Løsningsforslag kapittel 11 Oppgave 1 Styringsrenten påvirker det generelle rentenivået i økonomien (hvilke renter bankene krever av hverandre seg i mellom og nivået på rentene publikum (dvs. bedrifter, kommuner, deg og meg) får på sine lån og pengeplasseringer i norske banker). Rentenivået påvirker videre inflasjonen gjennom tre kanaler: etterspørsels-, valutakurs- og forventningskanalen. La oss ta for oss de tre kanalene dersom renten settes opp: Etterspørselskanalen er virkningen av renten på inflasjonen gjennom virkningen på samlet etterspørsel. Hvis renten øker blir det dyrere å låne, og avkastningen på sparing øker. Da vil husholdningene kjøpe mindre varer og tjenester, og bedriftene vil redusere sine investeringer. Dermed synker samlet etterspørsel etter varer og tjenester. Bedriftene vil følgelig redusere sin produksjon, og dermed får de behov for færre ansatte. Sysselsettingen synker, og arbeidsledigheten øker. Fordi det blir lettere for arbeidsgiverne å få tak i arbeidskraft når arbeidsledigheten øker, behøver ikke arbeidsgiverne betale så høy lønn som de ellers måtte gjort. Dermed synker lønnsveksten. Lavere lønnsvekst betyr at bedriftenes kostnader øker mindre enn ellers, noe som fører til at bedriftene hever prisene mindre enn de ellers ville gjort. Valutakurskanalen er virkningen gjennom valutakursen. Høyere rente på plasseringer og lån i norske kroner gjør det mer lønnsomt å plassere penger i norske kroner, og mindre lønnsomt å låne penger i kroner. Noen bedrifter kan da velge å flytte finansielle midler fra utenlandsk valuta til kroner. Dermed må de kjøpe kroner, dvs. at etterspørselen etter kroner øker. Økt etterspørsel fører til at prisen på kroner øker, dvs. at kronekursen styrkes. Sterkere krone gjør at importørene må betale færre kroner for å kjøpe utenlandske produkter til gitt pris i utenlandsk valuta, dvs. at importerte produkter faller i pris målt i norske kroner. Siden importprisene er en viktig del av konsumprisene, betyr dette at inflasjonen veksten i konsumprisene faller. Forventningskanalen: Økt rente skaper forventing om svakere lønns- og prisvekst. Bedrifter tar utgangspunkt i disse anslagene for markedets (og konkurrentenes prisvekst) når de setter prisene sine (prisene bestemmes ofte en god stund i forveien tenk bare på IKEA-katalogen). Også i lønnsforhandlingene er forventningene om fremtidig inflasjon sentralt, i og med at arbeidstakere er opptatt av å få en viss reallønnsvekst (dvs. nominell vekst justert for inflasjon). Derfor vil arbeidstakere være mer tilbakeholdende i lønnsforhandlingene når de tror prisene ikke vil stige så mye. Forventninger om lavere pris- og lønnsvekst blir dermed selvforsterkende. Oppgave 2 Pengepolitikken i Norge styres etter et inflasjonsmål på 2,5 %. Vi sier at inflasjonsmålet har en dobbel målsetting: lav og stabil inflasjon og stabilitet i produksjon og sysselsetting. Det er vanligvis ikke noen motsetning mellom disse to målene. Vanligvis vil særlig høy produksjon og sysselsetting føre til at lønns- og
prisveksten øker. Da vil høyere rente bidra til å dempe både inflasjonen (prisveksten) og den høye produksjonen. Tilsvarende vil særlig lav produksjon og sysselsetting (og dermed høy arbeidsledighet) gi lav inflasjon. Da vil lavere rente bidra til økt etterspørsel som gir økt sysselsetting og lavere arbeidsledighet, og også økt lønnsvekst og økt inflasjon. Vi ser at i begge disse tilfellene brukes renten på en måte som bidrar til at begge målsettingene nås. Oppgave 3 Pengepolitikken kan bidra til å dempe konjunktursvingningene og stabilisere økonomien ved å drive motkonjunkturpolitikk, dvs. å senke renten når det er behov for å stimulere økonomien og heve renten når det går mot en overoppheting av økonomien. I en høykonjunktur, dvs. der produksjonen og sysselsettingen er særlig høye, og arbeidsledigheten er lav, vil lønnsveksten og inflasjonen vanligvis være høye. Sentralbanken setter opp renten for å dempe inflasjonen, og det demper også høykonjunkturen. Tilsvarende vil lav rente i en lavkonjunktur med lav inflasjon bidra til å få inflasjonen opp mot målet, og samtidig stimulere økonomien i en lavkonjunktur. I begge