Sluttrapport - Forprosjekt Russamarbeid

Sluttrapport - Forprosjekt Russamarbeid Muligheter i utvikling av et tettere interkommunalt samarbeid mellom Frosta, Levanger og Verdal kommuner (FLV) Innherred samkommune 07.08.2003

Innholdsfortegnelse 1. SAMMENDRAG - ANBEFALINGER...3 2. BAKGRUNN, MÅL OG MANDAT...3 BAKGRUNN... 3 MÅL FOR TOTALPROSJEKTET... 3 MÅL FOR FORPROSJEKTFASEN... 4 MANDAT FOR DETTE FORPROSJEKTET... 4 3. GJENNOMFØRING...5 PROSJEKTETS ORGANISERING... 5 EVALUERING AV ARBEIDET I DELPROSJEKTET... 6 4. SITUASJONSBESKRIVELSE,INFORMASJON OG DATAGRUNNLAG...6 4.1 MANDAT : UTREDE EN FELLES STRATEGI FOR FOREBYGGING MOT RUS I DE FIRE KOMMUNENE. ARBEIDET SKAL FØRE TIL BÅDE KONKRETE TILTAK OG ET PROGRAM SOM MÅLRETTER FOREBYGGINGSARBEIDET I REGIONEN OG AVKLARER ROLLE OG ANSVAR MELLOM AKTØRENE. GI EN KONKRET VURDERING AV KOMPETANSEBEHOVET INNEN RUSFELTET I KOMMUNENE OG FORESLÅ HVORDAN DET SKAL FYLLES.... 6 4.1.1 STRATEGI OG GJENNOMFØRING AV FORESLÅTTE STRATEGI... 8 4.2 MANDAT: VÆRE MED Å UTVIKLE LAVTERSKELTILBUDET SOM VERDAL ER I GANG MED.... 10 4.3 MANDAT : ARBEIDE UT EN KONKRET MODELL FOR BRUK AV TILTAKSKJEDE / INDIVIDUELL PLAN I ETTERVERN GENERELT OG SPESIELT VED AVSLUTTA SONING OG INSTITUSJONS- OPPHOLD. DET SKAL LEGGES VEKT PÅ Å UTVIKLE ARBEID, BOLIG OG FRITID. SOM EN DEL AV DETTE FORHOLDET TIL PÅRØRENDE. AVKLARING AV ROLLER OG ANSVAR ER VIKTIGE ELEMENT. GENERELT, ARBEIDE ETTER EN TILTAKSKJEDEMODELL FOR Å KUNNE GI ET FUNGERENDE SAMMENHENGENDE TILBUD FOR BRUKERE.... 10 4.3.1 REHABILITERINGSMODELLEN... 11 4.4 MANDAT :FORESLÅ KONKRET HVORDAN EN KAN OPPRETTE NETTVERK MELLOM BRUKERE... 14 4.5 MANDAT FORESLÅ STRATEGI FOR Å PÅVIRKE NT - FYLKE OG HELSEFORETAKET MIDT- NORGE TIL Å FÅ ET FUNGERENDE AVRUSINGSTILBUD.... 14 4.6 MANDAT: GI EN KONKRET VURDERING AV KOMPETANSEBEHOVET I RUSFELTET I KOMMUNENE OG FORESLÅ HVORDAN DETTE SKAL FYLLES:... 14 4.7 MANDAT: FORESLÅ KONKRET HVORDAN SAMARBEIDSFORUM MELLOM KOMMUNENE, FMS, MNK OG LENSMENN SKAL FUNGERE OG HVILKE OPPGAVER SOM FORUMET SKAL HA. KOMMENTAR:... 15 5 ANBEFALINGER...15 5.1 REHABILITERINGSHUSET :... 15 5.2 FOREBYGGING:... 16 5.3 LAVTERSKELTILBUD:... 16 5.5 PROSJEKTLEDER :... 16 5.6 MANDAT FOR PROSJEKTET MÅ OMFATTE:... 16 2 av 16

1. Sammendrag - anbefalinger Opprettelse av et Rehabiliteringshus for rusmisbrukere. Kostnader/omfang/organisering: Rehabiliteringshuset vil ha en kostnadsramme på ca 2 millioner kroner i året. Gjennomføre forebyggende rusarbeid gjennom følgende visjon og målsetting : Grunnskolealder som rusfri sone. Utsette debutalder for bruk av alkohol Felles strategi : A) Forankre felles visjon og målsetting i alle tre kommunene. B) Foreta en situasjonsbeskrivelse av rusbruk blant unge samt en kartlegging av eksisterende forebyggingstiltak i alle tre kommunene C) Kompetanseutvikling hos aktører som skal ha ansvar for gjennomføring av eventuelle tiltak D) Iverksetting av lokalbaserte forebyggingstiltak på grunnlag av foretatt kartlegging. Samarbeidet med lavterskeltilbudet i Verdal kommune opprettes ved at det etableres ei samarbeidsgruppe. Fortsatt prosjektleder. Erfaringer viser at det er nødvendig med en som har det koordinerende ansvaret. Kompetanseutvikling i regi av MNK startes høsten 2003. Vi har kr 85000,- til kompetansehevingstiltak. Det er skrevet en intensjonsavtale med MNK mai 2002 om at de skal kunne gi dette tilbudet til FLV. Samarbeidet med MNK utvides også til å gjelde tiltak og metodeutvikling. 2. Bakgrunn, mål og mandat Bakgrunn Dette forprosjektet startet som et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Levanger, Verdal, Inderøy og Frosta med bakgrunn i et politisk initiativ i Verdal Kommunestyre. Kommunene Verdal, Levanger og Frosta har gjennom FLV - samarbeidet en overordna plattform for interkommunalt samarbeid, og dette er et delprosjekt innenfor det. Inderøy trakk seg fra samarbeidet i januar 2003. I oktober / november 2002 ble dette arbeidet organisert inn i Innherred samkommune. Mål for totalprosjektet Kommunestyrene har vedtatt hovedmål og delmål for prosjektet. Disse målene er videreført og konkretisert slik i de gjennomførte forstudien: Langsiktige mål. Foreløpige langsiktige mål for det interkommunale samarbeidet mellom de tre kommunene er: 3 av 16

