INKLUDERING AV BARN SOM LEVER I FAMILIER MED LAVINNTEKT I STAVANGER TILTAKSPLAN

Transkript

1 «Barn vil være med!» Foto: Shutterstock INKLUDERING AV BARN SOM LEVER I FAMILIER MED LAVINNTEKT I STAVANGER TILTAKSPLAN Vedtatt i formannskapet 26. mars 2015

2 1. FORORD En trygg og god oppvekst med gode muligheter for vekst og utvikling for alle barn i Stavanger er et av hovedmålene i kommuneplanen. Hensikten med tiltaksplanen for inkludering av barn i familier med lavinntekt i Stavanger er å gi barn i en vanskelig livssituasjon bedre muligheter til å delta og bidra i fellesskapet på lik linje med andre barn. Målet er at tiltakene i planen skal gi barna en mest mulig forutsigbar bosituasjon, anledning til å gå i barnehage og på SFO, støtte i skolearbeidet samt mulighet til å delta i fritidsaktiviteter. Planen gir helse- og sosialkontorene, Nav-kontorene, helsestasjon- og skole helse tjeneste, barnehagene, skolene og SFO ansvar for å gjennomføre tiltakene i planen. ønsker alle lykke til i arbeidet. Per Haarr direktør 2

3 2. INNLEDNING Barn har rett til en levestandard som er tilstrekkelig for barnets fysiske, psykiske, åndelige, moralske og sosiale utvikling. Dette er fastsatt i FNs konvensjon for barns rettigheter artikkel 27. Foreldre eller andre som er ansvarlige for barnet, har det grunnleggende ansvaret for å sikre de levevilkår som er nødvendige for barnets utvikling. Barns levestandard er kraftig forbedret i Norge de siste hundre årene. Barn i Norge er nå sikret grunnleggende behov for livsopphold og utvikling som mat, klær, medisiner, skole osv. Likevel er det slik at noen familier lever med en inntekt som er så lav at barna risikerer å havne utenfor sosiale fellesskap. Dette vil igjen kunne hemme barnas sosiale og personlige utvikling. I Stavanger i 2012 var det mellom 1400 og 2000 barn som levde i familier med lavinntekt. Forskning viser at barn som lever i familier med lavinntekt går sjeldnere i barnehage og SFO, deltar i mindre grad i fritidsaktiviteter, bor dårligere og har større vanskeligheter med å opprettholde vennskapsrelasjoner enn andre barn. 1 Gode utviklingsmuligheter i barndommen er sentralt for evnen til å investere i og kunne ivareta seg selv og egen familie i framtiden. En stabil bolig og foreldrenes deltakelse i arbeidslivet er de tiltakene som i sterkest grad bidrar til at barna blir inkludert i sosiale fellesskap. Utdanning er avgjørende for at barn i lavinntektsfamilier får mulighet til deltakelse og selvstendighet. Tiltak som kan bidra til at barna mestrer skolen, og gjennomfører videregående skole, vil være sentrale for at disse barna skal bli selvforsørgende som voksne. 3. RELEVANTE PLANER Kommunen har en rekke planer som har betydning både for barn og unge generelt og for spesielt utsatte barn og unge. De viktigste planene er: «Stadig bedre!» Kvalitetsplan for barnehage , «God, bedre, best!» Kvalitetsplan for skole , Plan for psykisk helsearbeid i Stavanger , «Sammen om veien videre» Ruspolitisk handlingsplan for Stavanger , Boligsosial handlingsplan og Boligsosialt velferdsprogram , «Det gode liv i Stavanger» Strategiplan for folkehelsearbeid , «Sunn mat i Stavanger» strategiplan for kosthold og ernæring for barn og unge, «Trygg fri for vold!» Handlingsplan mot vold i nære relasjoner Barne- og ungdomsorganisasjonene, inkludert idrett, har en sentral rolle i å sørge for at alle barn og unge skal ha et fritidstilbud. Frivillig arbeid er beskrevet i Frivillighet i Stavanger, strategiplan for samhandling mellom frivillige og Stavanger kommune. 1 NOVA Rapport 10/10, Rapport 2012:4. Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor, NOVA Rapport.10/13 og NOVA Rapport 11/

