Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO SHOP-14/16484-1 88768/14 26.09.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Ungdommens bystyre / 20.10.2014 Hillevåg bydelsutvalg / 20.10.2014 Hundvåg bydelsutvalg / 21.10.2014 Eldrerådet / 21.10.2014 Madla bydelsutvalg / 21.10.2014 Innvandrerrådet / 22.10.2014 Funksjonshemmedes råd / 23.10.2014 Storhaug bydelsutvalg / 28.10.2014 Kommunalstyret for levekår / 28.10.2014 Kommunalstyret for oppvekst / 29.10.2014 Kommunalstyret for byutvikling / 30.10.2014 Eiganes og Våland bydelsutvalg / 03.11.2014 Hinna bydelsutvalg / 03.11.2014 Kommunalstyret for miljø og utbygging / 04.11.2014 Tasta bydelsutvalg / 11.11.2014 Stavanger formannskap (AU) / 11.11.2014 Kommunalstyret for kultur og idrett / 12.11.2014 Stavanger formannskap / 13.11.2014 Stavanger bystyre / 17.11.2014 LEVEKÅRSLØFT PÅ STORHAUG Forslag til vedtak: Forslaget til Levekårsløft på Storhaug vedtas og legges til grunn for et helhetlig og langsiktig arbeid for å styrke bomiljøet og gjøre bydelen enda mer attraktiv Sammendrag I denne saken legges det fram et forslag til levekårsløft på Storhaug for årene 2015-2017. Det tar utgangspunkt i at det er behov for å snu utviklingen i områder med levekårsutfordringer, i første omgang avgrenset til de nord-østlige delene av Storhaug. Det er videre lagt til grunn at et levekårsløft må dimensjoneres i samsvar med et begrenset økonomisk handlingsrom i årene som kommer. I forslaget til levekårsløft er det redegjort for oppgaver, finansiering, framdrift og organisering. En skisse til levekårsløft for Storhaug ble lagt fram for RLT 17. september 2014. Det er lagt opp til bred politisk behandling av saken i styrer, råd og utvalg. Forslaget til et levekårsløft på Storhaug behandles samtidig med saken som redegjør for den sjette levekårsundersøkelsen. 1

LEVEKÅRSLØFT PÅ STORHAUG Bakgrunn for saken Den sjette levekårsundersøkelsen viser at levekårssituasjonen i Stavanger er stabil. De største levekårsutfordringene finnes i soner i nordøstre del av Storhaug, Saxemarka, Lagård og Kannik. Spennet mellom levekårssoner med gode og dårlige levekår er fortsatt økende. Ved bystyrets behandling av den femte levekårsundersøkelsen (sak 105/12) vedtok bystyret at det «På bakgrunn av levekårsutfordringer iverksettes et forprosjekt der hensikten er å gi utvalgte soner i Storhaug bydel et levekårsløft i tråd med Husbankens metodikk for områdeløft». Rådmannens lederteam (RLT) behandlet i februar 2014 et forslag til forprosjekt utarbeidet av en arbeidsgruppe med representanter fra Oppvekst og levekår, Kultur og byutvikling og Bymiljø og utbygging. Per september 2014 er det som ledd i gjennomføringen av forprosjektet, igangsatt ulike prosjekter og det er etablert kontakt med sentrale ressurspersoner i bydelen. Bystyret har tidligere vedtatt at levekårsundersøkelsene skal legges til grunn i all kommunal planlegging, dvs. at levekårsaspektet skal innarbeides i kommuneplaner, handlings- og økonomiplaner, utbyggingsplaner, frivillighetsmelding etc. I forbindelse med bystyrets behandling av den femte levekårsundersøkelsen (sak 105/12) ble det presisert at. Som en del av områdeløftet for Storhaug ønsker en beplantning av trær i bygatene. Det skal være et mål å plante ut 600 trær over en fireårsperiode. Planen skal utarbeides i samarbeid med bl.a. Storhaug bydelsutvalg. Det bes om at områdeløft inneholder 10 nye felles uterom som oppgraderes og gjøres mer brukervennlige. Det velges ut fem egnede plasser for