1. Gjennom interkommunalt samarbeid skal regionen styrke sin attraktivitet som en felles nærings-, bo - og serviceregion. 2. Gjennom interkommunalt samarbeid skal stordriftsfordeler og synergier i den kommunale tjenesteproduksjon realiseres. 3. Gjennom interkommunalt samarbeid skal kommunene styrke sin evne til å rekruttere, beholde og utvikle egne medarbeidere og kompetanse. 4. Gjennom interkommunalt samarbeid skal kommunene frigjøre økonomiske ressurser som gjør at hver av kommunene kan få bidrag til realisering av sitt økonomiske omstillingsbehov. Mål for forprosjektfasen Målet for forprosjektet var å gi svar på de fire hovedpunktene fra sluttrapporten i forstudiet og gi anbefalinger som hovedprosjektet skal jobbe videre med. Mandat for dette forprosjektet Mandat: Forprosjektet skal utarbeide forslag til gjennomføring av felles russtrategi for FLV - kommunene (pluss ev. Inderøy). Forslaga skal være så konkrete at de ikke trenger mer utredning før gjennomføring. Prosjektet skal spesielt fokusere på: 1. Utrede en felles strategi for forebygging mot rus i de fire kommunene. Arbeidet skal føre til både konkrete tiltak og et program som målretter forebyggingsarbeidet i regionen og avklarer rolle og ansvar mellom aktørene. 2. Være med å utvikle lavterskeltilbudet som Verdal er i gang med. 3. Arbeide ut en konkret modell for bruk av tiltakskjede / individuell plan i ettervern generelt og spesielt ved avslutta soning og institusjonsopphold. Det skal legges vekt på å utvikle arbeid, bolig og fritid. Som en del av dette forholdet til pårørende. Avklaring av roller og ansvar er viktige element. 4. Foreslå konkret hvordan en kan opprette nettverk mellom brukere. 5. Foreslå strategi for å påvirke NT - Fylke og Helseforetaket Midt-Norge til å få et fungerende avrusingstilbud. 6. Gi en konkret vurdering av kompetansebehovet innen rusfeltet i kommunene og foreslå hvordan det skal fylles. 7. Foreslå konkret hvordan samarbeidsforum mellom kommunene, FMS, MNK og lensmenn skal fungere og hvilke oppgaver som forumet 4 av 16

Spesielle premisser skal ha. Det forutsettes prosjektleder på heltid. Spesielle krav til organisering Frist: Ressurser: Prosjektgruppe med leder og en nøkkelrepresentant fra hver kommune. Hovedkonklusjoner drøftes underveis med en bredere sammensatt referansegruppe. Det kan opprettes undergrupper for de ulike felta. Sluttrapport klar innen 01.02.03. For punkt 1 i mandatet er fristen 01.04.03. Kommunene dekker selv sine utgifter. Prosjektleder blir lønna over FLV - samarbeidet. 3. Gjennomføring Prosjektets organisering Oppdragsgiver: Styringsgruppa Totalprosjektet Prosjektansvarlig: Sylvi Hopland Referansegruppe Prosjektleder Oddveig Hegdahl Prosjektgruppe: Undergruppe Lavterskel / behandling Undergruppe Strategi forebygging Prosjektgruppa: Tore Fjerdingen Medlem Levanger kommune Endre Kanestrøm Medlem Verdal Kommune Vibeke Johannessen Medlem Verdal Kommune Per Henrik Bykvist Medlem Levanger Lensmannskontor Geir Ove Heir Medlem Verdal Lensmannskontor Paula Sofie Haugan Medlem Midt - Norsk Kompetansesenter Kjellrun Myhre Medlem Levanger kommune Karl J Amdahl Medlem FMS Odd Harald Bjørnøy Medlem Frosta kommune 5 av 16

