Erfaringer med bruk av digitalt kamera



Like dokumenter
Erfaringer med bruk av digitalt kamera

Datamaskin som hjelpemiddel for barn med Angelman Syndrom

Bruk av musikk, bilder og datamaskin som dagkasse og aktivitet for jenter med Retts syndrom

Datamaskin som hjelpemiddel for barn med Cri du Chat Syndrom.

Datamaskin med berøringsskjerm til stimulering og sosial aktivitet for elever med Angelmans syndrom

Barns Første Ord - ASK Grunnpakke. De grunnleggende 400 første ordene med Widgit symboler.

PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST - ROA BARNEHAGE

Laget med Widgit symboler

WS4 «Digitale ressurser for kommunikasjon og språk for elever med døvblindhet/kombinerte synsog hørselsvansker»

Kommunikasjon, språk og tekst

IKT-plan for Nesoddtangen skole

Språkmiljø, ASK i barnehagen

Jo, Boka som snakker har så mange muligheter innebygget at den kan brukes fra barnehagen og helt opp til 10. klasse.

Kommunikasjon og samspill med barn som mister ferdigheter

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 6

Bilder til dialog og opplevelse. Jørn Østvik, Trøndelag kompetansesenter

Digitale verktøy i pedagogisk arbeid som stimulerer barn til lek og skapende bruk Bruk av Photostory Tema 1 Kulturbarnehagen

Av LäraMera Program AB og Leripa AB. Kristina Grundström

Kommunikasjon med personer med demens hvorfor blir det så vanskelig?

Askeladden Kommunikasjonsbok

VAK-test: Kartlegging av egen sansepreferanse-rekkefølge

Datamaskin som hjelpemiddel for barn med Williams syndrom på førskole- og småskolenivå

Mitt livs ABC Oppstartseminar Buskerud og 19. april 2018

Musisere. Komponere. Lytte

Talefrihet Muligheter med Rolltalk

Virksomhetsplan 2016 Ramstadskogen barnehage

Lek og læring med digitale verktøy i barnehagene i Lillehammer

KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL VURDERING Muntlig kommunikasjon lytte etter, gjenfortelle,

Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk.

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 8

Hvordan gjøre fjernhjelp til noen som ønsker hjelp med Hageselskapets portal? Av Ole Petter Vik, Asker Versjon

Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Nivå 5

OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE OM BARNEHAGEN TILVENNING

KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL

Hvordan er man samtalepartner til en person som bruker ASK?

Oppdatert august Helhetlig regneplan Olsvik skole

Innføring i bruk av Klikker 4

Hvordan kan vi skape visuell oppmerksomhet og interesse når vi ikke får oppmerksomhet. Randi Wist Syns- og mobilitetspedagog

Trygg bruk av nye medier. Rita Astridsdotter Brudalen Trygg bruk-prosjektet

Lokal læreplan norsk 1. trinn

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015

Lær å lytte på ipad. Lytteprogram på ipad for små hørselshemmede barn

Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner

Multifunksjonshemming. Muligheter - når ingenting går av seg selv 20. og 21.oktober 2016

lifetools.no VEILEDNINGSHEFTE: LEDSAGER lifetools.no

IKT-plan for. Meråker, oktober 12.

ipad, en suksess! - digitale ferdigheter og sosialisering for elever med særlige behov i videregående skole Asbjørn Kjølberg Greveskogen vgs

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen.

10 klasse mobilfotooppgave «male med lys»

Erfaringer fra språkarbeidet i barnehagene i Bydel Bjerke

Se mitt språk! Boken for hvert av dem?

Plan for digital kompetanse. Kringlebotn skole

Månedsbrev SEPTEMBER. Jernaldergården

Oslo kommune Bydel Bjerke. Språkbading. bruk av barnelitteratur og hverdagssamtalen. Sigrunn Skretting og Marit Sivertsen

Innledning. Meny. Fargefest

Uke Emne Kompetansemål Læremål Grunnleggende ferdigheter Musisere - Musikalske opplevelser - Klappeleker - Rytmeleker - Musikalsk hukommelse

Språk er viktig gjør det riktig!

