strukturelle trekk på arbeidsmarkedet
29 6.2.1 Yrkesdeltakelse for kvinner og menn Gaivuotna-Kåfjord Yrkesdeltakelse personer 16-74 år etter avtalt arbeidstid, 2005 Avtalt arbeidstid: 30 timer eller mer pr. uke 20-29 timer pr. uke 1-19 timer pr. uke Arbeidsledige 56 % 13 % 54 % 13 % 52 % 15 % 50 % 14 % 50 % 14 % 48 % 15 % 48 % 15 % 45 % 16 % 46 % 14 % 48 % 14 % 41 % 20 % 46 % 15 % 45 % 15 % 44 % 16 % 43 % 16 % 43 % 15 % 45 % 14 % 43 % 16 % 48 % 14 % 40 % 17 % 43 % 14 % 42 % 14 % 43 % 15 % 41 % 14 % 40 % 15 % 37 % 14 % 36 % 14 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % Andel av befolkningen 16-74 år, yrkesaktive fordelt på heltid/deltid og arbeidsledige Yrkesdeltakelsen (yrkesfrekvenser) måles som andel yrkesaktive pr. innbygger etter alder og kjønn. Yrkesaktive i arbeidsstyrken inkluderer arbeidsledige. Yrkesdeltagelsen faller med økende alder fra slutten av 40-årene, noe som skyldes at mange førtidspensjonerer seg eller blir uføretrygdet. Det foreligger ikke kommunevise kjønns- og aldersdelte tall for sysselsetting inndelt etter heltids- og deltidsarbeid. For aldersgruppen 16-74 år sett under ett fordelte yrkesaktiviteten i 1995 seg på avtalt arbeidstid for sysselsatte etter bosted som vist i Figur 6-2, med høyere yrkesdeltakelse enn landsgjennomsnittet i og og lavest yrkesdeltakelse i og. Kommunene og hadde relativt høy andel deltidsarbeid (andel med under 20 timer avtalt pr. uke) Figur 6-2 Yrkesdeltakelse 16-74 år etter heltid/deltid Yrkesfrekvensene for kvinner og menn i alderen 20-64 år i kommunene er vist i Figur 6-3. har lavest yrkesfrekvens for kvinner i dette aldersspennet, mens kommuner som og Yrkesfrekvenser, kvinner 20-64 år, 4. kvartal 2005 Yrkesfrekvenser, menn 20-64 år, 4. kvartal 2005 er blant 79,4 % 86,5 % 78,7 % kommunene med 85,5 % 78,7 % 85,0 % høyest yrkesfrekvens, høyere enn 78,5 % 84,2 % 78,0 % 83,6 % 77,7 % 82,8 % landsgjennomsnittet 77,4 % 82,5 % for kvinner. vuotna-kåfjord 74,4 % 74,3 % 74,2 % 73,9 % 73,8 % 73,6 % 72,7 % 72,1 % 72,0 % 71,0 % 68,9 % 77,2 % 77,2 % 76,9 % 76,5 % 76,0 % 75,9 % 75,5 % 75,0 % 74,9 % Gaivuotna-Kåfjord 74,7 % 74,6 % 74,3 % 73,4 % 69,2 % 81,3 % 81,0 % 80,0 % 79,7 % 79,5 % 79,1 % 78,5 % 78,4 % 78,4 % 77,7 % 77,5 % 77,4 % 75,7 % 82,5 % 81,7 % har lav yrkesdeltakelse blant menn i dette aldersspennet, mens er den kommunen i fylket som har høyest mannlig yrkesdeltakelse. 0,0 % 20,0 % 40,0 % 60,0 % 80,0 % 100,0 % Yrkesaktive som andel av folketallet i aldersgruppen 20-66 år 0,0 % 20,0 % 40,0 % 60,0 % 80,0 % 100,0 % Yrkesaktive som andel av folketallet i aldersgruppen 20-64 år Figur 6-3 Yrkesfrekvenser for kvinner og menn i alderen 20-64 år kommunene indikatorer for omstillingsutfordringer