De to arbeidsgruppene : Rehabilitering Oddveig A. Hegdahl Kjellrun Myhre Vibeke Johannessen Prosjektleder Prosjektmedarbeider Prosjektmedarbeider Forebygging Oddveig A. Hegdahl Bård Skjørholm Siri Leraand Guri Sigurdssen Røstad Prosjektleder Prosjektmedarbeider Prosjektmedarbeider Prosjektmedarbeider Evaluering av arbeidet i delprosjektet Prosjektgruppa har hatt seks prosjektgruppemøter.vi har ikke hatt referansegruppe. Vi har underveis i forprosjektet valgt å dele arbeidet i to hoveddeler. Rehabilitering ( herunder behandling og ettervern ) samt forebyggingsdelen. Det ble etablert ei arbeidsgruppe med ansvar for forebyggingsdelen den 01.04.03, i tillegg til den allerede etablert arbeidsgruppa. Begge arbeidsgruppene har hatt jevnlige møter. Begge arbeidsgruppene har blitt supplert av MNK Rus underveis. Arbeidet har vært preget av engasjement og entusiasme. Vi har imidlertid underveis opplevd at det er ei stor utfordring å jobbe med interkommunalt samarbeid. Den største utfordringen var at FLV prosjektet var forskjellig forankret i de respektive kommunene. Dette skapte andre utfordringer for prosjektet slik at vi valgte å jobbe mye med dette i ett par måneder. Prosjektleder brukte en del tid for å informere om rusprosjektet til sentrale aktører i alle tre kommunene. Prosesser tar tid og ansatte må få mulighet til deltakelse og medbestemmelse. Dette gjenspeiles også i at det har tatt lengre tid enn antatt å få laget en sluttrapport. Styringsgruppa kjenner til de problemene og utfordringen vi har hatt i forprosjektperioden. Prosjektleder har hatt ett tett samarbeid med MNK-Rus noe som har hatt stor betydning for utviklingen og prosessen i prosjektet. Prosjekt organiseringen er også endret underveis da rusprosjektet er organisert inn i Innherred samkommune. Underveis har vi søkt og fått innvilget prosjektmidler fra Sosial og helse departementet. Disse midlene kan vi bruke til utvikling av rehabiliteringshuset. ( kr. 300.000,-) 4. Situasjonsbeskrivelse,informasjon og datagrunnlag 4.1 Mandat : Utrede en felles strategi for forebygging mot rus i de fire kommunene. Arbeidet skal føre til både konkrete tiltak og et program som målretter forebyggingsarbeidet i regionen og avklarer rolle og ansvar mellom aktørene. Gi en konkret vurdering av kompetansebehovet innen rusfeltet i kommunene og foreslå hvordan det skal fylles. Anbefaling/konklusjon: VISJON: Grunnskolealder som rusfri sone. 6 av 16

MÅLSETTING: Utsette debutalder for bruk av alkohol Visjon og målsetting begrunnes med : Forskning viser at begivenheten å begynne å drikke er viktig. Tidspunktet for når debuten finner sted gir klare føringer på det videre utviklingsforløpet av alkoholbruken (Aas og Pedersen 1995) Det er vist sammenheng mellom tidlig debut på alkohol og en tendens til å drikke mer, hyppigere, og få flere alkoholrelaterte problemer senere. Videre er det vist en sammenheng mellom lav debutalder på alkohol og utprøving/misbruk av narkotiske stoffer (Pedersen 1998). Derfor er det sentralt i rusforebyggende arbeid å søke å heve debutalderen for bruk av alkohol. Tidlig debut på alkohol har også sammenheng med lav familiestøtte.(hellandsjø 1996). Undersøkelsen gjort i NT i 1999 viser at de ungdommene som begynte å drikke alkohol før de var 13 år, drakk dobbelt så mye som de som debuterte da de var over 16 år. Nasjonale og internasjonale undersøkelser viser samme tendens. Blant dem som debuterte på alkohol før de var 13 år var det nesten 5 ganger så mange som hadde prøvd Cannabis/hasj som blant dem som først prøvde alkohol etter de var 16 år. Forskning viser at begivenheten å begynne å drikke er viktig. Tidspunktet for når debuten finner sted gir klare føringer på det videre utviklingsforløpet av alkoholbruken (Aas og Pedersen 1995). Det er i dag mangelfull kunnskap om effekten om de tiltak som settes i verk, og det er behov for nye tiltak. Økt kunnskapsproduksjon for å kunne vite hvilke tiltak som er mest effektive er derfor nødvendig. Det vi blant annet vet i dag, er at den viktigste forutsetningen for et effektivt forebyggende arbeid, er at arbeidet er godt organisert og at innsatsen preges av kontinuitet og lokal forankring. Innsatsen må preges av kontinuitet og være i tråd med den kunnskap og kompetanse som allerede eksisterer. Regjeringens handlingsplan mot rusmiddelproblemer 2003-2005. Dette betyr at det må jobbes grundig i forhold til å skaffe seg kunnskap fra forskning, teori, empiri og eventuelt andre aktuelle aktører før en velger å sette inn konkrete tiltak i de enkelte lokalmiljøene. En må vite noe om hva som nytter og ikke nytter. Det vil være nødvendig å nytte ulike kompetansemiljø for å kunne utrede dette spørsmålet, både fra ulike fagfelt og hente inn kompetanse utenfor regionen. For å kunne utvikle og heve kvaliteten på det rusforebyggende arbeidet i regionen, er det nødvendig å bygge et solid fundament som gjør at arbeidet er treffsikkert over tid. Viktige byggesteiner i fundamentet er enighet om felles visjon og målsetting, utvikling av felles samarbeidsstrukturer, og kartlegging av eksisterende tiltak og russituasjonen i regionen. Fundamentet er grunnlag for utvikling av nye tiltak. Arbeidsgruppa har vektlagt arbeid med å utvikle fundamentet. Utvikling av konkrete tiltak må skje på grunnlag av den kunnskapen vi får om den lokale situasjon gjennom de ulike fremgangsmåtene vi har foreslått. Forebyggende arbeid er mest effektivt når det er tilpasset lokale forhold og beslutninger tas så nært de berørte parter som mulig (Regjeringens handlingsplan mot rusmiddelproblemer 2003-2005). Midt - Norsk kompetansesenter for rusfaget vil være en viktig samarbeidspartner for rusprosjektet blant annet i forhold til kompetansebehovet. 7 av 16

