Omstillingsmodulen i PANDA

Transkript

1 Omstillingsmodulen i PANDA Presentasjon på Brukerseminar Kirkenes, SINTEF Teknologi og samfunn 1

2 Kort om bakgrunnen Innovasjon Norge sine intensjoner Innovasjon Norge ønsker å utarbeide en standard mal for innhold og struktur til den konsekvensanalysen som fylkeskommunene legger til grunn når de vurderer om en kommune bør få status som omstillingskommune. Videre ønsker Innovasjon Norge at det utvikles en egen modul i PANDA som vil bli benyttet ved utarbeidelse av analysene. Arbeidet med å tilrettelegge PANDA som verktøy legges opp som et eget prosjekt med Pandagruppen som oppdragsgiver Det forutsettes bred deltakelse fra sentrale aktører i lokalt omstillingsarbeid, samt representant fra Innovasjon Norge og SINTEF som ansvarlig for utvikling av PANDAmodellen. SINTEF Teknologi og samfunn 2

3 Målsetting - Prosjektet Prosjektet skal utvikle en egen funksjonalitet i PANDAS grensesnitt for uthenting av statistikk og utarbeidelse av prognoser som skal benyttes i konsekvensanalysen som fylkeskommunene legger til grunn når de vurderer om en kommune bør få status som omstillingskommune. Bruk av PANDA skal gi økt kvalitet i analysearbeidet gjennom å sikre at konsekvensanalysen inneholder oppdatert deskriptiv statistikk og gir gode og relevante prognoser for utvalgte indikatorer for aktuelle omstillingsområder. Gjennomføring av konsekvensanalysen ved hjelp av PANDA skal anvendes av alle fylkeskommuner i forbindelse med oppgaver og ansvar i avklaringsfasen. SINTEF Teknologi og samfunn 3

4 Organisering av prosjektet Prosjektkostnad kr Finansiering Pandagruppen kr Innovasjon Norge, regional omstilling kr Prosjektgruppe: Arild Egge, Espen Karstensen, Stian Ludvigsen, Terje Gustavsen, Trond Erik DekkoAndersen, Per-Jorulf Overvik, Johannes Skaar, Arne Stokka, Terje Gustavsen, Torbjørn Trane Jensen og Ulf Johansen Styringsgruppe: Ole-Magnus Aurdal, Tommy Hernes, Knut Senneseth Prosjekteier: Pandagruppen Prosjektansvarlig: Torbjørn Trane Jensen Prosjektleder: Ulf Johansen SINTEF Teknologi og samfunn 4

5 Målsetting Oppfølgningsprosjekt med Fete Typer Prosjektet skal ferdigstille omstillingsmodulen etter oppdragsgivers ønsker om lav brukerterskel og god kommunikasjon med brukerne. Konsulentselskapet Fete Typer benyttes som underleverandør i prosjektet. SINTEF Teknologi og samfunn 5

6 Regional Omstilling: Avklaringsfasen Steg 1: Indikatorer Steg 2: Omstillingsberegninger Er kommunen sårbar? Ja Hvor store er konsekvensene for kommunen? Nei Ingen omstillingskommune SINTEF Teknologi og samfunn

7 Konsekvensanalysen i PANDA PANDA MEGET godt egnet til konsekvensanalyser, men..: I dag forbeholdt "eksperter" Mange steg og mye dataarbeid med inndata Mye bearbeiding av resultat-data Alt er mulig å endre men alt opp til brukeren! Dette må endres for at Omstillingsmodulen skal bli så tilgjengelig som målet har vært med dette prosjektet SINTEF Teknologi og samfunn 7

8 Konsekvensanalysen i PANDA Konsekvensanalysen PANDA består to prognoser: 1. Referansekjøring (Basis-kjøring) 2. Konsekvenskjøring Konsekvensanalysen er differensen mellom disse to kjøringene! SINTEF Teknologi og samfunn 8

