Folkehelsearbeidet en nøkkel til det folkevennlige samfunnet. v/ folkehelserådgiver Hanne N. Vatnaland

Transkript

1 Folkehelsearbeidet en nøkkel til det folkevennlige samfunnet v/ folkehelserådgiver Hanne N. Vatnaland

2 «Vi må aldri måle byen etter hvor godt de som har mest har det, men hvordan de som har det vanskeligst har det. De bør ha det bedre her enn andre steder.»

3 Kunnskapsgrunnlag hva vet vi om innbyggerne?

4 Lovpålagt oversiktsarbeid Ulike kilder: Folkehelseprofiler Levekårsundersøkel ser Nøkkelindikatorer fra ulike tjenesteområder løpende oversiktsarbeid 4-årig oversiktsarbeid samling av «alle» data

5 Levekårsundersøkelse hvorfor? For å kartlegge levekår på lavt geografisk nivå, med vekt på å avdekke levekårsutfordringer For å studere utviklingen over tid For å gi grunnlag for handling gjennom planlegging og tjenesteyting

6 21 indikatorer 70 levekårssoner rullering

7 Hovedfunn I Kartet viser ikke hvor det er godt eller dårlig å bo. Alle soner i Stavanger domineres av mennesker uten levekårsproblemer. Alle bydeler har områder med levekårsutfordringer. Lappeteppestruktur levekårsfordelingen er ikke knyttet til bydelsgrenser eller et klart øst/vest-skille.

8 Hovedfunn II Stabile levekår selv om halvparten av befolkningen i mange soner flytter. Personer som flytter inn har ifølge indikatorene de samme ressursene som dem som flytter ut.

9 Hovedfunn III 15 soner med størst utfordringer: Fem i Storhaug bydel Tre i Hillevåg bydel Tre i Eiganes og Våland bydel Én i Hundvåg bydel Én i Tasta bydel Én i Madla bydel Én i Hinna bydel Ni soner med utfordringer danner en Dette svekker lappeteppestrukturen og danner en øst-vest deling.

10 Utviklingstrekk

11 Planhierarkiet

12 Kommuneplan folkehelse på tvers Folkehelse som hovedgrep sikre livskvaliteten og realisere visjonen om en levende by Innbyggerne er nøkkelen til byens fremtid en sunn og livskraftig befolkning er vår viktigste ressurs Helse i plan verktøy i planprosessen Folkehelseutsagn synliggjøring av den røde tråden

13 Strategiplan folkehelse Hovedmålsetting: Utjevning av sosial ulikhet i helse Fire satsingsområder: Gode bo- og nærmiljøer Mestring og gode levevaner i småbarns- og skolealder Levevaner som bidrar til god helse Bærekraftig miljø Folkehelsemelding og revidering 2017

14 Handlings- og økonomiplan Fem utfordrings og innsatsområder: Sysselsetting og befolkningsutvikling Velferd og folkehelse En klimarobust by Verdibevaring En handlekraftig organisasjon

15 Folkehelsemidler Kr 5 mill. årlig til nyskapende folkehelsetiltak: Helsehuset i Stavanger frisklivssentralen, psykologtjeneste for ungdom, forebyggende hjemmebesøk, satsingen på velferdsteknologi, klinisk ernæringsfysiolog. Tidlig innsats Rett hjelp tidlig, Ny Giv, Eg vil Lære, foreldreveiledning, bedre barselomsorg. Sosial utjevning levekårsløftet på Storhaug. Fysisk aktivitet 52 hverdagsturer, 60+, Sterk og stødig, Gå til skolen, PhD fysisk aktivitet i skolen. Integreringsarbeid Folkepulsen, integreringsarbeid i idretten.

16 Strategiplan folkehelse

17 Mestring og gode levevaner i småbarnsog skolealder Vil vil Sørge for barn og unges grunnleggende ferdigheter i skolen Gjøre barnehager og skoler til trygge arenaer for mestring, inkludering og trivsel Fokusere på barn/unge fra lavinntektsfamilier (tidlig innsats) Sikre gode overganger fra barnehage til videregående skole Legge til rette for fysisk aktivitet Spre kunnskap om sunt kosthold Blant annet ved: Systematisk arbeid med lesing, språk og begrepsutvikling Følge opp barn som lever i vedvarende fattigdom

18 Eg vil lære! HVA? Forebyggende samarbeidsprosjekt mellom skole, PPT, NAV, barnevern, helse, fritid og andre. HVORFOR? Utvikle barnas ferdigheter i tråd med deres evner. Fullføre videregående opplæring. HVORDAN? Ressursgruppe rundt barnet. Observasjoner og kartlegginger. Barnet skal følge vanlig undervisning.