4 4. STATLIGE PLANER OG TILSKUDDSORDNINGER St.meld. nr. 6 ( ): Tiltaksplan mot fattigdom inneholder blant annet arbeidsmarkedstiltak for sosialhjelpsmottaker og innvandrere, forbedringer av bo støtte ordningen, endringer i overgangsstønaden, styrking av oppfølgings tjeneste til knyttet boliger for bostedsløse, tiltak for å hindre frafall i videregående opplæring, til skudd til storbytiltak for ungdom, fattigdomstiltak via frivillige organisasjoner. Staten har to tilskudds ordninger for styrking av innsatsen mot barne fattigdom; «Styrking av innsats mot barne fattigdom invitasjon til å søke om tilskudd til å forebygge og redusere barne fattigdom i kommunen» fra Arbeids- og velferds direktoratet og «Nasjonal tilskudds ordning mot barnefattigdom» som forvaltes av Barne-, ungdomsog familie direktoratet (BUFdir). Stavanger kommune har fått innvilget midler fra begge ordningene i 2014, kr 1.2 mill. til tiltak ved Nav- kontorene og kr restmidler kr fra BUFdir. 5. SATSINGSOMRÅDER 5.1 Familie Innledning De fleste foreldre i familier som lever med lavinntekt står utenfor arbeidslivet. Noen er arbeidssøkende og får arbeidsavklaringspenger, andre er enslige forsørgere som får overgangsstønad og andre igjen er arbeidsuføre på grunn av sykdom og har uføretrygd. Det viktigste tiltaket for å øke inntekten er å få inntektsgivende arbeid. En del familier i denne situasjonen er bostedsløse og bor i midlertidig bolig i påvente av tildeling av kommunal bolig. Andre leier privat. Ustabil boligsituasjon med flere flyttinger er ikke uvanlig. For barn og unge kan flyttinger og skifte av barnehager og skole, opp til flere ganger i løpet av oppveksten, ha negative konsekvenser for barnets utvikling. Skifte av miljø og tap av venner kan føre til utrygghet og vansker med å slå rot i nye miljøer. For disse barna, kan barnehage og/eller skole bli det faste punktet i en ellers urolig og uforutsigbar tilværelse. Helse- og sosialkontorene behandler søknad om bolig for vanskeligstilte. Nav-kontorene har i oppdrag å behandle søknader om økonomisk hjelp til livsopphold, gi opplysning, råd og veiledning, bistå med ulike arbeidsrettede tiltak og kvalifiseringsprogram, behandle søknader om midlertidig bolig. Nav-kontorene skal kartlegge den helhetlige (klær, sko, utstyr og fritidsaktiviteter) situasjonen til barn i familier som søker økonomisk hjelp. I tillegg blir det i formålsparagrafen til sosialtjenesteloven fremhevet at utsatte barn og unge og deres familier skal få et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. 4

5 Iverksatte tiltak Systematisk kartlegging og dokumentasjon av situasjonen til barn i familier som er i kontakt med Nav-kontorene er styrket gjennom tilrettelegging i fagsystemene. Barn og unges situasjon har fått økt oppmerksomhet i Nav-kontorene. Alle barn mellom 6 18 år fra økonomisk vanskeligstilte familier, skal få støtte fra Nav kontorene til minst en fritidsaktivitet. Ordningen med Aktivitetstilskudd er utvidet til å omfatte dette. Målrettet informasjon om bruk av Aktivitetstilskudd for barn i økonomisk vanskeligstilte familier har ført til at flere barn har mottatt tilskudd til deltakelse i fritidsaktiviteter. Iverksatt forsøk med to Nav-veiledere i videregående skole. Målet med forsøket er å redusere frafall i videregående skole ved styrket sosialfaglige veiledning. Statlig finansiering er en forutsetning for videreføring av forsøket Mål og tiltak Mål: Barn og unge som lever i familier med lavinntekt skal ha tilstrekkelig med klær, utstyr og en trygg og stabil bosituasjon. Tiltak: Nav- kontorene må styrke arbeidet med å sikre at det blir foretatt en systematisk kartlegging og dokumentasjon av situasjonen til barn i familier de er i kontakt med, og iverksette særskilt oppfølging ved behov. Veiledere i Nav skal gå på hjemmebesøk når det er nødvendig. Ved tildeling av kommunal bolig, skal det bli lagt avgjørende vekt på å forhindre bytte av barnehage eller skole for barna i familien. Leiekontrakter utover tre år bør bli vurdert for å sikre en mest mulig stabil oppvekst for barna i familien. Veiledere i Nav skal delta i oppfølging i barnehage og skole der det er nødvendig. Samarbeidet med helsestasjon- og skolehelsetjeneste og barnevernet skal styrkes gjennom at Nav blir representert i tverrfaglige fora som TEFT (tverretatlig førskoleteam) og utvidet ressursteam i bydelene 5