9 Konsekvensanalysen i PANDA 4 ulike forutsetninger for tilpasning på arbeidsmarkedet: Forventet Flytting Pendling Ledighet Det blir 8 ulike prognoser noe som krever mye manuelt arbeid! SINTEF Teknologi og samfunn 9

10 Eksempel på ulike arbeidsmarkedstilpasninger Konsekvens for befolkning SINTEF Teknologi og samfunn 10

11 Konsekvensanalysen i PANDA -Løsning Panda MEGET godt egnet til konsekvensanalyser, men..: I dag forbeholdt "eksperter" Forenklet brukergrensesnitt med stegvis veileder Mange steg og mye dataarbeid med inndata Forenklet brukergrensesnitt med stegvis veileder Mye bearbeiding av resultat-data Grafikk! Alt er mulig å endre men alt opp til brukeren! Vi låser mulighetsrommet til bruker SINTEF Teknologi og samfunn 11

12 SINTEF Teknologi og samfunn 12

13 Avklaringsfasen Steg 1: Indikatorer Steg 2: Omstillingsberegninger Er kommunen sårbar? Ja Hvor store er konsekvensene for kommunen? Nei Ingen omstillingskommune SINTEF Teknologi og samfunn

14 Bakgrunn Indikatorene Prosjektet er initiert av Innovasjon Norge PANDA-gruppen er oppdragsgiver SINTEF skal i dialog med Innovasjon Norge og styret i PANDA-gruppen utarbeide en oversikt over relevante og sentrale indikatorer til bruk i avklaringsfasen ved vurdering av status som omstillingskommune Styret i PANDA-gruppen vedtar hvilke indikatorer som skal inngå innen 1. mai i år Oversikten skal avgrenses til variabler som eksisterer i dagens PANDA Det skal etableres en egen funksjonalitet eller modul i PANDAs grensesnitt som skal tilpasses uthenting av statistikk og utarbeidelse av prognoser Denne modulen skal være ferdig utviklet innen 1. september i år SINTEF Teknologi og samfunn 14

15 SINTEF Teknologi og samfunn 15

16 1. Avklaring 2 Strategiog forankrings fasen 3. Gjennomførin gsfasen 4. Avslutning Indikatorer fase 1 I hvilke faser av omstillingsarbeidet skal Omstillingsmodulen benyttes? 1. Avhengighet av et fåtall hjørnesteinsbedrifter (Mangler data i PANDA) 2. Betydelig grad av ensidighet I næringsstrukturen 3. Stort innslag av konkurranseutsatte næringer 4. Stort innslag av naturbaserte næringer 5. Stort innslag av eksponerte offentlige arbeidsplasser 6. Stor avhengighet av ekstern kapital (Mangler data i PANDA) 7. Svak utvikling over tid for det lokale næringslivet Kvalitative analyser Konsekvensanalyser Indikatorer fase 2 8. Etableringsfrekvens (Mangler data) 9. Nettoflyttingsandel? SINTEF Teknologi og samfunn 16

17 Indikatormetodikk Hvilke kommuner skal man sammenligne mot? Når skal man se på egen tidsutvikling? Skal de ulike indeksene summeres/vektes til én samleindeks? Skal indeksverdiene normaliseres? Kan man utlede kausale sammenhenger fra disse indeksene? Tiltak Effekt Hvilken grafikk skal vi legge på? SINTEF Teknologi og samfunn 17

18 Etablering av indikatorer ulike kilder som er benyttet 1. Indikatorer for lokal sårbarhet SNF-rapport nr. 22/07 2. Attraktivitetsbarometeret Telemarksforskning 3. Tromskommunene indikatorer for omstillingsutfordringer 2011 NORUT 4. NHOs Nærings NM Telemarksforskning 5. Kommunestatistikk Møre- og Romsdal fylkeskommune SINTEF Teknologi og samfunn 18