30 7 % 6 % 5 % 6.2.2 Arbeidsledighet Utvikling i arbeidsledigheten 1990-2005, arbeidsledige i prosent av arbeidsstyrken Ledighetsutviklingen i de siste femten årene har i stor trekk fulgt utvingen på landbasis, både i, og og for de øvrige kommunene sett under ett, med og på et noe lavere nivå 4 % 3 % 2 % 1 % 0 % 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 for øvrig og Figur 6-4 Arbeidsledige som prosent av arbeidsstyrken 1990-2005, kommuner i og landet Det gjennomsnittlige ledighetsnivået i perioden 2002-05 for kvinner og menn i kommunene i er vist i Figur 6-5. Med unntak av har ledigheten blant kvinner vært lavere enn landsgjennomsnittet i perioden, lavest i og. Kåfjord og har også hatt kvinneledighet nær landsgjennomsnittet. Ledigheten blant menn har vært lavest i i tillegg til og, og høyest i og Kåfjord. Arbeidsledige kvinner i prosent av arbeidsstyrken, gj.sn 2002-2005 0 % 1 % 2 % 3 % 4 % 5 % 6 % Kåfjord 0,6 % 0,7 % 0,8 % 0,9 % 1,0 % 1,1 % 1,2 % 1,2 % 1,3 % 1,3 % 1,3 % 1,3 % 1,3 % 1,3 % 1,4 % 1,4 % 1,4 % 1,5 % 1,6 % 1,6 % 1,6 % 1,7 % 1,9 % 2,3 % 2,5 % 2,5 % 2,6 % Prosent av arbeidsstyrken Arbeidsledige menn i prosent av arbeidsstyrken, gj.sn 2002-2005 0 % 1 % 2 % 3 % 4 % 5 % 6 % 1,1 % 1,6 % 1,7 % 2,1 % 2,1 % 2,5 % 2,5 % 2,5 % 2,7 % 2,8 % 2,8 % 2,9 % 2,9 % 3,0 % 3,0 % 3,0 % 3,2 % 3,3 % 3,3 % 3,6 % 3,7 % 3,8 % 4,1 % 4,2 % 4,3 % Kåfjord 5,6 % 5,7 % Prosent av arbeidsstyrken Figur 6-5 Arbeidsledige kvinner og menn i prosent av arbeidsstyrken, gjennomsnitt 2002-05
31 I februar 2006 var ledigheten høy i,, og. Ledigheten steg med over 3 prosentpoeng i og fra 4.kvartal 2005 til første del av 2006. Figur 6-6 Arbeidsledige i prosent av arbeidsstyrken, februar 2006 6.2.3 Andel eldre i arbeidsstyrken Kåfjord 0 % 1 % 2 % 3 % 4 % 5 % 6 % 1,2 % 1,7 % 1,9 % 2,7 % 2,8 % 2,9 % 3,1 % 3,4 % 3,6 % 3,6 % 3,7 % 3,7 % 3,8 % 3,8 % 3,9 % 3,9 % 3,9 % 4,1 % 4,2 % 4,9 % 5,2 % 5,6 % 5,9 % 6,3 % 6,3 % Andelen eldre i arbeidsstyrken er eksempel på en indikatorvariabel som kan være problematisk å fortolke. I denne rapporten er det foretatt en rangering der lav andel eldre i arbeidsstyrken er rangert som gunstigst. En slik måte å rangere på er nødvendigvis ikke den riktigste. I løpet av de siste ti årene har holdningene til eldre arbeidstakere sudd om, i tråd med at arbeidslivet nå i større grad etterspørrer erfaring og realkompetanse, i 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % Andel personer i aldersgruppen 55 år og over i arbeidsstyrken, utvikling 1990-2005 for øvrig og 22 % 19 % 19 % 16 % Arbeidsledige i prosent av arbeidsstyrken, februar 2006 motsetning til tidlig på 90-tallet, da ungdommelig kreativitet, tempo og lønnsomhet ble dyrket. Seniorene i arbeidsstyrken har generelt lang erfaring med de store omstillinger i arbeidslivet som har foregått på 80- og 90-tallet, og det kan hevdes at den overveiende del av denne gruppen har vist stor tilpasningsevne til dette. I den siste tiden med høy sysselsetting har også arbeidstagere over 50 år i økende grad blitt etterspurt på arbeidsmarkedet Men kombinert med ensidig næringsstruktur vil høy eldreandel i arbeidsstyrken representere særlige utfordringer i omstillingssammenheng, blant annet i sammenheng med formalkompetansekrav i nye næringer og i fornyelsesprosesser i eksisterende næringer. 0 % 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 Andelen personer i aldersgruppen 55 år og over i arbeidsstyrken har økt sterkt fra midten av 1990- tallet, både på landsbasis og i Figur 6-7 Andel personer i arbeidsstyrken 55 år og over 1990-2005, kommuner i og landet kommunene indikatorer for omstillingsutfordringer