6 5.2 Barnehage Innledning Kommunen har plikt til å tilby alle barn med lovfestet rett en barnehageplass, jf. barne - hageloven 12. I «Stadig bedre!» kvalitetsplan for barnehage er visjonen at barnehagen skal være en god læringsarena for alle barn. Videre heter det: De første årene i et menneskes liv er en læringsintensiv fase. Tidlig innsats og høy kvalitet på barnehagetilbudet i hele barnehagealderen gir de beste muligheter for utvikling og læring. Barnehagen skal legge til rette for både uformelle og formelle lærings aktiviteter.» Barn som lever i familier med lavinntekt har større risiko enn barn i befolkningen for øvrig for å få problemer med læring i skolen. Av den grunn vil det være spesielt viktig at disse barna får et best mulig barnehagetilbud som kan bidra til barnets utvikling og læring. Nav har kontakt med familier som har lavinntekt. I forbindelse med kartlegging av familiens situasjon vil Nav få kjennskap til barnets situasjon, og kan informere om barnehagetilbudet, motivere og anbefale foreldrene å søke om barnehageplass av hensyn til barnets utvikling, spesielt hva gjelder begrep- og språkutvikling. Dekning av betaling i barnehage kan være et barnevernstiltak. I 2013 utbetalte barnevernet kr ,- og i 2014 kr ,- til dette formålet. Matpenger utgjør en vesentlig del av beløpet som blir overført til barnehagene. Helsestasjonen har kontakt med de fleste barn i alderen 0 6 år. Befolkningen har stor tillit til helsestasjonen. Helsesøstre informerer om barnehagetilbudet, og anbefaler ofte foreldrene til å søke barnehageplass. Dette arbeidet bør videreutvikles Iverksatte tiltak Inntektsregulert barnehagebetaling med friplass (friplass i barnehage blir avviklet fra høsten 2015) Mål og tiltak Mål: Øke andelen av barn fra språklige og kulturelle minoriteter, og barn i familier med lavinntekt i barnehagene. Tiltak: Veileder i Nav skal informere, anbefale og motivere foreldrene til å benytte åpen barnehage og benytte retten til barnehageplass Helsestasjonen skal informere, anbefale og motivere foreldrene til å bruke åpen barnehage og benytte retten til barnehageplass Innføre en ordning med tilskudd til matpenger i barnehagen for barn i familier med lavinntekt som har kontakt med NAV. Sikre god overgang fra barnehage til skole i tråd med gjeldende retningslinjer, og motivere foreldre til å la barna gå i SFO. 6

7 5.3 Skole Innledning I «God, bedre, best!» kvalitetsplan for skole er en av suksessfaktorene for lesing, språk- og begrepsutvikling at lærerne følger opp den enkelte elev gjennom kartlegging av lese- og skriveferdigheter, og setter inn tiltak ved behov i samarbeid med foresatte. Barn som lever i familier med vedvarende lavinntekt kan, på grunn av sin livssituasjon, ha spesielle utfordringer som hindrer effektiv læring. Viktige strategier for utvikling av Stavangerskolen er tidlig innsats, tilpasset opplæring og inkludering. I skolen legges det vekt på systematisk og god kartlegging fra første dag. Videre prioriteres analyse og oppfølging av det enkelte barns læringsresultater. Styrkingstiltak skal settes inn tidlig og være intensive, slik at barn kommer raskt videre i sin læring og utvikling. 2 Skolen har imidlertid en utfordring når det gjelder å bidra til å redusere sosiale forskjeller blant barn og unge. En større andel av barn i familier med lavinntekt enn befolkningen for øvrig fullfører ikke videregående skole. I strategiplan for folkehelse heter det at vi vil gi barn og unge som lever i familier med lavinntekt muligheter til å utvikle ferdigheter i tråd med deres evnenivå. Ett av tiltakene i planen er å følge opp barn som lever i vedvarende fattigdom i samarbeid med foresatte. De fleste barn går i dag i SFO. For barn i familier med lavinntekt kan SFO bidra til å styrke vennskap og mestring av ulike aktiviteter. Foreldre som står utenfor arbeidslivet har i utgangspunktet ikke behov for SFO for sine barn, men for barna sin del kan det være en fordel å gå på SFO, og å delta i fellesskapet med andre barn. Dekning av betaling i SFO kan være et barnevernstiltak på samme måte som dekning av utgifter til barnehage. I 2013 utbetalte barnevernet kr til og i 2014 kr til dette formålet. Dette gjelder i hovedsak barn som omfattes av gradert betaling i SFO. For familier med lavinntekt og rett til redusert betaling ville det være en fordel å ha friplass inkludert matpenger. Alle barn og unge skal være inkludert i skolens aktiviteter, og for barn i lavinntektsfamilier er gratisprinsippet i skolen spesielt viktig. Kulturskolen er et kommunalt opplæringstilbud innenfor kulturfagene. Kulturskolen skal gi tilbud til barn og unge innenfor ulike kulturuttrykk uansett bakgrunn og forutsetninger, og skal være en skole for livslang læring, med opplærings- og opplevelsestilbud innenfor ulike kulturuttrykk. Kulturskolen har tre friplasser til disposisjon. Friplassordningen i kulturskolen er dermed ulik friplassordningen i barnehage og SFO. Antall friplasser i kulturskolen står heller ikke i forhold til andel barn i familier med lavinntekt i Stavanger. 2 Handlings- og økonomiplan

