Hvordan kan nasjonal kompetansepolitisk strategi styrke det regionale kompetansepolitiske arbeidet? Karen Espelund Fylkesdirektør for regional utvikling Sør-Trøndelag fylkeskommune
Grunnleggende perspektiv fra KMD/KD: «Utfordringene i kompetansepolitikken (kan derfor ofte) bare løses gjennom samarbeid mellom flere aktører på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer.» «Strategien skal bygge på gjeldende ansvarsdeling mellom ulike aktører og vil kreve at alle aktører både tar eierskap til og ønsker å styrke eget bidrag for å nå målene for strategien.» GODT UTGANGSPUNKT BRED TILNÆRMING!
STFK synspunkt på KMD/KDs tilnærming: Bra: Forventninger til fylkeskommune som koordinerende instans på kompetanseområdet Samfunnsutviklerrollen har vært vårt ansvar siden 1976 Forsterkes av vedtatt regionreform FK har i tillegg til samfunnsutvikler- og planansvaret, også ansvar for næringsutvikling, videregående opplæring og fagskolene Konklusjon: Gir FK særlige forutsetninger for å ta et ansvar for kompetansepolitikken regionalt vi er beredt! Og: Positivt: å oppleve at nasjonalt og regionalt nivå forstår hverandre, er enige, jobber sammen og har nytte av hverandre. Regionalt opplever vi allerede positiv effekt av den nasjonale oppmerksomheten som er rettet mot feltet.
Rolleavklaring fortsatt nødvendig Men: Behov for å tydeliggjøre/klargjøre roller regionalt: Ny Giv samspill FK kommuner om 13 årig opplæringsløp Veiledningsrollen i dag delvis fylkesmann.. Men: Opplæringslovens 13-3c. Plikt for fylkeskommunen til å sørgje for rettleiing og kvalitetsutviklingstiltak Resultat: uklare roller overfor kommunene
Vi har også utfordringer: FKs egen utfordring: Samspill og koordinering mellom opplæring og regional utvikling Forstå hverandres utfordringer og begrepsapparat Ulike tradisjoner: utdanningssektoren sterk sektorstyring Felles analysegrunnlag Samordne ulike eksterne arenaer for bedre og mer samordnet samspill framover STFK/NTFK: I gang med: Regional strategi for arbeidskraft og kompetanse Pilot 1. fase (kunnskapsgrunnlag) i planarbeidet Bred tilnærming til balanse tilbud etterspørsel i arbeidslivet Kunnskapsgrunnlag også for å jobbe bedre med dimensjonering/skoletilbud framover
Kompetansestrategien må: Gi regionale og lokale aktører koordinerte føringer om: - Involvering - Leveranser Gjelder: NAVs regionale og lokale kontorer Regional stat, herunder fylkesmann UoH-sektoren Næringshagene (via SIVA) Næringslivet, herunder NHO, bevisstgjøring/hjelp til å definere behov - lærlingeplasser Fylkeskommunene Kommunene NB: Husk: politisk styrte organ
Viktig å forstå i videre arbeid: Behovet for differensiering Trøndelag: 90% av bedriftene < 10 ansatte Mange og små kommuner (fortsatt) Store avstander desentrale tilbud høyere utdanning ta i bruk ny teknologi Forstå at involvering av mange aktører tar noe tid jfr. forventning om at piloten mht. kunnskapsinnhenting skulle ferdigstilles ila et halvår. Strukturendringer UoH-sektoren nasjonalt/int. perspektiv, men også regionalt! Incentiver som styrker UoH-sektorens samarbeid med regionale aktører? Støtte til kombinerte stillinger - med en fot i praksis og en i undervisning/forskning? Utgiftsdekning for studenter som tar praksis/skriver oppgave i distriktskommuner (utenfor lærestedskommunen)? Krav/støtte til forskingssamarbeid med distriktskommuner?
Statistikk og analyse viktig, men.. Statistikk og analyse er viktig stort potensiale for bedre samordning Men må suppleres: I møte med arbeidslivet og lokalt. Velfungerende lokale partnerskap - suksesskriterium både i kompetansekartleggingen og i arbeidet med å tilby arbeidslivet den kompetanse som etterspørres. Fylkene/ regionenes behov SSBs rolle og ansvar for regionale analyser.
Og: Aksept for ulike regionale og lokale løsninger mht. kompetansekartlegging Næringshager, næringsforeninger, lokale NAV-kontor, skoler/ressurssentra, kommuner STFK: Næringshagene (god lokal kunnskap og kontakt med næringslivet) Karriereveiledning basert på kunnskap om regionalt kompetansebehov definere partnere i dette Behold den brede tilnærmingen ikke bli for smal «utdanningsmessig»