tilfeller ser vi at pengepolitikken bidrar til å dempe konjunktursvingningene og dermed stabilisere økonomien. Oppgave 4 Hva skjer med inflasjonen? a) Økt import av billige varer fra Kina fører til lavere inflasjon. Ved at vi kjøper billige varer fra Kina istedenfor dyrere varer fra andre land, faller prisene på de produktene vi kjøper, dvs. lavere prisvekst. Bedrifter som bruker kinesiske varer som innsatsfaktorer i sin produksjon, kan også redusere prisene siden produksjonskostnadene deres reduseres. Altså blir det lavere inflasjon både direkte og indirekte av billig import fra Kina. b) Ny teknologi som gir økt effektivitet fører at bedriftene får lavere kostnader. Dermed vil de kunne sette lavere priser, slik at inflasjonen blir lavere. c) Økt arbeidsinnvandring fra Polen betyr økt tilbud av arbeidskraft. Da står arbeidsgiverne sterkere i lønnsforhandlingene og lønnsveksten blir lavere. Økt tilgang på innsatsfaktoren arbeidskraft betyr også økt produksjon. Trolig øker ikke etterspørselen etter varer like kraftig, slik at den økte produksjonen reduserer prispresset. Arbeidsinnvandring demper altså lønns- og prispresset i økonomien og fører til lavere inflasjon. Oppgave 5 Lav arbeidsledighet er et mål for den økonomiske politikken generelt, men pengepolitikken bør ikke ha et mål om lavest mulig ledighet. Årsaken til dette er at dersom sentralbanken hadde et slikt mål, måtte den sette svært lav rente for å sørge for høy etterspørsel til forbruk og investeringer, slik at produksjonen og sysselsettingen øker. Men hvis sysselsettingen blir så høy at arbeidsledigheten blir lavere enn likevektsledigheten, vil lønns- og prisveksten stadig øke. Over tid vil den
stadig økende inflasjonen innebære betydelige kostnader for økonomien (se kapittel 8), og sentralbanken må derfor heve renten for å stramme inn i økonomien og få inflasjonen ned. Derimot kan sentralbanken gjerne ha et mål om at arbeidsledigheten skal være så lav som det er mulig å kombinere med at inflasjonen er lav, dvs at sentralbanken må være aktiv for å stimulere økonomien hvis arbeidsledigheten er høyere enn likevektsledigheten, uten at inflasjonen er for høy. Oppgave 6 a) Vi tenker oss at Norges Bank har lagt til grunn en lønnsvekst i industrien på 4,5 % da de la fram Pengepolitisk rapport og sine rentebaner. Dersom lønnsveksten blir høyere enn Norges Bank hadde regnet med, vil dette bidra til noe høyere inflasjon enn banken hadde regnet med. Dermed vil Norges Bank måtte sette høyere rente enn de ellers ville gjort, for å motvirke at inflasjonen blir for høy. b) Når partene får høre at så høyt lønnsoppgjør kan føre til en høyere rente, vil partene kanskje vurdere at det er bedre med en lavere lønnsvekst i oppgjøret, for å slippe rentehevingen. Høyere rente vil gjøre det dyrere å låne, og mer lønnsomt å spare, slik at samlet etterspørsel blir redusert. Bedriftenes salgsinntekter blir lavere enn de ellers ville blitt, og sysselsettingen blir også lavere. Partene i lønnsoppgjøret vil dermed normalt synes at høyere rente er en ulempe for dem, og dette kan føre til at de avtaler en lavere lønnsvekst enn de ellers ville gjort. Kanskje fører ditt svar til at de avtaler en lavere lønnsvekst enn 4,8 prosent. Oppgave 7 Hvordan vil sentralbanken i et land med inflasjonsmål reagere på disse sjokkene? a) Økt privat forbruk innebærer økt samlet etterspørsel i økonomien, slik at sysselsettingen øker og arbeidsledigheten reduseres. Dette vil normalt føre til høyere lønnsvekst, noe som bidrar til økt inflasjon. Dermed vil sentralbanken vanligvis heve renten for å dempe økningen i inflasjonen. b) Ved økt lønnsvekst vil sentralbanken vanligvis heve renten for å motvirke at inflasjonen øker. Økt lønnsvekst vil føre til prisøkning både gjennom at forbrukerne har råd til mer og følgelig vil øke samlet etterspørsel, og fordi produsentene får økte kostnader og vil velte deler av kostnaden over på konsumentene ved å øke prisene. Økt samlet etterspørsel gjør at det er rom for produsentene til å heve prisene. Høyere lønns- og prisvekst betyr høyere inflasjon. Sentralbanken vil sette opp renten for å redusere inflasjonen dersom den er over målet på 2,5 %.