8 5.3.2 Iverksatte tiltak Gratisprinsippet aktiviteter i skolens regi skal være åpen for alle og gratis Gradert betaling i SFO, 60 % friplass eller moderasjon for 100 % plass for familier med lav inntekt Prosjektet Eg vil lære! - oppfølging av barn i 1. og 2. klasse i familier med lavinntekt og barn i fosterhjem i perioden , samarbeidsprosjekt foreldre, skole, PPT, NAV, barnevern er iverksatt Mål og tiltak Mål: Barn som lever i familier med lavinntekt skal oppnå resultater i skolen i tråd med deres evnenivå. Tiltak: Utvikle personlig kontakt med utsatte foreldre som har lite kontakt med skolen Vurdere en ordning med friplass i SFO inkludert dekning av matpenger i forbindelse med handlings- og økonomiplanen for Vurdere å øke antall friplasser i kulturskolen i forbindelse med handlings- og økonomiplanen for Fritid Innledning Ungdom og fritid har i flere år hatt, og har fortsatt, oppmerksomhet på rekruttering til fritidstilbudet til primærmålgruppen, bl.a. ved markeringer, stands og flere rusfrie arrangement i bydelene for denne gruppen. Fritidstilbudene til barn og unge innen idrett, frivillige lag og organisasjoner og kommunale fritidstiltak er varierte og omfattende. Kommunale fritidstiltak som klubb, rusfrie arrangementer, prosjekter og væresteder som bydelshus har sterk konkurranse fra spesielt ulike idrettsaktiviteter, kulturskole og andre aktiviteter i regi av frivillige lag og organisasjoner. Ungdom og fritid har en spesiell forpliktelse til å rekruttere utsatte barn og unge som i mindre grad deltar i fritidsaktiviteter. Målet er at disse barna skal delta i kommunens fritidsaktiviteter på lik linje med andre barn og unge. Stavanger kommuner har vedtatt å innføre ordningen «Opplevelseskortet» for barn og unge i lavinntektsfamilier. Opplevelseskortet gir fri adgang for korthaver med følge til kultur- og aktivitetstilbud et gitt antall ganger. 8

9 5.4.2 Iverksatte tiltak Tiltak for å rekruttere flere barn og unge i familier med vedvarende lavinntekt til FiksFeriggeFerie (FFF) Fritid for alle - prosjekt, finansiert av statlige fattigdomsmidler, med målgruppe barn og unge i familier med lavinntekt Aktivitetsprosjekter i bydelene finansiert av statlige fattigdomsmidler Aktivitetsprosjekter i regi av frivillige lag og organisasjoner finansiert av statlige tilskuddsmidler Mål og tiltak Mål: Barn som lever i familier med vedvarende lavinntekt skal få delta i fritidsaktiviteter på linje med barn for øvrig. Tiltak: Gjennomføre vedtaket om å innføre ordningen med Opplevelseskort for barn i lavinntektsfamilier Informere om ulike fritidstilbud ved å ta direkte kontakt med utvalgte grupper av foreldre og barn med annen etnisk bakgrunn Analysere deltakelse i fritidstilbudene, og sette inn målrettede rekrutteringstiltak ved liten deltakelse av barn og unge i familier med lavinntekt Utrede retningslinjer for samarbeid mellom kommunen og frivillige lag og organisasjoner gjennom Barne- og ungdomsorganisasjonenes kontaktutvalg (BUK) og Idrettsrådet om målrettede tiltak for å rekruttere barn og unge i lavinntektsfamilier til å delta i organiserte fritidsaktiviteter Informere om lokale gratis aktiviteter for barn og unge på kommunens internettsider Informere om lokale gratis aktiviteter for barn og unge samt Opplevelseskortet gjennom annonser på Facebook rettet mot aktuelle demografiske befolkningsgrupper i Stavanger Helsestasjonen og skolehelsetjenesten skal være informert om de tilbudene som finnes til barn i lavinntektsfamilier 9