skulpturer/figurativ kunst som utgjør en del av planen for områdeløft. Ved behandlingen av Handlings- og økonomiplanen for 2014-2017 høsten 2013 vedtok bystyret at «det varslede områdeløftet på Storhaug skal konkretiseres gjennom en samarbeidsavtale med Husbanken.» I den forbindelse satte bystyret av kr 2 mill. per år fram til 2017. En arbeidsgruppe med representanter for Oppvekst og levekår, Kultur og byutvikling og Bymiljø og utbygging foretok høsten 2013 en kartlegging av levekårssituasjonen i Storhaug bydel. En oppdatert og forkortet utgave av arbeidsgruppens rapport inngår som vedlegg 1 til denne saken. Levekårsløft mål og satsingsområder Et hovedmål i Strategiplan for folkehelsearbeidet Det gode liv i Stavanger 2013-2029 er å arbeide for en jevnere sosial fordeling av faktorer som påvirker befolkningens helse. Planen slår fast at Stavanger kommune skal arbeide tverrsektorielt, systematisk og langsiktig i sitt folkehelsearbeid. På denne bakgrunn er målet med et levekårsløft for Storhaug formulert på følgende måte: Med utgangspunkt i karakteren og omfanget av levekårsutfordringene på Storhaug er det behov for en helhetlig innsats som består av både sosiale, miljømessige og fysiske tiltak som styrker bomiljøet og gjør bydelen enda mer attraktiv. 2

Det foreslåtte levekårsløftet skal forankres i de samme overordnede og strategiske satsingsområdene som inngår i Strategiplan for folkehelsearbeidet 2013-2029: Gode bo- og nærmiljøer Mestring og gode levevaner i småbarns- og skolealder Levevaner som bidrar til god helse Bærekraftig miljø I tråd med arbeidsgruppens anbefalinger skal det gjennomføres sosiale tiltak med utgangspunkt i hele Storhaug bydel, mens miljømessige og fysiske tiltak i hovedsak skal rettes mot levekårssonene Emmaus, Lervig, Badedammen med Blåsenborg og Bergeland. Storhaug er en mangfoldig bydel og de utvalgte sonene har ulike behov. Hvert område må derfor behandles forskjellig, og det er hensiktsmessig å kategorisere de ulike tiltakene innunder sosiale, miljømessige og fysiske tiltak i tråd med Husbankens metodikk for områdeløft. Et levekårsløft skal supplere de ordinære tjenestene. Dette innebærer positiv særbehandling av utvalgte områder. Én tilnærming er å igangsette ulike prosjekter. De viktigste virkemidlene med hensyn til en rettferdig fordeling av levekår skjer imidlertid innenfor ordinær drift, dvs. i utarbeidelse av kommunale planer, ved fordeling av ressurser og i forbindelse med utviklingen av tjenestetilbudet. Figuren nedenfor viser forholdet mellom levekårsløftets satsingsområder og ulike typer prosjekter. Eksempler på prosjekter som vil inngå i et levekårsløft er følgende: Sosiale prosjekter Eg vil lære! Prosjektet rettes mot de yngste elevene, og har til hensikt å utvikle nye modeller for og nå elever i familier med vedvarende lavinntekt tidligst mulig. Målet er å støtte barna slik at de kan oppnå bedre resultater i skolen, og dermed bidra til sosial utjevning. Status Prosjektet startet opp våren 2014. Finansiering av tiltaket er sikret. 3