c) Svakere kronekurs fører til at prisene på importerte varer og tjenester øker, slik at også gjennomsnittlig inflasjon øker. Sentralbanken vil da heve renten for å dempe økningen i inflasjonen. Høyere rente vil bl.a. føre til økt etterspørsel etter norske kroner, som vil motvirke svekkelsen i kronekursen. d) Lavere prisvekst på importerte varer fører til at inflasjonen blir lavere, og sentralbanken vil normalt møte dette ved å senke renten. Lavere rente vil bl.a. redusere etterspørselen etter kroner, slik at kronekursen kan svekkes noe. Dette vil gjøre importerte produkter noe dyrere i norske kroner, og dermed delvis motvirke den lavere prisveksten på importerte varer. Oppgave 8 a) I tillegg til å senke styringsrenten kraftig, sørget sentralbanken for å tilføre banksystemet ekstra likviditet ved å gi mye større lån til bankene, ofte med lengre løpetider enn vanlig. b) Noen observatører hevdet at enkelte sentralbanker (blant dem den amerikanske sentralbanken Federal Reserve) var delvis ansvarlig for at finanskrisen oppstod. Kritikken går på at de holdt for lav styringsrente i tiden før finanskrisen. Ved å legge for stor vekt på at inflasjonen var lav (mye grunnet billig import fra Kina), overså man at det var overoppheting i andre deler av økonomien. Det førte til en finansiell boble med høy belåningsgrad i befolkningen og alt for høye boligpriser. Oppgave 9 I noen tilfeller, som i Norge i 2006 og 2007, var det høy vekst i norsk økonomi, men likevel var inflasjonen lav. Den lave inflasjonen skyldes bl.a. lav prisvekst på import pga. økt import fra lavkostland som Kina, og høy produktivitetsvekst slik at bedriftenes kostnader økte lite. Dermed ble det motstridende målsettinger for pengepolitikken. Svært høy vekst talte for å sette opp renten for å dempe veksten, mens inflasjon som lå betydelig under målet på 2,5 prosent årlig rate, talte for å ha renten lav slik at det ble ytterligere vekst i økonomien og dermed økt inflasjon. I 2005 og 2006 hadde Norges Bank svært lav rente, men banken valgte å øke renten gradvis for å motvirke at den høye veksten i økonomien etter hvert skulle føre til at inflasjonen (som fortsatt var lav i 2006 og 2007) på et senere tidspunkt ble høyere enn målet. Oppgave 10 Sentralbanken må ta hensyn til flere ulike sider ved økonomien når den fastsetter renten. De to viktigste er å stabilisere inflasjonen på et lavt nivå, samt å stabilisere produksjonen og sysselsettingen. Ved endringer i etterspørselen i økonomien, for eksempel at husholdningene reduserer sitt forbruk (dette kan for eksempel skyldes at
de finansielle markeder ikke fungerer så godt, slik at bankene låner ut mindre penger), vil aktiviteten i økonomen synke. De faller både prisveksten og samlet produksjon. Da vil lavere rente være en god politikk-respons, fordi det fører både til at prisveksten øker, og at det blir mer fart i økonomien. Derimot vil det være vanskeligere hvis produktivitetsveksten synker, slik at bedriftene hever prisene mer enn det inflasjonsmålet tilsier. Hensynet til inflasjonen tilsier da at sentralbanken hever renten. Imidlertid er lavere produktivitetsvekst i seg selv vanligvis ikke gunstig for aktivitetsnivået i økonomien. Hvis sentralbanken hever renten, vil dette dempe inflasjonen, men forsterke en evt. nedgang i økonomien. Dermed kan det være ønskelig at sentralbanken demper sin økning i renten, for ikke å forårsake for sterk nedgang i økonomien. På den annen side kan det være nødvendig med en viss økning i renten, for å motvirke at den høyere inflasjonen etter hvert blir forsterket. Lav inflasjon er ikke ensbetydende med at politikken er vellykket. Renten må settes med tanke på å stabilisere hele økonomien. Vi så blant annet at lav inflasjon i mange land før finanskrisen (blant annet grunnet billig import fra Kina) gjorde at renten ble holdt for lavt, som førte til kraftig vekst i låneetterspørsel og boligpriser en medvirkende årsak til finanskrisen.