4.1.1 STRATEGI OG GJENNOMFØRING AV FORESLÅTTE STRATEGI Felles strategi : A) Forankre felles visjon og målsetting i alle tre kommunene. B) Foreta en situasjonsbeskrivelse av rusbruk blant unge samt en kartlegging av eksisterende forebyggingstiltak i alle tre kommunene C) Kompetanseutvikling hos aktører som skal ha ansvar for gjennomføring av eventuelle tiltak D) Iverksetting av lokalbaserte forebyggingstiltak på grunnlag av foretatt kartlegging. Strategien på forebyggende arbeid og prioritering av innsatsen på dette feltet er utredet med bakgrunn i Forståelse av problemet Målgrupper, ulik innsats til ulike målgrupper Årsak til rusbruk Vurdering av alliansepartnere Tydelig avklaring ansvar / rolle Gjennomføring av felles strategi: ( viser til punktene under felles strategi ) A og B ) Den interkommunale arbeidsgruppa knyttet til rusforebygging viderføres. Gruppa har ansvar for å videreutvikle og gjennomføre vedtatt program og slik være pådrivere i det rusforebyggende arbeidet i samkommunen. Ansvar : Forebyggingsgruppa i samarbeid med de lokale rusgrupper. Kartlegge det som finnes av forebyggingstiltak i hver kommune. Hva som er relevante forebyggingstiltak defineres av den lokale rusgruppe. Ansvar: De lokale rusgrupper i samarbeid med Forebyggingsgruppa B ) I Verdal kommune er det laget en spørreundersøkelse i samarbeid med Nord Trøndelags forskning om bruk av rusmidler blant ungdom. Gruppa foreslår at Levanger og Frosta også foretar en slik undersøkelse hvert 5.år.Dette for å heve kvaliteten og målrette forebyggingsarbeidet. Det er således viktig å ha oppdatert tallmateriale som beskriver rusbruken blant unge i Innherred samkommune. Dette foreslås gjort våren 2004. Målet med en slik undersøkelse er at tallmaterialet som kommer frem i en slik undersøkelse vil kunne danne bakgrunnsmateriale for hvilke tiltak kommunene bør sett i verk. Neste undersøkelse for alle tre kommunene foretas samlet i 2007.Ansvar : Rusgruppene i hver kommune. A ) Lage en informasjonsfolder for å gjøre visjonen om grunnskolealderen som rusfri sone kjent for alle aktuelle aktører. Innen den 01.12.03 Ansvar : Prosjektgruppa B) Det lages en felles rusplan som inneholder felles mål, med lokale tilpasninger i forhold til strategi og tiltak. Det foreslås at formatet blir som en folder slik at innholdet gjøres mer tilgjengelig. Steinkjer kommunes rusplan er et eksempel på et slikt format. Det er en 8 av 16

lovpålagt oppgave at kommunen sørger for at det finnes en kommunal rusplan. Ingen av kommunene i Samkommunen har en oppdatert rusplan. Ansvar: Prosjektgruppa A og C ) For å vurdere kompetansebehov og legge til rette for målretting av arbeid som allerede finnes, foreslås det gjennomføring av samordnings- og kompetansehevingsseminarer. Ansvar: MNK Det er viktig å ta utgangspunkt i at det skjer mye forebyggingsarbeid allerede, men at dette i større grad kan koordineres og bli mer målrettet. Ulike aktører gjør forskjellige type arbeid, og kan oppleve ulikt kompetansebehov. Hvert år foreslås det at man samler en gruppe aktører som utfører lignende type forebyggingsarbeid med forebyggingsmålsettingen Grunnskolealderen som rusfri sone og Heving av debutalder som overskrift. Det arbeides med hente frem erfaringer, samt kartlegge felles kompetansebehov. Det diskuteres hvilken rolle disse aktørene bør ha knyttet til målsettingen. Som svar på dette arbeides det frem et kompetansehevingsseminar. Neste år gjentas dette med en ny gruppe aktører. På denne måten får en jobbet strukturert med målsettingen og forhåpentligvis befestet den hos sentrale aktører slik at den totale innsatsen blir mer målrettet. Høsten 2003 Våren 2004 Høsten 2004 Våren 2005 Høsten 2005 Våren 2006 Seminar med fokus på samordning og kompetansebehov for aktører i skolen. Kostnader Seminar med fokus på kompetanseheving for skoleaktører Seminar med fokus på samordning og kompetanse-behov for for eksempel helsesøstre, barnevern og barnehage Seminar med fokus på kompetansehevin g for helsesøstre, BV og barnehage Seminar med fokus på samordning og kompetanse behov for for eksempel fritidsaktører (lag og foreninger og andre frivillige aktører) Seminar med fokus på kompetanse heving for fritidsaktører Det er avgjørende at det settes av ressurser i hver kommune for å kunne gjennomføre det som er foreslått. Gjennomføring bør skje ved at den interkommunale arbeidsgruppen samarbeider med de kommunale rusgruppene. Det er en fordel at kommunens representant i den interkommunale forebyggingsgruppen også er representert i den kommunale rusgruppen. I 2003 vil midler som er innvilget av MNK kunne brukes til gjennomføring av seminar. Slik at kommunens kostnader vil være begrenset til bruk av personalressurser. Det kan søkes om ytterligere midler fra MNK til gjennomføring av kompetanseseminar og søknad til eventuelt andre instanser. D) Dette vil bli gjennomført etter at punktene a og b er gjennomført og delvis c. 9 av 16