19 De ulike indikatorene som ligger i omstillingsmodulen 3 indikatorer på arbeidsmarkedet 5 indikatorer på næringsstruktur 3 indikatorer på befolkning SINTEF Teknologi og samfunn 19

20 Indikatorer for arbeidsmarkedet 1. Arbeidsmarkedsintegrasjon Definisjon: (Innpendling/Sysselsatte etter arbeidssted) + (Utpendling/Lønnstakere og selvstendige etter bosted) Tolkning: Arbeidsmarkedsintegrasjon er et mål for hvor godt arbeidsmarkedet i en kommune er integrert med arbeidsmarkedet utenfor. Høy verdi på denne indikatorer indikerer at kommunen/regionen er godt integrert med et arbeidsmarked utenfor kommunen. SINTEF Teknologi og samfunn 20

21 Indikatorer for arbeidsmarkedet 2. Arbeidsledige Definisjon: (Arbeidsledige/ (Arbeidsledige + Yrkesaktive))*100 Tolkning: Arbeidsledighetsprosenten er et mål på hvor stor andel av arbeidsstyrken som er i arbeid. Høy verdi på denne indikerer at en stor andel av arbeidskraftsressursen i kommunen/regionen ikke benyttes. SINTEF Teknologi og samfunn 21

22 Indikatorer for arbeidsmarkedet 3. Arbeidsledige Ungdom Definisjon: (Arbeidsledige(15-24 år) / (Arbeidsledige(15-24 år) + Yrkesaktive(15-24 år)))*100 Tolkning: Arbeidsledighetsprosenten blant ungdom er et mål på hvor stor andel av den yngre arbeidsstyrken som er i arbeid. Høy verdi på denne indikerer at en stor andel av den yngre arbeidskraftsressursen i kommunen/regionen ikke benyttes. SINTEF Teknologi og samfunn 22

23 Indikatorer for næringsstruktur 4. Ensidig næringsstruktur (Herfindal-index) Definisjon: (sysselsake(i)/sum sysselsake)^2, der i=1,..50 (ulike PANDA-næringer) Tolkning: Denne indikatoren utformes som en konsentrasjonsindeks tilsvarende en Herfindal-Hirschmann-indeks. Høy verdi på denne indikatoren indikerer at kommunen er avhengig av et fåtall næringer. Teoretisk kan denne indikatoren ta verdien 1 hvis alle er sysselsatt i samme næring. SINTEF Teknologi og samfunn 23

24 Indikatorer for næringsstruktur 5. Ensidig næringsstruktur i Privat sektor (Herfindal-index) Definisjon: (sysselsake(i)/sum sysselsake)^2, der i=1,..48 (ulike PANDA-næringer) Tolkning: Denne indikatoren utformes som en konsentrasjonsindeks tilsvarende en Herfindal-Hirschmann-indeks. Høy verdi på denne indikatoren indikerer at kommunen er avhengig av et fåtall næringer innenfor privat sektor. SINTEF Teknologi og samfunn 24

25 Indikatorer for næringsstruktur 6. Konkurranseutsatte Næringer Definisjon: (sysselsake(i))/sum sysselsake, der i=11-24 (ulike PANDA-næringer) Tolkning: Dette er næringer som vi har definert som konkurranseutsatte. Disse næringene opererer i markeder der det konkurreres på pris. Det er innenfor disse næringene man kan forvente et rasjonaliseringspress pga. høyt norsk kostnadsnivå. SINTEF Teknologi og samfunn 25

26 Indikatorer for næringsstruktur 7. Naturbaserte Næringer Definisjon: (sysselsake(i))/sum sysselsake, der i=1-4, 6-9 (ulike PANDA-næringer) Tolkning: Dette indikatoren utgjør en kilde til sårbarhet av to grunner; det kan forventes rasjonalisering i slike næringer, samtidig som det er en tendens til økende internasjonal konkurranse ved nedbygging av handelsbarrierer. SINTEF Teknologi og samfunn 26