APPTIPS. Primær fagområde. Andre fagområder. Barnas fortellinger. Hent inn bilder fra andre apper, lag bok: Kommunikasjon, språk og tekst

Undringssamtalen. Å finne ut hva barn tenker om en diagnose. David Bahr Spesialpedagog

Digitale ferdigheter. Hva er digitale ferdigheter? Ferdighetsområder i digitale ferdigheter ARTIKKEL SIST ENDRET:

HALVÅRSPLAN I NORSK. 3.TRINN, Høsten Muntlig kommunikasjon

Fyll inn datoer etter hvert som du setter deg mål og kryss av når du når dem. Mitt mål Språk: Jeg kan det

Easy Games. Spillsamling COPYRIGHT 2004: LÄRAMERA & LERIPA

Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse

PEDAGOGISKE IMPLIKASJONER VED CdLS

Referat fra foreldremøtet Tema - Lek

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014

Velocardiofacialt syndrom

8 temaer for godt samspill

Forberedelse til bruk av Elluminate

- et godt sted å være - et godt sted å lære

Lokal læreplan i fremmedspråk

Music Factory Et musikkprogram for de som ikke kan en note, men likevel ønsker å lage egen musikk

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Tittel: Har du hatt en åndelig opplevelse?

Muntlighet i begynneropplæringen. Christian Bjerke og Ronny Johansen Stavanger 19.mars 2018

Rapport fra prosjektet SAMSPILL VIA SKJERM

Årsplan 2018 for Den tyske barnehagen Oslo. Versjonsnummer 1 - Godkjent av Samarbeidsutvalget 06/12/2017

Årsplan Engelsk Årstrinn: 5. årstrinn Eli Aareskjold, Hege Almås

Leselandet 2. Av LäraMera Program AB og Leripa AB. Kristina Grundström

ÅRSPLAN I MUSIKK FOR 4. TRINN HØSTEN 2015

ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ

IKT i Blomsterenga barnehage. Plan for utvikling av digitale ferdigheter laget

Mars Robotene (5. 7. trinn)

Barns behov for informasjon om egen diagnose

Vi hjelper hverandre «Mitt barn er ikke som andre barn. Det hadde vært fint å snakke med noen i samme situasjon!»

Ulike funksjoner av alternativ kommunikasjon, ASK i barnehagen

SP PRÅ RÅK KTRENING Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen?

FAGPLAN. Muntlig kommunikasjon

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

Fagplan for norsk 8. trinn

5 4 3 Kunne gjenkjenne arkitekttegninger og digitale presentasjoner av byggeprosjekter. Gi eksempel på tilpasning til omgivelsene.

Første skisse kjerneelementer i Norsk for elever med samisk som 1. språk.

Transkript:

Erfaringer med bruk av digitalt kamera 1

Erfaringer med bruk av digitalt kamera. Stadig flere ser nytten av digitale bilder til ulike formål. Bruk av bilder har flere perspektiver, en nytteverdi i ren kommunikasjonssammenheng ved aktiv språklig bruk av bildet, hvor bildet representerer en bestemt mening. Bildene har også en stor verdi i formidlingen av opplevelser og hendelser. Perspektivet på opplevelse er gleden over å se på bilder, gjenoppleve, reagere på og danne grunnlag for samtale omkring noe som bildet viser. Innen flere av våre diagnosegrupper har vi erfart at bruk av digitalt kamera på varierte måter har gitt gode resultater, spesielt i forhold til sosialt samspill og kommunikasjon. Digitale bilder er ikke bare fotos, men en digital ressurs som kan brukes til mange ulike formål. Det digitale bildet kan lett deles med andre og bearbeides med tilsetting av lyd og tekst og bli et redskap som som gir opplevelser utover mer tradisjonelle metoder. Bruk av bilder kan være et hensiktsmessig hjelpemiddel for mange til støtte i kommunikasjon og utvikling av verbalspråk. Ved å gjenfortelle fra sine opplevelser og støtte opp om assosiering, gir dette en ny dimensjon i formidlingen. Målene våre for denne bruken av bilder har vært forskjellige ut i fra behov og funksjonsnivå, men nytten og gleden av det ser ut til å være ubetinget positiv enten det har vært fokus på kommunikasjon og samspill, språk- og begrepstrening, stimulering av fortellerevnen, gjenkalling av opplevelser eller for å skape struktur og oversikt over aktiviteter og tidsbegrep. Bildene har vist seg å gi en god ramme for meningsfylt samhandling som skaper motivasjon til å ta initiativ for å kommunisere med andre. Fleksibiliteten ved bruken gir mange morsomme muligheter og utfordringer. Bildepresentasjoner som elektroniske album. Vi opplever at mange av barna innen våre grupper viser spesiell interesse for fotografier. På bakgrunn av dette har vi brukt bildepresentasjoner når målet er å fremme kommunikasjon og sosialt samspill, både for de som helt eller delvis mangler talespråk og for de som på annen måte har lav motivasjon eller reduserte muligheter til å meddele seg. Det refereres her til små prosjekter som er gjort under kurs på Frambu, hvor vi har lagt inn serier med digitale bilder tatt i ulike aktiviteter. I et av prosjektene valgte vi å legge vekt på musikk til bildene som forsterkning. Vi valgte primært den musikken som ble brukt daglig i gruppene for å signalisere starten eller slutten av en aktivitet. Målet var å skape assosiasjoner og mer oppmerksomhet rundt bildene. Musikken kunne være sang- og musikksekvenser innspilt fra CD eller bare et enkelt opptak i en kjent situasjon. Det er ofte det enkle og godt gjenkjennende som fungerer best. 2

Det mest vellykkede kan for eksempel være et enkelt opptak fra en sangstund i barnehagen eller på skolen, et søsken som synger inn en favorittsang eller lignende. I tillegg til presentasjonen av aktiviteter laget vi også bildealbum som hadde som hensikt å presentere seg selv og/eller nærpersoner gjennom bilder med lyd og/eller tekst. I samarbeid med hjemmene valgte vi private bilder, digitale eller skannede, av familie, nærpersoner, kjæledyr, betydningsfulle ting, steder eller hendelser. Bildene med tilhørende lydinnspilling, musikk og/eller innspilt tale, ble presentert på skjermen, ett og ett bilde for hvert trykk på bryter eller berøringsskjerm. Dette viste seg å utløse aktivitet, respons og glede ved gjenkjenning hos mange, spesielt hos de som hadde begrensede kommunikasjonsferdigheter eller som vanligvis tok lite initiativ i samspillssituasjoner. Vi registrerte tydelig at lyd til bildene appellerte spesielt og var avgjørende for graden av oppmerksomhet og respons. Lydinnspillingene kan tilpasses spesielle mål eller hendelser. Hvis målet er innlæring av begrep eller trening på uttale, kan det være hensiktsmessig å lese inn ett eller flere ord til hvert bilde. For å framkalle assosiasjoner kan favorittmusikk, egne sanginnspillinger, spesielle lydeffekter eller lignende legges til. Bilder til kommunikasjonsbok. Med kommunikasjonsbok menes her enten et elektronisk bildealbum, bildepresentasjoner på skjerm med tale og/eller tekst, eller et vanlig album med utskrift av bilder, eventuelt med tekst til. Bildeboken har som mål å bidra til økt initiativ til å formidle seg og skape muligheter til å dele erfaringer og opplevelser med andre (en ferietur, en utflukt, presentasjon av familien, klassen osv). Vi har fått mange tilbakemeldinger på at boken har fungert som et effektivt middel til å utvikle kommunikasjonsferdigheter og evnen til å meddele seg til andre. I tillegg har den hatt en viktig funksjon som informasjon og kommunikasjon mellom barnehage/skole/dagtilbud og hjem. Bilder for å skape oversikt og struktur. Mange personer har spesielle problemer med å få tilstrekkelig oversikt over dagens mange aktiviteter. Det kan føles forvirrende å ikke vite sikkert hva som forventes av en, eller hva man skal være med på i løpet av dagen. Bilder til dagtavler eller timeplaner vil gi den visuelle oversikten og bidra til bedre forutsigbarhet og struktur på dagen. Alle dagens gjøremål, små og store, både hjemme og i barnehagen eller på skolen, kan settes opp i system ved å bruke bilder av aktivitetene. For hver ting på planen som er gjennomført, kan man snu det aktuelle bildet. På denne måten vil bare bilder av de gjenstående aktivitetene gjenstå. Dette vil gi en visuell tidsoppfatning av hvor langt på dagen det er. 3