Fritid for alle Miljømessige prosjekter Boligsosialt velferdsprogram Deltakelse og medvirkning prosjekt i Badedammen Fysiske prosjekter Fysisk opprustning av nærområder med utgangspunkt i Prosjekt uterom Møteplasser mulighetsstudie ny skole på Midjord Barn som lever i familier med vedvarende lavinntekt skiller seg fra andre ved at de i mindre grad deltar i fritidsaktiviteter. Prosjektet skal utrede og sette i verk tiltak som kan bidra til å rekruttere barn i familier med vedvarende lav inntekt til fritids- og ferietilbud både i kommunal og frivillig regi. Tiltaket inngår som en del av prosjektet Eg vil lære. Stavanger kommune deltar i Husbankens boligsosiale velferdsprogram som retter oppmerksomheten mot å skaffe bolig, beholde bolig og oppfølging i bolig. I den forbindelse er det søkt om midler til utredning, planlegging og iverksetting av bomiljøtiltak i Storhaug bydel. Dialog med innbyggere, næringslivet og andre viktige samarbeidspartnere skal bidra til å få frem nyansene i levekårsutfordringene i Badedammen og Spilderhaugområdet. Målet med medvirkning og systematisk nabolagsarbeid, er å fremme tilhørighet til og interesse for lokalt bomiljø. Fysiske opprustninger i utsatte områder kan bidra til sosiale endringer. Rapporten Prosjekt uterom gir et vurderingsgrunnlag for videre prioritering av oppgraderinger av Storhaugs uterom. Rapporten gjennomgås av Park og vei. Tiltakene må ses i sammenheng med bystyrets vedtak i sak 105/12 med eventuelle tilpasninger. Etablering av en ny skole på Storhaug vil være et sentralt bidrag i arbeidet med å Prosjektet starter opp høsten 2014. Finansiering av tiltaket er sikret. Prosjektet startet opp høsten 2013. Finansiering av tiltaket er sikret. Prosjektet starter opp i løpet av høsten 2014. Finansiering av tiltaket er sikret. Oppstart av nye fysiske opprustningsprosjekter starter høsten 2014. Finansiering av tiltakene er delvis sikret gjennom bystyrets budsjettvedtak høsten 2013. Det er etablert samarbeid mellom Park og vei og Oppvekst og levekår ved folkehelserådgiverne. Prosess knyttet til ny skoletomt på Storhaug er påbegynt. 4

etablere møteplasser i bydelen. En eventuell samlokalisering av skole og fritidstilbud vil bidra til å gi barn og unge en viktig møteplass i nærområdet. I tillegg er det mange andre pågående og planlagte tiltak som er av direkte eller indirekte betydning for de utsatte levekårssonene. To sentrale tiltak er byomformingsprosessen Urban sjøfront og utvikling av nye Tou Scene, begge med betydning for bydelens attraktivitet og levekår. En sentral oppgave i arbeidet med et levekårsløft vil være å ha oversikten over relevante tiltak på tvers av kommunens tjenesteområder. På denne måten sikrer vi en koordinert og helhetlig innsats. Samarbeid med Husbanken Per dags dato eksisterer det ingen egen tilskuddsordning i Husbanken som er tiltenkt områdesatsing. Midler til tilsvarende satsinger i Oslo, Bergen og Trondheim har kommet via statsbudsjettet Tilskudd til bolig-, by- og områdeutvikling. Dette krever lokale politiske initiativ. Felles for arbeidet med områdeløft i Bergen, Trondheim og Drammen er at det i første omgang har vært en kommunal satsing etterfulgt av statlige utviklingsmidler. Dette bør også være utgangspunktet i Stavanger. I møte med ledelsen for områdeløft i Trondheim ble det informert om at det i statsbudsjettet for 2015 er ventet endringer mht. finansiering av den statlige områdesatsingen. Innføres en søknadsbasert tilskuddsordning, kan det åpne opp for et samarbeid mellom Stavanger kommune og Husbanken. Iverksettelse av synlige tiltak I etterkant av bystyrets budsjettvedtak for 2014-2017 på kr 2 mill., og i lys av bystyrevedtaket (sak 105/12), tok Storhaug bydelsutvalg og frivillighetssentralen på Storhaug initiativ til et folkemøte som resulterte i rapporten Prosjekt uterom (se vedlegg 2). Rapporten inneholder en rekke forslag til uteromsprosjekter, og ble overlevert Park og vei medio 2013. Park og vei har gjennomgått rapporten