27 Indikatorer for næringsstruktur 8. Offentlige arbeidsplasser Definisjon: (sysselsake(i))/sum sysselsake, der i=49-50 (ulike PANDA-næringer) Tolkning: Offentlige arbeidsplasser et utsatt for rasjonalisering og nedbygging. Det er også tendenser til at offentlige arbeidsplasser trekkes mot større regionale sentra. SINTEF Teknologi og samfunn 27

28 Indikatorer for befolkning 9. Utdanningsnivå Definisjon: Sum Befolkning (Høyskole eller Universitet) / Befolkning (all utdanningsnivå) Tolkning: Høy andel av arbeidsstyrken med formell utdannelse kan være et tegn på en arbeidsstyrke som er enklere å omstille til nye næringer. SINTEF Teknologi og samfunn 28

29 Indikatorer for befolkning 10. Forsørgelsesbyrde Definisjon: (Befolkning (alder 0-14 år) + Befolkning (alder 65+) )/ Totalbefolkning Tolkning: Forsørgelsesbyrdenviser de potensielle effektene av endringer i befolkningsstruktur for sosial og økonomisk utvikling. Høy verdi på denne indikerer en høyere byrde for den yrkesaktive befolkningen. SINTEF Teknologi og samfunn 29

30 Indikatorer for befolkning 11. Forsørgelsesbyrde Eldre Definisjon: Befolkning (alder 65+) / Totalbefolkning Tolkning: Forsørgelsesbyrden Eldreviser de potensielle effektene av endringer i befolkningsstruktur for sosial og økonomisk utvikling. Høyere verdi på denne indikerer en høyere byrde for den yrkesaktive befolkningen. SINTEF Teknologi og samfunn 30

31 Fremstilling av indikatorene Begreper benyttet i boxplot-grafen: Maximum og minimum er henholdsvis høyeste og laveste observerte indikator-verdi for alle dine valgte områder Upperand lowerquartileer et spredningsmål på indikatorverdiene for dine valgte områder. Der Upperer "midtpunktet" til den øvre halvparten av indikatorverdiene, mens lower er midtpunket til den nedre delen av tallmaterialet. Median er en sentralmål på indikatorverdiene. Medianen er den midterste verdi i et sortert datasett SINTEF Teknologi og samfunn 31

32 SINTEF Teknologi og samfunn 32

33 PANDA i BRUK - Næringsmodellen Næringsmodellen (REGNA) Etterspørselsdrevet regional kryssløpsmodell. Priser ikke inkludert. Tilbudssiden eksogent bestemt. Vanligvis benyttet til «hva hvis» analyser Hva er effekten av en bedriftsetablering/nedlegging? Hva er betydningen av en næring? Beregner ringvirkninger i andre deler av næringslivet og gir en næringsfordelt sysselsettingsutvikling. Kan kobles til befolkningsmodellen for å vise hvordan forhold i arbeidsmarkedet slår ut på befolkningsutviklingen. SINTEF Teknologi og samfunn 33

34 Eksempel på ulike arbeidsmarkedstilpasninger Konsekvens for sysselsetting SINTEF Teknologi og samfunn 34

35 Bedrift Normal Forventet konsekvens i tråd med historikk Flytting - Mulig sysselsettingsutvikling dersom alle som blir ledig pendler Pendling Mulig sysselsettingsendring dersom alle som blir ledig flytter Ledighet Mulig sysselsettingsendring dersom alle som blir ledig forblir ledig Næring Normal Forventet konsekvens i tråd med historikk Flytting - Mulig sysselsettingsutvikling dersom alle som blir ledig pendler Pendling Mulig sysselsettingsendring dersom alle som blir ledig flytter Ledighet Mulig sysselsettingsendring dersom alle som blir ledig forblir ledig SINTEF Teknologi og samfunn 35

36 Eksempel på ulike arbeidsmarkedstilpasninger Konsekvens for befolkning SINTEF Teknologi og samfunn 36