4.2 Mandat: Være med å utvikle lavterskeltilbudet som Verdal er i gang med. Prosjektgruppa har ved flere anledninger prøvd å inngå ett samarbeid med Lavterskeltilbudet i Verdal uten at vi har lyktes med dette. Holdningen til samarbeid mellom lavterskeltilbudet og FLV, ser nå ut til å være mer positivt. Anbefaling /konklusjon: Lavterskel tilbudet vil være en del av en til en helhetlig tiltakskjede innen rusomsorgen. Prosjektgruppa anbefaler at det opprettes ei samarbeidsgruppe for lavterskeltilbudene i Verdal og Levanger. Samarbeidsgruppa skal i løpet av 2004 legge frem en faglig vurdering om lavterskeltilbudene skal organiseres inn under ISK. Arbeidsoppgavene / mandatet for samarbeidsgruppen blir som følger: Utvikle og samordne fungerende lavterskeltilbud i Levanger og Verdal som samtidig kan være et tilbud for Frosta Skaffe kompetanse om og erfaring med tilbudet. Utvikle nettverk mellom ulike tilbud og mellom fagfolk i de tre kommunene 4.3 Mandat : Arbeide ut en konkret modell for bruk av tiltakskjede / individuell plan i ettervern generelt og spesielt ved avslutta soning og institusjons- opphold. Det skal legges vekt på å utvikle arbeid, bolig og fritid. Som en del av dette forholdet til pårørende. Avklaring av roller og ansvar er viktige element. Generelt, arbeide etter en tiltakskjedemodell for å kunne gi et fungerende sammenhengende tilbud for brukere. Familie / nettverksarbeid Arbeid med kontinuerlig oppfølging fra soning til tiltak i kommunene Arbeid med kontinuerlig arbeid fra utskriving fra institusjon til tiltak i kommunene Nettverk mellom brukere, spesielt for brukere på rehabilitering( eks metadonbrukere) Utrede alternative finansieringsmodeller for ledd i tiltakskjeda Samordne med ettervernarbeidet i N-T fylkeskommune Anbefaling/ konklusjon : Prosjektgruppa er i gang med å utvikle en rehabiliteringsmodell for rusmisbrukere i samarbeid med Midt - Norsk kompetanse senter for rusfaget ( MNK Rus ). Det foreslås å skaffe egnede lokaler hvor deler av rehabiliteringen kan foregå. Boligen bør ligge sentralt i en de tre kommunene. Det er viktigere at huset er egnet for de aktivitetene som skal utføres enn hvor det ligger. Etter hvert kan en se for seg at aktiviteter forgår utenfor husets fire vegger. For å få tilbud om plass i huset må klienten ha bolig og en individuell plan. Huset er ett tillegg til allerede eksisterende tiltak og tilbud. Det skal være en arena for ferdighets- og funksjonstrening for å kunne nyttiggjøre seg disse andre tilbudene. Huset vil være et tilbud til klienter som kommer fra soning, fra institusjonsopphold, eller som et alternativ til institusjon og / eller poliklinisk behandling. Stavne gård i Trondheim er ett tiltak som ligner. Innenfor psykiatri i Oslo og Stavanger er lignende tiltak i gang men med annen målgruppe. 10 av 16

Vi har også sett på lignende tiltak i Danmark. Vi har også brukt erfaringer fra rehabilitering og kvalifisering fra Steinkjer kommune. Vi ser det som nødvendig å videreutvikle både ideologisk plattform og faglig innhold fram mot oppstart. Dette mener vi må skje både i samarbeid med eierkommunene og de ansatte som skal jobbe i huset. Viktige problemstillinger det må tas stilling til er for eksempel ruskontroll i huset, krav til målsetting for den enkelte (rusfrihet / rusmestring ) etc. I tillegg er det nødvendig med en avklaring av ansvarsfordeling mellom de enkelte kommunene og samkommunen. Egnede lokaler for tiltaket må skaffes. Lokalene må være sentrumsnær og ha flere rom for ulike aktiviteter. Hvor det helt konkret skal ligge har gruppa ikke tatt stilling til. Men det er enighet om at det bør ligge sentralt i regionen. Huset vil få sin plass i en tiltakskjede som for eksempel oppfølging etter bruk av lavterskeltilbud, institusjon, soning, metadon, eller som forberedelse til annen aktivitet. Det vil også fungere som et bindeledd mellom nettverk og brukere, og ha en aktiv rolle i nettverksbygging rundt den enkelte deltaker. 4.3.1 REHABILITERINGSMODELLEN Nøkkel for deltakelse er egen bolig og individuell plan Mål: Bistå den enkelte til å nå individuelle mål Målgruppe: Rusmisbrukere m/ bolig og individuell plan Fritid Skole/utdanning Arbeidstrening Botrening Sosiale ferdigheter Fam / venner Nettverksbyg ging Fysisk fostring Økonomistyring Foreldrerollen Annet Etter behov Nettverksbasert tilnærming 11 av 16