blant annet mht. eget årsprogram og planreguleringer for å kvalitetssikre evt. nye prosjekter. Husbanken understreker betydningen av å gjennomføre mindre tiltak på et tidlig tidspunkt i prosessen for å synliggjøre handling. Det anbefales derfor at det velges ut noen tiltak fra rapporten Prosjekt uterom som kan realiseres raskt. Noen synlige fysiske tiltak kan sannsynligvis prosjekteres og iverksettes i løpet av høsten 2014. På denne måten signaliseres oppstart av et langsiktig prosjekt. Bystyrevedtaket knyttet til beplantning av trær kan kobles til arbeidet og erfaringene med prosjektet Den spiselige bydel som er et nasjonalt pilotprosjekt for bedre bymiljø i Fremtidens byer. Positiv særbehandling krever såkornmidler Selv om de viktigste virkemidlene i arbeidet med å utjevne levekår skjer innenfor ordinær drift, vil et levekårsløft også kreve positiv særbehandling i form av såkornmidler til sosiale, miljømessige og fysiske prosjekter. Prosjektene skal gi tilleggsgevinster utover hva den ordinære virksomheten leverer. Siden 2010 har Kommunalstyret for levekår avsatt kr 5 mill. til helsefremmende og forebyggende tiltak. Majoriteten av prosjektene som har fått innvilget støtte inngår i kommunens bredt anlagte folkehelsearbeid, og har i tillegg en sentral rolle med hensyn til følge opp de vedtatte satsingsområdene i Strategiplan for folkehelsearbeidet - Gode liv i Stavanger - 2013-2029. 5

Levekårløft som tiltak er forankret i Strategiplan for folkehelsearbeidet 2013-2029. Det foreslås derfor at deler av eventuelle fremtidige midler til Stavanger kommunes helsefremmende og forebyggende arbeid avsettes til arbeidet med levekårsløft. Bystyrets vedtak om kr 2 mill. årlig til levekårsløft legger føringer for at disse midlene i hovedsak skal nyttes til fysiske prosjekter. Det er derfor naturlig at eventuelle tilleggsmidler i større grad rettes mot sosiale og miljømessige tiltak. Status for arbeidet med forprosjektet I forslaget til forprosjekt som RLT behandlet i begynnelsen av februar 2014, ble det skissert fire sentrale oppgaver. Status for dette arbeidet er per september 2014 som følger: Oppgaver Det skal leveres et statusdokument som supplerer beskrivelsen av levekårsutfordringene i Storhaug bydel og en beskrivelse av de sosiale, miljømessige og fysiske tiltakene som er iverksatt/planlegges iverksatt i de områdene som omfattes av et levekårsløft. Det skal utarbeides et strategisk dokument som konkretiserer mulige innsatsområder i de mest levekårsutsatte sonene i bydelen, på kort og på lang sikt. Det skal etableres et samarbeid med relevante avdelinger og virksomheter i kommunen, bydelsutvalget, næringslivet og beboerforeninger. Det skal iverksettes synlige tiltak i bydelen i tråd med bystyrets vedtak for å vise at det satses. Status Arbeidet med å utarbeide et statusdokument for Storhaug bydel er avsluttet og vedlagt saken. Levekårsløftet består av flere delprosjekter, og disse er kategorisert i henholdsvis: 1. Sosiale prosjekter 2. Miljømessige prosjekter 3. Fysiske prosjekter Det strategiske dokumentet ferdigstilles 3./4. tertial. Det er etablert en intern prosjektgruppe med deltakere fra KBU, BMU og OL. Ytterligere deltakere vurderes. Videre er det avholdt møter med relevante ressurspersoner i bydelen. Disse vil være sentrale i det videre medvirkningsarbeidet. Husbanken anbefaler å gjennomføre noen få mindre tiltak for å synliggjøre handling og «nå er vi i gang». Park og vei vurderer om det er mulig å iverksette noen synlige tiltak