Teknisk utstyr. Det er viktig at både barnhagen/skolen og hjemmet har utstyr som gjør det enkelt å utveksle bilder, slik at opplevelser kan formidles så snart som mulig. De fleste nye maskiner i dag har CDbrenner inkludert og gir muligheter til en fersk formidling ved å brenne inn bildepresentasjoner og lage antall utgaver (eks sende til bestemor eller andre nære personer). Eller det kan lagres på en USBpenn som plugges rett inn på maskinen. Begge deler kan brukes som et kommunikasjonshjelpemiddel når opplevde hendelser skal fortelles eller bearbeides videre. For noen har det også vært vellykket å legge inn små videosnutter. Selv de enkleste digitale kameraer kan utføre små videoopptak. De barna som kan se og tolke små bilder på displayet på et kamera, vil også ha glede av å se bildene der og dermed få muligheten til å vise dem umiddelbart. Bildene kan også vises i digital bilderamme (legges inn direkte fra minnebrikken), på PC eller direkte på TV. Aktuelle presentasjonsprogrammer: ACDSee er et bildebehandlingsprogram som er meget funksjonelt til presentasjon av fotografier (digitale eller skannede fotos) med lyd og tekst. En vesentlig fordel med dette programmet er at bildene dekker hele skjermen, slik at ingen omkringliggende kanter og vinduer ødelegger eller forvirrer synsinntrykket. En ulempe er det derimot at bildeframvisningen på skjermen lett kan avbrytes ved hyppige eller ufrivillige trykk, slik at lyden ikke blir spilt helt ferdig og det tar noe tid før neste bilde kommer opp på skjermen. Man kan heller ikke legge inn videosnutter her. Programmet den store fordelen at bilder som legges inn kan kjøres på andre maskiner uten at programmet er installert (for eksempel hos bestemor) fordi det lager en egen exe-fil (kjørefil). Derfor er ACDSee nyttig i de sammenhenger der bilder skal vises i flere ulike miljøer. Programmet kan kjøpes ved å laste ned fra nettet www.acdsystems.com eller bestilles hos Mikrodaisy. Musse er et enkelt og brukervennlig verktøyprogram som egner seg godt til å sette sammen bilder, video, tekster og lyd til enkle bilde- og lydsekvenser. Her kan man innstille slik at bildet blir stående på skjermen til lyden er spilt ferdig. Dermed vil ufrivillige eller for hyppige trykk hindre kaos i bildefremvisningen. Programsnekker fra IGEL er et verktøyprogram som er mye brukt til funksjonshemmede i kommunikasjonssammenheng (RollTalk). Dette krever større ferdigheter i programmering og tilpasning, men er ikke så ømfintlig i forhold til mange og ufrivillige trykk, fordi det kan programmeres til å vente til både bilde og lyd har spilt ferdig. 4

Programmene forhandles blant annet av Microdaisy AS, Kartverksveien 7, 3511 Hønefoss, tlf. 32 17 14 00. Nettadresse: www.mikrodaisy.no e-post: salg@mikrodaisy.no eller Normedia AS, Postboks 24, N-1451 Nesoddtangen, tlf. 66 91 54 40. Nettadresse: www.normedia.no, E-post: kontakt@normedia.no. og Frambu, november 2008. Torill Melfald Spesialpedagog 5