Visjon: Økt livskvalitet Målgruppe: Ut fra den kunnskap vi besitter i dag, ser vi ingen grunn til å avgrense målgruppa.. Dette medfører altså at huset vil kunne være et tilbud både for folk som kommer fra institusjonsopphold, soning, er under metadonassistert rehabilitering eller som en start på rehabiliteringsprosessen. Det kan imidlertid bli aktuelt å ha mer homogene grupper knytta til ulike aktiviteter (f. eks samtalegrupper, kvinnegrupper etc ) Dette vil det jobbes videre med i samarbeid med ansatte på huset. Vi vil allerede nå likevel si at det er viktig å tenke på sammensetningen av storgruppa, og vil understreke betydningen av inntakssamtaler. I tilknytning til huset kan en etablere nettverk mellom brukere, det være seg pårørende og eventuelt andre. Primært er målgruppen klienter som bor i samkommunen men en er åpen for at klienter fra kommuner kan kjøpe seg plass. Ideologi: Vi legger vekt på å ha et humanistisk og relasjonelt perspektiv / ideologi i huset.dette også som en motvekt til det stadig mer dominerende medisinske perspektivet, dvs synet på rusproblem som sykdom, og som må behandles med medikamenter. Ansatte må bruke tid til å jobbe seg sammen om en felles forståelse og grunnlagstenkning i samsvar med ønska ideologi. Metodikk: Mange rusmisbrukere sier selv at bruddet med rusmidlene ikke er den største utfordringa, men veien tilbake til det straite samfunnet. Det vil si å bli akseptert som tidligere rusmisbruker, få bolig, arbeid, fungere sosialt osv. Et viktig mål blir derfor å trene på ferdigheter som bidrar til en bedre fungering for den enkelte. Parallelt blir det viktig å jobbe opp mot både eksterne og interne samarbeidspartnere for å senke terskelen for å slippedligere rusmisbrukere til. Det være seg bolig, arbeidstrening ulike tiltak osv. Det blir dermed nødvendig å etablere et formalisert samarbeid med relevante aktører. (se under) Like viktig som å trene på faglige ferdigheter (arbeid) er : Botrening, sosial trening, relasjonsbygging, nettverksetablering / utvikling, trening på å stå i jobb, fysisk fostring og avspenning, økonomisk styring. Trene på helt basale ting for å kunne begå seg i de ulike arenaer som samfunnet består av. Vi vil i legge vekt på brukerstyrte aktiviteter. Dette vil stille krav til en ansattegruppa som kan relasjons- og nettverksbygging, som kan være med og bygge opp en grunnmur for den enkelte til å møte verden rundt. Det vil også stille krav til et team som har en felles ideologisk plattform, som er trygge på hverandre og som har en felles faglig forståelse. Det tar tid å utvikle et slikt team og det bør settes av tid til å bygge teamet før oppstart av selve tiltaket. Det må vurderes ekstern bistand til teamutvikling.se også eget punkt om kompetanseutvikling. Slik vi ser det er det ikke nødvendig med fagekspertise innen arbeid og skole. Dette fordi et viktig formål med Huset er å gjøre folk i stand til å delta på allerede eksisterende tiltak som ivaretar arbeidstrening/utdanning. Likevel vil det kunne være behov for å kunne leie inn slik kompetanse. Utfordringen er å ivareta den fleksibiliteten som individuelle planer krever. Huset vil måtte ivareta trening på en del grunnleggende områder. Detaljene her må det jobbes mer med. Det vil også være aktuelt å opprette samtalegrupper. Hvorvidt dette skal skje med ekstern bistand eller av ansatte på huset har vi ikke tatt stilling til. Det vi vet er at 12 av 16