10 6. OVERSIKT OVER TILTAK Satsingsområde Tiltak Ansvar Familie 1 Nav- kontorene må sikre at det blir foretatt en systematisk kartlegging og dokumentasjon av situasjonen til barn i familier de er i kontakt med, og iverksette særskilt oppfølging ved behov Leder Nav 2 Veiledere i Nav skal gå på hjemmebesøk når det er nødvendig Leder Nav Barnehage 3 Ved tildeling av kommunal bolig, skal det bli lagt avgjørende vekt på å forhindre bytte av barnehage eller skole for barna i familien. Leiekontrakter utover tre år bør bli vurdert for å sikre en mest mulig stabil oppvekst for barna i familien. 4 Veiledere i Nav skal delta i oppfølging i barnehage og skole der det er nødvendig 5 Samarbeidet med helsestasjon- og skolehelsetjeneste og barnevernet skal styrkes gjennom at Nav blir representert i tverrfaglige fora som TEFT (tverretatlig førskoleteam) og utvidet ressursteam i bydelene 6 Veileder i Nav skal informere, anbefale og motivere foreldrene til å benytte åpen barnehage og benytte retten til barnehageplass Helse- og sosialsjefene Leder Nav Leder Nav Leder Nav 7 Helsestasjonen skal informere, anbefale og motivere foreldrene til å bruke åpen barnehage og benytte retten til barnehageplass 8 Innføre en ordning med tilskudd til matpenger i barnehagen for barn i familier med lavinntekt som har kontakt med NAV Virksomhetsleder helsestasjon- og skolehelsetjeneste 9 Sikre god overgang fra barnehage til skole i tråd med gjeldende retningslinjer Styrere 10 Motivere foreldre til å la barna gå i SFO Styrere, virksomhetsleder helse stasjon- og skolehelsetjeneste, leder Nav Skole Fritid 11 Utvikle personlig kontakt med utsatte foreldre som har lite kontakt med skolen 12 Vurdere en ordning med friplass i SFO inkludert dekning av matpenger i forbindelse med handlings- og økonomiplanen for Vurdere å øke antall friplasser i kulturskolen i forbindelse med handlings- og økonomiplanen for Gjennomføre vedtaket om å innføre ordningen med Opplevelseskort for barn i lavinntektsfamilier 15 Informere om ulike fritidstilbud ved å ta direkte kontakt med utvalgte grupper av foreldre og barn med annen etnisk bakgrunn 16 Analysere deltakelse i fritidstilbudene, og sette inn målrettede rekrutteringstiltak ved liten deltakelse av barn og unge i familier med lavinntekt 17 Utrede retningslinjer for samarbeid mellom kommunen og frivillige lag og organisasjoner gjennom Barne- og ungdoms organisasjonenes kontaktutvalg (BUK) og Idrettsrådet om målrettede tiltak for å rekruttere barn og unge i lavinntekts familier til å delta i organiserte fritidsaktiviteter. 18 Informere om lokale gratis aktiviteter for barn og unge på kommunens internettsider 19 Informere om lokale gratis aktiviteter for barn og unge samt Opplevelseskortet gjennom annonser på Facebook rettet mot aktuelle demografiske befolkningsgrupper i Stavanger 20 Helsestasjonen og skolehelsetjenesten skal være informert om de tilbudene som finnes til barn i lavinntektsfamilier Rektorene Virksomhetsleder Ungdom og fritid Virksomhetsleder Ungdom og fritid Virksomhetsleder Helsestasjon- og skolehelsetjeneste