allerede høsten 2014. Ved avslutning av forprosjektet årsskiftet 2014/2015 skal det være etablert en prosjektorganisasjon. I tillegg skal det foreligge et kortfattet strateginotat. Dette legges fram for RLT sammen med en årsplan som skisserer den videre oppfølgingen av levekårsløftet. Hovedprosjekt 2015-2017 Det foreslås at et hovedprosjekt gjennomføres i perioden 2015-2017. Dimensjoneringen av hovedprosjektet tar utgangspunkt i et forventet begrenset økonomisk handlingsrom denne perioden. Det forutsettes derfor at de fleste tiltak og prosjekter igangsettes innenfor eksisterende driftsrammer. Sentrale oppgaver i hovedprosjekt vil blant annet være følgende: Oppdatere kunnskapsstatusen om de utsatte levekårssonene på Storhaug. Følge med på og påvirke byomformingsprosessen i nordøstlige deler av Storhaug. Iverksette fysiske prosjekter, jf. Bystyrets budsjettvedtak høsten 2013. Initiere og iverksette sosiale og miljømessige prosjekter. Videreføre samarbeid med næringsliv, frivillige organisasjoner og beboere. 6

Videreføre dialogen med Husbanken og samarbeid med andre byer. Planlegge/ gjennomføre kommunikasjonstiltak. Årlig prosjektplan og rapportering. Organisering Levekårsløftet foreslås prosjektorganisert på følgende måte: Organisering Deltakere Oppgaver Styringsgruppe Rådmannens lederteam Fatter beslutninger og avklarer spørsmål og problemstillinger av overordnet og prinsipiell karakter. Prosjektledelse Oppvekst og levekår v/folkehelserådgivere Dialog med beboere, frivillige organisasjoner og bydelsutvalg Initiere og følge opp prosjekter Initiere og fasilitere samarbeid internt i kommunen Undersøke muligheter for ekstern og intern finansiering Rapportere på framdrift og resultater til styringsgruppa Prosjektteam Ressursgruppe Består av prosjektansvarlige for delprosjekter som inngår i arbeidet med levekårsløft. Teamet består av representanter fra Oppvekst og levekår, Kultur og byutvikling og Bymiljø og utbygging. Nøkkelpersoner fra næringslivet, frivillige organisasjoner og beboere i Storhaug bydel. En helhetlig tilnærming i arbeidet med et levekårsløft fordrer utstrakt samarbeid på tvers av avdelingene. Oppnevning av eventuelle arbeidsgrupper etter behov. Det gjennomføres minimum halvårlige møter for å sikre framdrift og koordinering. Bydelens innbyggere, næringslivet og frivillige organisasjoner skal medvirke i alle faser av arbeidet. Det gjennomføres minimum halvårlige møter for gjensidig informasjonsutveksling. Levekårsløftet forankres bredt i relevante politiske styrer, råd og utvalg ved årlig statusrapportering. Konklusjon Viktige suksessfaktorer for et levekårsløft er langsiktig forpliktelse og at medvirkning og forankring i bydelen tas på alvor. Kommunens levekårsundersøkelser viser at utjevning av levekår er et møysommelig og tidkrevende arbeid. Slik rådmannen ser det, er det behov for å gi de mest utsatte levekårssonene på Storhaug en positiv særbehandling i årene som kommer. Etter rådmannens vurdering tar det foreslåtte levekårsløftet nødvendig hensyn til at kommunen befinner seg i en krevende økonomisk situasjon, og at prosjekter og tiltak i hovedsak må finne sin løsning gjennom bredt samarbeid innenfor eksisterende økonomiske rammer. 7

Per Haarr direktør Corinna Vossius helsesjef Hanne Navdal Vatnaland Ståle Opedal saksbehandlere Vedlegg 1: Rapport: Levekårsløft på Storhaug en beskrivelse av bydelen Vedlegg 2: Rapport: Innbyggernes innspill til uterom på Storhaug Dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. 8