psykiatrisk ungdomsteam /voksenrusteamet ( begge ved Sykehuset Levanger )har knappe ressurser til slike oppdrag. Et annet alternativ er å leie inn privatpraktiserende psykolog (el. annen med relevant kompetanse) Slik vi ser det nå så vil ha huset ha en todelt innretning: Ferdighetstrening basert på sosialpedagogiske tiltak og nettverk samt gruppesamtaler / terapi basert på terapeutisk tilnærming. Brukermedvirkning/ Hjelpermedvirkning Vi i prosjektgruppa legger vekt på at klienten selv skal være den som skal være i fokus. Det vil være klienten som skal gjøre endringsarbeidet. Vi ønsker å lansere et begrep som vi har lånt av psykiater Unni Kristiansen, som omhandler det samme som brukermedvirkning, men som er mer positivt ladet enn brukermedvirkning, dette er hjelpermedvirkning. I dette legger vi blant annet at klienten selv skal få definere hva han trenger hjelp til. Det er hjelperen som virker med klienten for å oppnå ønska endring, ikke omvendt. Vi vil bruke empowerment som en av flere metoder/ ideologi. De ansatte i huset vil være en del av de i nettverket til klienten som skal igangsette prosesser slik at klienten når sitt mål som er nedfelt i individuell plan. I ei eventuell referansegruppa kan det være en til to representanter fra klientgruppa. Prosjektleder har gode erfaringer fra ett tidligere prosjekt på at klientgruppen er representert i ei referansegruppe. Dette har vi ikke tatt stilling til. Kostnader/omfang/organisering: Deltagere i huset : Vi vil foreslå at det i en oppstartsfase ikke blir for stor gruppe. Dette er nødvendig for å gjøre seg erfaringer og eventuelt justere kursen i huset. En gruppe på 5-7 personer vil etter vår vurdering være en bra størrelse å starte med. Ansatte: Til en slik gruppe vil det være nødvendig med 3 ansatte, inkludert en stilling som leder. I tillegg bør det budsjetteres med kjøp av eksterne arbeidsledere som vil kunne dekke de til enhver tid gjeldende behov. Se også forrige punkt. Fordeling av ressurser må skje i budsjettarbeidet i de respektive kommunene. Organisering: Vi ser for oss en fortsatt prosjektorganisering, med styringsgruppe, referansegruppe og arbeidsgruppe. Styringsgruppa bør bestå av representanter fra kommunene og aktuelle samarbeidspartnere. Vi ser for oss flere blant annet arbeidskontor, trygdekontor og Innherred Produkter som aktuelle deltakere. Ressursgruppa vil kunne bestå av folk med erfaring/utdanning/kunnskap og kompetanse innen relevante fagområder. Arbeidsgruppa bør bestå av representanter fra nåværende arbeidsgruppe, ansatte i tiltaket og representant for brukergruppa. Samarbeidspartnere: Det må i løpet av høsten lages en strategi for informasjon til, og etablering og utvikling av avtaler med relevante samarbeidspartnere. Herunder intensjonsavtaler mellom huset og samarbeidspartnere. Relevante samarbeidspartnere er kommunene, a-etat, trygdeetat, fylkeskommunen/helseforetak eventuelt andre. Det må også jobbes med en nærmere avklaring på ansvarsfordeling mellom kommunene og huset. 13 av 16

Nettverk: I huset vil det jobbes aktivt med etablering av /utvikling /styrking av klientens private nettverk. Dette vil kunne for eksempel være i samarbeid med frivillige lag og organisasjoner. Det vil også kunne jobbes med å etablere nettverk mellom bruker (jfr. Mandatpunkt om pårørende og om nettverk mellom brukere) 4.4 Mandat :Foreslå konkret hvordan en kan opprette nettverk mellom brukere Viser til punkt 4.3 ovenfor. 4.5 Mandat Foreslå strategi for å påvirke NT - Fylke og Helseforetaket Midt- Norge til å få et fungerende avrusingstilbud. Strategi for å få avrusing i funksjon i Nord-Trøndelag, spesielt i vår region Utfordre N-T Fylke, spesielt ved politisk arbeid til å ta tak i dette, som er deres ansvar. Samordne med ettervernarbeidet i N-T fylkeskommune Anbefaling/konklusjon I møte 26.03.03. mellom kontaktutvalget og samkommunen ble det bestemt at spesialisthelsetjenesten skal inviteres inn i rusprosjektet. Prosjektleder sender brev til foretaket om dette slik at vi kan komme i en dialog på hvordan det formelle samarbeidet skal være. 4.6 Mandat: Gi en konkret vurdering av kompetansebehovet i rusfeltet i kommunene og foreslå hvordan dette skal fylles: Vi har foretatt en spørreundersøkelse for å kartlegge formalkompetanse blant personer som jobber med rus direkte eller indirekte i alle tre kommunene. Ettersom kommunene har ulik organisering av tjenestene, ble skjemaet sendt ut til kommunens ledelse med oppfordring om å videreformidle til de som arbeider med rusrelaterte spørsmål. 3 måneder etter svarfrist har vi fått inn svar fra 24 personer. Kunnskapsnivået hos de som har svart er generelt høyt, både hva gjelder grunnutdanning, videreutdanning og kurs innen rusrelaterte oppgaver. Ut fra svarene og vår kjennskap til feltet, er vår vurdering av kompetansebehovet at det ikke nødvendigvis er ny kunnskap som trenges, men en videreutvikling av kompetanse og ferdigheter for bedre å arbeide med eksisterende og nye oppgaver. Vi tenker her spesielt på rehabilitering lokalt, samarbeid med pårørende og samarbeid med ulike instanser. Inkludert her er også nettverksarbeid. Den kartlegginga som er gjort har ikke gitt oss god nok informasjon om kompetansebehov innen forebyggende arbeid. Dette vil kunne ivaretas gjennom skissert plan for seminarer på tema forebygging. Hvor stor andel disse 24 er av ansatte som arbeider med rusproblematikk er uklart. Det har vist seg vanskelig å få oversikt over alle rusarbeidere og dermed også vanskelig å foreta en god nok vurdering av kompetansebehovet. På bakgrunn av innkomne svar ble aktuelle enhetsledere invitert til møte med prosjektleder og MNK-Rus, hvor plan for kompetansearbeidet ble lagt. (Viser til referat fra møtet) 14 av 16