19 Levevaner som bidrar til god helse Vi vil Legge til rette for økt fysisk aktivitet og naturopplevelser Gi tilbud om livsstilsendring til utsatte grupper Aktivt forebygge sykdom Legge til rette for et mest mulig attraktivt kulturtilbud Blant annet ved: Frisklivssentral Tiltak for at eldre kan bo lengst mulig hjemme 52 hverdagsturer

20 52 hverdagsturer HVA? Samarbeid mellom Stavanger kommune og Stavanger Turistforening (STF) om å tilrettelegge for 40 mil med T- merkede turløyper. HVORFOR? Motivere innbyggerne til fysisk aktivitet og naturopplevelser. HVORDAN? Stavanger kommune har lagt opp traséene, vedlikeholder turveiene og skjøtter friområdene. Stavanger Turistforening organiserer frivillige turfaddere og vedlikeholder skilting langs rutene. I 2012 ble det lansert én ny tur hver uke.

21 Bærekraftig miljø Vi vil Arbeide for et sunt bymiljø og forhindre at ytre miljøfaktorer fører til helseplager Kartlegge områder med luft-, støy-, radonforurensing og forurensing på sjøbunn Kartlegge konsekvenser av endret klima Blant annet ved Mer miljøvennlig transport Å vurdere piggdekkforbud, datokjøring mv. Støyskjerming Reduksjon i avfallsmengden Sikre ombruk og gjenvinning Fornye vann- og avløpsnettet

22 HjemJobbHjem HVA? Samarbeid mellom kommunene Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg, Kolumbus, Statens vegvesen og Rogaland fylkeskommune om å redusere arbeidsreiser med 20%. HVORFOR? Veksten i persontransport i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. HVORDAN? Gratis bysykler. 30-dagers kollektivbillett til kr 500.

23 Gode bo- og nærmiljøer Vi vil Bedre levekårene i utsatte områder Legge til rette for økt fysisk aktivitet og naturopplevelser Blant annet ved: Levekårstiltak på Storhaug Variert boligsammensetning Arealer til nye idrettsanlegg Tilrettelegge friområder Sammenheng i sykkelveinett Utbedre skolegårder/bygg

24 Levekårsløft Storhaug og Hillevåg HVA? By- og nærmiljøutvikling i levekårsutsatte områder Utvikle gode bo- og nærmiljøer og økt lokalt engasjement HVORFOR? Utjevne levekårsforskjeller HVORDAN? Detaljerte stedsanalyser Utprøve nye samarbeidsformer mellom beboere, frivillighet, næringsliv og kommune Bredt spekter av fysiske, sosiale og miljømessige tiltak NÅR? Storhaug ( ) Hillevåg ( )

25 Fysiske tiltak Utgangspunkt i Prosjekt uterom Gjennomføres i dialog med bydelen Tiltakene skal bidra til: Trygghet Aktivitet Sosiale møteplasser

26 Sosiale og miljømessige tiltak Eksempler på sosiale tiltak: Eg vil lære! Fritid for alle Aktivitetstilbud i Storhaughallen og på Midjord bydelshus Chalk, don t chalk (Nuart) Eksempler på miljømessige tiltak: Omdømmebygging på Midjord Nabolagshager My street samarbeid med LEVA Urban design

27 Mobilisering og engasjement Mobilisering av lokale krefter bidrar til: Ny kunnskap om nærmiljøet Nærmiljøets eierskap til prosjektet Prosjektets legitimitet Tiltak for økt beboerinvolvering: Etablering av bydelsgruppe Nærmiljøtilskudd utprøving av tilskuddsordning Nærmiljøkontor kommunens tilstedeværelse i bydelen Medvirkning på hjul Nettportal

28 Omdømmebygging på Midjord Opphopning av kommunale boliger har skapt utfordrende nabo-/beboerforhold Samarbeidstiltak for å bygge bro mellom beboere og nabolag Urbane designere + rehabiliteringsseksjonen forene ressurser og kompetanse Kartlegging og mobilisering Temporære og permanente tiltak Jul på Midjord

29 SAMMEN FOR EN LEVENDE BY er til stede - vil gå foran - skaper framtiden Takk for oppmerksomheten!