Anbefaling / konklusjon: Kompetanseutviklingsprogrammet er behandlet i styringsgruppa og skal iverksettes til høsten. Det har vært et møte med virksomhetsledere / enhetsledere i alle tre kommunene den 26.06.03. Både styringsgruppe og prosjektgruppe har gitt sin tilslutning til MNK-Rus sin skisse for kompetanseutviklingsarbeidet. MNK-Rus sitt kompetanseprogram omfatter også en kartlegging av kompetansebehov og ønsker hos deltakerne. Viser til eget vedlegg fra MNK-Rus. Ansvar: MNK 4.7 Mandat: Foreslå konkret hvordan samarbeidsforum mellom kommunene, FMS, MNK og lensmenn skal fungere og hvilke oppgaver som forumet skal ha. Kommentar: Anbefaling /konklusjon : Det opprettes et samarbeidsforum som skal ha en vaktbikkje funksjon.forumet skal bestå av lensmenn 3 representanter, FMS 1 representant, MNK 1 representant, samt ledere for de lokale rusgruppene i kommunene. Ansvar: Prosjektgruppa Et slikt forum bør fungere som ei vaktbikkje Passe på og følge med i rusutviklingen i de tre kommunene. Prosjektgruppa er orientert om at det blant annet i MNK RUS jobbes med en nasjonal tilpasning av et kartleggingssystem, kalt Early Warning. Målsettingen med Early Warning er at den enkelte by, kommune, eller region skal være kontinuerlig oppdatert på trender og utvikling i rusmiljøet. Dette skjer gjennom hyppig og gjensidig informasjon, innhenting av offentlig statistikk fra f. eks politi, psykiatrisk ungdomsteam, personer som jobber med ungdom (barnevern, sosialtjeneste, Oppfølgingsavdelinga ved Karienborg ungdomsheim) og ikke minst fra ungdom selv. Et mål er at gruppa hele tida skal ha informasjon som ikke er mer enn 6 mnd gammel. På denne måten kan en avdekke trender, interveneringsområder og miljøer og potensielle forebyggingsområder. Prosjektgruppa vil undersøke nærmere hvorvidt dette er noe som kan nyttiggjøres i Innherred samkommune. 5 Anbefalinger 5.1 REHABILITERINGSHUSET : Oppretting av Rehabiliteringshus for rusmisbrukere. Huset etableres i Innherred samkommune. Faglig begrunnelse for opprettelse av ett slikt hus er at vi ønsker å gi denne klientgruppen ett bedre og ett mer helhetlig rehabiliteringstilbud enn hva de har i dag. Huset vil kunne fremstå som en del av en tiltakskjede. For en del klienter vil rehabilitering i nærmiljøet være det beste tilbudet, jamfør LEON - prinsippet. Huset vil også være et tilbud om oppfølging fra soning og institusjonsopphold samt et tilbud til mennesker på legemiddelassistert behandling (LAR) Fordel for rusmisbrukere at de får ett tilbud om rehabilitering lokalt. Kommunene må 15 av 16

omprioritere bruken av midler til institusjonsopphold og flytte midlene over til Huset. 5.2 FOREBYGGING: Forebyggingsgruppa jobber videre med de foreslåtte strategier og program. Dette begrunnes med at målsetting,visjon og arbeidsoppgaver må forankres i alle tre kommunene. En viktig suksess faktor er forankring av tankegods og ideologi. Videre er det viktig at kartlegging er foretatt før en velger konkrete forebyggingsprogram / tiltak.medbestemmelse så nært som mulig aktuelle aktører er også en viktig faktor for at en skal kunne lykkes. 5.3 LAVTERSKELTILBUD: Samarbeidet med lavterskeltilbudet i Verdal kommune settes i gang. 5.4 FRAMTIDIG ORGANISERING / GJENNOMFØRING : Prosjektgruppen sin sammensetning blir de to arbeidsgruppene som kan utvides med andre faggrupper. Dette begrunnes med at skal en kunne ivareta de prosesser som er i gang er det viktig å ha kontinuitet,likeledes ivareta faglige og ideologiske diskusjoner som grunnlag for framtidige tiltak. Det er viktig at eierne ( de tre kommunene ) av rehabiliteringshuset er med å gir noen ideologiske rammer og kvalitetskrav til tiltakene. 5.5 PROSJEKTLEDER : Hovedprosjektet er avhengig av prosjektleder.dette begrunnes med at det ikke er avsatt tilgjengelige ressurser i kommunene til å ivareta fremdrift,trykk og utvikling av hovedprosjektet. Det vil være urealistisk å tro at en skal kunne drive frem dette prosjektet med de ressurser kommunene har i dag. For å kunne ha mulighet til å lykkes med å nå de målsettinger vi har satt oss er det nødvendig at det er en ansatt som har dette som hovedoppgave. 5.6 MANDAT FOR PROSJEKTET MÅ OMFATTE: Avklaring av eierskap / drift av rehabiliteringshus, avklare ansvar for klienter av tjenesten. Prosjektet avsluttes 01.06.04 slik at alt legges ut i linja. Levanger 07-08-2003 For prosjektgruppa Oddveig Arna Hegdahl Prosjektleder Rusprosjektet 16 av 16